Skolen i digital utvikling 09, dag 2

Først: (nesten) fullt referat fra konferansen finner du her. Det er en pdf av fellesreferatet forfattet av flere med Etherpad. I tillegg er det mange gode kommentarer på twitter her. Det burde sikkert vært ryddet opp litt i det for å gjøre det mer leservennlig, men den jobber er like morsom som å rydde opp etter en fest.

Noen kulepunkt fra dag 2:

• Det finnes mange flinke elever - på konferansen så/hørte vi flere. Veldig bra, men en spør seg hvor representative de er.
• Til tross for at det ikke alltid virker sånn, er vi tross alt ikke kommet så galt av gårde i Norge sammenlignet med mange land.
• The art of listening, learning and sharing er kjernen i web 2.0 - mange muligheter hvis man vil se dem.
  
• Ledelsen avgjørende for endring: (konkrete mål, handling, oppfølging, evaluering/læring).
• Prosjektarbeid krevende, forutsetter tydelig ledelse og å ta elvene på alvor 
• Feil oftere for å lykkes raskere
  
• Alt elevene er interessert i kan brukes for å skape relevans.
  

Noen ytteligere refleksjoner.
Visjonene kræsjer ofte med skolehverdagen. Med tidspress, dokumentasjons og vurderingskrav etc føles digitale løft kanskje for tunge. Konkret. Målrettet. Lsve skuldre. Tett veiledning.

Mangel på kaosstrategier. Det vi har gjort før er kjent, og man vet hva man skal gjø-re hvis noe ikke stemmer. Feilkildene i digitale opplegg er ofte ukjente og løsningene ikke like automatisert. Det gjør det sårbart. Infrastruktur må strømlinjeformes og kompetanse må opp.

Og litt til som jeg kommer tilbake til :-)

Skolen i digital utvikling 09. dag 1

Lang dag, mye å tenke på. Noen hovedstikkord:

- Ny minister, mange poenger, men savnet sammenheng.
- Systematisk arbeid i kollektive prosesse avgjørende for fremgang og læring i organisasjonen.
- Etablerte sannheter om skole og læring må utfordres
- Det er viktig å etablere tydelige, kollektive mål og handlinger for å nå dem.
- Det må være risikovilje slik at nye preksiser kan prøves ut, men også viktig at det ikke bare er entusiastene som prøver ut.
- IKT er ingen enkel løsning, men et verktøy på lik linje med andre metoder og læremiddel.
- IKT setter nye krav til læreren, men kan være en stor ressurs hvis brukt rett
- For å lykkes må det være kraftig fokus på kompetanse for alle aktører.
- Elevene må med!
- Det må etableres gode, kollektive skolekulturer som bygger suksess gjennom mestring

Markin II

MERK! Markin støtter ikke koden jeg har skrevet inn ved importering, så hvis du bruker fila leg la ut, vil ikke Markin klare å lese den igjen. Jeg beklager dette og håper ingen får altfor store problemer av det. Lenke til originalfila ligger ute for dem som vil tilbake. Jeg skal se mer på saken og komme tilbake med en versjon uten bugs senere. Igjen: beklager!
Orginalfila

Har brukt litt mer tid på å dissekere Markin for å komme fram til en bedre konfigurasjon. Jeg har nå satt sammen to ulike utseender på output-fila som elevene får.

Det kan være hensiktsmessig å gi en kort forklaring på hvordan Markin lager kommentarfilene basert på det du som lærer lager inne i programmet. Basert på sine annotasjoner, kommentarer etc. i Markin, bruker programmet en rekke ulike filer (stort sett CSS og JavaScript) for å gjøre om dette til noe som kan leses i en nettleser. Resultatet er en relativt omfattende HTML-fil der disse CSS og JS-filene er lagt til for å sørge for at interaksjonen mellom annotasjoner, forklaringer og sluttnoter fungerer som det skal, at statistikken blir rett, og at teksten ser ut som den skal. Dermed kan man ved å gjøre endringer i CSS og JS endre denne interaksjonen og formateringen.

For at du skal få Markin til å lage kommentarfiler som ser ut som templatene under, må du derfor klikke på Tittelen til malen over bildet og laste ned og lagre fila i mappa på din PC som sannsynligvis heter noe sånt som C:\Program Files\Markin4\templates. Fila med samme navn som allerede ligger der, vil da overskrives og erstattes av den nye. Det skal gjøre susen.

Markin

Har prøvd ut Markin til retting i høst. Mange (f.eks. Leif og Marita) har vært positive til det og en kan se for seg at det kan være tidsbesparende å slippe å skrive de mange standardformuleringene som nødvendigvis er vanlige i de fleste fag. Selv ser jeg særlig potensial i fremmedspråk og sidemål, der standardfeil er vanligere enn f.eks. hovedmål. Når jeg retter sistnevnte føler jeg at Markin ikke tilbyr funksjonaliteten jeg trenger, og foretrekker heller retting med tablet/håndskrift.
Men selv på innleveringer der Markin kan være arbeidsbesparende, har jeg ikke blitt helt fortrolig med formatet på kommentarer og statistikk. Noen justeringer er mulig i menyene i programmet, men ikke nok til at jeg var helt fornøyd. Jeg så på hjelpesidene at det skulle være mulig å justere template-filene for å skreddersy htm-fila som Markin produserer. Det krever imidlertid noe over grunnleggende kunnskap om XML, CSS og Javascript.

Etter en del prøving og feiling fant jeg ut hvordan jeg kunne få til en del av det jeg ville og fikk til følgende kommentarfelt:
Det er langt ryddigere, synes jeg, og lettere for elevene å forholde seg til. Vurderingskriterier/rubrukker legges greit til ved å klippe dem ut av et word-dokument og lime inn i kommentarfeltet.

Jeg er fortsatt ikke helt fornøyd med hvordan annotasjoner og forklaringer vises i selve teksten, men det kan forhåpentligevis noen javascript-kyndige hjelpe meg med :-) Kommer tilbake med en mer grundig veiledning i hvordan man kan få dette til på et senere tidspunkt. Gi gjerne tilbakemeldinger om mulige forbedringer og ev ønsker.

Stop motion animasjon

Via NRKBeta fikk jeg tips om gratisprogrammer for å lage stop-motion-filmer. Det virket både enkelt og kult - og jeg ser for meg flere mulige bruksområder i skolen: tolkninger, adaptasjoner, fortelling, illustrasjon, forklaring. Lego og legofigurer egner seg godt, men nesten alt kan "bli levende" med denne teknikken. Konkretisering kommer når jeg har fått prøvd det ut i klasserommet.

Del og bruk - 09 oppsummering

Er vel hjemme etter en lang dag t/r Trondheim-Sandvika. Det var en flott konferanse, selv om jeg gjerne skulle hatt noe mer tid i hver "ende" til å snakke med folk.
Her er hovedinntrykkene jeg sitter igjen med etter konferansen.
-For å trekke fram en kuriositet først: jeg ble imponert over avslutningen. Et enkelt "Vel hjem" etter siste innslag (Torgersen). Det var befriende å slippe å sitte gjennom klamme oppsummeringer og takksigelser. Bra!
-Plenumsinnleggene var bra. Jeg får litt en følelese av vekkelsesmøte - men det er kanskje litt av det og. Det var spennende å høre store navn "live", kanskje særlig Richardson.
-Sesjonen med ItsLearning viste at man der i gården virkelig er på rett veg. Bra.
-Fagsesjonen som jeg var på, engelsk, var fin og konkret og pekte på delingsarenaer og arbeidsmetoder.
-Sist men ikke minst var det hyggelig å hilse på (det var dessverre stort sett alt jeg rakk) Jørn (les for øvrig hans gode oppsummering her), Ingunn, Margreta, Liv Kristin, Kirsti og Guttorm. I tillegg så jeg fler andre kjente fjes. Jeg setter stor pris på dem og alle de andre engasjerte, interesserte og delevillige jeg etter hvert har blitt kjent med i nettverket mitt på nettet.

Det jeg savener, det jeg er klar for nå, er litt mindre anekdote og mer kompleksitet. Richardson snakket om at en må komme burt fra "ja, men" og heller sette i gang, men det er ikke til å komme bort fra et det er en del men å ta hansyn til.

- i motsetning til det Krokan hevdet, er det ikke så enkelt som å si at kompetansen finnes (på den andre siden av kateteteret) og at det handler om organisering. Ja, elevene er mer vant med å bruke Pc og en del programvare enn mange lærere/andre voksne er, men kompetansen er ganske smal. Flertallet er lite oppdatert på hva som finnes av muligheter, er knapt bedre på office-programmer enn lærerne er og har begrenset evne til å finne kreative løsninger på åpne utfordringer/oppgaver. I vgs kan vi ikke skru på en bryter og si at "nå skal vi bli sosialkonstruktivistiske" - elevene har 10 års skolegang (som regel uten den kompetansen som fremtidsrettede web2.0-opplegg krever). Det er stort strekk i feltet og mange hensyn å ta. Blant annet derfor opplever mange at IKT-baserte opplegg tar uforholdsmessig mye tid. Kompetansen må bygges, og det tar tid. #nettfaget må bli mer enn en tag - jeg tror det må bli en realitet.

- jeg synes at "bevisene" for at en sosialkonstruktivistisk tilnærming til læring blir for anekdotiske. Det blir for enkelt og for uetterrettelig å peke på enkeltstående tilfeller som sannhetsvitner - det må forskes. Gir virkelig 1-1-dekning av PCer og omfattende IKT-basert undervisning økøt læringsutbytte. Er det ikke en fare for at vi går for langt? For å bli oppegående mennesker i framtide tror jeg faktisk det er nødvendig å kunne og huske ganske mye - mobilen/twitter/wikipedia er absolutt verdifulle verktøy, men for å bruke dem hensiktsmessig må man ha kunnskaper i bunnen. Og hvem vil vel ha en sykepleier som må sjekke video-tutorialen for å ta en blodprøve? Jeg ønsker å se vellykkede opplegg over tid, resultater.

- til slutt: jo, rammebetingelsene ligger der og må tas hensyn til. Ikke minst spøker det en eksamen i den andre enden.

I første omgang håper jeg vi kan løfte blikket ut av klasserommet. Det er neste steg. Samarbeid på tvers av klasser og skoler. Da begynner det å ligne noe.

D&B09 - Wim Veen

"New concepts and strategies for ICT enhanced learning”

Viser eks fra onlinespill, samarbeidsarenaer, sosial omgang.
Viser fram Livemocha
Hva gjør spill så attraktive?
- du bestemmer
- krever at du har en startegi
- du skaper
- det er gøy
- motiverenge
- målrettet
- oppslukende
- personalisert læring

Læring handler ikke om å lære isolerte fakta, men å combinere og maipulere dem.

Industriens krav: profesjonell ekspertise, funkjsjonell fleksibilitet, innovasjon og kunnskapshåndtering, mobilisering av HR, internasjonal orientering.

Kvaliteten på båndene mellom folk avgjør en organisasjons styrke.

-> Facebook er ikke bare tidsfordriv.

MAsseforbruk av tjenester, individuell tilpasning > gamle medier sliter.

Etikken til utviklere: lidenskap, frihet, aktivitet og omsorg, kreativitet, utfordring, sosial verdighet.

Relasjoner blir stadig viktigere. (Eks fra nederlandsk forsikringsselskap som ga kundene tillit)
Teknologoi reduserer knapphet på informasjon og kommunikasjon, jobber med knapphet på tilstedeværelse.
Virtuelle miljøer blir en vare.

Hva er konsekvensene for læring?
Før: enveis, forelesning.
Hvem er det da som lærer rangering, integrering, kategorisering, anvendelse, abstrahering og strukturering. Elevene eller læreren?
Viser video av ny teknologi som vil bli kommersielt tilgjengelig. Nye metoder for imformasjonshåndtering. Finnes allerede.

Hva er digital læring?
. deling
. prosumption
. nettverk
. samle og distribuere informasjon

Nye lærerroller:
koreografere
samle informasjon
(gjen)skape informasjon
inspirere
veilede
motivere
(flere)

Går fort nå.

Kort oppsummering
(applaus)

D&B09 - Engelsk

Om deling innen faget. (ved @lkhogvold og Anne Johnsrud)

Del og bruk.
Oppfordring til å dele opplegg på D&B - engelsk

Litt om engelskressurser på NDLA

Om hvordan en kan undervise uten lærebok, hvordan strukturere læringsplattformen.

GoogleDocs: Lettere å lage planer, dokumenter som skal oppdateres. Slipper å laste opp nye versjoner.

Eksempler på gode oppgaver.

Hvor kan vi dele/bruke?
slideshare.net
egen blogg (se lenker øverst)

D&B09 - ItsL

Om Itslearing - Nils Hjelmervik (@nilshj)

Våren 2009
Ny mentorrolle
IUP (Individuelle utviklingsplaner)
Overføringer til SkoleArena

Ny plattform:
Ny kode i bunnen gjør det mulig å være mer fleksibel.
Konsekvenser:
ItsL: planlegging, vurdering, engasjere, læring
-> åpne for implementering av andre ressurser, større åpenhet
Eks: integrasjon med Google, SDK (Software development kit) - API, deling av bibliotek med enkeltp, organisasjonen
Utvidet mentor-ordning, o.a.

Hva er fordelen?
Nytt system for fagsideorganisering. Flyttbare blokker med innhold. Separate panel for ulike funksjoner.

D&B09 - NDLA

NDLA

- Fakta om NDLA
Mål: gratis fagarenena for alle fag i vgs

Status og planer for 2010:
Nå: mange ulike fag på VG1, noen få på VG2
Stadig nye fag kommer til, noe er outsourcet.

Faktisk bruk:
N-T, Nordland, Vestfold, Buskerud i toppen.
106000 unike brukere i høst, dobling fra i fjor.
Størst økning i de første fagene, mindre i de nye (pga usikkerhet, ufullstendig osv)

Hvordan utvide? Bredde eller dybde? Mange fag og nivå på blokka. Avgjøres nærmeste uker av styret i NDLA.

Litt om prosessen: utlysning til fylkene, søknader, intervju, tilsetting, oppstart (jan 2010)
Oppfordrer til å engasjere seg i redaksjonsarbeidet, melde interesse til fylket.

Mer ros til D&B. NDLAs Lag 2: delingsarena kommer i økende grad. På sikt arena også for elever?

(applaus)

D&B09 - Vitensenteret

Opprinnelig programpost Lindwert kunne ikke komme, Vitensenteret (twitter: @viten_no) presenterer viten.no isteden.
Ser bra ut, mange gode ressurser.

Refererer ikke ut over dette, mest praktisk visning, særlig av seksjonen om nordlys, men mange andre gode ress.

D&B09 - Arne Krokan

Deling og sosial web

Dette handler om å endre arbeidsprosesser.
Hvordan endrer teknologien samfunnet?
"Most eGovernment projects fails (sic!)" R. Heeks

Hvordan skape effektive organisasjoner?
- hva er begrensningene?
effektive kommunikasjon var DYRT --> hierarkiet (morsom tegning)
lite og kontrollert info -> tjenestevei (Max Weber)
IKT har konsekvenser på mange måter og mange nivåer. Men -> endring? I liten grad.

1. nye medier.
e-boka (kindle): forlagene frykter utviklingen -> hindrer endring.
Produsentene unngår innholdsleverandører (Gilde gir ut kokebøker for nedlasting)
Hvordan blir forlagenes nye forretningsmodeller? Forlagene trår vannet.

2. overflod av muligheter

3. ny kommunikativ kompetanse
skolen har ikke et kompetanseproblem, men et org.problem. Elevene kan [dette kan diskuteres!]

4. nye organisasjonsformer: enterprise 2.0 (bok)

Hva betyr dette for skolen?
Hvor raskt skal endringene skje?
Teknologi = pedagogikk
Skolens mål er å utvikle kompetanse (=kunnskap, ferdigheter, holdninger - alle tre trengs)
Skolen/lærerne må kunne noe om/forholde seg til de nye teknologiene for å være relevant.
Må stille spørsmålet: hvorfor?
Kunnskapen er ikke lenger bare i klasserommet - den er over alt.

Læringsteorier.
- Adferd (Skinner, Pavlov)
- Kognitiv (mindmapping, concept mapping)
- sosialkonstruktivistisk (Piaget, vygotsky) nye ressurser, nye oppgavetyper, ny vurdering

- Konnektivisme: nettverk er nå (kostnads)effektivt - den beste modellen.

Netterk: noder og relasjoner(lenker)
Nettverksteori: varme og kalde forbindelser, svake og sterke bånd, tetthet, clustre/kanter/isolerte enheter, hvordan visualiser nettverket

Hvordan kan nettverk brukes i skolen? HVa er konsekvensene?

IKT -> tre typer endringer.
- endrede læremidler - nettverk
- endrede læreprosesser - nettverk
- endrede kommunikasjonsprosesser - nettverk

Lærer -> veileder, coach

3 typer samarbeid:
- deling
- gjensidig koordinering (jobbe paralellt)
- kollektive handlinger (gjøre jobben sammen)

Læremidler i nettverk
- noder og lenker
- remix og kontinuerlig forandring
- virtuelle læringsarenaer

Hvordan skal vi organisere dette?

Alle har de samme mulighetene.

Skolen som nettverk
- nye noder
- nye arenaer

Hva er det viktigste som har skjedd i skole det siste halve året? Del og bruk
Vi må strekke oss.
(applaus)

D&B09 - Will Richardson (redigert)

The tools of the read/write web in Schools - Will Richardson
(blogger på engelsk)

How do we make sense of the students' digital competence.
Shows video "help with bowdrill set"
Next 24 hours: enormous amount of videos - will anybody help him?
The boy is smart - asks for help, remains unidentifiable.
10 helpful responses (look in on the early responses) - bizarre names, useful tips.
Lesson: everybody has access to knowledge
Here comes everybody (Clay Shirky): the ability to connect: "techtonic shift": more important than Gutenberg. "Gutenberg on steroids".
All the tools are simple. Anybody can participate.
In spite of all the junk on the web, it's still valuable.
People come together - including schools.
The school structure is bound to change: children push the culture boundaries.

New discussions because of the new technologies.
New connections -> passion-driven learning.
What changes with 24hour access? How do we deal with it?
In schools: we disallow new tools - mobile phones, etc.
Reason: teachers and curriculi limit - not ready for it?
We have to see opportunities, not obstacles, threats.
The web opens for global conversations.
WR objects to schools preparing kids for yeasterday or today, not for the future. Convinced that the world will change fundamentally.

Information is accessible in a new way: newspapers are dying, old media has not been sufficiently open for change -> don't survive.
Shows surfthechannel.com: they argue they don't break the law because they only provide a service and because they are in Sweden.
Shows United breaks guitars - UA gets in trouble because of mishandling luggage - through a video posted on youtube - new way of complaining...

Schools have to understand these changes: learning and knoweledge is something else.
Children are already using these tools - hopefully not like this: http://www.abc.net.au/news/stories/2009/09/07/2678945.htm

Children use tools interest-drive: http://www.macfound.org/site/c.lkLXJ8MQKrH/b.4773437/
Teachers/schools must help kids make the connections.
Kids are hyperconnected, hypertransparent.
We must help them connect, make the right chioces.
Shows his blog: http://weblogg-ed.com/2009/dont-dont-dont-vs-do-do-do/ Comments that he disapproves of negative rules.
Expresses his amazement at peoples willingness to comment and interact.
Shows a map of where people come from to visit his blog. All over the world.
Wants kids to learn with people in this way - connected.

Networks:
Shows image of his network - he's one step away from a huge network of knowledge. But only if he connects to it and interacts. Learning takes place on FaceBook, DelIciOus etc. Everywhere.
What is a network in learning? The network strengthens the node: not social networks, learning networks.
We must show them ethics, safety, methods. The remix culture provides new challenges.

Shows fanficton.net
Creates a lot of writing, a lot of creativity. Users can write new books7episodes of their favourite boooks/shows etc. Other users review, comment, criticize. Imagine how engaging it is to write for an audience. This does not happen in schools... Why?

Shows MySpace page - nightmare version: private images from a girl who is not conscious of potential effects.
We must help kids with reputation managament...
Still: What's worse: too much information or no information? Will it be bad if nothing turns up when you're googled? WR humoristically comments that youths today may be granted a grace period since no-one really knows what to do with the web now.

Shows NCTE website.
Reevaluate what children should learn. Synthesize/edit/develop proficiency/build relationships online/design and share information/manage, analyze multiple streams of information/ create, critique, analyze multimedia texts. New literacy. We must do what books/authors have done for us.

Shows how Diigo works (WR's profile). Makes online discussion of texts online: annotations, comments, links.

Shows http://www.sciencedaily.com/releases/2009/01/090128092341.htm
Ridicules standardized testing - why can't children use e.g. their phone to answer?
Argues the cellphones are going to be central in children's learning - do we teach how to use them?

MIT offers online courses in anything - how will that affect learning? Everything is available online: videotutorials, tests, readings etc. Shouldn't we teach students how to access all the available knowledge, become independent learners. Students hawe little power over their own learning.

Information is not static anymore - why do children carry heavy (outdated) textbooks around - wikipedia is always updated. Do we teach wikipedia?

Social construction of truth.
Long tail relationship users/contributors on Wikipedia. 6 mins = 600 changes... Ongoing, updated...
What about errors? Shows example of errata list in the textbook. Many but uneditable. Online it can be edited. We can make our own textbooks with the students.

Internet connection = possibility
Example: scratch. Found someone who could teach is children how via skype. The children learned that knowledge is "out there"...

We must do something about the paper. Less effective than online texts - inflexible.
Plays a 1stgrader podcast #24: http://millard.esu3.org/willow/radio/shows/Willowcast24.html
What do children learn from this? geography (ip-adresses), maths (no of downloads), science (about ants) etc. Better than writing a paper? Paper is not going to be the dominant medium in the future.

2009 horizon report.

The world changes:
Many "Yes, BUT":
- school/system
- technology
- time
- must pass existing tests
Understandable objections, but the changes happen anyway.

Extraordinary to be a teacher/learner today. Challenge: forget the obstacles, the buts and engage in the changes anyway. Show your student how to learn in the new way. Seize the moment - it''s an amazing place to be.
(applause)

Digigal læring

Det har kokt litt på Twitter og i bloggosfæren den siste tiden. bakgrunnen er en ganske sammensatt diskusjon om IKT i skolen som innbefatter PC-bruk i skolen, bruk av digitale læremidler, IKT-basert pedagogikk og verdien av elektroniske tekster. Selv om det forsåvidt er positivt at diskusjonen går, er det uheldig at den er blitt så unyansert og skyttergravspreget som den har. Årsaken til all støyen er at mange i diskusjonen har en åpenbar økonomisk eller ideologisk agenda, og at like mange har en mer ullen agenda. Forlagene, skoleeierne, departementet, fagforeningene, leseforskere, bibliotekene, IKT-leverandørene, programvareprodusenter, lærere av ulike slag og journalister har alle gitt sitt mer eller mindre nyanserte bidrag til debatten. Dessverre er den i ferd med å spore av.

Det er etter hvert vanskelig både å holde styr på hvem som mener hva. Jeg har mye pent å si om at alle kan si sin mening på nettet, men det gjr det unektelig vanskeligere å beholde oversikten. Det skal heller ikke stikkes under en stol at Twitter innimellom kan bidra til å øke temperaturen mer enn det som godt er. En konsekvens av alt dette er at nyansene fort forsvinner. I en meningsutveksling på bloggen til Elisabeth Engum møttes journalisten bak denne BT-artikkelen og mange av edubloggerne han tirret på seg med den. Da blir synspunktene nyansert, og det hele kokte ned til en uenighet om vinklingen som overskriften representerte.

Synspunktene som kommer fram vitner om en relativt tydelig splittelse i mange lærerrom mellom IKT-entusiaster og - la oss kalle dem - tradisjonalister. Forløpig kan det virke som om gapet mellom pionerer og resten er i ferd med å øke. Begge gruppene tar artikler og forskning som peker i den ene eller andre retning til inntekt for sitt syn. Det hele virker litt lite konstruktivt. Det virker også som om mye av diskusjonen bygger på ådet jeg mener er en misforståelse: at IKT må gjøre timene mer effektive. Hvorfor det?

Her er fakta:
Læreplanen krever at elevene har fagrelevant kompetanse innen IKT
Samfunnet baserer seg i økende grad på ulike former for IKT-løsninger
Skolen har en plikt til å forberede elevene til studier og arbeidsliv

Her er tilleggsfaktorer:
Mange IKT-metoder er lite hensiktsmessige
Elevene skal ha kompetanse i IKT, men ikke bare IKT
Mange elever presterer bedre uten penn og papir
Mange elever er mer motivert når de for utfolde seg på en PC.
PC-bruk er altfor sentralt i unge menneskers liv til at skolen kan la være å birdra til trygg og god bruk.
Det er forskjell på elever.

Her er konsekvensene:
Skolene må legge til rette for hensiktsmessig og effektiv bruk av IKT (infrastruktur, hardware, software)
Lærerne må sørge for å skaffe seg en viss minimumskompetanse.
Alle lærere må følge opp læreplanen.
Noen lærere bør (få) jobbe med å finne frem til god IKT-metodikk som andre senere kan kopiere og videreutvikle.
PC-bruk må (på lik linje med tavle, gruppearbeid, oppgaveløsning, dramatisering, prosjektarbeid osv) være pedagogisk forankret og krever god metodikk.
Undervisningen bør så langt råd er være individuelt tilpasset.
Undervisningen må være basert på lærerens kunnskaper og spisskompetanse. Gode fortellere skal ikke knebles med en USB-kabel. Men gode IKT-pedagoger skal heller ikke slås i hodet med en bok. (Det er selvfølgelig mulig å være begge deler.)


Jeg tror vi er på rett veg, men interessekonflikter og sviktende kommunikasjon hindrer raskere fremdrift.

NKUL revisited

NKUL - oppsummering

NKUL er historie og det er tid for å oppsummere litt. Hvis jeg skal velge et ord for å sammenfatte inntrykkene, må det bli FAMLENDE. Jeg føler at den er mange og stadig flere som ønsker å lære og bruke mer IKT. Det er mange spennende arenaer, verktøy og muligheter, men vi vet ikke helt hva vi skal gjøre med dem. Ikke minst er det langt igjen til vi vet nok om verdien og konsekvensene. Vi trenger mer forskning og mer samtale/erfatingsutveksling. Elevene må på banen. Vi må finne balansen mellom sunn teknologiskepsis og innovativ utprøving. Vi må finne de gode løsningene som gir økt læring for alle uten å ta for mye tid. For øyeblikket famler vi, aner konturene av noe spennende, men klarer ikke helt finne ut hvor vi bør gå. Noe stikkord:
- Del og bruk vokser kraftig og er en flott (lavterskel)arena - vil delingen fungere godt nok?
- NDLA begynner å bli noe helt annet enn før - bredere både mtp antall fag og innholdsmessig.
- Solhjell har positive tanker - har de grobunn i departement og direktorat?
- IKT må brukes slik at flere elever (særlig de som faller utenfor i dag) kommer på banen.
- Verktøy som ITUMentor o.l. kan bidra til kompetanseheving og god planlegging.
- Presset om økt IKT må komme fra skoleledelsen - støttet av entusiasme fra ildsjelene - top-down OG bottom-up
- Ofte er alternativer basert på åpen kildkode bedre - men er mer krevende å gå i gang med.
- Digital dannelse (solhjell) må stå i fokus - men klarer vi å få alle til å forstå hvorfor wiki/skole er bedre enn MSN/FB/...?
- Debatten kontroll/firhet mtp styring av elevPCer går fortsatt - digital dannelse handler vel fremfor alt om å styre egen bruk?

Men fremfor alt vare det svært hyggelig å treffe twitrere, bloggere etc. IRL og oppdage at de er like fine mennesker som de gir inntrykk av på nett. Slike kontakter er berikende og tilfører blogging/twitring en ny dimensjon.
Dessuten var det overmåte interessant å prøve ut liveblogging, twitring og samskriving i etherpad ifm sesjoner. Vanligvis ser jeg etter nødutgangene 10 minutter ut i foredrag, men den løpende dialogen med andre bidro meget positivt til utbyttet. Det skapte en metarefleksjon, en felles stream of consciousness, som økte utbyttet sterkt. Å få andres kommentarer, lenker til nevnte eller relaterte nettsteder, spørsmål, oppsummeringer osv, samt å skrive egne, tilførte en ny dimenson. Nå ser jeg at det trolig er et stykke veg å gå før elevene utnytter slike muligheter hvis de får frie tøyler, men potensialet er der.

Takk for hyggelige dager i Trondheim - mange krefter vil i noenlunde samme retning - og det er bra. Så får tiden vise hvilken retning det faktisk blir.

NKUL - IKT i engelskundervisningen

S2A: IKT i engelskopplæringen

Minner om at overføringsverdien til andre språk er god.

KArin D Pettersen og Berit H Blå fra Fremmedspråksenteret

Innhold: Wikiprosjekt på 4. trinn (Hjortsberg skole), wiki på 9. trinn (Bardu u.skole), wiki fra lærerutdanningen (UIT)

Teorier om fremmedspråkslæring

- Det lingvistiske perspektivet (fokus på det systemiske)

- Det kognitive perspektivet

- Det sosiokulturelle perspektivet (interaksjon, kulturelt fokus)

Wiki som læringsverktøy

Mange spørsmål vedr. kultur for deling, vurdering etc.

- eleven ses på som en deltaker i et spr.fellesskap der han/hun drar nytte av sos. ressurser (medelever), materiell (PC, nettv erk, apps), semiotiske ressurser (bildeuttrykk etc) A shift from learning within minds to learning as a process between minds.

WIKI vs LMS

WIKI - en kontinuerlig prosess

Mål:

Vise hvordan IKT kan ivareta språklæring med vekt på de gr.leggende ferdighetene

- skrive

- kunne

- lese

- dig. verktøy

Hva er digital kompetanse? ITU (Digital skole hver dag): ferdigheter, kunnskaper, kreativitet, og holdninger.

Engelsk: redskapsfag og dannelsesfag

Saksing fra læreplanen - autentisk bruk: wiki mer autentisk enn andre tekster? større publikum.

Ser på hvordan digital kompetanse er gjennomgående i hele læreplanen (fra 2. årstrinn til vg1)

HVA ER

- effektiv bruk av dig. tekn.?

- kreativ bruk av digital teknologi?

- klok bruk av dig.teknologi?

Hvorfor bruker vi IKT? Gunstig?

Hva er målet? Hva skal læres?

Hvilket verktøy kann elevene håndtere?

Beskriver NML: mer bruk av ikt, men ikke nødvendigvis avansert.

Digital natives vs. digital immigrants.

Hjortsberg wiki (repr. ved søte 4.klassinger :-) http://hjortsberg.wikispaces.com

- Engelsk bilde/skrift/lyd-ordbok:Daily routines

- Diskusjonsforum på engelsk: weekly routines

- Hørespill på engelsk: little red ridinghood

Elevene gir uttrykk for at det var gøy å jobbe i wikien og med digitalee verktøy. Synes det er litt skummelt at alle kan se den, "men vi er jo anonyme, da". :-)

via @mortenoddvik: Multimediaopplsagsverk http://is.gd/zKIC Lærer tilrettelegger og redigerer, elever fyller med innhold, fokus på forståelse.

Bardu wiki

Gøy å jobbe med wiki

Felles wiki for skolens tre 9.klasser

utgangspunkt - to tema fra klassens periodeplan

Is reading good for you

- Arbeid med litterære begreper (literature)

Oppgave på wikien. beskrive et bilde - adjektiver til adjective banketter

- Digital bildefortelling (tolking av poptekst/dikt) (lyrics)

lagde intervjuer/television programmes (tekniske problemer)

PhotoStory i undervisninga:

- innføring: velge sang, så bilder som illustrerer (Flickr) [becvissthet om lisens?]

- likte kombinasjon mtl/skr. Trygt, godt å få redigere til det ble bra. Skapte bevissthet om uttale. Motiverende. Nytt, spennende. [hvor lenge er det det?] Skapte bevissthet om rettigheter.

Fint fremføringsverktøy - håper de kommer til å fortsette å bruke både wiki og PS3.

(9.klassingene er neimen ikke skvetne for å stå foran 100 lærere og snakke... takket være øving med PS?]

Snakker om samskriving (Ghost story) - tørre å miste kontrollen over eget produkt.

Bardu MAgazine

(via @mortenoddvik) elevene har fokus på innholdet fremfor teknologien. Det er læringsfremmende og skaper bevistgjøring rundt læring og samhandling

liker anonymiteten

Diskusjonforum - åpner for mer variert bruk av engelsk.

Viser fram verktøyene som er brukt i prosjekteene - alle gratis: PS, wikispaces, standard bildeprog, tux paint

Evaluering - spørreund. i Bardu:

utg.pkt i effektiov/kreativ/klok?

ped idè - bruke dig verktøy

likte det meste, glad i samskriving, ikke negative til publisering (men anonymt), brukt mye engelsk, men vet ikke om de har lært... [deltar de samme som ellers ville ha bidratt eller kommer nye til på banen?]

Litt reklame for Fremmedspråksenteret - materiell, nyhetsbrev - gratis.

Prosjekt: Digital storyline - UIT (Hilde Brox)

wiki og web 2.0 med engelskstud. i Tromsø

Storyline: temabasert rollespill, roller, utfordringer

Verktøy/platform: wikidot

http://wikiwoodsec.wikidot.com/

Opprettet Fiktive personer - studentene fyller med innhold.

Lenkes videre ved at nye elemenert som omtales - får nye sider. Andre tar over (lockingfarts :-)

Omfattende samfunn med mye tekstproduskjon, overskuddsprosjekt - inpirerer til kreativitet

NB - dette er lærerstud som har valgt engelsk - overførbart til lavere nivå?

Litt mye tomgang nå - festlige eks på skriving, men lite substans.

OK: koblet seg opp mot en italiensk storyline

- sendte "bestilling" til den fiktive bedriften dotndot

Fikk tre serier med foreslag til reklamekampanjer for en fiktiv serie av toalettprodukter. Italienerne har virkelig tatt oppdraget på alvor - gjensidig inspirerende!

Måtte sette ord på visuelle virkemidler som ble brukt. Italienerne (17) har dårlig engelsk.

Vinnerforslag ble kåret via nettmøte. Alle bidrag ble kommentert live (alle var da "in character"). Inntil da trodde de italienske elevene at det var læreren som hadde funnet på det hele og at de norske ikke fantes :-)

Må da være morsomt å være lærer også når man kan holde på slik!

Sesjonen følges opp med verksted senere på dagen. Kanskje noen får skrevet derfra?

NKUL - NDLA

Øyvind Høines om NDLA i ny ham

//ndla.no
//deling.fag.utdanning.no

offentlig eid
arena for frie digitale læremidler - for alle
arena for deltakelse, deling

Kongstanke:
gode, åpne digitale læremidler
elever og lærere i aktivt og deltakende læringsarbeid

Historikk

I dag: NDLA - et ambisiøst initiativ

Unikt i norsk og int. sammenheng
- skolenes eget prosjekt
- åpent og demokratiserende
- direkte innvirkning på læremidler
- innkjøp
- produksjon
- presentasjon
Vet ikke selv hvordan det ender.

Snakker om sammenhenger - ikke lenger bare teknologi, også pedagogikk og lærerkompetanse. Også: arkitektur, ledelse, organisering, økonomi, læremidler, delingskultur

Snakker om analoge strukturer i skolen, bl.a. boka-er den alltid god læring?
Er IKT et læremiddel eller en læringsressurs?

Digitale læringsressurser har vært vanskelig tilgjengelig - NDLA vil endre dette.

To lag: 1 Fagredaksjonelt(kvalitetssikret, kjøpt, tilpasset og/eller utviklet), 2 Delingsarena (i dynamisk utvikling)

Fagredaksjonen kjernen i NDLA - ulike roller:
- produsent
- innkjøper
- kvalitetssikrer
- hoggestabbe
- misjonær
= (viser bilde av supermann/supergirl)...

Hvordan jobber en fagredaksjon?
- flere veier til målet - ønske om valgfrihet

Hvem leverer innhold?
- ulike kilder forlag/mediehus til enkeltpersoner

Flere fag kommer - mange i Beta.

Også miniredaksjoner for å dekke opp flere fag.
Litt om brukerstatistikk.
Store fylkesvise forskjeller - mye sporadisk bruk.

Evalueringer av NDLA gjennomført og på gang.

(Endelig) nylansering av NDLA
- nytt design, ny teknisk løsning og nye fag

Går gjennom struktur og oppbygning.

Mål for NDLA fremover: yrkesretting.

Lag 2/deling: Del og Bruk har fått til mer
LongTail-kurve - få bidrar med mye
Hvordan komme videre?
- fjerne terskler

Hva med jussen?
særlig problematisk på elevbasis
- mindreåriges personvern (det meste er konfidensielt)
- mindreåriges opphavsrett (hvem eier hva? - uklart lovverk)
- foreldres rett til innsyn (ja og nei)
- organisatoriske problemstillinger
=> deling må skje utenfor skolen, på uorganiserte arenaer

Film fra Kongsberg vgs - brudd på opphavsrett - problematisk for læring.

NKUL - Demokrati 0.9

NKUL – Demokrati 0.9
Et prosjekt om ungdoms deltakelse og sosiale medier.
Ny trend, pol. Bruker sos. medier.
Synkende valgdeltakelse blant ungdom (18-21), 55% 2005
Horfor?
ikke bryr seg?
Valg betyr lite?
Hvor er ungdommen? – på nettet, statistikk fra ITU.
1,5 mill nordmenn på Facebook
Twitter økte med 753% i 2008 - Fra informasjon til konversasjon
Engasjement? Ungdom stiller opp i enkeltsaker.
Prosjekt demokrati 0.9
Kan sos medier brukes til å skape arenaer for deltakelse?
- før under og etter stortingsvalget 2009
UNG i Møre og Romsdal
3-årig program
Skal synliggjøre muligheter for ungdom i fylket – øke reell medbestemmelse for ungdom
Skape kulturer hvor ungdom opplever at de utgjør en forskjell – gir mening å engasjere seg.
”Politikk” kontra enkeltsaker.
Skal øke engasjementet – dem.09
Bredt sammensatt prosjektgruppe.
MOBILISERING!
hva trenger de ulike gruppene?
Hvem er målgruppene?
Hvilke verktøy trengs?
Ulike nivå, lavterskel.
Umiddelbar tilbakemelding
Politikerne er lette å mobilisere
Ser fort resultat, når viktig målgruppe
http://ungweb.no/ lavterskel. Alle IT-ansv på dei vidaregåande skulane kan denne plattformen. Åpen standard.
Mange innganger – web – mms – sms
veien videre for demokrati 0.9: debatter, valgvake,5 på gata, spør en politiker, elevenes valgside – og presentasjon av partiene, min side.

Forslag - avholde valg på skolene, på lik linje med sykehjem etc. (Men handler det om deltakelse og engasjement? Er deltakelse overordnet alt? Vil vi at elever som ikke er engasjert nok til å komme seg til et lokale skal være med på å bestemme all verdens?)

NKUL - Solhjell

Fra teknologiprofeti til digital dannelse.

Unnskulder at han ikke har vært på Gløshaugen før :-) Løser opp med en anekdote. Snakker om teknologioverganger: lydfilm, farge-tv (Førde). Statsråden viser videoklipp fra 1967, shopping from home - framtidsvisjon. Snakker om framtidsvisjoner. Fremtidsvisjon - transport: fra fire til 100 hester foran vogna - endring = mer av det samme?

Teknologi og IKT kommer til å handle om menneskelig kommunikasjon og relasjoner. Store mennekslige og sosiale konsekvenser. Internett: mange kommuniserer sammen, ikke enveis.

Det sentrale spørsmålet: fra teknologisk spørsmål/verktøy til digital dannelse.
Hvorfor viktig?
1 dig verktøy må være en grunnleggende ferdighet fordi det vil bli viktig del av arb.metoder
2 er med på å gjøre skolen mer virkelighetsnær - hvis ikke mister skolen relevans
3 sos medier har med en egen kultur for deltakelse og deling som elevene må ha med seg fra skolen - innholdsproduksjon, forbedring, deling av info.

Solhjell pusher #delogbruk

Ironiserer over #Sponheom (er ikke på facebook, er på Stortinget) [Stortinget det fortsatt viktigst, synes jeg. Hvorfor skal pol. på Facebook? - minner om teknologi for teknologiens skyld)

Historikk over datamaskinens utvikling.

Utstyrsløft i grunnopplæringa - hva med bruk/metodikk/kompetanse/utvikling?

Hva er viktig?
- Lærerkompetanse: Betydningen av den gode læreren; autoritet, se alle, faglig styrke. Deling avgjørende. Skolene paradoksalt nok minst dyktig til å være lærende organisasjoner.

- Tidlig innsats: mer til forebygging, mindre reparasjon. Ta tak tidlig! "Vi var der da det ikke skjedde", Natteravnene. Digital dannelse på alvor med en gang vesentlig.
VIKTIG! Nettet brukes som mottakere, ikke for deltakelse pr i dag. IKT skal integreres fullt ut i lærerutdanninga. Mer midler til etterutdanning. IKT mer inn i individvurdering - nasjonal prøve i digitale ferdigheter. NDLA relansert i juni. Delte oppfatninger om NDLA - viktig diskusjon. Men det off må være en aktør. Må være konkurranse på kvalitet på læremidlene.
NRKSkole - jussen på plass, mange klipp tilgjengeliggjøres nå - store muligheter!


- Skole for alle talenter: ble ikke utdypet separat

Digital dannelse mye større enn verktøyskompetanse, men bidrar til at nettet blir en arena for deltakelse, ikke envegskomm.

Nevner VG-historien: "Vil forby Facebook i skolen"

Oppsummerer: IKT = dannelse, ikke primært teknologi

NKUL - Innledning

Rektor Digernes snakker om endringer som resultat av teknologiutvikling. Nevner #spørSolhjell. Snakker om egen praksis, blogg. Fører til krav om økt tilgjengelighet. Dagens ungdom har stor digital kompetanse. Ungdomskultur endres pga nye teknologier. Utfordring å ta inn over seg konsekvenser og utnytte det i utdanningsøyemed. Derfor fokus gjennom NKUL er viktig.
Om NTNUs tilnærming. ItsLearning - distribuering, bruker i økende grad streaming av undervisning (bygger opp under skippertak??, hvorfor gå på forelesningen real time?)
800 påmeldte, lærere, skoleledere, leverandører - en møteplass.

Digitale fortellinger

Jeg satte i gang to prosjekter der elevene skulle lage digitale fortellinger (det ene sammen med en kollega), og begge er i sluttfasen. I 2. klasse norsk hadde vi de første presentasjonene av Ibsen-fortellinger, og resultatet var tidvis svært oppløftende. En gruppe hadde laget en dans som illustrerte sentrale scener i Vildanden, med dertil passende (moderne) musikk. Det hele opplevdes faktisk som en fornyer. Diskusjoner om Vildanden dreier seg ofte om Relling og Werles kamp om sannheten om Ekdal og andre idèrelaterte spørsmål. Denne fortellingen klarte imidlertid å minne om de sterke følelsene som ligger i stykket - avvisning, offervilje, stolthet. Sterkt. JEg tror ikke en skriftlig analyse av stykket ville klart å gjøre like sterkt inntrykk. De andre fortellingene (film, glogster, mashup, mm) var også veldig gode - gøy å se!

kart og terreng

Det er fortsatt lengre mellom innleggene enn jeg egentlig hadde tenkt, men det blir vel. Det er såpass spennende å lese (og kommentere) alt det glupe andre har å komme med at jeg aldri kommer helt i hakk med å skrive selv. Jeg har brukt mye tid på edublogger og D&B i det siste og har vært og skal på en god del kurs ut over vården. Det er veldig mye spennende som skjer, og jeg har tidvis problemer med å se vegen videre. På den ene siden har jeg det daglige arbeidet i klasserommene som på rusler og går hver dag og bærer i seg sine mange små og store utfordringer. Samtidig prøver mange å spenne opp et stort lerret som er like spennende og inspirerende som det er avskrekkende. Av og til er det vanskelig å holde fokus. Det er liten tvil om at det må skje en del endringer, men når og hvordan er mindre opplagt. Til det er rammebetingelsene for sprikende:
- mye godt tankegods peker i retning av at vi må satse på å bygge opp elevenes digitale kompetanse.
- læreplanene søker å utvide kompetansebegrepet for å fange opp noen av disse nye trendene
- vi møtes med krav om (i praksis) administrative oppgaver som kontakt- og faglærere som spiser mye tid
- klassene er i mange tilfeller for store
- eksamen er den store prøvesteinen ved endt kurs, men klarar i liten grad å åpne for nytenkning. Jeg vil lære elevene at tekstarbeid er en prosess som gjerne innebærer samarbeid og meningsutveksling, i tillegg til en sunn bruk av kilder. Eksamne i norsk er en 5 timers skriveøkt i et åndelig vakuum: you are alone.
- grasrotbevegelser ønsker seg samarbeid, men møter motstand blant annet fra Lærerforbundet - forstå det den som kan.
- elevenes ansvar for å følge opp privilegiet det er å motta gratis utdanning, overføres ukritisk til lærerne - som om det er for vår skyld at de er der.
Vegen blir visst til mens man går, heter det, men tidvis er det ikke helt opplagt å finne vegen gjennom tett vilniss med et kart som bare dekker noen meter framover til enhver tid.

Pusterom

Til tross for at det ikke er all verdens tid siden forrige undervisningsfrie periode (nekter å kalle det ferie ettersom jeg alltid jobber en god del), kjennes det greit at vi neste uke tar fatt på vinterferie. Forhåpentligvis kommer jeg ut i andre enden med mange nye ideer og tålelig a jour med retting. Jeg gleder meg til å rulle ut to IKT-baserte prosjekter som innebærer digitale fortellinger. I 1. klasse samfunnsfag (stsp) skal vi presentere konflikter, mens jeg og en kollega skal slå sammen klassene våre i tre uker for å lage en Ibsen-wiki. Jeg gleder meg som en unge til å se hva elevene greier å koke i hop. Jeg har bedt dem tenke stort...

Ellers har gloselæringsverktøyet quizlet.com vist seg å være en gedigen suksess. Elevene elsker det og det har åpenbare pedagogiske fordeler framfor gloseboka. Takk til Jørn P for tipset.

Denne uka kastet jeg meg for øvrig over Ingunns initiativ for økt deling blant digifile pedagoger. Anbefales!

Av og til kjenner jeg litt på bekymringen for å bli slave av fremskrittet - det er spennende å suse rundt på edublogger i små kveldstimer, prøve ut nye verktøy og web2.0ifisere mye jeg før har gjort analogt, men av og til er det nødvendig å se hvor det bærer. Vinterferien virker som en fin anledning til å gjøre nettopp det!

Nye prosjekter

Det er spennede å prøve ut nye prosjekter, særlig når de innebærer web 2.0. Dette er tross alt relativt upløyd mark, og nye verktøy både for elevene og delvis meg. Det som slår meg er at elevene ofte kan mindre nn jeg tror - eller kanskje heller at det har mindre oversikt. Joda, de er gode på facebook o.l., men ut over sine spesialinteresser er det tynt. På en måte er det litt betryggende, for det betyr at jeg kan legge av meg litt av "frykten" for at elevene skal være med totalt overlegen og at jeg skal fremstå som en webosaur. Samtidig understreker det viktigheten av at vi som lærere hiver oss utpå og hjelper elevene med å få oversikt over muligheter og utfordringer. Dette er en altfor viktig arena til at vi skal lene oss tilbake og la ungdommen styre butikken.

Pågående prosjekter:
Har gjort forsøk med å bruke yackpack i språkundervisningen, men det endte med mageplast. De kunne virke som om programmet kun var i drift noen timer i døgnet - midt på natten. Det reduserte jo verdien en del hakk. Hvis noen har prøvd dette med hell eller vet om gode alternativer, mottas forslag med takk.
I samfunnsfagsklassen min skal vi sparke i gang et prosjekt om konfliktområder rundt om i verden. De skal lage en digital fortelling som presenterer sin konflikt, og jeg har planer om å lage til et klikkbart verdenskart med lenker til de ulike prosjektene. Gruppene er små for at flest mulig skal bli involvert i det tekniske og for at deltakelsen skal bli mest mulig gjennomsiktig. Ettersom jeg også har klassen i norsk blir prosjektet evaluert også der. Jeg har bedt elevene om å tenke stort. Gruppene er bestemt og konfliktområdene tildelt, så de har tid på seg til å finne på kule ting. Så får vi se hva vi kan få til. :-)
I samme klasse skal vi om en knapp uke ha en tverrfaglig fagdag med tema urettferdig verden. Som avslutning på dagen tenkte jeg de skulle få lage en veggavis med glogster. Jeg er spent på hva de får til på kort tid.
Norskklassen min (2. klasse) utsette for tiden for tvangsblogging. Det er gøy å se mye sprudlende skriveglede, alt fra fiktive feider i beste Ari Behn-ånd til engasjerte innlegg om alt fra selvskading til ekteskapet. Håpet var at bloggen skulle bli en arena der de som ikke alltid føler at de får til "skolestilen" kunne finne et format som passet dem bedre, men så langt ser det ut til at det stort sett er de som allerede liker å skrive, som får mest ut av bloggingen. Men vi fortsetter ufortrødent og ser om ting skjer.

Fremover har jeg lyst til å prøve ut flere ting. litteraturhistorie med Dipity, mer blogging, mer vurdering i form av sammensatte tekster, produksjon av screencasts i grammatikkemner - og sikekrt et par ting til jeg kommer på etter hvert. Det kommer med tid og stunder en wiki i tilknytning til denne bloggen der jeg legger ut opplegg, filmer og annet som forhåpentligvis kan bli til nytte for andre. Etter å har dratt store veksler på folk som Leif, Ingunn og LK, så jeg håper dette er et skritt på vegen til å bidra inn i et større nettverk av ressurser.

Man, interrupted!

Ja, du verden. Innleggshistorikken viser jo gode forsetter, men lite handling. Heldigvis har jeg praktisert mer enn ejg har preket - og det skal visst være bra. En liten oppsummering:
- har gjennomført prosjekt i 2. klasse norsk der PhotoStory var et av flere mulige presentasjonsmeider. Ellers brukte noen Powerpoint, noen blogg og noen lagde webside. Stor kreativitet. PhotoStory har uten tvil det største potensialet for å skape de sterkeste presentasjonene og vil bli brukt igjen senere.
- blogging i klassen er i sin spede begynnelse, alle elevene har nå opprettet en blogg, og den vil vi bruke helevårhalvåret - i første omgang. Hvis det er vellykket, vil jeg sette i gang 1- klassen jeg har i år allerede fra høsten. Jeg har store forhåpninger til at dette kan bliet nyttig supplement - ikke minst for å nå fram til en del av dem som ikke setter skriving høyest.
- jeg har begynt å bruke yackpack i en 2. klasse engelsk, men det er foreløpig belemret med en del tekniske bugs. Det er synd hvis vi ikke får mer fart på oppkobling og innlesning av meldinger, for pr. nå er det ikke bra nok til å bruke. Jeg sier synd, for det er i sine beste stunder et utmerket verkøy. Jeg må se meg om etter noe lignende hvis det ikke fungerer.

På arbeidsplassen min, KVT, skal vi denne våre sette fokus på dette med digitale verktøy. Målet er å finne den rette balansen mellom å se på data i klasserommet som et potensielt problem og å se på det som det eneste saliggjørende. Med god PC-dekning, nyttige verktøy og stadige drypp av kursing i nye applikasjoner, har jeg stor tro på at vi kan komme dit.

Det er uhyre inspirerende å følge med på andre læreres gode blogger om dette emnet, og det er inspirerende å se så mange som arbeider etter "delingsmodellen". Ikke alle trenger å finne opp hjulet hele tiden - i alle fall ikke det samme hjulet. I en arbeidsdag som for de fleste som arbeider med disse tingene, neppe preges av utpreget lediggang, tror jeg den riktige vegen å gå er å automatisere eller sambruke en del ting. Vi er alle gode til noe, og de fleste kan styre entusiasmen for andre. Hva er vel da bedre enn å hjelpe hverandre ved å legge ut opplegg, presentasjoner osv. til glede for andre lærere.

Planen er å jobbe enda mer intensivt med utprøving (gjerne i dokumentert form) av verktøy og produksjon av faglig materiale som kan være til nytte for flere enn meg. Så får vi de om tiden strekker til...