onsdag 7. oktober 2009

Del og bruk - 09 oppsummering

Er vel hjemme etter en lang dag t/r Trondheim-Sandvika. Det var en flott konferanse, selv om jeg gjerne skulle hatt noe mer tid i hver "ende" til å snakke med folk.
Her er hovedinntrykkene jeg sitter igjen med etter konferansen.
-For å trekke fram en kuriositet først: jeg ble imponert over avslutningen. Et enkelt "Vel hjem" etter siste innslag (Torgersen). Det var befriende å slippe å sitte gjennom klamme oppsummeringer og takksigelser. Bra!
-Plenumsinnleggene var bra. Jeg får litt en følelese av vekkelsesmøte - men det er kanskje litt av det og. Det var spennende å høre store navn "live", kanskje særlig Richardson.
-Sesjonen med ItsLearning viste at man der i gården virkelig er på rett veg. Bra.
-Fagsesjonen som jeg var på, engelsk, var fin og konkret og pekte på delingsarenaer og arbeidsmetoder.
-Sist men ikke minst var det hyggelig å hilse på (det var dessverre stort sett alt jeg rakk) Jørn (les for øvrig hans gode oppsummering her), Ingunn, Margreta, Liv Kristin, Kirsti og Guttorm. I tillegg så jeg fler andre kjente fjes. Jeg setter stor pris på dem og alle de andre engasjerte, interesserte og delevillige jeg etter hvert har blitt kjent med i nettverket mitt på nettet.

Det jeg savener, det jeg er klar for nå, er litt mindre anekdote og mer kompleksitet. Richardson snakket om at en må komme burt fra "ja, men" og heller sette i gang, men det er ikke til å komme bort fra et det er en del men å ta hansyn til.

- i motsetning til det Krokan hevdet, er det ikke så enkelt som å si at kompetansen finnes (på den andre siden av kateteteret) og at det handler om organisering. Ja, elevene er mer vant med å bruke Pc og en del programvare enn mange lærere/andre voksne er, men kompetansen er ganske smal. Flertallet er lite oppdatert på hva som finnes av muligheter, er knapt bedre på office-programmer enn lærerne er og har begrenset evne til å finne kreative løsninger på åpne utfordringer/oppgaver. I vgs kan vi ikke skru på en bryter og si at "nå skal vi bli sosialkonstruktivistiske" - elevene har 10 års skolegang (som regel uten den kompetansen som fremtidsrettede web2.0-opplegg krever). Det er stort strekk i feltet og mange hensyn å ta. Blant annet derfor opplever mange at IKT-baserte opplegg tar uforholdsmessig mye tid. Kompetansen må bygges, og det tar tid. #nettfaget må bli mer enn en tag - jeg tror det må bli en realitet.

- jeg synes at "bevisene" for at en sosialkonstruktivistisk tilnærming til læring blir for anekdotiske. Det blir for enkelt og for uetterrettelig å peke på enkeltstående tilfeller som sannhetsvitner - det må forskes. Gir virkelig 1-1-dekning av PCer og omfattende IKT-basert undervisning økøt læringsutbytte. Er det ikke en fare for at vi går for langt? For å bli oppegående mennesker i framtide tror jeg faktisk det er nødvendig å kunne og huske ganske mye - mobilen/twitter/wikipedia er absolutt verdifulle verktøy, men for å bruke dem hensiktsmessig må man ha kunnskaper i bunnen. Og hvem vil vel ha en sykepleier som må sjekke video-tutorialen for å ta en blodprøve? Jeg ønsker å se vellykkede opplegg over tid, resultater.

- til slutt: jo, rammebetingelsene ligger der og må tas hensyn til. Ikke minst spøker det en eksamen i den andre enden.

I første omgang håper jeg vi kan løfte blikket ut av klasserommet. Det er neste steg. Samarbeid på tvers av klasser og skoler. Da begynner det å ligne noe.

9 kommentarer:

  1. Eg lurer på om ikkje me lærarar må starta litt med "Learning by doing" og kanskje litt "Learning by failing". Kunnskap og erfaring kjem ikkje av seg sjølv, ein må testa, prøva og reflektera. Kva er det som verkar, kva tid verkar det og ikkje minst kva er meirverdien av det?

    Pedagogikken treng oppfrisking på enkelte område, oppgåver og arbeidsmåtar stemmer ikkje alltid med det elevar vil bruka seinare.

    Dei fleste er einige om at IKT er viktig å læra på skulen. Men me må bli flinkare til å finna ut kva me skal bruka det til. Fancy og kule ting/produkt er ikkje alltid lærerike. Men det finst nokre område der ein kan forventa auka læringseffekt dersom ein bruker IKT. Både David H. Jonassen (mindtools), Gavriel Salomon og Perkins har skrive noko om dette.

    Eit anna viktig perspektiv er at for å førebu elevar på det verkelege livet etter skulen krev trening i å bruka både verktøy og ikkje minst læringsnettverk. Og dette er ikkje noko ein nødvendigvis lærer seg heilt sjølv.

    Du har eit anna poeng og, vurderingsformene støtter ikkje den bruken som fleire skisserer som ideel. Alt for mange oppgåver og eksamenar vert gjennomført utan hjelpemiddel.

    Kva hadde Jeopardy vore utan "Ring ein venn" (ekspert i nettverket), 50/50 (erfaring i nettverket), publikum stemmer (kollektiv/crowdsourcing)...

    Me må tenka litt meir, men me må og utforska og gjera nye ting me ikkje kan.

    Takk for praten på konferansen, alltid hyggjeleg!

    SvarSlett
  2. Takk for kommentar!
    Enig i at vi må prøve ut, ja. Samlinger av typen "Dei gode døma" virker hensiktsmessig.
    Læreplanen er ikke tydelig nok, synes jeg, den legger opp til å lære det samme (kanskje) på en annen måte. Skal en ta foredragsholderne på ordet må innholdet endres i større grad.
    Ang. hjelpemidler: for et par dager siden diskuterte jeg på Twitter om nyno bør tillates ved eksamen - hvorfor ikke? Det finnes og brukes. Evner til å skrive egenprod. kan lett sjekkes likevel. Spørsmål som dette dukker opp når en begir seg ut på å ta sosialkonstruktivisme på alvor - mener jeg.

    SvarSlett
  3. Veldig bra innlegg. Er svært enig i det meste både du og Guttorm skriver.

    Selv sliter jeg også veldig med at "bevisene" for at en sosialkonstruktivistisk tilnærming til læring blir for anekdotiske.

    Hverdagen min er jo som lege : Der er det absolutt nødvendig å kunne mye for å forstå informasjonen vi henter inn via bøker/nettmobil/twitter/wikipedia.

    En ganske stor andel av de som utdannes i skolen nå vil nok ende opp i det stadig mer avanserte helsevesenet jfr eldrebølgen. Det er i alle fall ett sted der det ikke holder med de fancy ideene om at informasjonen er der uansett : Man må ha grunnleggende realfagskunnskap lagt lag på lag som er tilgjengelig i hodet uten noe teknisk mellomledd - som ved ditt gode blodprøveeksempel.

    Og : Hvordan skal vi måle læringsutbytte når vi tester og forsker på IKT i undervisninga?

    SvarSlett
  4. Jeg er stadig mer for learning by doing. Lærere må tørre å kaste seg ut i det nye, prøve og feile. Her kan en ikke resonnere seg til en god pedagogikk på forhånd. Vi må få erfaring med de nye mediene før vi forstår hvordan de virker og hvilke effekter de kan gi på læringen. Jeg opplever at jo mer jeg prøver ut, jo dypere innsikt får jeg i Web 2.0 og læring. Jeg ser at det er mer komplekst enn hva jeg trodde for et par år siden. Jeg synes det er bra du setter fokus på dette og synes også diskusjonen under innlegget ditt er fruktbar. Mer av slikt!

    SvarSlett
  5. Martin og Svend Andreas.

    Takk for gode kommentarer. Jeg synes temaet er utfordrende og jobber for å finne en slags balanse mellom nytt og gammelt. Kanskje den største utfordringen ligger i at utfordringene jeg ser elevene har, kanskje ikke adresseres godt nok av web2.0? Nye skrive- og rettemetoder hjelper ikke hvis elevene ikke bruker nok tid på å ta korreksjoner inn over seg. Ofte (men ikke alltid) er det slik at det er de samme elvene som sliter med å få utbytte av tradisjonell undervisning, som også sliter med å holde fokus når de får en PC. IKT endrer ikke det faktum at læring også er hard arbeid - det er ingen snarveier. Det er fortsatt den gode læreren - den som ser elevene, inspirerer, motiverer og veileder - som må være der. Som Svend Andreas sier må vi bare prøve ut, dele, utfordre kulturen, gjøre feil, lære. Men jeg tror altså at vi må ut av klasserommene for å få fullt utbytte av IKT. Gruppearbeid på tvers av skoler. Samskriving ut av klasserommet. Gi dem muligheten til å lage nettverk, f.eks. med elever på andre skoler. Overføre presentasjoner live til flere klasser. DA har web 2.0 et formål og kan gi større utbytte. Tror jeg.

    SvarSlett
  6. Enig med Guttorm i at vi må prøve og feile og stadig utvikle nye måter å utnytte teknologien på. Det jeg savner mest, er mer jordnære eksempler som kan overføres forholdsvis direkte til min virkelighet i norsk videregående skole. Det slår meg at veldig my av f.eks. Richardsons eksempler handler om veldig unge barn som lærer noe om det de er mest interessert i der og da, mens jeg skal planlegge et opplegg over et helt år og med utallige kompetansemål som ikke nødvendigvis er så interessante for elevene mine. Jeg kunne sikkert også lage ett eller to knallgode eksempler på opplegg og reise rundt og reklamere for dem, men hvordan får jeg til den konsekvente, langsiktige omleggingen til en ny måte å jobbe med læring på som Richardson snakker om?

    SvarSlett
  7. Takk for kommentar, Jørn! Vi snakket jo om disse tingene under konferansen, så jeg tror vi er ganske på linje. Målbarhet er en åpenbar utfordring, men samtidig tror jeg ikke vi trenger å henge oss opp i at nye læreformer må være bedre eller emr effektive - det er nok at de fungerer like bra. Så får vi bare håpe at det er tilstrekkelig til å forberede elevene på fremtiden - databriller og avataragenter eller ei.

    SvarSlett
  8. Takk for fin oppsummering for oss som ikke kom oss på konferansen. Interessante refleksjoner hos både deg og Jørn, fikk mange ting å tenke på:)

    SvarSlett
  9. Jørn, dette var et interessant moment. Jeg jobber en del med det samme for tiden. Vi (HiST) ser nærmere på "læringsutbytter" (learning outcomes) i et FoU-prosjekt sammen med BI og HiNT, og ser spesielt på Biggs sine teorier om constructive alignment. I korte trekk går det ut på at learning outcome er veldig sentralt og at det må være sammenheng mellom disse, sluttvurderingen og underveisvurdering (og aktiviteter). Jeg synes det er spennende, og du berører mye av det samme når du etterspør konkrete eksempler på mer langvarige, komplette opplegg.

    Jeg har ikke noe svar på det du spør om (er i tenke/utforskingsboksen selv) men tror at det er sentralt at læreren får oversikt over sitt totale opplegg på en god måte. Jeg ser for meg et system som skal hjelpe læreren med å planlegge sine aktiviteter og sikre konsistens, at læringsutbyttebeskrivelsene (learning outcomes) dekkes.

    Jeg ser at jeg trenger dette i mitt fag. Jeg trenger i tillegg til en god oversikt over alle mine læringsutbytter, også en oversikt over hvilke ressurser og aktiviteter som dekker de ulike læringsutbyttebeskrivelsene (læremål om en vil). Jeg vil ha et verktøy til å hjelpe meg med dette, og jeg vil kommunisere det til studentene og få tilbakemelding på hvordan de opplever aktivitetenes nytteverdi. Med det på plass tror jeg det blir lettere å se røde tråder og klare å lage større Web 2.0-baserte opplegg slik du spør om eksempler på, Jørn. Kanskje ser en at et wiki-opplegg ispedd andre aktiviteter, passer bra. Kanskje oppdager en klare hull som må tettes, eller ser en rød tråd som utkrystalliserer seg. Jeg vet ikke, her må jeg selv prøve og feile litt. Kommer til å skrive mye om det på egen blogg fremover, for jeg får studentene i et programmeringsfag til å lage systemet jeg babler om her, allerede nå i november!

    SvarSlett