tirsdag 9. september 2014

Lærerhverdag #44: Geddit

Jeg har skrevet litt om VFL og IKT før, og denne bloggposten handler om en tjeneste som kombinerer de to. Et sentralt poeng hos både Hattie, Wiliam og andre skoleforskere er at lærere bør vite mer om hva som skjer i klasserommet på en daglig basis, for å kunne gi presis tilbakemelding og gjøre nødvendige justeringer av undervisningen. Dette er noe jeg synes IKT har et stort potensial til å kunne hjelpe oss med. Istedenfor å bli en distraksjon eller noe som skaper avstand, kan det gjøre det senke terskelen for elev-lærerkommunikasjon.

Tjenesten jeg vil vise fram, heter Geddit, og finnes både i nettversjon (letsgeddit.com) og som app (bare elev - iOS - Chrome). Den kan brukes både på mobil, nettbrett og PC/Mac. Jeg viser først fram grunnfunksjonene, og deretter kommer jeg med noen tips til bruk. Her er en video (på engelsk) som forklarer bruken.





  1. Lærer og elever oppretter brukere.
  2. Læreren oppretter et fag som elevene kan melde seg på i med en kode fra læreren.
  3. Læreren kan deretter opprette sesjoner som kan brukes en eller flere ganger, kopieres og deles med andre.
  4. Grunnfunksjonen i hver sesjon er en innsjekkingsboble og en oppmerksomhetsfunksjon. I tillegg kan man opprette enheter innenfor hver sesjon med målbeskrivelser, undersøkelser, flervalgsoppgaver, korttekst- og langtekst-oppgaver. Det er også mulig å legge til bilder og skrive med matematiske symboler. De ulike oppgavene kan lages på forhånd (som i Kahoot) eller på sparket (som i Socrative). Tjenesten Exitticket har lignende funksjoner.
  5. Innsjekking og oppmerksomhetshånd er tilgjengelig straks læreren aktiverer timen.


    De øvrige elementene åpner læreren etter hvert.
  6. Læreren kan også velge å dele (anonymiserte) oppsummeringer av svar eller enkeltsvar med elevene på deres enheter.


  7. Elevene kan bruke innsjekking eller oppmerksomhetshånden når som helst - eller når læreren ber om en felles innsjekking.
  8. Ved endt økt får læreren en detaljert oppsummering av all aktivitet i tjenesten fra elevenes side (alle innsjekkinger, svar etc) som kan eksporteres til regneark. Eleven får en tilsvarende oversikt over egne svar, som de kan finne igjen senere.















Denne tjenesten (og lignende tjenester) kan derfor bidra til at flere elever blir involvert i læreprosessen, at innspill om læringsutbytte og forståelse blir brukt mer effektivt og at vi kan stille andre typer spørsmål enn de vi gjør ellers. Det gjør blant annet at vi stiller spørsmål og tillater mer tid til å tenke. Vi kan også øke "time on task" ved at elevene slipper å sitte og vente med hånden i været for å få hjelp, og heller kan bruke tiden på andre oppgaver eller å finne løsningen andre steder.

Noen forslag til bruk (flere her):

Oppmerksomhetshånden:
1. Elevene jobber med oppgaver, og flere får problemer. Istedenfor å sitte lenge med hånden oppe og vente på sin tur med læreren, kan elevene trykke inn oppmerksomhetsknappen (læreren ser navnene på elevene i rekkefølge) og deretter prøve på nye oppgaver eller lete etter løsning på problemet på andre måter.
2. Ikke alle spørsmål føles like smarte i plenum - da er det mulig å signalisere et behov for kontakt med læreren helt uten at noen legger merke til det, og læreren kan bake inn en respons/kontakt på en diskret måte ved neste naturlige anledning. 

Innsjekking:
1. Innsjekking er altså tilgjengelig til enhver tid. Det betyr at elever når som helst kan signalisere at de har "ramlet av" eller har andre problemer. Når ett eller flere navn begynner å lyse rødt, er det på tide å stoppe opp og finne ut hva problemet er. Å stoppe læreren og si at en ikke skjønner, sitter ellers et stykke inne hos de fleste. 
2. Læreren kan etter en sekvens be elevene sjekke inn for å indikere hvor godt de forstår det de holder på med, og hvor trygge de er på denne vurderingen. Slik får man en umiddelbar tilbakemelding om det er behov for å finne nye veier inn i det som skal læres.

Undersøkelse/flervalg/tekstsvarsoppgaver:
1. I begynnelsen av timen, kan gi elevene en oppgave som avdekker/repeterer forståelsen av tidligere innlært stoff. Slik får en rakst oversikt over om noe bør jobbes med på nytt - eventuelt om noen trenger repetisjon, men ikke alle.
2. En kan gjøre en spørreundersøkelse om et tema, elevenes motivasjon, en påstand osv. som grunnlag for å endre undervisningen eller for en diskusjon.
3. En oppgave kan avdekke viktige misforståelser som kan oppklares, eller være utgangspunkt for en runge "My favorite no".
4. Mot slutten av timen kan læreren be elevene evaluere timen, egen innsats, læringsutbytte osv.
5. Mot slutten av timen kan elevene fylle ut en "utgangsbillett" med svar på en oppgave eller et spørsmal som vil avdekke utbytte/forståelse/evne til anvendelse. En rask gjennomgang av disse svarene, vil gjøre det enklere å tilpasse neste time etter de reelle behovene.
6. Be elevene skrive inn et spørsmål de har lyst til å stille eller som er relevant for temaet de lærer om.
7. Be elevene skrive inn forslag/ideer/momenter, som deretter kan vises fram kollektivt og diskuteres anonymt eller åpent.

Innspill eller andre forslag? Kommentarfeltet er åpent! Eller tvitre til @bjornhg :-)


søndag 7. september 2014

Lærerhverdag #43: Lekser IV

Leksedebatten kommer tilbake med jevne mellomrom. Det er gjort en rekke studier av lekser. Tre av de mest omfattende og metodiske meta-analysene som er gjort, er Cooper (1989), Cooper, Robinson og Patall (2006) og Hattie (2009). Et gjennomgående trekk er at det er en positiv og statistisk signifikant sammenheng mellom mengden lekser elever gjør og akademisk framgang.

Som så ofte ellers, er ikke slike enten-eller-debatter veldig produktive. Som jeg har tatt til orde for før, handler det mer om gode vs. dårlige lekser. Argumentet om at lekser reproduserer sosiale forskjeller gjelder bare dersom leksene er dårlig utformet. Hvis de kraver at foreldrene lærer barna noe nytt, tar urimelig mye tid, ikke er på rett nivå eller ikke følges opp av læreren, er lekser en sikker vei til ulikhet. Men det samme er ingen lekser. I mange hjem er aktiv læring noe som er prioritert helt uavhengig av skolens påvirkning: det er med lesing, flere nye ord å høre, mer matte i hverdagen osv. Dermed øker forskjellene helt av seg selv. 

Lekser kan derfor ses på som et redskap for å heve læringen som skjer hjemme, særlig for dem som trenger det mest, men da må altså leksene være utformet på rett måte. Er de ikke det, er jeg enig i at det er bedre å droppe dem helt, for dårlige lekser gjør vondt verre.

Gode lekser har følgende kjennetegn:
- de er mulige å gjøre uavhengig av foreldrehjelp
- de er av en slik art at det nyttigere å gjøre det hjemme enn bare på skolen
- de formuleres med et tydelig mål og gjerne kriterier som hjelper eleven
- de gis med læringsstøtte, som en eller flere strategier
- de følges opp på skolen med tilbakemelding
- de er på et nivå som eleven mestrer

Langt viktigere enn å bruke tid å å diskutere om leksene skal helt bort, mener jeg det derfor er å bli mer bevisst på kvaliteten på leksene som faktisk gis. Hvis både foreldre/foresatte og lærere jobber sammen om å utvikle en god ramme for elevenes arbeid med begrensede, relevante lekser, er det god grunn til å tro at utbyttet av skolerelatert læring hjemme vil bli langt bedre.







torsdag 22. mai 2014

Lærerhverdag #42 - Muntlig igjen


Som nevnt tidligere, er jeg ikke altfor imponert over endringene som kom i tilknytning til muntlig eksamen for 2014. Det er uhorvelig mange ord som beskriver noe som likevel er vidåpent for lokal variasjon, selv om det var et av målene å unngå nettopp det.
 
Her er et forslag til hvordan dette kunne ha vært løst:
 
Elever får beskjed om hvilket fag de kommer opp i 48 timer før eksamen.

45 minutter før eksamen får kandidaten utdelt et «tema» som eleven skal sette seg inn i og forklare de første fem minuttene av eksaminasjonen. I fag der muntlig presentasjon er del av kompetansemålene, kan kandidaten bes om å presentere temaet som en presentasjon. De resterende 25 minuttene er en samtale mellom kandidat, faglærer og sensor om kompetansemålene i faget.
Eksempler på «tema»: En påstand, en tekst, en gjenstand, en lytteprøve, et bilde, et forsøk, en formel, et regnestykke, et begrep osv.
I forberedelsesperioden skal en faglærer være tilgjengelig i skoletiden. Denne kan svare på spørsmål av faglig og praktisk art. Det skal ikke foregå organisert undervisning eller repetisjon de siste 48 timene før eksamen. Eksamen kan komme på alle hverdager - verden er urettferdig.
 
Forslaget kan benyttes vederlagsfritt.

fredag 9. mai 2014

Lærerhverdag #41: Tanker etter NKUL 14

Her er en liten oppsummering i 8 punkter av tanker jeg sitter igjen med umiddelbart etter NKUL 2014. Jeg anbefaler for øvrig alle å ta en kikk på noen av foredragene som ble streamet og etter hvert blir lagt ut på hjemmesidene til NKUL.  

     1.     Det nytter lite å snakke om god bruk av IKT uten samtidig å snakke om hva som er god undervisning.

2.     Implementeringen av IKT i skolen er avhengig av kunnskapsrike, IKT-kompetente skoleeiere og –ledere som gir tydelige, forskningsbaserte bestillinger/krav og økonomiske rammer som gjør det mulig å følge opp.

3.     Det må skje noe med læringskulturen i skolene (lærende organisasjon), og IKT i lærerutdanningen. Uten å knytte IKT til profesjonsforståelse, fagkompetanse og utviklingsarbeid, og jobbe systematisk med dette, vil det ta lang tid.

4.     Vi må få et avklart forhold til hva som er IKT sin egenverdi og hva som er merverdien. Altså: hvilken digital kompetanse skal skolen legge til rette for, og hvordan kan IKT bidra til at lærere og elever kan gjøre mer av det som gir læring (tilpassing/differensiering, vurdering for læring, data/kunnskap om elevenes læring).

5.     Det skjer mye spennende på mange områder: digitale verktøy tjenester blir stadig bedre og mange prisverdige(!) initiativ som for eksempel kidsakoder dukker opp. Det er likevel krevende å orientere seg i jungelen av muligheter.

6.     Det er nødvendig å se sammenhengen mellom flere av satsingene de siste årene. Satsing på IKT blir bare vellykket hvis det settes i sammenheng med vurdering for læring, grunnleggende ferdigheter og klasseledelse.

7.     Det er veldig mange dyktige skoler, lærere og elever som driver med spennende prosjekter. Hvordan kan vi skille mellom prosjektene som er skalerbare og plattform-uavhengige, og dem som ikke kan flyttes ut av den lokale konteksten?

8.     Vi trenger mer forskning på hvordan IKT kan gi merverdi i læring, og gjøre mer av det som fungerer. Ikke alt blir bedre med strøm på. Omvendt undervisning ser veldig spennende ut, det samme gjør Khan Academy - gode eksempler på å utnytte teknologi til å ta noe som alt er bra og gjøre det bedre.


Takk for gode samtaler, inspirerende innlegg og nye bekjentskaper.

Kommentarer mottas med takk!

onsdag 19. mars 2014

Lærerhverdag #40 - muntlig eksamen

Etter mye om og men, ser det ut til at foreløpig siste ord er sagt om muntlig eksamen våren 2014. Målet med endringene var å "tydeliggjøre hvilke regler som gjelder for lokalt gitt muntlig eksamen, og legge til rette for en mer enhetlig nasjonal praksis."Jeg ser imidlertid en rekke uklarheter. Her er de viktigste (sitater er hentet fra http://www.udir.no/Regelverk/Rundskriv/2014/Udir-2-2014-Lokalt-gitt-muntlig-eksamen/-/Innledning/ og http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen/Muntlig-eksamen/http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen/Muntlig-eksamen/):

Dere kan ikke gjennomføre muntlig eksamen på mandager og første dag etter helligdag/høytidsdag. 
Denne forordningen ble lagt inn for å "sikre at alle elever får tilnærmet lik lengde på forberedelsesdelen". Og riktignok sikrer det at alle får like lang tid til å forberede temaet for den muntlige presentasjonen. Men tiden til å forberede seg i selve faget varierer fortsatt veldig. Har man eksamen f.eks. 12. juni, får man beskjed om faget tirsdag 10. juni, altså totalt 48-53 timer forberedelse (avhengig av når på dagen en har sin muntlighøring). Har man derimot eksamen 11.juni, får man beskjed om faget fredag 6. juni., altså 120-125 timer forberedelse. Og ettersom det nå poengteres at "elevene skal få mulighet til å vise kompetanse i så stor del av faget som mulig" og at "det betyr at sensorene ikke bare kan stille spørsmål fra en liten del av faget", vil jo det si at bredden i forberedelsene er vel så viktige som arbeidet med selve problemstillingen og presentasjonen. 

Forberedelsedelen er en obligatorisk skoledag, og elevene har rett på et pedagogisk tilbud fra skolen. Det betyr at eleven skal være på skolen og ha tilgang til en lærer. Det trenger ikke være faglæreren til eleven. Forberedelsen skal hjelpe elevene til å se sammenhengen mellom temaet eller problemstillingen for eksamen og læreplanen.
Denne forberedelsesdagen ble lagt inn for å sikre elevene like forutsetninger for å prestere og få lik hjelp. Det er vanskelig å se at denne forberedelsesdagen gjør mye fra eller til:

  • Hva menes med obligatorisk? A) obligatorisk som i "tellende skoledag" eller B) obligatorisk som i "del av eksamen"? Hvis A) står jo elevene fritt til å møte opp (men får fravær). Hvis B) betyr fravær uten gyldig grunn at eleven ikke får ta eksamen. Hvia A) er meningen, må jo elevene sikres gode arbeidsforhold (man forbereder seg jo på ulike måter) og et innhold som man ikke kunne oppnådd ved å være hjemme. 
  • Det bringer oss til innholdsdelen av dagen: "tilgang på lærer" er en ganske løs formulering som kan innebære alt fra faglærer med 6-7 elever på et eget rom, til en eller annen lærer med 30-40 elever. Ettersom "innholdet overlates til skoleeier", vil man garantert se svært ulike løsninger.
  • Forberedelsen skal også "hjelpe elevene til å se sammenhengen mellom temaet eller problemstillingen for eksamen og læreplanen", som kan bety alt fra "lærer svarer på direkte spørsmål" til ren undervisning.
  • Elever med god tilgang på ressurser hjemme vil fortsatt dra nytte av dette - en utjevner ikke sosiale forskjeller på 7 timer dagen før eksamen.
Med såpass stort handlingsrom for skoleeiere og lærere, er den vanskelig å se at praksis vil bli veldig lik, slik intensjonen var.
Det eneste hjelpemidlet eleven kan ha med på eksamen, er egne notater knyttet til den forberedte presentasjonen. Notatene inkluderer relevante hjelpemidler eller verktøy for å holde presentasjonen. Det er skoleeier (kommunen, fylkeskommunen eller skolen) som bestemmer hvilke typer notater elevene kan ta med på eksamen. 
Også her overlates altså et uklart punkt til skoleeier. Her vil en trolig se forskjeller i omfanget på notatene, hva som regnes som "knyttet til den muntlige presentasjonen" og hva "relevante hjelpemidler" innebærer. Det er dermed også mulig for skoleeier å legge tydelige føringer for hvordan presentasjonen kan gjennomføres.

En eksamen som bare prøver noen kompetansemål, vil være i strid med prinsippet i andre punktum om at eleven skal få mulighet til å vise kompetanse i så stor del av faget som mulig. Det er derfor avgjørende av skolene/faglærerne utarbeider gode temaer/problemstillinger som er egnet til å prøve elevene i så stor del av faget som mulig.

Denne delen av forskriften inneholder formuleringen "så stor del som mulig", som jo er åpen for mye tolkning. Men fremfor alt understreker det betydningen av den totale forberedelsestiden sammenlignet med forberedelsesdelen.

Et siste punkt gjelder vurderingen av presentasjonen:
Femte punktum er ikke nytt, her er det som tidligere at forberedelsesdelen ikke skal være en del av vurderingsgrunnlaget, noe som understreker betydningen av å bruke elevenes forberedte presentasjon som et utgangspunkt for videre samtale. Eksamenskarakteren skal settes på grunnlag av den kompetansen eleven viser på selve eksamen.
Dette var et uklart punkt før, og er det fortsatt. Hva innebærer det at forberedelsesdelen ikke skal være en del av vurderingsgrunnlaget? 
  • Er hele presentasjonen å regne som (et rent produkt av) forberedelsesdelen? I så fall kan den ikke telle i det hele tatt - og hva er i så fall hensikten med den? 
  • Er presentasjonen litt forberedelsesdel og litt del av eksaminasjonen? I så fall må sensor og eksaminator finne ut hva som er hva. Og hva skal i så fall kriteriet være? Her kan jeg love at lærere ikke vil være enige - vi var det i alle fall ikke før.
  • Er det ikke forskjell på fag her? Vil det være naturlig/mulig å vurdere presentasjonen ulikt i fag som har en klar muntlig komponent (alle språkfagene) og i fag som ikke har det? I så fall bør jo det presiseres for å "legge til rette for en mer enhetlig praksis".
Så til sammen opplever jeg at den "nye" ordningen for muntlig eksamen er omtrent akkurat like åpen for tolkning son den forrige (bortsett fra at valget mellom oppgavemodellen og prosjektmodellen er borte). Med tanke på antallet arbeidstimer som er brukt i departement, direktorat og skoler og andre høringsinstanser på denne planen, er det forstemmende at resultatet er slik det fremstår.


Uenig? Kommentarfeltet er til for å brukes!