torsdag 16. oktober 2014

Lærerhverdag #45: fravær og vurdering

Kunnskapsministeren ble sitert i VG på at han "vil innføre fraværsgrense" i vgs og at han skal "innføre en ny vurderingspraksis". Utdanningsdirektoratet skal på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utrede begge disse tiltakene, foreslå mulige endringer i lover og forskrifter, og så skal dette behandles i departementet og ut på høring. Hvis ministeren alt har bestemt seg, kan det være greit å få vite det, så slipper vi å bruke like mye tid på høringsrunden som sist. Apropos tidstyver og sånt.

Bakgrunnen for dette initiativet er sikkert sammensatt, selv om det er en god porsjon politikk i det. Noen mulige årsaker:
- frafallet i skolen er for høyt
- mange lektorer i Lektorlaget føler seg presset til å gi karakterer på sviktende grunnlag, i alle fall 758 av dem.
- Isaksen har også "mottatt en klar og tydelig beskjed fra lektorene om at de ønsker at elevenes prestasjon underveis i året må telle når standpunktkarakter skal settes"

I tillegg er det jo ikke fremmed for Høyre å vektlegge karakterer som redskap for måling og beskrivelse av læring.

Uansett snakker vi om flere ulike ting her, egentlig.
1. En del elever er for mye borte fra undervisningen.
2. En del lærere opplever press fra skoleledelsen om å sette standpunktkarakter på elever som de ikke har grunnlag for å sette karakter på.
3. En del lærere ønsker å bruke vurderinger fra en større del av året enn bare dem fra slutten (april-juni) i sluttvurderingen.

Jeg tar for meg disse etter tur.

1. En del elever er for mye borte fra undervisningen. 
Absolutt. En del elever har et altfor høyt fravær, og mange ender med å droppe ut av skolen. Årsakene til dette fraværet varierer veldig, som enhver kontaktlærer vil kunne fortelle om. Noen går gjennom alvorlige personlige utfordringer, langt større enn ungdommer burde trenge å bære. Andre drar til Syden helt etter eget forgodtbefinnende selv om de allerede har et fryktelig høyt fravær. Elever med høyt fravær er derfor en svært sammensatt gruppe. For noen er det å være på skolen redningen, andre må bort en periode for å komme på beina igjen. Noen vet ikke sitt eget beste, andre opplever at skolen ikke ivaretar dem verken faglig eller menneskelig.

Forslaget om fraværstak har en del implikasjoner.
1. Det vil synliggjøre at en del av samfunnskontrakten mellom samfunnet/skolen og eleven er at samfunnet betaler (mye) for at elevene skal få et godt undervisningstilbud, og at elevene i bytte plikte å møte opp.
2. Det signaliserer at oppmøte til undervisning ikke er frivillig.
3. Det signaliserer at inntil x% fravær er tillatt/forventet.
4. Det kan få en del elever til å redusere fraværet.
5. Det kan få en del elever til å øke fraværet.
6. Det kan gi skoler konkret hjemmel for å frata elever standpunktkarakter/vitnemål.
7. Det bør forplikte skolene til å oppfylle undervisningsplikten sin.

Et fraværstak er slik et tveegget sverd, men det kan potensielt øke tilstedeværelsen i timer noe. Det er et grep som flytter nåla litt fra elevrettigheter til elevansvar, men det er også et grep som kan gjøre skolen mer kompromissløs. Og fortsatt kan det jo tenkes at det er et og annet å hente på å gjøre skolen mer relevant og hensiktsmessig, blant annet ved å slanke læreplanene kraftig. Der har du tidstyv.

Et annet mulig tiltak er å gjøre vurderinger fra en stor del av året tellende i sluttvurderingen, slik at elever ikke kan spekulere i å dukke opp kun på vurderinger, men ikke i ordinær undervisning. Dette kommer jeg tilbake til i punkt 3.

2. En del lærere opplever press fra skoleledelsen om å sette standpunktkarakter på elever som de ikke har grunnlag for å sette karakter på.
Dette høres jo svært spesielt up, og setter jo disse skolelederne i et svært lite fordelaktig lys. I den grad dette er en utløsende faktor for grep fra Kunnskapsdepartementets side, bør jo grepene handle om helt andre ting enn fraværsgrenser og endringer i vurderingsforskriften.

3. En del lærere ønsker å bruke vurderinger fra en større del av året enn bare dem fra slutten (april-juni) i sluttvurderingen
Dette kan ha flere begrunnelser:
a) å bruke vurderinger fra hele året gir et riktigere bilde av elevens kompetanse
b) å bruke vurderinger fra hele året bidrar til at elevene lærer mer
c) å bruke vurderinger fra hele året tvinger/motiverer elever til økt deltakelse og innsats

Å gjøre et slikt grep i en eller annen form betyr imidlertig ikke, som VG skriver, at Isaksen "innfører underveis-vurdering" - jeg krysser fingrene for at det er VGs ord, og ikke Isaksens. Underveisvurdering finnes i høyeste grad i dagens forskrift - faktisk har den delen dobbelt så mange paragrafer som den om sluttvurdering.

I dagens forskrift skilles det mellom formativ vurdering/underveisvurdering (vurdering for læring) og summativ vurdering/sluttvurdering (vurdeirng av læring). Det første skal skje i læringeprosessen for å støtte elevene i arbeidet med å øke sin kompetanse. Det andre skal skje når læringsperioden er avsluttet og eleven skal vise sin sluttkompetanse.

a) Ideen bak skillet mellom underveis og slutt, er at læring handler om prøving og feiling, utprøving og ny læring, før forståelse og kompetanse gradvis øker. I dette perspektivet er ikke kompetanse vist tidlig i læringsperioden relevant for kompetansen som vises senere. Med andre ord: sviktende forståelse av algebra i oktober er lite relevant hvis eleven forstår det godt i mai. Og full score på en gloseprøve i november hjelper lite hvis eleven ikke forstår de samme ordene i juni.

Slik sett gir ikke vurderinger fra hele året helt rettferdig. Samtidig er det slik at mange fag avslutter undervisningen i en del kompetansemål tidligere i året enn de siste par månedene. Et eksempel er fordypningsoppgaven i norsk, som det er vanskelig å gjennomføre mer enn en gang. Det lar seg heller ikke alltid gjøre å vurdere et tilstrekkelig bredt utvalg av kompetansemål mot slutten. Derfor er det kanskje nødvendig å endre forskriften slik at en kan bruke et bredere grunnlag?

Vel, forskriften åpner allerede for dette: "Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i fag i læreplanverket" men "kunnskap om elevens, lærlingens og lærekandidatens utvikling i fag [...] gjennom undervegsvurdering gir læraren grunnlag for å fastsetje standpunktkarakter i fag..." Det er altså anledning til å bruke kompetanse som eleven har vist gjennom året som del av grunnlaget. Vi finner dessuten: Det er ikke noe forbud mot periodisering/bolkeundervisning, men dersom dette gjøres må det tenkes gjennom hvordan hovedområder som blir avsluttet på et tidlig tidspunkt, skal vurderes i forbindelse med fastsettelsen av standpunktkarakteren. Ved slutten av opplæringen har eleven kunnskap om de ulike delene av faget og vil kunne mestre utfordringer i faget som helhet og se sammenhenger på tvers av hovedområdene. Dette kan ha betydning for elevens kompetanse i hovedområder som ble avsluttet på et tidligere tidspunkt. (http://www.udir.no/Regelverk/Rundskriv/20101/Udir-1-2010-Individuell-vurdering/III-Sluttvurdering-/).

b) Argumentet om at regelmessig vurdering gir mer læring er lite kontroversielt. Vi vet at læringsrettet testing, altså testing som bidrar til å gi elev og lærer økt innsikt i egen læring, kan gi økt læringsutbytte. Det er da også dette som gir grunnlag for det som ble kalt underviesvurdering over. Å gjøre flere av disse vurderingene tellende, er imidlertid mer tvilsomt positivt. Det er flere årsaker til det, her er to av dem:

For det første er forskningen ganske entydig på at karakterer ofte vil gi et dårligere, ikke bedre, fokus på læring. Dette har jeg skrevet mye om her, særlig siste halvdel. Se også denne. Nå er det ikke gitt at flere tellende vurderinger underveis er ensbetydende med flere vurderinger med karakter, men jeg tror sjansen er ganske stor for det.

For det andre gir flere tellende vurderinger et midre tydelig skille mellom øving og prestasjon. Det blir mindre ro rundt læringssituasjonen fordi elevene vil måtte ha fokus på en jevn strøm av viktige vurderingssituasjoner i alle fag. Det var slik det var før, og som det har vært jobbet mye med å endre de siste årene. Prøve- og eksamensangst er et kjent fenomen, og ungdom er rikelig stresset som det er. Læring handler om utforsking, prøving, feiling, og strukturert øving. Tellende prøver gir skippertak, øving til prøvene går på bekostning av langsiktig arbeid i fagene.

c) Punktet om at flere tellende prøver gjennom året vil virke skjerpende på elevene, kan sikkert ha noe for seg. Om det virker motiverende eller skremmende, er en annen sak. Det er imidlertid altså ikke noe i veien for å siganlisere til elevene at vist kompetanse underveis i året, teller positivt senere (men at det er kompetansen de har til slutt som er viktigst). Å gjøre dette til systematikk og regler, virker imidlertid mindre vellykket.

Noen vil som sagt bli mer stresset av stadige prøver.
Noen vil oppleve at de mister mulighetene til å gjøre det bra, fordi de mislykkes underveis.
Noen vil unngå å prøve på vanskelige (og kanskje utviklende oppgaver) fordi de kan trygge inn noe enkelt istedenfor å risikere å mislykkes med noe vanskelig.
Noen vil bli inspirert til økt innsats.
Noen vil bruke veldig mye tid på sprenglesing til vurderinger.
Noen vil slutte på skolen fordi presset blir så stort.
Noen vil presse læreren til å gi bedre halvårsvurdering enn det er grunnlag for, fordi en firer da kan ødelegge muligheten for en sekser i standpunkt.
Noen vil lære mindre fordi de fikk mindre ro til å øve og prøve uten press
Osv.

Både fraværstak og flere formelt tellende vurderinger virker derfor som grep som mest av alt forskyver makt i skolen fra elevene til skolen. Effekten av dem er veldig usikre, og grepet med en endret vurderingsforskrift vil slå beina under mye av det gode, forskningsbaserte arbeidet som er gjort med Vurdering for Læring de siste årene, og som nå ser ut til virkelig å få gjennomslag. At skoleledere presser sine lærere (på grunn av press ovenfra om resultater) er i alle fall en svært merkverdig grunn til å gjøre grep med lover og forskrifter - jeg ville heller sett på mekanismene som fører til slikt uhørt press.

Om jeg får lov til å komme med et forslag til statsråd og departement, for å gjøre noe med frafallet, fraværet og tidstyveriet i skolen, måtte det være dette: Sett læreplanene i fagene på en kraftig slankekur, slik at lærere og elever får tid til å jobbe med innhold istedefor å skulle rekke over mål. Overdimensjonerte læreplaner gjør det uråd å drive god sluttvurdering, arbeidskrevende å gi god underveisvurdering og uoversiktlig å være elev. En elev skal forholde seg til sin egen utvikling i 25+ kompetansemål i ca 10+ fag - altså omkring 300 kompetansemål, med tilhørende grader av måloppnåelse, hvert år. Jeg oppfordrer alle i posisjon til å gjøre noe med læreplanen til å sette seg 300 mål for det kommende året, og så holde styr på hvordan utviklingen er i dem, arbeide med forbedring i alle og samtidig beholde litt entusiasme for jobben sin.

Det er 25 mål for norsk etter 4. klasse. 25. Det gjør at de to som er avgjørende ikke bare for norsk, men også for livslang læring og faglig mestring i nesten alle fag, drukner:

  • lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse
  • bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger
Hvis alle elever i Norge går ut av 4. klasse med høy måloppnåelse i de to målene, eller godt kartlagt og utstyrt med gode strategier for å håndtere lesevansker, vil ganske en stor prosent av frafallet i norsk skole være løst.

tirsdag 9. september 2014

Lærerhverdag #44: Geddit

Jeg har skrevet litt om VFL og IKT før, og denne bloggposten handler om en tjeneste som kombinerer de to. Et sentralt poeng hos både Hattie, Wiliam og andre skoleforskere er at lærere bør vite mer om hva som skjer i klasserommet på en daglig basis, for å kunne gi presis tilbakemelding og gjøre nødvendige justeringer av undervisningen. Dette er noe jeg synes IKT har et stort potensial til å kunne hjelpe oss med. Istedenfor å bli en distraksjon eller noe som skaper avstand, kan det gjøre det senke terskelen for elev-lærerkommunikasjon.

Tjenesten jeg vil vise fram, heter Geddit, og finnes både i nettversjon (letsgeddit.com) og som app (bare elev - iOS - Chrome). Den kan brukes både på mobil, nettbrett og PC/Mac. Jeg viser først fram grunnfunksjonene, og deretter kommer jeg med noen tips til bruk. Her er en video (på engelsk) som forklarer bruken.





  1. Lærer og elever oppretter brukere.
  2. Læreren oppretter et fag som elevene kan melde seg på i med en kode fra læreren.
  3. Læreren kan deretter opprette sesjoner som kan brukes en eller flere ganger, kopieres og deles med andre.
  4. Grunnfunksjonen i hver sesjon er en innsjekkingsboble og en oppmerksomhetsfunksjon. I tillegg kan man opprette enheter innenfor hver sesjon med målbeskrivelser, undersøkelser, flervalgsoppgaver, korttekst- og langtekst-oppgaver. Det er også mulig å legge til bilder og skrive med matematiske symboler. De ulike oppgavene kan lages på forhånd (som i Kahoot) eller på sparket (som i Socrative). Tjenesten Exitticket har lignende funksjoner.
  5. Innsjekking og oppmerksomhetshånd er tilgjengelig straks læreren aktiverer timen.


    De øvrige elementene åpner læreren etter hvert.
  6. Læreren kan også velge å dele (anonymiserte) oppsummeringer av svar eller enkeltsvar med elevene på deres enheter.


  7. Elevene kan bruke innsjekking eller oppmerksomhetshånden når som helst - eller når læreren ber om en felles innsjekking.
  8. Ved endt økt får læreren en detaljert oppsummering av all aktivitet i tjenesten fra elevenes side (alle innsjekkinger, svar etc) som kan eksporteres til regneark. Eleven får en tilsvarende oversikt over egne svar, som de kan finne igjen senere.















Denne tjenesten (og lignende tjenester) kan derfor bidra til at flere elever blir involvert i læreprosessen, at innspill om læringsutbytte og forståelse blir brukt mer effektivt og at vi kan stille andre typer spørsmål enn de vi gjør ellers. Det gjør blant annet at vi stiller spørsmål og tillater mer tid til å tenke. Vi kan også øke "time on task" ved at elevene slipper å sitte og vente med hånden i været for å få hjelp, og heller kan bruke tiden på andre oppgaver eller å finne løsningen andre steder.

Noen forslag til bruk (flere her):

Oppmerksomhetshånden:
1. Elevene jobber med oppgaver, og flere får problemer. Istedenfor å sitte lenge med hånden oppe og vente på sin tur med læreren, kan elevene trykke inn oppmerksomhetsknappen (læreren ser navnene på elevene i rekkefølge) og deretter prøve på nye oppgaver eller lete etter løsning på problemet på andre måter.
2. Ikke alle spørsmål føles like smarte i plenum - da er det mulig å signalisere et behov for kontakt med læreren helt uten at noen legger merke til det, og læreren kan bake inn en respons/kontakt på en diskret måte ved neste naturlige anledning. 

Innsjekking:
1. Innsjekking er altså tilgjengelig til enhver tid. Det betyr at elever når som helst kan signalisere at de har "ramlet av" eller har andre problemer. Når ett eller flere navn begynner å lyse rødt, er det på tide å stoppe opp og finne ut hva problemet er. Å stoppe læreren og si at en ikke skjønner, sitter ellers et stykke inne hos de fleste. 
2. Læreren kan etter en sekvens be elevene sjekke inn for å indikere hvor godt de forstår det de holder på med, og hvor trygge de er på denne vurderingen. Slik får man en umiddelbar tilbakemelding om det er behov for å finne nye veier inn i det som skal læres.

Undersøkelse/flervalg/tekstsvarsoppgaver:
1. I begynnelsen av timen, kan gi elevene en oppgave som avdekker/repeterer forståelsen av tidligere innlært stoff. Slik får en rakst oversikt over om noe bør jobbes med på nytt - eventuelt om noen trenger repetisjon, men ikke alle.
2. En kan gjøre en spørreundersøkelse om et tema, elevenes motivasjon, en påstand osv. som grunnlag for å endre undervisningen eller for en diskusjon.
3. En oppgave kan avdekke viktige misforståelser som kan oppklares, eller være utgangspunkt for en runge "My favorite no".
4. Mot slutten av timen kan læreren be elevene evaluere timen, egen innsats, læringsutbytte osv.
5. Mot slutten av timen kan elevene fylle ut en "utgangsbillett" med svar på en oppgave eller et spørsmal som vil avdekke utbytte/forståelse/evne til anvendelse. En rask gjennomgang av disse svarene, vil gjøre det enklere å tilpasse neste time etter de reelle behovene.
6. Be elevene skrive inn et spørsmål de har lyst til å stille eller som er relevant for temaet de lærer om.
7. Be elevene skrive inn forslag/ideer/momenter, som deretter kan vises fram kollektivt og diskuteres anonymt eller åpent.

Innspill eller andre forslag? Kommentarfeltet er åpent! Eller tvitre til @bjornhg :-)


søndag 7. september 2014

Lærerhverdag #43: Lekser IV

Leksedebatten kommer tilbake med jevne mellomrom. Det er gjort en rekke studier av lekser. Tre av de mest omfattende og metodiske meta-analysene som er gjort, er Cooper (1989), Cooper, Robinson og Patall (2006) og Hattie (2009). Et gjennomgående trekk er at det er en positiv og statistisk signifikant sammenheng mellom mengden lekser elever gjør og akademisk framgang.

Som så ofte ellers, er ikke slike enten-eller-debatter veldig produktive. Som jeg har tatt til orde for før, handler det mer om gode vs. dårlige lekser. Argumentet om at lekser reproduserer sosiale forskjeller gjelder bare dersom leksene er dårlig utformet. Hvis de kraver at foreldrene lærer barna noe nytt, tar urimelig mye tid, ikke er på rett nivå eller ikke følges opp av læreren, er lekser en sikker vei til ulikhet. Men det samme er ingen lekser. I mange hjem er aktiv læring noe som er prioritert helt uavhengig av skolens påvirkning: det er med lesing, flere nye ord å høre, mer matte i hverdagen osv. Dermed øker forskjellene helt av seg selv. 

Lekser kan derfor ses på som et redskap for å heve læringen som skjer hjemme, særlig for dem som trenger det mest, men da må altså leksene være utformet på rett måte. Er de ikke det, er jeg enig i at det er bedre å droppe dem helt, for dårlige lekser gjør vondt verre.

Gode lekser har følgende kjennetegn:
- de er mulige å gjøre uavhengig av foreldrehjelp
- de er av en slik art at det nyttigere å gjøre det hjemme enn bare på skolen
- de formuleres med et tydelig mål og gjerne kriterier som hjelper eleven
- de gis med læringsstøtte, som en eller flere strategier
- de følges opp på skolen med tilbakemelding
- de er på et nivå som eleven mestrer

Langt viktigere enn å bruke tid å å diskutere om leksene skal helt bort, mener jeg det derfor er å bli mer bevisst på kvaliteten på leksene som faktisk gis. Hvis både foreldre/foresatte og lærere jobber sammen om å utvikle en god ramme for elevenes arbeid med begrensede, relevante lekser, er det god grunn til å tro at utbyttet av skolerelatert læring hjemme vil bli langt bedre.







torsdag 22. mai 2014

Lærerhverdag #42 - Muntlig igjen


Som nevnt tidligere, er jeg ikke altfor imponert over endringene som kom i tilknytning til muntlig eksamen for 2014. Det er uhorvelig mange ord som beskriver noe som likevel er vidåpent for lokal variasjon, selv om det var et av målene å unngå nettopp det.
 
Her er et forslag til hvordan dette kunne ha vært løst:
 
Elever får beskjed om hvilket fag de kommer opp i 48 timer før eksamen.

45 minutter før eksamen får kandidaten utdelt et «tema» som eleven skal sette seg inn i og forklare de første fem minuttene av eksaminasjonen. I fag der muntlig presentasjon er del av kompetansemålene, kan kandidaten bes om å presentere temaet som en presentasjon. De resterende 25 minuttene er en samtale mellom kandidat, faglærer og sensor om kompetansemålene i faget.
Eksempler på «tema»: En påstand, en tekst, en gjenstand, en lytteprøve, et bilde, et forsøk, en formel, et regnestykke, et begrep osv.
I forberedelsesperioden skal en faglærer være tilgjengelig i skoletiden. Denne kan svare på spørsmål av faglig og praktisk art. Det skal ikke foregå organisert undervisning eller repetisjon de siste 48 timene før eksamen. Eksamen kan komme på alle hverdager - verden er urettferdig.
 
Forslaget kan benyttes vederlagsfritt.

fredag 9. mai 2014

Lærerhverdag #41: Tanker etter NKUL 14

Her er en liten oppsummering i 8 punkter av tanker jeg sitter igjen med umiddelbart etter NKUL 2014. Jeg anbefaler for øvrig alle å ta en kikk på noen av foredragene som ble streamet og etter hvert blir lagt ut på hjemmesidene til NKUL.  

     1.     Det nytter lite å snakke om god bruk av IKT uten samtidig å snakke om hva som er god undervisning.

2.     Implementeringen av IKT i skolen er avhengig av kunnskapsrike, IKT-kompetente skoleeiere og –ledere som gir tydelige, forskningsbaserte bestillinger/krav og økonomiske rammer som gjør det mulig å følge opp.

3.     Det må skje noe med læringskulturen i skolene (lærende organisasjon), og IKT i lærerutdanningen. Uten å knytte IKT til profesjonsforståelse, fagkompetanse og utviklingsarbeid, og jobbe systematisk med dette, vil det ta lang tid.

4.     Vi må få et avklart forhold til hva som er IKT sin egenverdi og hva som er merverdien. Altså: hvilken digital kompetanse skal skolen legge til rette for, og hvordan kan IKT bidra til at lærere og elever kan gjøre mer av det som gir læring (tilpassing/differensiering, vurdering for læring, data/kunnskap om elevenes læring).

5.     Det skjer mye spennende på mange områder: digitale verktøy tjenester blir stadig bedre og mange prisverdige(!) initiativ som for eksempel kidsakoder dukker opp. Det er likevel krevende å orientere seg i jungelen av muligheter.

6.     Det er nødvendig å se sammenhengen mellom flere av satsingene de siste årene. Satsing på IKT blir bare vellykket hvis det settes i sammenheng med vurdering for læring, grunnleggende ferdigheter og klasseledelse.

7.     Det er veldig mange dyktige skoler, lærere og elever som driver med spennende prosjekter. Hvordan kan vi skille mellom prosjektene som er skalerbare og plattform-uavhengige, og dem som ikke kan flyttes ut av den lokale konteksten?

8.     Vi trenger mer forskning på hvordan IKT kan gi merverdi i læring, og gjøre mer av det som fungerer. Ikke alt blir bedre med strøm på. Omvendt undervisning ser veldig spennende ut, det samme gjør Khan Academy - gode eksempler på å utnytte teknologi til å ta noe som alt er bra og gjøre det bedre.


Takk for gode samtaler, inspirerende innlegg og nye bekjentskaper.

Kommentarer mottas med takk!