Lærerhverdag #35 - muntlig eksamen

Utdanningsdirektoratet la 10.1. ut nytt forslag til organiseringen av muntlig eksamen på høring. Henning Lund og Margreta Tveisme har allerede sagt kloke ting om dette, men jeg hadde behov for å skrive av meg noen tanker selv.

Først: dagens ordning:
Vurderingsforskriften sier om lokalt gitt muntlig eksamen at

I §§ 3-29 tredje ledd og § 3-30 tredje ledd er det fastsatt at eksamener kan organiseres i to deler  hvorav den ene er en  forberedelsedel og den andre selve eksamenen. Bruk av forberedelsedel fastsettes særskilt av skoleeieren/skolen. Dersom eksamen organiseres med forberedelsedel, er hovedregelen at forberedelsedelen ikke skal inngå i grunnlaget for vurdering. Det er kompetansen eleven viser under selve eksamenen, som har betydning. (høringsbrevet fra Udir)

Dette har jo i praksis betydd oppgavemodellen eller prosjekts-/foredragsmodellen. Disse modellene er relativt ulike i innretning, og utfordringen har ligget i hvordan elevenes foredrag i den siste modellen skal vurderes. På en side kan man si at den er laget i forberedelsesdelen og derfor ikke bør telle, på den andre er jo foredraget en reell prestasjon i eksamenssituasjonen. Man kan få hjelp til å lage den, men den skal jo fortsatt formidles. Dette har gitt grunnlag for en god del lokal variasjon i gjennomføringen og vurderingen av muntlig eksamen. Høringsdokumentet har derfor som mål å finne ut om de nye modellene kan føre til mer lik praksis, et tydeligere skille mellom forberedelsesdelen og eksamineringen.

Dette er forslagene:

• Den lokale handlingsfriheten når det gjelder om muntlig eksamen skal gjennomføres med eller uten forberedelsedel fjernes. 
• Det høres to modeller for lokalt gitt muntlig eksamen: 
• Modell A) eksamen gjennomføres  uten forberedelsedel for alle. Elevene får beskjed om eksamenstrekk og melding om fag senest 48 timer før eksamen.
• Modell B) Eksamen gjennomføres  med forberedelsedel for alle. Elevene får beskjed om eksamenstrekk og melding om fag  senest  48 timer før eksamen. I forberedelsestiden er alle hjelpemidler tillatt.
• For alternativ B begrenses forberedelsestiden til 24 timer, og det nedfelles et forbud mot å gjennomføre lokalt gitt muntlig eksamen på mandager. 
• Bruk av hjelpemidler, inkludert kandidatens egne notater, er ikke tillatt under eksamen.
• Eksamenstiden  skal ikke brukes til å  holde en presentasjon  som eleven har  laget i forkant.

Konsekvenser:

1. Det blir ingen valgfrihet.
2. Ingen av modellene inneholder noen form for framføring av forberedt materiale.
3. Ingen av modellene tillater kandidatene å ta med notater eller andre hjelpemidler inn i eksamenslokalet.
4. Begge modellene viderefører at kandidatene får beskjed om fag 48 timer før eksamen.
5. Modell B viderefører praksisen med at kandidatene får beskjed om tema, nå 24 timer før eksaminasjon.
6. Modell B innrettes slik at forberedelsestiden skal bli lik for alle (selv om man kun definerer tiden da kandidaten kjenner temaet for eksamineringen som foreberedelsestid)

Så, omsider, noen kommentarer til hvert av punktene, med noen blikk til hvordan situasjonen er i dag, innbakt:

1+2: Valgfriheten i dagens ordning gjør det mulig for faglærere og skoler å skreddersy muntlig eksamen ut fra hva som er best for det aktuelle faget. Min erfaring er at realfagene gjerne velger oppgavemodellen, mens fag innenfor humaniora like gjerne gjennomfører foredragsmodellen. Dette kan føre til at samme fag har ulike modell på ulike skoler, uten at jeg er helt sikker på om det har stor betydning. Personlig har jeg blitt mer og mer skeptisk til foredragsmodellen (som jeg for 4-5 år siden foretrakk med god margin). Erfaring som faglærer og sensor gjør at jeg er usikker på om denne modellen gir gode eller rettferdige resultater. 

For det første: mange elever brenner seg på å bruke for mye tid på å lage en god presentasjon (noe som fører til at de underpresterer i samtalen). 

For det andre, er det åpenbart at en del elever får MYE hjelp med presentasjonen (og andre ikke). Det gjelder selvsagt også hjelp til å pugge/øve etc uansett, men det er nå engang slik at en meget god presentasjon setter sine spor hos noen sensorer, jf. halo-effekten, mens andre ikke tillegger den noen vekt i det hele tatt (tilhører forberedelsesdelen).

For det tredje er det erfaringsmessig krevende å vurdere prestasjoner med stort sprik mellom foredrag og samtale. Foredraget kan sikkert skape en trygghet for lavtpresterende elever, men ofte stopper prestasjonen der. Et noenlunde bra  foredrag (som kan være gjennomcoachet eller i sin helhet plagiert) vil gjøre det vanskelig å stryke elever som i samtalen ikke kan vise til stort.

3: Dette punktet er jeg ganske enkelt helt uenig i. Riktignok synes jeg ikke nødvendigvis at det å hva med et foredrag laget i forberedelsestiden er noen god ide, men derfra til å nekte kandidater å ha med noe som helst, blir helt urimelig. 

a) Dette kommer åpenbart til å gå kraftig ut over elever med prøveangst, elever som er svært nervøse osv. Det å ha med seg noe, om enn bare 100 ord på et A4-ark, er god støtte for kandidatene. 

b) Dette er med på å redusere validiteten i vurderingssituasjonen. Et enkelt ark med noen stikkord, termer, definisjoner eller sentrale punkter er uansett ikke grunnlag for opplesing eller juks, men heller en trygghet i en for mange svært stressende situasjon.
c) Noe helt vanntett skott mellom forberedelse og eksamen er det uansett vanskelig å se for seg. Er det en prinsipiell forskjell på å få tett coaching (slik at man husker mye utenat) og å få tilsvarende hjelp på papir?

4, 5, 6: Dette er helt greit og retter delvis opp en stor urimelighet. Det er på ingen måte fair at noen får inntil 96 timer forberedelse (eksamen mandag eller tirsdag)  mens andre får 48. 

Et tilleggsmoment er at eksamensordningen i dag, særlig foredragsmodellen, er at den i liten grad er et incitament til å jobbe godt med læring gjennom året. 48 timer er den del tid, og mange elever kan med rette eller urette tenke at man kan lese seg opp på en del sentrale tind, lage en ok presentasjon og ellers flyte på evne til å snakke for seg. Det samme gjelder for øvrig skriftlige eksamen.

To alternative modeller:

A) Kandidatene får beskjed 48 timer før om fag.
Samtalen tar utgangspunkt i at eleven snakker om et utvalg leverte og vurderte arbeider fra skoleåret som eleven får utdelt på eksamen. Samtalen går deretter videre til å snakke om mål og tema i faget som kan knyttes til arbeidene.

B) Kandidatene får beskjed 48 timer før om fag, 24 timer før om tema.
30 minutter før eksamineringen får elevene en oppgave knyttet til temaet (skriftlig tekst, videosnutt, case, lytteprøve, oppgave, forsøk, etc) som de skal presentere innledningsvis. Deretter er det samtale om temaet/målene for øvrig.

Ulike løsninger for hjelpemiddel:
- ta med et ark med inntil x ord laget i forberedelsesdelen
- ta med et ark som faglærer deler ut sammen med oppgaven (a la formelsamling)
- ta med notater laget i den 30 min forberedelsesdelen (modell B)
- ta med arbeidene man skal snakke om (modell A)

Fordeler med modell A:
Denne modellen kan lett knyttes sammen med mappevurdering/innleveringer og gjør det lønnsomt å jobbe godt gjennom året. Jo bedre eleven kjenner egne arbeider, jo lettere blir det å snakke godt for seg på eksamen. I tillegg får eleven trygghet gjennom at han/hun kan støtte seg til noe kjent i samtalen.

Fordeler med modell B:
Denne modellen ligner dagens oppgavemodell. Fordeler er at man både sikrer at forberedelsesdelen og eksamen skilles, samtidig som elevene får en viss trygghet i å ha med seg noe forberedt inn til eksamen. Dette gjør også at flere kompetanser kan prøves (lytting og lesing i fremmedspråkene, sammensatte tekster i norsk, oppgaveløsing osv.)

Lærerhverdag #34: iPad , vurdering, ItsLearning

En liten praktisk bloggpost denne gangen, for de av dere som prøver å kombinere iPader i klasserommet og vurderingsarbeid i ItsLearning.

Jeg har i lengre tid ønsket meg en løsning i ItsLearning (som en LMS-et min arbeidsplass bruker) for å drive et mer aktivt vurderingsarbeid i klasserommet. Helst vil jeg ha en dedikert app med funksjonalitet som denne - da vil det virkelig begynne å ligne noe. Det finnes muligheter som å lage en lokal WebDav-server eller nye alternativer som RIKT sin Connect, men enn så lenge gjør vi mest mulig ut av mulighetene vi har i ItsLearning.

Inntil nylig snakket ikke iPader og ItsLearning særlig godt sammen, men etter den siste oppdateringen i oktober, ble det straks litt bedre. Nå finnes følgende muligheter for innlevering:

1. Tekst: Det er nå mulig å skrive inn tekst i tekstbokser, også ifm. oppgaver. Det går fortsatt ikke å laste opp dokumenter verken som pdf, doc, odt eller andre tekstformater, men man kan selvsagt bruke skylagring (Dropbox, Google Drive, Microsoft Skydrive osv), men det burde være mulig å levere også.

2. Bilder og video: Den siste versjon av operatisvsystemet på iPad, gjør det nå mulig å laste opp bilder og videoer fra bilde-appen som vedlegg til besvarelser. Det er ikke mulig å bruke [sett inn video] som ligger i tekstboksene i ItsLearning, for denne funksjonen er Flash-basert. (Det bør det jo skje noe med uansett, ettersom støtte for Flash fases ut.) Muligheten for å laste opp slikt er uansett en stor forbedring - den eneste malurten er at særlig videofiler fra en del elver fort tar en del plass, og lagring ikke er helt gratis.

3. Lyd: En av mulighetene i ItsLearning jeg ser stadig større nytte av, er at jeg og elevene kan spille inn lyd. Også denne er Flashbasert, så samme innvending som over gjelder. I forbindelse med iPad er det ikke her umiddelbart til hjelp å kunne laste opp fra bildene. En mulighet er selvsagt å ta opp en video av ingenting mens man snakker, og så laste opp videome som beskrevet over, men det er ugunstig mtp filstørrelse. Etter en liten utveksling på Twitter, fant jeg til slutt fram til en app som løser dette. Voice Recorder HD (på tilbud i skrivende stund) Voice Reorder for Ipad - og helt sikkert andre - lar meg lagre lydopptak som en .mov-fil som jeg kan sende til bilde-appen og dermed late opp på lik linje med bilder og video. Forskjellen er bare at redigeringsmulighetene er bedre og videostørrelsen blir mindre.

Jeg vil fortsatt ha appen, og/eller et kraftigere system rundt vurdering i bunnen av platformen, men punktene over gjør det i det minste mulig å bruke ItsLearning sammen med iPader på en langt bedre måte enn for et par måneder siden (da stort sett ingenting var mulig).

Lærerhverdag #33 - tilbake.

Det er lenge siden sist innlegg på bloggen, og det skyldes i all hovedsak at det har vært mye annet å henge fingrene i. Dette er en liten samlepost hvor jeg kort nevner en del punkter jeg har lyst til å blogge om framover. Dette er tema som jeg har diskutert sporadisk på Twitter – med de muligheter og megrensninger som ligger der. Twitter er en fantastisk arena der man får luftet og justert meninger, finner tips og ideer og tvinges til å formulere seg presist. Det jeg mister, er muligheten til å utdype, forklare og argumentere i større dybde. Edublogging går litt i bølger, men jeg kommer alltid tilbake til at det er en viktig arena for å tenke over hva jeg gjør, vil og synes. Denne gangen var det nykommeren Lærerråd som minte meg på at jeg synes dette er viktig. Det at nye/kommende lærere deltar, ja til og med setter dagsorden, i skoledebatten er utrolig kult! Her er i alle fall en liten liste med teasere :-)

•  Vurderingspraksis (av, med og ved elever). 
•  Oppgavemestring, eller hva kan vi lære av næringslivet. 
•  Hatties Visible learning – meta eller schmeta? 
•  Annen skoleforskning – oppsummeringer av de viktigste innsiktene ulike forskningsfunn 
•  Google docs som læringsarena 
•  Oppdatering om iPad-utprøvingen vår. 
•  IKT i klasserommet – hva det er og hva det ikke er. 
•  Leseopplæring 
•  Norskfaget 
•  Engelskfaget 
•  Arbeid med lærebøker og/vs. frie ressurser 

 Dette kommer altså etter hvert.

Hvis du har interesse av noe av dette, håper jeg du kommer tilbake og leser - og gjerne også kommenterer.

Blogges!

Lærerhverdag #32 - iPad

Til høsten stør mange ulike prosjekter på trappene, et av dem er en klasse som skal få prøve ut å bruke iPad som læringsverktøy i undervisningen. Lærerne som skal ha klassen er utstyrt med ditto redskap for å bruke sommeren på å gjøre seg kjent med både brett og apper. Dette er en kort bloggpost om noen apper og verktøy jeg synes ser lovende ut ifm undervisning, klasseledelse og vurdering.

Nearpod er en app som finnes i lærer- og elevversjon. Læreren kan laste ned eller lage presentasjoner/læringsopplegg med tekst, video, spørsmål, undersøkelser, tegneverktøy mm og dele dem med elevene. Elevene starter appen, skrive inn en kode og ser dermed på skjermen det læreren gjør tilgjengelig. Slik oppnår man noen rammer rundt undervisningen og får til enkel integrering av innsamling av kunnskap om elevenes læring (svarer på spørsmål, dukker automatisk opp som statistikk). Dette er selvsagt et opplegg som ikke egner seg i alle sammenhenger, men kan ha noen nyttige bruksområder.

Appen Explain Everything (EduCreations er et alternativ) lar deg enkelt kommentere tekster eller presentasjoner, eller lage dine egne småfilmer til omvendt undervisning. Grensesnittet er enkelt og gir gode muligheter for videotilbakemelding. Elevene an selvsagt også lage små forklaringsvideoer med denne appen, som kan lastes opp eller leveres.

Keynote er en selvfølge for elever/lærere som vil holde presentasjoner med slides.

Som Sven Olaf Brekke skriver om, kan det enkleste verktøyet rett og slett være bilde og video, som kan redigeres, kommenteres, annoteres etc for innlevering eller tilbakemelding.

Opplasting til ItsLearning går ikke per i dag (såvidt meg bekjent) og må løses med lenking til Dropbox-lagret dokument eller eventuelt løsningen Connect fra RIKT. Den siste har jeg ikke prøvd, men den kan være et alternativ. Så får vi se om LMSene kommer opp med gode iPad-løsninger etter hvert.

Tankekart i en eller annen variant kan være nyttig for mange elever. Her er det mange alternativer, og jeg har ikke testet dem i stor grad. De jeg har prøvd er stort sett kurante til enkel bruk.

I tillegg er naturligvis de ulike skriveprogrammene med i porteføljen av programmer.

Denne bloggposten blir revidert og utvidet etter hvert som jeg finner ut hvordan jeg vil legge opp bruken sammen med elevene. Gode, gjerne utprøvde, tips mottas med takk!

Lærerhverdag #31 - eksamen igjen

Eksamen i hovedmål, for å være nøyaktig.

I år hadde jeg ingen avgangselever og føler derfor at jeg har et relativt avslappet forhold til resultater. Dermed vil følgende observasjoner i minimal grad handle om sårhet eller stolthet på vegne av meg selv eller elevene mine. De er også basert på at min vurdering er "bedre" enn sensuren. Men når flere lærere uavhengig av hvarandre kommer til samme konklusjoner, og spriket mellom sensur og standpunkt (viser det seg) er betydelig, tror jeg at det er grunnlag for noen påstander.

Skriftlig eksamen i hovedmål er noe alle skal gjennom, det er en slags "fasit" på 12 års morsmålsopplæring og svært styrende for undervisning og vurdering gjennom videregående skole. Jeg har sett på resultatene på skolen generelt og konkrete besvarelser spesielt og er faktisk sjokkert over hvor liten sammenheng det er mellom prestasjoner og karakterer i em del tilfeller. Meget gode tekster får lave karakterer, mens dårlige tekster gjør det bedre. I konkrete tilfeller kan tekster som etter min mening burde fått mellom 5 og 6 havner på 3, mens tekster som kanskje kvalifiserer til 2 gis 4. Det virker som sensorer har veldig ulike utgangspunkt for vurdering - for noen er språkføring veldig viktig, for andre nesten uvesentlig. For noen er sjanger avgjørende, mens andre slipper gjennom tekster som knapt kan plasseres i noen sjanger. Kildebruk fortsetter å være bortimot fraværende i de aller fleste tekster, uten at det ser ut til å bety all verdens. Når en åpner for bruk av alle kilder, bør vel krav om god og etterrettelig kildebruk være en naturlig konsekvens?

Sensorveiledningen, vurderingsveiledningen og veiledningsteksten elevene får til hver oppgave burde vel bidra til både bedre resultater og jevnere bedømming? La oss for eksempel se på veiledningsteksten elevene og sensorene fikk til oppgave 1 våren 2012 (min utheving):

Du skal skrive om både form og innhold i de to vedleggene, men du kan velge
hvordan du vil strukturere svaret ditt. For å vise god kompetanse bør du
sammenlikne teksten og maleriet på en presis og oversiktlig måte og bruke
eventuelle kilder relevant og selvstendig.

Veiledningen er altså:
Skriv om både for og innhold (avgjørende - men for hva? Å stå? God måloppnåelse?).
Presist og oversiktlig sammenligning er lurt, men ikke avgjørende for en god tekst (hva er alternativet?)
Kilder er ikke nødvendig. Og bruker du det, er "relevant og selvstendig" (hva nå enn det er) et "bør"-krav.

Er dette egentlig til hjelp for eleven? Eller sensor?

Her er et klipp fra vurderingsskjemaet sensorene brukte:

Hva er forskjellen på "tematisk sammenheng" og "klar tematisk sammenheng"? Hva er forskjellen på "bruke bredt register av språklige virkemidler", "bruke språklige virkemidler" og "bruke noen enkle språklige virkemidler"?


Jevnt over er karakterene lave. Kanskje er det fordi elevene kan velge oppgaver som:

Bruk to eller flere av vedleggene, og skriv et essay der du reflekterer over de tankene om
kjærlighet som kommer til uttrykk i tekstene. Lag overskrift selv. 

Skal dette vise noe som ligner elevens samlede kompetanse etter 12 år? Og hjelpen elevene får, er:

Det skal komme tydelig fram at de vedleggene du velger, er grunnlaget for
refleksjonene dine. For å vise god kompetanse bør du gi essayet klare
sjangertrekk.

Det er lite motiverende å holde på med norskfaget når eksamen er så tilfeldig som den er. Oppgaver og veiledning er sikkert laget i beste mening og sensorene gjør sikkert sitt beste for å gi en rettferdig vurdering av elevenes besvarelser, men resultatet er ikke presist nok. Slik sett er det pussig at motviljen er så stor til å endre vurderingsformen.

Kan 200 besvarelser på tre uker (på toppen av ordinært arbeid) med middels god betaling, bidra til at lesningen ikke alltid er god nok? Hva skjer hvis en sensor har 3 og en 5? Lett å møtes på midten? Eller diskuteres besvarelsen grundig? Sensorkurset er frivillig. Det er mange faktorer her som ikke er vanskelige å forstå eller til og med begrunne, men summen blir en sensur som for ofte slår feil ut.

Jeg vil for øvrig også gjenta ønsket fra 2010:

Besvarelsene som sensorene får, er merket med skolens navn. Jeg forstår ikke hvorfor det er nødvendig, og det skaper uheldige muligheter: 

Case 1: En av mine slektninger går på en skole som jeg har fått i oppgave å sensurere. Case 2: En lokal konkurrerende skole ligger i bunken min.Case 3: En skole der faglæreren er en god venn av meg, ligger i bunken min. 

Her finnes det flere muligheter, og samtlige ville vært unngått hvis skolene ble anonymisert vha et nummer. Ettersom en funksjonene til sentralt gitt skriftlig eksamen er å være en nøytral vurdering av sluttkompetanse, burde en gjøre så mye som mulig for å unngå faktorer som truer det. Selvfølgelig kan en si at vi må stole på at sensorene forholder seg profesjonelt til dette, men det virker unødvendig at de skal trenge å gjøre det.

Et lite spørsmål til slutt:
Er det virkelig slik at norske ungdommer har høyere kompetanse i engelsk enn i norsk (tatt i betraktning, selvsagt, at målene er ulike)? Men likevel?

Skoleporten

Er det klart nok hvilken norskkompetanse elever skal ha etter å ha gjennomført vgs? Er vi enige om hva vi skal bedømme? Ser vi etter reell skrivekompetanse? Vil vi ha elever som er klare for å studere eller undervise i norsk eller elever som er forberedt på et liv som lesende og skrivende?