Dette innlegget handler kanskje ikke så mye om lærerhverdagen, men det påvirker i allefall skolen, hvilke valg elevene gjør og hva slags kompetanse mange elever sitter igjen med.
Utgangspunktet for innlegget er følgende:
1. Svært mange elever som avslutter den obligatoriske engelskundervisningen etter Vg1 har på langt nær gode nok ferdigheter i språket til å kunne bruke det effektivt i studier/arbeidsliv.
2. Elever som velger full realfagsfordypning på vg2 og 3, har sjelden plass til også å ta 5-timersfaget Internasjonal engelsk. Dermed får mange elever med god realfagskompetanse dårlige kunnskaper og ferdigheter i engelsk - og det er kanskje fremfor alt innen realfagene at mange vil kunne havne på utdanninger eller arbeidsplasser der engelsk er undervisnings-/arbeidsspråk.
Det jeg ønsker, og tror ville være lett å få til, er en tretimersmodul i "realfagsengelsk" som ligger parallelt med f.eks. Teknologi. og forskningslære. Da kan elevene velge full fordypning i realfag og likevel ha plass til engelsk - og et engelskfag som er tilpasset deres fag for øvrig.
Målene i faget kan f.eks være:
- vitenskapelig formidling
- presentasjon
- lese og forstå vitenskapelige tekster
- kildebruk innen realfagene
- relevant ordforråd
Dette burde være en enkel sak å få til, og jeg tror mange elever (og deres fremtidige arbeidsgivere) ville satt stor pris på muligheten for å kunne velge en slik løsning. I et stadig mer internasjonalisert samfunn og arbeidsliv er det lite tilfredsstillende at det ikke tilrettelegges for språkferdigheter i større grad.
fredag 2. desember 2011
fredag 25. november 2011
Lærerhverdag #26 - Verden i klasserommet
Befriende kort post denne gangen, og resultatet av en kombinasjon av et voksende ønske og en tilfeldighet. Jeg har lange hatt lyst til å prøve meg på å skype i klasserommet, av flere årsaker. Den viktigste er at jeg opplever at språkklasserommet ofte føles trangt og litt unaturlig - og det gjør nok en del elever også.
 |
| Ondra Soukup BY NC |
Selv om det ikke er alle forunt å få tilgang til en hyggelig, oppegående ungdom i et engelskspråklig land, bør det finnes muligeheter til å utbytte denne teknologien i rikt monn:
- samarbeid mellom klasser på ulike skoler i Norge
- kontakte skoler i andre land
- kontakte folk som har peiling på noe og spørre om de kan svare kort på noe elevene lurer på
osv.
Skype er gratis og det bidrar til å bygge ned veggene rundt klasserommet. Det finnes en rekka andre verktly som gjr akkurat det samme. Bruk det! Vis elevene hvor svarene og læringsmulighetene finnes og hjelp dem å oppsøke dem.
mandag 14. november 2011
Lærerhverdag #25 - lekser II
Altså, jeg har skrevet om dette tidligere, her, men har lyst til å ta opp igjen tråden nå. Årsaken er delvis nye erfaringer med lekser, delvis ting jeg har lest i mellomtiden og delvis ny oppmerksomhet knyttet til temaet blant annet pga den nye trenden med flipped classroom som flere lærere i inn- og utland har brukt med hell.
To prinsipielle spørsmål i diskusjonen er:
1) øker lekser elevenes læringsutbytte?
2) bedrer det utgangspunktet for læring i undervisningssituasjoner?
Svaret på 1) er et betinget ja - gitt at
a) eleven opplever leksen som relevant/meningsfylt
b) eleven faktisk gjør leksene
c) eleven er bevisst på hva som skal læres og gjør leksene på de premissene
Svaret på 2) er også ja, gitt at
a) alle elevene kommer med samme grunnlag til timen (dvs. at læreren kan planlegge ut fra at alle elevene skal beherske et visst minimum fordi de har gjort leksene)
For at dette skal være oppfylt, må kriteriene i 1) oppfylles først. Hvis situasjonen er at elevene IKKE oppfyller a), er det min påstand at læringsutbyttet faktisk er dårligere, enten fordi læreren legger opp læringsaktiviteter på sviktende grunnlag eller fordi elevene mister motivasjon fordi det ikke er noen vits i å gjøre lekser.
Med andre ord: hvis ikke 1, a-c er oppfylt, så bidrar lekser til mindre, ikke mer læring for gjennomsnittseleven. Lekser er altså positivt for noen (gjerne de skoleflinke som har utbytte av det meste fordi de bevisst eller ubevisst har knekket koden for å forstå skolens iboende logikk), bortkastet tid for de pliktoppfyllende som gjør lekser uten å vær bevisst på hva de gjør og hvorfor, og direkte læringshemmende for dem som ikke forstår/orker/prioriterer/ser mening i å gjøre leksene.
Vi har her dermed en hodet i ovnen, beina i fryseren-situasjon. Vi gir lekser i håp om at flest mulig skal ha noe igjen for det, og ofte med det resultat at forskjellene i klasserommet øker.
Min påstand er derfor at lekser ofte er mer til skade enn gavn, med mindre noe gjøres aktivt for å besørge 1) a-c. Jeg omgår nå bevisst spørsmålet om elever bør pålegges lekser fra et tidsmessig perspektiv - bør (særlig) barn (men kanskje) og ungdom ha rett på å ha fritiden sin i fred? - men det er vel ingen overraskelse at jeg mener at lekser som ikke oppfyller 1 a-c ikke bør gis. Personlig gir jeg relativt sjelden lekser.
Mitt ønske er dermed at vi tar en samtale om formålet med lekser, ikke bare om lekser eller ikke lekser. Altfor ofte tror jeg lekser blir en salderingspost hvor vi putter det vi ikke rekker å gjennomgå/gjøre i timene, eller at det er noe vi gir på autopilot uten å tenke gjennom læringsutbyttet.
Hva kan vi gjøre med dette?
Vel, her er en tretrinnsplan:
 |
| CC-BY-SA. Introspection av Gisela Giardino |
1) øker lekser elevenes læringsutbytte?
2) bedrer det utgangspunktet for læring i undervisningssituasjoner?
Svaret på 1) er et betinget ja - gitt at
a) eleven opplever leksen som relevant/meningsfylt
b) eleven faktisk gjør leksene
c) eleven er bevisst på hva som skal læres og gjør leksene på de premissene
Svaret på 2) er også ja, gitt at
a) alle elevene kommer med samme grunnlag til timen (dvs. at læreren kan planlegge ut fra at alle elevene skal beherske et visst minimum fordi de har gjort leksene)
For at dette skal være oppfylt, må kriteriene i 1) oppfylles først. Hvis situasjonen er at elevene IKKE oppfyller a), er det min påstand at læringsutbyttet faktisk er dårligere, enten fordi læreren legger opp læringsaktiviteter på sviktende grunnlag eller fordi elevene mister motivasjon fordi det ikke er noen vits i å gjøre lekser.
Med andre ord: hvis ikke 1, a-c er oppfylt, så bidrar lekser til mindre, ikke mer læring for gjennomsnittseleven. Lekser er altså positivt for noen (gjerne de skoleflinke som har utbytte av det meste fordi de bevisst eller ubevisst har knekket koden for å forstå skolens iboende logikk), bortkastet tid for de pliktoppfyllende som gjør lekser uten å vær bevisst på hva de gjør og hvorfor, og direkte læringshemmende for dem som ikke forstår/orker/prioriterer/ser mening i å gjøre leksene.
Vi har her dermed en hodet i ovnen, beina i fryseren-situasjon. Vi gir lekser i håp om at flest mulig skal ha noe igjen for det, og ofte med det resultat at forskjellene i klasserommet øker.
Min påstand er derfor at lekser ofte er mer til skade enn gavn, med mindre noe gjøres aktivt for å besørge 1) a-c. Jeg omgår nå bevisst spørsmålet om elever bør pålegges lekser fra et tidsmessig perspektiv - bør (særlig) barn (men kanskje) og ungdom ha rett på å ha fritiden sin i fred? - men det er vel ingen overraskelse at jeg mener at lekser som ikke oppfyller 1 a-c ikke bør gis. Personlig gir jeg relativt sjelden lekser.
Mitt ønske er dermed at vi tar en samtale om formålet med lekser, ikke bare om lekser eller ikke lekser. Altfor ofte tror jeg lekser blir en salderingspost hvor vi putter det vi ikke rekker å gjennomgå/gjøre i timene, eller at det er noe vi gir på autopilot uten å tenke gjennom læringsutbyttet.
Hva kan vi gjøre med dette?
Vel, her er en tretrinnsplan:
1. Målfokus
Akkurat som vi prøver å fokusere på hva som skal læres, ikke hva som skal gjøres, i klasserommet, kan vi gjre det samme når vi gir lekser. "Les s. 45-51 og gjør oppgave 1-5" gir ingen informasjon til eleven om hva målet er. Formuler leksene ut fra hva elevene skal kunne etter timen - et mål, for eksempel kunne forklare visse begreper. Da er det lettere for eleven både å vite hva hun/han skal gjøre og vite når de har nådd målet. Det er også lettere å vise hvorfor leksestoffet er relevant.
2. Valgfrihet
Ved å formulere et mål for leksen blir det også enklere å foreslå alternative måter å nå målet på, f.eks. lese i boka, se en video, finne egne kilder på nettet, spørre noen osv. Det er kanskje fremfor alt her jeg ser verdien av å flippe klasserommet: flere elever kan få utbytte av leksa - men også her bør målet være klart: er målet "å se videoen" eller å kunne gjøre eller forklare det videoen handler om?
3. Etterprøvbarhet
Et konkret mål er det lettere å etterprøve i begynnelsen av timen. Elevene kan bes om å ta med en inngangsbillett (forklaring på et begrep, rangering av årsaker osv), de kan fylle ut et enkelt onlineskjema laget i LMS eller google eller et annet sted der de svarer iht. målet. Det gir en som lærer raskt oversikt over hvor det er naturlig å starte timen, og det gir elevene en opplevelse av at det betyr noe å gjøre leksene.
Spørsmålet for meg er altså ikke lekser eller ikke, men at leksene som gis er gode, meningsfulle og dermed blir gjort. Hvis vi legger like mye energi i å gi gode lekser som vi gjør i planleggingen av gode undervisningsøkter, er jeg ganske sikker på at elevenes utbytte vil øke dramatisk. Til slutt noen eksempler på mulge formuleringer og noen lesetips:
Du skal kunne:
- forklare følgende begreper:
- lære følgende formler utenat
- finne x eksempler på y hjemme. Hvis du ikke vet hva x er, kan du finne det ut her eller her.
- lese inn eller skrive et sammendrag på 50 ord av side x-y, leveres...
- ha med deg en inngangsbillett der du har rangert de tre viktigste årsakene til ...
- ta med deg en lapp med forslag til kandidater til prisene: "nyttigste grunnstoff", "mest interessante grunnstoff" og "mest sosiale grunnstoff"
- finn ut hva x er og lag en forklaring som bestemora di ville ha forstått.
- finn et bilde som du synes passer til tema x og forklar hvorfor. Forklaringen skal inneholde følgende ord: ... ... ...
Lesetips
lørdag 5. november 2011
Lærerhverdag #24: Vurdering og vurderingsverktøy
Bare så du er advart: dette blir en litt lang bloggpost. Før du avskriver den med tl;dr, kommer en kort oppsummering her:
Jeg ønsker meg et bedre verktøy for vurdering og til å synliggjøre dialogen mellom lærer og elev om faglig utviklig og vurdering enn det LMSene tilbyr i dag. Jeg ser på et par alternativer, Google Docs og Evernote, og skriver hva jeg egentlig ønsker meg.
1. Problemet
Jeg ønsker meg en arena eller et verktøy som gjør det enkelt å fokusere på elevens utvikling innenfor ulike (grupper av) kompetansemål i fagene. Da må kommentarene knyttet til målene komme i fokus, ikke karakterene over tid. LMSet burde vært et perfekt sted å lage noe slikt, men vurderingsmodulen i ItsLearning har kun fokus på karakterer (regner til og med ut (i stri med en omtrent fem år gammel forskrift) ut gjennomsnitt av oppnådde karakterer - skjerpings!) og SkoleArena er et mararitt når det gjelder brukergrensesnitt. I tillegg er det akkurat like lite egnet for bruken jeg ønsker. Det er fryktelig synd at de ordinære plattformene ikke er egnet, for de har fordeler knyttet til datasikkerhet og brukerstyring.
2. Google Docs
En mulighet er å opprette et regneark i Google docs som jeg deler med eleven det gjelder. Da kan jeg lage en kolonne per gruppe av mål/hvert hovedområde etc og rader med vurderingssituasjoner (type vurdering og dato, og så fylle inn kontinuerlig. Eleven kan også skrive inn egenvurderinger knyttet til målene. Skjemaet kan f.eks se slik ut:
Ulempene er at elever strengt tatt ikke har lov til å opprette en Google-konto før de er 18 år, at Google ikke er krystallklare på eierskap på data, at opplysningene ligger lagret på servere utenfor Norge/EU og at lokal synkronisering ikke er lettvint.
3. Evernote
Jeg har også sett på om notatverktøyet Evernote kan gjøre susen. Igjen ser jeg at det kan gjøre mye, men ikke riktig alt. Her er fremgangsmåten (forutsetter at du premium-konto, koster noen hundringser i året, og at alle elevene har en gratis konto) og fordelene:
Opprett en ny notatblokk for et par elever. Dra den ene av dem oppå den andre for å lage en stack. Deretter oppretter du nye blokker inni stacken for alle elevene i gruppa. Hver an blokkene deler du med den enkelte eleven. Denne prosessen krever at du kjenner brukeridentiteten til alle elevene etter at de har opprettet kontoer (tar 15 minutter å samle inn og 30 minutter å opprette og dele). Dermet har du en egen mappe som bare du og eleven har tilgang til. For at eleven skal lunne skrive i mappa, må du ha premiumkonto og bestemme at eleven skal ha skrivetilgang.
I denne mappa kan eleven legge til nye notater (besvarelser, innleveringer, lekser, +++) og se og redigere alle dokumenter du legger ut. Det samme kan du: hvis elevene legger inn f.eks. en besvarelse, kan du redigere og kommentere, også - og dette er viktig - i form av en eller flere lydinnspilling(er). Jeg kunne tekt meg enda større fleksibilitet, men den er ikke verst. Når jeg gir en sluttkommentar på de ulike kompetansene/målene som er målt, kan den lett klippes ut og limes inn i et eget notat der jeg samler alle disse, likt det som er vist over.
Dette fyller mange av behovene mine, og har av en rekke grunner færre ulemper enn Gdocs. Jeg skulle ønske det var lettere å legge det samme dokumentet i mange notatblokker, men det må kopieres inn et om gangen. Det er heller ikke mulig å duplisere blokker. Det kunne også vært kjekt om det var mulig å legge til video (i tillegg til lyd og stillbilde) eller ta skjermopptak, men det er det ikke. Muligheten for å legge inn lyd i notater er derimot gunstig. Både for elever med lese-skrive-vansker og i de tilfellene da det er vanskelig å skrive en god, kortfattet forklaring, er det supert å kunne spille inn en kort lydkommentar, f.eks. etter et vellykket eller mislykket avsnitt, en tabell, et bilde etc.
Etter hvert vil man altså ha samlet en rekke vurderingsprodukter med løpende vurdering (det er også mulig å spille inn fagsamtalen og legge der, ta opptak av muntlige presentasjoner etc) og et eget dokument der alle vurderingene er samlet kronologisk, og der det er lett å peke på fremgang eller andre tendenser. Eleven kan selv legge inn kommentarer, arbeider i prosess, egenvurderinger eller logger. Notatblokkene synkroniseres og lagres lokalt, og kan nås både på web, gjennom mobilapp og eget program på pc/mac.
Det tas backup av notatene slik at elevene ikke får mulighet til å "tukle" med dem uten at det synes. Det er også mulig å ta en backup for sikkerhets skyld. Hvis man vil være sikker, er det mulig å lage en egen delt blokk der elevene bare har lesetilgang, der man samler alle sluttvurderingene og oversikten over undervegsvurderinger - da er man sikker på at ingenting går tapt.
4. What I really really want
Selv om både Google docs og Evernote tilbyr bedre løsninger enn jeg har funnet i LMSene, har begge noen negative sider. For det første er det et spørsmål om lagring og datasikkerhet. Et annet problem er at disse løsningene vil være forbeholdt spesielt interesserte - selv om grensesnittet er overkommelig, krever det et visst pågangsmot å prøve det ut, og det er fort gjort å trå feil når en skal holde styr på lesing, redigering, invitasjon etc. i x antall notatblokker. Dessuten synes jeg det er læringsplattformenes ikke bare jobb, men kanskje til og med hovedoppgave å ta seg av dette. Jeg ønsker meg et LMS som sømløst løser alle utfordringene.
I vurderingsmodulen ligger alle navnene på elevene i faget, og du kan selv legge eller hente inn mål og eventuelle kriterier og lage en overkommelig oversikt. Der kan man også opprette nye vurderinger av ulik art, enten for å levere inn eller redigere direkte. Når eleven skal vurderes eller egenvurdere, gjøres det i besvarelsen, men sluttkommentaren overføres til oversikten med et klikk. Dermed henger oversikten og besvarelsene sammen, og elev og lærere ser enkelt hvordan progresjonen er innenfor de ulike målene. Det er mulig det ikke er helt enkelt å se for seg dette, men her er noen enkle skjermbilder som viser hvordan informasjonen om læring kan hentes ut:
I et system som dette kan vurderinger brukes systematisk for å tilpasse undervisningen, involvere eleven i læringen og skape sammenheng i undervisningen. I tillegg er alt grundig dokumentert og kan lett bruke ifm fagsamtaler.
Noen som vil gi meg noe sånt til jul? Inntil jeg får dette, må jeg se hva jeg får til med Evernote. Det ser i alle fall ut til å være det beste alternativet for meg akkurat nå. Hva med deg?
Jeg ønsker meg et bedre verktøy for vurdering og til å synliggjøre dialogen mellom lærer og elev om faglig utviklig og vurdering enn det LMSene tilbyr i dag. Jeg ser på et par alternativer, Google Docs og Evernote, og skriver hva jeg egentlig ønsker meg.
1. Problemet
Jeg ønsker meg en arena eller et verktøy som gjør det enkelt å fokusere på elevens utvikling innenfor ulike (grupper av) kompetansemål i fagene. Da må kommentarene knyttet til målene komme i fokus, ikke karakterene over tid. LMSet burde vært et perfekt sted å lage noe slikt, men vurderingsmodulen i ItsLearning har kun fokus på karakterer (regner til og med ut (i stri med en omtrent fem år gammel forskrift) ut gjennomsnitt av oppnådde karakterer - skjerpings!) og SkoleArena er et mararitt når det gjelder brukergrensesnitt. I tillegg er det akkurat like lite egnet for bruken jeg ønsker. Det er fryktelig synd at de ordinære plattformene ikke er egnet, for de har fordeler knyttet til datasikkerhet og brukerstyring.
2. Google Docs
En mulighet er å opprette et regneark i Google docs som jeg deler med eleven det gjelder. Da kan jeg lage en kolonne per gruppe av mål/hvert hovedområde etc og rader med vurderingssituasjoner (type vurdering og dato, og så fylle inn kontinuerlig. Eleven kan også skrive inn egenvurderinger knyttet til målene. Skjemaet kan f.eks se slik ut:
Ulempene er at elever strengt tatt ikke har lov til å opprette en Google-konto før de er 18 år, at Google ikke er krystallklare på eierskap på data, at opplysningene ligger lagret på servere utenfor Norge/EU og at lokal synkronisering ikke er lettvint. 3. Evernote
Jeg har også sett på om notatverktøyet Evernote kan gjøre susen. Igjen ser jeg at det kan gjøre mye, men ikke riktig alt. Her er fremgangsmåten (forutsetter at du premium-konto, koster noen hundringser i året, og at alle elevene har en gratis konto) og fordelene:
Opprett en ny notatblokk for et par elever. Dra den ene av dem oppå den andre for å lage en stack. Deretter oppretter du nye blokker inni stacken for alle elevene i gruppa. Hver an blokkene deler du med den enkelte eleven. Denne prosessen krever at du kjenner brukeridentiteten til alle elevene etter at de har opprettet kontoer (tar 15 minutter å samle inn og 30 minutter å opprette og dele). Dermet har du en egen mappe som bare du og eleven har tilgang til. For at eleven skal lunne skrive i mappa, må du ha premiumkonto og bestemme at eleven skal ha skrivetilgang.
I denne mappa kan eleven legge til nye notater (besvarelser, innleveringer, lekser, +++) og se og redigere alle dokumenter du legger ut. Det samme kan du: hvis elevene legger inn f.eks. en besvarelse, kan du redigere og kommentere, også - og dette er viktig - i form av en eller flere lydinnspilling(er). Jeg kunne tekt meg enda større fleksibilitet, men den er ikke verst. Når jeg gir en sluttkommentar på de ulike kompetansene/målene som er målt, kan den lett klippes ut og limes inn i et eget notat der jeg samler alle disse, likt det som er vist over.
Dette fyller mange av behovene mine, og har av en rekke grunner færre ulemper enn Gdocs. Jeg skulle ønske det var lettere å legge det samme dokumentet i mange notatblokker, men det må kopieres inn et om gangen. Det er heller ikke mulig å duplisere blokker. Det kunne også vært kjekt om det var mulig å legge til video (i tillegg til lyd og stillbilde) eller ta skjermopptak, men det er det ikke. Muligheten for å legge inn lyd i notater er derimot gunstig. Både for elever med lese-skrive-vansker og i de tilfellene da det er vanskelig å skrive en god, kortfattet forklaring, er det supert å kunne spille inn en kort lydkommentar, f.eks. etter et vellykket eller mislykket avsnitt, en tabell, et bilde etc. |
| Notatsamling |
Det tas backup av notatene slik at elevene ikke får mulighet til å "tukle" med dem uten at det synes. Det er også mulig å ta en backup for sikkerhets skyld. Hvis man vil være sikker, er det mulig å lage en egen delt blokk der elevene bare har lesetilgang, der man samler alle sluttvurderingene og oversikten over undervegsvurderinger - da er man sikker på at ingenting går tapt.
 |
| Eksempel på besvarelse med innlagte skriftlige og muntlige kommentarer. |
4. What I really really want
Selv om både Google docs og Evernote tilbyr bedre løsninger enn jeg har funnet i LMSene, har begge noen negative sider. For det første er det et spørsmål om lagring og datasikkerhet. Et annet problem er at disse løsningene vil være forbeholdt spesielt interesserte - selv om grensesnittet er overkommelig, krever det et visst pågangsmot å prøve det ut, og det er fort gjort å trå feil når en skal holde styr på lesing, redigering, invitasjon etc. i x antall notatblokker. Dessuten synes jeg det er læringsplattformenes ikke bare jobb, men kanskje til og med hovedoppgave å ta seg av dette. Jeg ønsker meg et LMS som sømløst løser alle utfordringene.
I vurderingsmodulen ligger alle navnene på elevene i faget, og du kan selv legge eller hente inn mål og eventuelle kriterier og lage en overkommelig oversikt. Der kan man også opprette nye vurderinger av ulik art, enten for å levere inn eller redigere direkte. Når eleven skal vurderes eller egenvurdere, gjøres det i besvarelsen, men sluttkommentaren overføres til oversikten med et klikk. Dermed henger oversikten og besvarelsene sammen, og elev og lærere ser enkelt hvordan progresjonen er innenfor de ulike målene. Det er mulig det ikke er helt enkelt å se for seg dette, men her er noen enkle skjermbilder som viser hvordan informasjonen om læring kan hentes ut:
 |
| Elevenes kompetanse innen ulike mål vist i en vurderingssutuasjon. Alle etiketter er klikkbare for å få opp andre visninger eller gå til konkrete vurderingsoppgaver/vurderinger. |
 |
| Elevens progresjon innenfor ulike mål gjennom ulike vurderinger. |
 |
| Oversikt for læreren over alle elevenes utvikling innen et bestemt mål/gruppe mål over tid. Nyttig for videre planlegging/oppfølging. |
Noen som vil gi meg noe sånt til jul? Inntil jeg får dette, må jeg se hva jeg får til med Evernote. Det ser i alle fall ut til å være det beste alternativet for meg akkurat nå. Hva med deg?
onsdag 28. september 2011
Lærerhverdag #23 - Teaching unplugged
I språkundervisningen (engelsk) har jeg ofte opplevd at timene blir dominert og styrt av læremidlene. Når jeg skulle variere timene, besto det ofte i å finne andre læremidler enn boka - andre bøker, ting på nettet osv. I praksis var det krevende å skape gode rom for genun samtale og kommunikasjon. Kalsserommet er en kunstig arena for å snakke et annet språk enn morsmålet, og læremidlene bidrar til å gjøre situasjonen enda mer fjern fra det elevene kommer til å bruke språket til.
For en tid tilbake kom jeg over ei bok av Luke Meddings og Scott Thornbury som legger fram en alternativ tilnærming til språkundervisning. De tre grunnpilarene i deres tilnærming er
- Conversation-driven teaching
- Materials light approach
- Emergent language
De understreker altså konversasjon framfor kommunikasjon, lite "fremmed" læremateriell og et fokus på språket som dukker opp i klasserommet, i større grad enn å lære bort et på forhånd definert sett av ord, ferdigheter eller grammatiske elementer.
Jeg prøver i økende grad å la undervisningen min i engelsk følge disse prinsippene og opplever at det fungerer godt.
For å få et inntrykk av hva denne modellen innebærer vil jeg sterkt anbefalevideoen under, som er et foredrag av Luke Meddings der han går gjennom "20 steps" til undervisning etter dogme-prisippene. Det en rekke interessante tips til aktiviteter som lett kan brukes i undervisningen selv om man ikke ønsker å bevege seg bevisst i retning av dogme-undervisning. En kort innføring finner du også her.
Abonner på:
Innlegg (Atom)