Læreplanrevisjon (norsk)

Læreplanen i flere fag skal revideres til skolestart høsten 2013, blant annet skal noskefaget få en face-lift. Det er bra, for dagens plan er stort sett til frustrasjon for de fleste. La meg begynne med å si at jeg er veldig fornøyd med at læreplanen er kompetansemålbasert, så blir ikke alt negativt :-)

Antall mål

Det er jevnt over altfor mange mål. Dermed blir det lite rom for å gjøre tilpasninger og å ta igjen ting som det viser seg på høyere trinn ikke er blitt lært da det burde. Skal man ta vurderingsforskriften på alvor (og det bør man jo), blir det også mye som må vurderes - det er verken lærere eller elever interessert i. Formaliserte vurderinger tar nemlig mye tid, og tid har man lite av når det er mange mål. Resultatet er at det blir for liten mulighet til fordypning, og det er nettopp fordypning mange av målene legger opp til.

Ordlyd

Det bringer oss til problem nummer to, nemlig måten målene er formulert på. Mange av målene er såpass komplekse at de a) er vanskelige å tolke og b) inneholder så mye at en strengt tatt trenger hele året på ett enkelt mål. Når perasjonaliseringen av et mål innebærer radbrekking av det for å få det inn i en noenlunde fornuftig ramme, fjerner det mye av legitimiteten til planen og sjansen for forskjeller mellom skoler er betydelig. 

Organisering

Organiseringen av målene er et annet problem. Hovedinndelingen muntlige tekster, skriftlige tekster, sammensatte tekster, språk og kultur gir ingen mening. Ikke gjenspeiler den de grunnleggende ferdighetene og ikke gjenspeiler den karakterene - hovedområdene har rett og slett ingen funksjon. De grunnleggende ferdighetene blir ganske så stemoderlig behandlet i planen. Joda, både lesing, skriving sv er nevnt inni der, men vanligvis knyttet opp mot andre mål slik at arbeidet med disse viktige ferdighetene ikke god nok oppmerksomhet. 

Studieforberedende vs. yrkesfag

Når Vg1 på stsp og Vg1 + 2 på yrkesfag har samme mål, fører det gjerne til at vg1 på stsp blir lite konkret og utfordrende, mens den på yrkesfag for mange er i overkant krevende. Dette henger sammen med mengden mål. Mange av målene her er rene repetisjonsmål fra ungdomsskolen - det blir kjedelig for sterke elever, mens elever som sliter med svake grunnleggende ferdigheter trenger andre mål enn disse. Delingen av norsk i 2 + 2 timer hjelper heller ikke. 2 timer i uka er veldig sårbart og gir dårlig kontinuitet. Kombinert med de mange målene og vurderingsforskriften, blir det lite tid til undervegsvurdering og innlæring på vg2. 

Karakterene

Karakterene i norsk har mange snakket og ment mye om - jeg tar ikke bryet med å foreslå hvordan jeg synes de bør være, men peker på et par konsekvenser av å ha tre stykker etter vg2.

1. Karakterene har "navn" som gir liten mening. Det er mengder av kompetansemål, og de færreste nevner ordene hovedmål og sidemål. Hva er forskjellen på de to? Inneholder de i praksis de samme målene + evnen til å skrive hver av målformene? Gir de to karakterene sørlig nytig informasjon for arbeidsgivere? Bidrar de til å gjøre vurderingen likest mulig i ulike klasser? Og hva er muntlig? Er det muntlig norsk eller norsk muntlig? Er det evnen til å gjøre rede for akkurat de samme innholdsmålene som hoved- og sidemålskarakteren dekker (altså den samme kompetansen en gang til) eller er det kun evnen til å uttrykke seg muntlig. 

2. Elever som motiveres av avsluttende karakterer, har lite å hente i vg1 og 2. Særlig oppleves vg2 med sine mange og tunge mål som utfordrande å skape motivasjon for.

I det hele tatt virker det som om evnen og viljen til å gi avkall på noen hjertebarn ikke har vært til stede. Læreplanen skal være ambisiøs, ja, men uoverkommelig er neppe noe sjakktrekk. Hva om vi gjør læreplanen ambisiøs på en annen måte, nemlig at vi skal lage en plan som legger mulighetene til rette for at flere opplever mestring - lærererne inkludert.

Hva om vi organiserte planen etter de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, muntlige ferdigheter, digitale ferdigheter og regning og så definerer ulike nivå som bygger på hverandre. 

Lesing (dette er påingen måte verken vitenskapelig eller forskningsbasert, bare et eksempel):

1. gjenkjenne bokstavformer

2. kunne koble bokstav med lyd

3. kunne bokstavere ord

4. kunne lese bokstaver i sekvens

5. kjenne igjen de høyfrekvente ordene

6. kunne lese treordssetninger

7. kunne lese tekster med flere setninger på hver side

8. kunne lese tekster med fem ord i setningene

osv

40. kunne lese avisartikler på x ord og gjenfortelle innholdet

41. kunne bruke søkelesing for å finne igjen informasjon i faktatekster

42. kunne finne argumenter i fagtekster

Tilsvarende for de andre ferdighetene. Alle dagens mål kan lett plasseres/omskrives inn i en slik struktur.

En slik organisering virker strukturerende på arbeidet med viktige ferdigheter, men kan bringe inn andre elementer etter hvert. Med gjennomgående mål som dette, blir det enklere å gi elever utfordringer på sitt eget nivå, og å sikre at ingen elever mister verdifulle trinn i læringsprosessen. Læreren beholder en viss metodefrihet, men innenfor en beskrivelse som sikrer at alle henger med, at ingen mister nødvendige trinn fordi man må "rekke over alle målene".

NKUL 2012

Et av de mest leste innleggene på denne bloggen var lenge det hvor jeg summerte opp NKUL 2010. Når jeg nå skal oppsummere årets NKUL, registrerer jeg at mye av det som sto i det sammendraget, også kunne stått her. Det er interessant nok, men jeg dveler ikke ved det. Resten av dette (litt for lange) er et forsøk på å eke på noen hovedtendenser basert på de få sesjonene jeg kunne overvære (av de mange, mange man kunne velge i).

Oppturer

1. Twitter
Å skrive og lese Twitter-meldinger fra sesjoner jeg er på selv og fra andre sesjoner, er virkelig berikende. I tillegg til å oppdage en rekke nye, interessante tvitrere, får jeg med med meg mye interessant fra andre sesjoner. Men, kan du innvende, fører ikke multiaskingen til at du får med deg mindre der du er? Jo, det er mulig, men jeg opplever totalen som positiv. Diskusjoner, utdypinger, oppsummeringer - nyttig og kontaktskapende. NKUL skal ha ros for at de er gode til å oppmuntre til tvitring.

2. Pausene
Pausene er alltid gull - det er der sesjonene bearbeides, utvikles og utdypes. Å treffe både gamle og nye kjente gir både sosialt og faglig påfyll. Det er flott at NKUL lykkes i å samle såpass mange nye deltakere hvert år.

3. Streaming
Streaming er suverent for alle som ikke er til stede, og gjør at flere kan delta i samtalen på Twitter og i samskriving (samskrive.ndla.no/nkul12 v/@ghveem).

4. Gode ideer
@Calculator1974 (Roger Markussen) og @lektorthue (Bjørn Ove Thue) viste fram flipping, og det var en rekke andre flotte eksempler på vellykket digital praksis, oftest i samspill med fag. Prosjekter som Bråk i Odda viser at kreativiteten og gjennomføringsevenen blomstrer.  En utfordring kan være å se sammenhengen i de ulike oppleggene - blir fragmentarisk og gir inntrykk av at digital kompetanse er noe helt annet (og langt mer krevende) enn "tradisjonell" skole? Det blir lett fokus på metoden istedenfor tenkningen. Flere innlegg holdt høy kvalitet og bidro med viktige konstateringer, mythbusting og blikk framover. Andre ga praktiske tips.

Nedturer


1. 1-mange
Som @evabra (Eva Bratvold) også peker på, er det i all hovedsak 1-mange-foredragene som dominerer konferansen. Noen hederlige unntak var det, for eksempel IKT-senterets mobilavstemminger, Alex Strømme og tilrettelegging for spørsmål og svar på slutten av enkelte sesjoner. (Det var sikkert også andre sesjoner enn dem jeg var på, som hadde mer interaksjon). Hovedinntrykket er likevel at en konferanse som skal handle om endring av praksis og nye muligheter, sementerer den tradisjonelle formidlingsformen. Modellering, anyone?

Kunne det vært mer rom for diskusjon/samtale også i sesjonsform? En sesjonsrekke som tar opp ulike tema og har moderator og "show and tell"? Eller samle noen av de mange dyktige IKT-pedagogene som får til flotte ting i klasseromme sine til å dele erfaringer - en slags tweetup i sesjonsformat? Er det interessant, har jeg en lang liste med navn.

2. Ikke utenom
Rent personlig var det kjipt å bo så nær, og likevel ikke kunne være med på en eneste tweetup. Det er alltid en flott arena for å snakke med folk og "lande" inntrykk fra konferansen. Mye jeg har gjort i egen praksis, har startet som en samtale etter at konferanser har avsluttet det regulære programmet. I tillegg er det jo veldig hyggelig å omgås flinke folk!

3. Sutring
Vi klager. Lærerne vil ha mer tid og kompetanseheving. Myndighetene vil ha noe, men helst ikke bruke penger på det. Skolelederne vil ha mer penger å bruke. Alle vil at ting skal skje fortere, men ingen kan helt få til noe før, osv. Paneldebatten torsdag var en klassisk øvelse i å peke på at mye er bra (og litt bedre enn i en del utland) men at alt må bli bedre. Å faktisk få gjort det, ser ut til å gå tregt. Grunnen er selvsagt at vi står midt oppe i noe vi verken vet hvordan kommer til å ende eller helt hvordan vi best skal håndtere. Med fare for å overforenkle (nødvendig, ettersom posten allerede er farlig nær tl;dr) og dermed ignorere en rekke flotte unntak, kommer en liste over hva jeg mener må skje.

Lærerne må ta grep om egen kompetanseheving. Ingen kommer til å gjøre det for oss. Kurs kan hjelpe, men det er mye raskere og bedre å sette i gang selv. Les. Søk. Spørr. Utforsk. Som IKT-senterets utsendte påpekte, er det en myte at de digitalt innfødte kan overlates til seg selv fordi den kan så mye - men vi kan stole på at de får til mye hvis vi bare har oversikt over hvilken kompetanse de bør ha og kan vise dem god bruk.

Utdanningsmyndighetene må gjør fagplanene tydeligere - digital kompetanse som grunnleggende ferdighet er flott og viktig, men mange lærere forholder seg i hovedsak til kompetansemålene for fagene. Det kan man mene hva man vil om, men så lang det er situasjonen, må det bli langt tydeligere mål for hva digital kompetanse innebærer innenfor de ulike fagene. Kunne det vært en idé å organisere faglæreplanene slik at de grunnleggende ferdighetene erstatter dagens hovedområder? Bevilg mer penger til god forskning på konsekvensene og utbyttet av digital læring. Og: gjør noe med eksamensformen. Gjør det lønnsomt å jobbe med gode digitale ferdigheter (også). Skal man ha en eksamen, bør den være mer relevant enn den er i mange fag i dag.

Lærerutdannerne må følge med i timen. Selv om en del gjør flotte ting og tendensen sikkert er positiv, er edt kritisk at lærerutdanningene snarest tar den nye digitale hverdagen og digital kompetanse på alvor. Det gir ingen mening at stadig nye kull sendes ut fra universitet og høyskoler uten nødvendig kompetanse, bare for å trenge etterutdanning kort tid etter. Pedagogikken må også tilpasses nye realiteter. En pedagogisk utdanning som ikke fanger opp elevenes digitale hverdag og IKTens inntog i klasserommene, er langt på veg irrelevant.

Skoleeierne må satse tøffere på å skaffe grunnskolene bedre utstyr. I dag er forskjellene i landet veldig store, og selv om man kan gjøre en del også med gammelt utstyr, får man gjort lite uten utstyr. 1:3-dekning bør være minimum. Brett, PC, mac osv er underordnet. I tillegg bør man ta en runde med seg selv: vil vi være bekjent av å ha et skolesystem som sertifiserer ungdommer som ikke har lært å håndtere internett, for videre utdanning eller arbeid? Når samlet læreren inn blyantene for å hindre at elevene skulle spille bondesjakk eller drodle?

Skolelederne må (sammen med eierne) legge opp til a) klare krav til grunnleggende digital kompetanse og b) systematisk kvalitetskursing. Kartlegg, støtt, følg opp og evaluer. Første ledd i kursingen bør være i konkrete grep i klasserommet for å gjenvinne følelesen av mestring. Neste ledd blir å forstå hvordan ungdom tenker om teknologien - og hvordan denne forståelsen kan utnyttes eller kanaliseres til læring.

Leverandørene må lage enda bedre ting. Forlagene og NDLA må lage digitale læremidler som i mindre grad enn nå er "bok på nett" - det kommer seg, men potensialet er stort. LMSene må bli bedre. Og når de presenterer produktene sine, må de i større grad (be)vise hvordan dette gavner elevenes læring. Også her må det forskes enda mer. Og grensesnitt, tilpassing og plattformuavhengihet er stikkord.

IKT-ressursene, pådriverne, pilotene, hva man vil kalle dem/oss, må gå en runde med oss selv og tenke - hvorfor når vi ikke lenger ut? Da jeg spurte om inntrykk etter NKUL på Twitter, fikk jeg blant annet dette innspillet fra Signe Moen (@signemoen): Viktig å unngå at "ikt-klasseskiljet" veks seg større,unødig bruk av elitistiske forkortingar og omgrep skaper avstand/frykt - med referanse til deler av Twitter-feeden. Det er vel og bra holde øynene åpne for ny utvikling, peke på internasjonale trender, vise fram nye muligheter, peke på nyttig programvare og diskutere den nye generasjonens endrede forutsetninger for læring, men det er en klar fare for at dem vi ønsker å få med opplever at alt dette er i overkant overveldende. Hvis Twitterstrømmen for sjelden byr på nye stemmer, kan det skyldes at diskursen samtalen der er lite inkluderende og elitistisk?

Og alle må bli mer kompromissløse i å tenke hva som gjør at elevene opplever skolehverdagen som lærerik og meningsfull. Ikke kul, ikke underholdende, ikke nødvendigvis digital. Og i alle fall ikke umotiverende, fattig på læring og helanalog. I dag er det for mange ting som på plass før vi kan begynne å tenke på hva som vil være best for elevene. Rammene er ofte lite fleksible for å fange opp elever som sliter og elever som trenger større utfordringer. Hvilke rammer gir det mening å utfordre, hvilke kan vi tøye og hvilke kan vi ignorere?

Hva tenker andre? En rask runde på Twitter ga meg følgende stikkord for hva som blir viktig neste fem år:

• mer sky, mindre plattform
• Bring your own device (BYOD)
• læring (ikke verktøy)
• elevstyrt innovasjon
• omvendt undervisning

For egen regning legger jeg til større handlekraft jf. listen over. I sin siste bok omtaler Dylan Wiliam praksisendring som "mid-air engine repair". Det er risikofylt og ubehagelig, men hvis alle skal vente til alle andre brikker er på plass, tar det for lang tid. I tillegg håper jeg vi får stadig bedre redskaper for IKT-støttet formativ vurdering og tilpasset opplæring. Det er der jeg i hovedsak opplever at IKT kan by på betydelig merverdi sammenlignet med andre læringsteknologier. 

IKT har potensial til å hjelpe flere og til tidlig og vedvarende mestring - det er derfor jeg bruker tiden min på dette.

Innspill mottas gjerne, for jeg skriver om mange ting det er lett å se det er mulig å være uenig i. 

Vurdering for læring

Referat av foredrag med Gordon Stobart 17.4.2012

Referatet er en dump av twitter-meldingene jeg skrev under foredraget. I farten fant jeg ingen klup måte å snu kronologien på, så de står her fra nyest til eldst:-) Enjoy!

#vfl Wiliam: Pre-flight check-list - medelever sjekker det formelle før innlevering.

#vfl Stobart: Hvordan kan vi skape klasserom der læring er ufarlige, elevene tør å ta risiko og vurdering er informasjon?

#vfl Stobart: Kl.romsvurdering som > dyp læring: god info>diagnose, aktiv dialog, klare mål, feedback, egen/hverandr.vurd (selv-regulerte)

#vfl Stobart: Vfl-skolen: fokus på dyp læring, høye forventninger, høyt kognitivt press i kl.rommet, risk-taking.

#vfl Stobart Utvikling: hvordan deler vi? deling > diskusjon? Planlagt? Klare mål? På tvers av fag? Faglig påfyll? Lese forskning? Plan?

#vfl Stobart: Lærere er ofte ekspertlærere, elevene på begynnernivå: klarer vi å forstå hvor elevene er i læringen?

#vfl Stobart: Er lærere lærende? Lærer vi selv? Bruker vi den erfaringen i møtet med elevene? Forstår vi elevenes læring?

#vfl Stobart: Dyp fagkunnskap viktig, ikke for å forelese, men for å være trygg nok til å ta sjanser, utfordre og lede gode samtaler.

#vfl Stobart: Vi må oppfordre til "risk-taking" i klasserommet, ofte og reflektert, signal til elevene. Betyr ikke kaos. ‏ 

#vfl Wiliam: suksessfaktorer: 1: forståelse av vfl-prinsipper og praksiser. 2: Små skritt, støtte, oppfølging, forventninger, lokal forankr

#vfl Ayres+ 2004: Ekspertlærere: ikke eksamensdrevet. strukturert, lærerstyrt læring. klassediskusjon. helhet&kontekst. studenter>notater

#vfl Stobart: Fra "når du..." til "hva hvis...", mer autentiske, mindre forutsigbar spørsmål gir større fokus på oversikt og jevnt arbeid.

#vfl Stobart: Dyp læring er komplisert å vurdere rettferdig, forutsigbart og effektivt.

#vfl: Stobart: oppgavedesign - alltid en tradeoff. Flervalgsoppgaver i kreativ skriving er lettvint, men lite valid.http://pic.twitter.com/u4yFaMzQ

#vfl Stobart: Er elevene klare for eksamen eller for livslang læring? Tester eksamen/sluttvurdering det den skal?

#vfl Stobart: Eks.: tester matteoppgaven matte eller er teksten i oppgaven et hinder for elever til å vise kompetanse i matte?

#vfl: Oppfordrer den summative vurderingen til dyp læring eller innlæring av enkle mønster, reproduksjon og klipp&lim?

#vfl Stobart: God formativ vurdering skaper elever som er forberedt på summative vurderinger (eksamen). Summ vurd må få høyere reliabilitet.

#vfl Stobart: Medal and mission: Ros for god prestasjon, hovedoppdrag for videre læring.

#vfl Stobart: Det må være sammenheng mellom uttalt mål/kriterier og feedback.

#vfl Stobart: Ingen er utlært, de sterkeste elevene må få større utfordringer!

#vurdering Fang opp misforståelser tidlig, finn ut om elevene har forstått viktige begreper og strategier som er nødv, for videre læring.

#vfl Stobart: Feedback: spesifikk, klar, gir info om nye strategier - ikke svaret, utfordrer og krever respons, skaper selvregulering.

#vfl Stobart: Feedback bør fokusere på kompetanse og oppgave, ikke person.

#vfl Stobart: Kopiering kan være veien til suksess: hvordan lærer vi å spille et instrument? Det avgjørende er bevisstheten om læring.

#vfl Stobart: For mange kriterier/mye tekst blir uoversiktlig. Ikke for mange mål hver gang, ikke for detaljert beskrivelse.

#vfl Stobart: Ikke bare kriterier: sammenlign arbeider, diskuter kvalitet, modeller, skap forståelse av standarder.

#vfl Stobart: Viktig å vise kontekst, relevans, "det store bildet"

#vfl Vet vi at elevene er "koblet på" og ser sammenhengen bare fordi vi forteller dem den? Bruk mer tid på å finne ut om alle er med!

#vfl Stobart: Mål for timen: fra "hva skal vi gjøre" til "hva skal vi lære/kunne gjøre etterpå?"

#vfl Stobart: God klasseromsdialog avgjørende: Hattie 2012: lærer snakker ca 75% av tiden, 60% faktaspørsmål, 70% av svarene tar < 5 sek

#vurdering #vfl Viktig at vi vet så mye som mulig om hva som foregår i klasserommet for å kunne legge til rette for læring. GOD info avgj.

#vfl Stobart: Viktig å snakke om formativ BRUK av tester - tester i seg selv er ikke formative, hvordan vi bruker resultatene er avgjørende

#vfl Stobart: Viktig: 1 finne ut hvor elevene er, 2. tydelige mål og klar feedback, 3. aktiv og sosial læring gjennom egen- og hverandrevurd

#vfl Stobart: God læring skjer mellom komfortsonen og panikksonen.

#vfl Stobart: Du får det du ber om: ber du om overfladisk kunnskap, er det det du får. Ekspertlærere søker dyp kunnskap.

#vfl Stobart: Ekspertlærere: utfordr mål, binder sammen, tilpasser (bruker ulike strategier), vet hvilken læring som foregår og gir feedback

#vfl Stobart: Konsekvensa av forrige tweet: Bedre å beherske 70-80% av læremål enn å være usikker i alle? Utrygge gir opp, trygge bruker strateg

#vfl Stobart: Dyp forståelse gjør oss klare for å møte ukjente situasjoner

#vfl: Stobart: Fokus på å få bedre karakterer gir gjerne dårligere læring.

#vfl Stobart: Læring viktigst, vurdering et redskap.

Foreldrehverdag #1 - Lekser

Lenge siden sist innlegg nå, mange i hodet, men ikke tid til å få dem ned.

CC: BY-NC Cayusa.

Tar tid til et lite hjertesukk, som forelder denne gangen. Jeg har sønner i barneskolealder, og de får lekser. 3. klassingen min er lite glad i lekser. Vi spiller selvsagt på lag med lærerne/skolen, men i diskusjoner, må jeg ærlig innrømme at jeg har veldig sans for argumentene hans. Han er en gutt som følger godt med, gjør omtrent det han skal på skolen, og har ingen problemer med å henge med. Når han kommer hjem, har han lyst til å gjøre veldig mye annet: være i aktivitet, spille, se TV, høre på musikk, se youtubefilmer og lese (ja, han gjør gjerne det frivillig). Leksene gjøres med et minimum av innsats og læringsutbytte, og de gode vanene for selvstendig arbeid jeg hører at det visstnok er viktig at han lærer seg, forsvinner ut i det blå. Satt på spissen: lekser er noe han gjør mens han venter på å få fri så han kan lære noe.

Nå ikke barn like - og det er på en måte også poenget. Lekser kan helt sikkert fungere veldig bra for mange. Sønn nr. to gjør lekser med liv og lyst og ser ut til å ha utbytte av det. Særlig kan nok veiledet lesning være gunstig for mange. Spørsmålet blir derfor: er det helt umulig å tenke seg at det går an å tilpasse dette? At de som har glede/nytte av lekser, får lekser, mens de som ikke har det, ikke får lekser?

Det er i alle fall lite inspirerende for alle parter å bruke en time hver uke på noe som bare sjelden gir positive opplevelser for foreldre og barn. Så er det en annen sak at leksene kanskje kunne vært noe mindre skolske og hatt et tydeligere fokus på mål. Men det er en annen sak.

Lærerhverdag #27 - studieprogram og engelsk

Dette innlegget handler kanskje ikke så mye om  lærerhverdagen, men det påvirker i allefall skolen,  hvilke valg elevene gjør og hva slags kompetanse mange elever sitter igjen med.

Utgangspunktet for innlegget er følgende:

1. Svært mange elever som avslutter den obligatoriske engelskundervisningen etter Vg1 har på langt nær gode nok ferdigheter i språket til å kunne bruke det effektivt i studier/arbeidsliv.

2. Elever som velger full realfagsfordypning på vg2 og 3, har sjelden plass til også å ta 5-timersfaget Internasjonal engelsk. Dermed får mange elever med god realfagskompetanse dårlige kunnskaper og ferdigheter i engelsk - og det er kanskje fremfor alt innen realfagene at mange vil kunne havne på utdanninger eller arbeidsplasser der engelsk er undervisnings-/arbeidsspråk.

Det jeg ønsker, og tror ville være lett å få til, er en tretimersmodul i "realfagsengelsk" som ligger parallelt med f.eks. Teknologi. og forskningslære. Da kan elevene velge full fordypning i realfag og likevel ha plass til engelsk - og et engelskfag som er tilpasset deres fag for øvrig.

Målene i faget kan f.eks være:
- vitenskapelig formidling
- presentasjon
- lese og forstå vitenskapelige tekster
- kildebruk innen realfagene
- relevant ordforråd

Dette burde være en enkel sak å få til, og jeg tror mange elever (og deres fremtidige arbeidsgivere) ville satt stor pris på muligheten for å kunne velge en slik løsning. I et stadig mer internasjonalisert samfunn og arbeidsliv er det lite tilfredsstillende at det  ikke tilrettelegges for språkferdigheter i større grad.