Læreplanrevisjon (norsk)

Læreplanen i flere fag skal revideres til skolestart høsten 2013, blant annet skal noskefaget få en face-lift. Det er bra, for dagens plan er stort sett til frustrasjon for de fleste. La meg begynne med å si at jeg er veldig fornøyd med at læreplanen er kompetansemålbasert, så blir ikke alt negativt :-)

Antall mål

Det er jevnt over altfor mange mål. Dermed blir det lite rom for å gjøre tilpasninger og å ta igjen ting som det viser seg på høyere trinn ikke er blitt lært da det burde. Skal man ta vurderingsforskriften på alvor (og det bør man jo), blir det også mye som må vurderes - det er verken lærere eller elever interessert i. Formaliserte vurderinger tar nemlig mye tid, og tid har man lite av når det er mange mål. Resultatet er at det blir for liten mulighet til fordypning, og det er nettopp fordypning mange av målene legger opp til.

Ordlyd

Det bringer oss til problem nummer to, nemlig måten målene er formulert på. Mange av målene er såpass komplekse at de a) er vanskelige å tolke og b) inneholder så mye at en strengt tatt trenger hele året på ett enkelt mål. Når perasjonaliseringen av et mål innebærer radbrekking av det for å få det inn i en noenlunde fornuftig ramme, fjerner det mye av legitimiteten til planen og sjansen for forskjeller mellom skoler er betydelig. 

Organisering

Organiseringen av målene er et annet problem. Hovedinndelingen muntlige tekster, skriftlige tekster, sammensatte tekster, språk og kultur gir ingen mening. Ikke gjenspeiler den de grunnleggende ferdighetene og ikke gjenspeiler den karakterene - hovedområdene har rett og slett ingen funksjon. De grunnleggende ferdighetene blir ganske så stemoderlig behandlet i planen. Joda, både lesing, skriving sv er nevnt inni der, men vanligvis knyttet opp mot andre mål slik at arbeidet med disse viktige ferdighetene ikke god nok oppmerksomhet. 

Studieforberedende vs. yrkesfag

Når Vg1 på stsp og Vg1 + 2 på yrkesfag har samme mål, fører det gjerne til at vg1 på stsp blir lite konkret og utfordrende, mens den på yrkesfag for mange er i overkant krevende. Dette henger sammen med mengden mål. Mange av målene her er rene repetisjonsmål fra ungdomsskolen - det blir kjedelig for sterke elever, mens elever som sliter med svake grunnleggende ferdigheter trenger andre mål enn disse. Delingen av norsk i 2 + 2 timer hjelper heller ikke. 2 timer i uka er veldig sårbart og gir dårlig kontinuitet. Kombinert med de mange målene og vurderingsforskriften, blir det lite tid til undervegsvurdering og innlæring på vg2. 

Karakterene

Karakterene i norsk har mange snakket og ment mye om - jeg tar ikke bryet med å foreslå hvordan jeg synes de bør være, men peker på et par konsekvenser av å ha tre stykker etter vg2.

1. Karakterene har "navn" som gir liten mening. Det er mengder av kompetansemål, og de færreste nevner ordene hovedmål og sidemål. Hva er forskjellen på de to? Inneholder de i praksis de samme målene + evnen til å skrive hver av målformene? Gir de to karakterene sørlig nytig informasjon for arbeidsgivere? Bidrar de til å gjøre vurderingen likest mulig i ulike klasser? Og hva er muntlig? Er det muntlig norsk eller norsk muntlig? Er det evnen til å gjøre rede for akkurat de samme innholdsmålene som hoved- og sidemålskarakteren dekker (altså den samme kompetansen en gang til) eller er det kun evnen til å uttrykke seg muntlig. 

2. Elever som motiveres av avsluttende karakterer, har lite å hente i vg1 og 2. Særlig oppleves vg2 med sine mange og tunge mål som utfordrande å skape motivasjon for.

I det hele tatt virker det som om evnen og viljen til å gi avkall på noen hjertebarn ikke har vært til stede. Læreplanen skal være ambisiøs, ja, men uoverkommelig er neppe noe sjakktrekk. Hva om vi gjør læreplanen ambisiøs på en annen måte, nemlig at vi skal lage en plan som legger mulighetene til rette for at flere opplever mestring - lærererne inkludert.

Hva om vi organiserte planen etter de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, muntlige ferdigheter, digitale ferdigheter og regning og så definerer ulike nivå som bygger på hverandre. 

Lesing (dette er påingen måte verken vitenskapelig eller forskningsbasert, bare et eksempel):

1. gjenkjenne bokstavformer

2. kunne koble bokstav med lyd

3. kunne bokstavere ord

4. kunne lese bokstaver i sekvens

5. kjenne igjen de høyfrekvente ordene

6. kunne lese treordssetninger

7. kunne lese tekster med flere setninger på hver side

8. kunne lese tekster med fem ord i setningene

osv

40. kunne lese avisartikler på x ord og gjenfortelle innholdet

41. kunne bruke søkelesing for å finne igjen informasjon i faktatekster

42. kunne finne argumenter i fagtekster

Tilsvarende for de andre ferdighetene. Alle dagens mål kan lett plasseres/omskrives inn i en slik struktur.

En slik organisering virker strukturerende på arbeidet med viktige ferdigheter, men kan bringe inn andre elementer etter hvert. Med gjennomgående mål som dette, blir det enklere å gi elever utfordringer på sitt eget nivå, og å sikre at ingen elever mister verdifulle trinn i læringsprosessen. Læreren beholder en viss metodefrihet, men innenfor en beskrivelse som sikrer at alle henger med, at ingen mister nødvendige trinn fordi man må "rekke over alle målene".