Skoleutvikling #1 - Vurdering for dybdelæring

Den mye omtalte fagfornyelsen i norsk skole er i full gang. Et av nøkkelbegrepene i Ludvigsensutvalgets rapport og i arbeidet med nye læreplaner er "dybdelæring". Det er såpass sentralt at det er verdt å bruke tid på å finne ut hva det innebærer, og det er viktig at skolen finner ut av dette i fellesskap. Det står folk i kø for å fylle begrepet om vi ikke gjør det selv: universiteter og høyskoler, forlag, nasjonale senter er noen av dem. Det er viktig at skolene selv tar eierskap over begrepet og møter nye læreplaner og ny overordnet del som stødige profesjonsfellesskap med klar begrepsforståelse.

Nøyaktig hva som ligger i begrepet dybdelæring er ikke åpenbart. Det finnes en lang rekke ulike definisjoner selv om Ludvigsenutvalget har valgt en definisjon.

«Ludvigsenutvalget har definert dybdelæring som at elever «gradvis utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fagområde. Det handler også om å forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av fag- eller kunnskapsområder. Dybdelæring innebærer at elevene bruker sin evne til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring til å konstruere en varig forståelse.» (NOU 2014:7, s. 35)

Dette spiller på en definisjon av læring som «en varig endring i langtidsminnet» (Kirschner, Sweller og Clark). Stortingsmelding 28 har denne definisjonen:

«Læringsprosesser som fremmer dybdelæring, kjennetegnes ved at elevene får fordype seg og jobbe med lærestoffet over tid, og at de får tilbakemeldinger og utfordringer som er i takt med deres faglige utvikling. Det har også betydning for læringen at elevene reflekterer over sin egen læring og får hjelp til å forstå sammenhenger. (St. mld. 28, 2016)

Retningslinjene for utforming av læreplaner har lagt denne føringen:

«Vi definerer dybdelæring som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre.»

Utdanningsdirektoratet skriver på sine sider om fagfornyelsen at

«Dybdelæring innebærer at elevene gradvis utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger. Dette innebærer at de ser hvordan enkeltdeler av det de lærer i et ett fag kan utgjøre en helhet, og hvordan dette kan overføres til andre fag og sammenhenger. [...] Dybdelæring dreier seg om både kvaliteten på læringsprosessen og elevenes læringsutbytte. All læring bør sees i en større sammenheng og elevene må utvikle både bredde og dybde for å få en helhetlig forståelse av et fag eller et fagfelt. For at dybdelæring skal kunne skje er det viktig at kompleksiteten i det elevene skal lære økes gradvis, og at det prioriteres hva det skal arbeides med.» 

Begrepet kan altså forstås som en tenkemåte, som en metode, en måte å lære (bort) på, og som en kvalitet ved læring.

Ser en på andre forskeres syn på dybdelæring, finner vi blant annet at

«For å gi elevene dybdelæring så er de avhengig av først å huske, relatere til egne erfaringer og kunnskaper og gjenfortelle lærestoffet. […] Deretter bør elevene få mulighet, sammen med andre, i å skape mening og forståelse av lærestoffet. Og så bør elevene få prøve ut og anvende lærestoffet, og ikke minst se på likhetene og forskjellene til andre nærliggende lærestoff.» (Frey, Fisher, Hattie 2016)   

De er altså opptatt av metodikken, av læring som en sosial prosess preget både av innlæring i mer tradisjonell forstand og en konstruktivistisk kunnskaping. Fullan peker på sin side på dybdelæring som læring kjennetegnet av at fagstoffet studeres fra og belyses gjennom seks kjernebegreper:

• Character education (karakterbygging) — ærlighet, selvregulering, ansvar, innsats, utholdenhet, emapti, selvtillit, helse, karriere og "life-skills". 
• Citizenship (medborgerskap) — global bevissthet, kulturrespekt, involvering i bærekraft.
• Communication (kommunikasjon) — muntlig, skriftlig og digital kommunikasjon, lytteferdigheter.
• Critical thinking and problem solving (kritisk tenkning og problemløsning) 
• Collaboration (kollaborasjon) — samarbeid, samlæring, nettverksferdigheter, empati i samarbeid med andre. 
• Creativity and imagination (kreativitet og forestillingsevne) — økonomisk og sosialt entreprenørskap, kreativitet, lederskap. (Fullan & Langworthy (2014). A Rich Seam. How New Pedagogies Find Deep Learning) 

En romslig oppsummering av disse ulike definisjonene og beskrivelsene tilsier at dybdelæring ligner en hel del på det vi ellers vil kalle god undervisning: elever som møter nye kunnskaper og ferdigheter som skal mestres ved å bygge på det de allerede kan. Som lærer alene og i fellesskap ved å oppleve formidling, øve, forstå, gjenskape og anvende. Som utforsker, oppdager, skaper og utvikler.

Dybdelæring ser derfor ut til

• å ligne en del på det vi vet om pedagogikk og didaktikk
• å kreve et lavere tempo gjennom klarere prioritering (ikke lavere forventninger over tid) 
• å kreve både vertikal og horisontal fordypning 
• å kreve en annen tilnærming til tverrfaglig arbeid 
• å kreve systematiske læringsløp og progresjonsbevissthet 
• å innebære en stor grad av differensiering basert på lærernes kunnskaper om elevenes utvikling/behov  
• å forutsette en grundig refleksjon og avklaring knyttet til forholdet mellom overflate og dybde 
• å kreve fortsatt kompetanseheving og videreutvikling innen fagdidaktikk, tverrfaglig didaktikk og vurdering for læring 

Jeg vil derfor argumentere for at en nøkkel for å lykkes med dybdelæring nesten uansett hvilken definisjon man velger, er å legge opp til læring i tråd med prinsippene for vurdering for læring. Å arbeide med dybdelæring er en naturlig forlengelse av den mangeårige satsingen på god vurderingspraksis, noe som åpner for muligheter for å opprettholde et pågående arbeid over tid, slik forskning på og erfaring med utviklingsarbeid i skolen viser at er nødvendig for å skape varig endring. En konklusjon i samlerapporten Deeper Learning Report fra National Research Council var:

«If deeper learning is the ultimate goal, can it be taught? To a certain degree. But for educators to engage in deeper learning with students, researchers say they must begin with clear goals and let students know what's expected of them. They must provide multiple and different kinds of ideas and tasks. They must encourage questioning and discussion, challenge them and offer support and guidance. They must use carefully selected curriculum and use formative assessments to measure and support students' progress.»

Det virker derfor som en god idè at vurdering for læring omdøpes til "vurdering for dybdelæring" slik at dybdelæringen får en flying start mens vurdering for læring får en meningsfull fremtid. Mange skoler har kommet langt i å utvikle bedre vurderingspraksis - å jobbe videre mot en vurderingspraksis som virkelig underbygger dybdelæring vil være et tjenlig formål. Da tror jeg vi bør tilbake til Black og Wiliams opprinnelige fem (ikke fire) grunnsteiner i VfL:

1. Klargjøre, dele og forstå læringsintensjoner og suksesskriterier (relevans og formål)
2. Generere produktive diskusjoner, samtaler og aktiviteter som skaper bevis på læring (tilpassing og dybde)
3. Gi tilbake-/framovermeldinger som hjelper elevene videre (motivasjon og dybde)
4. Aktivere elevene som læringsressurser for hverandre (læringsfellesskap)
5. Aktivere elevene som eiere av egen læring (relevans og metakognisjon)

En vurderingspraksis som støtter læring og gir lærer og elev kunnskaper om læringsutbytte og utvikling vil være avgjørende for å lykkes med dybdelæring.