Lenge siden sist innlegg nå, mange i hodet, men ikke tid til å få dem ned.
Tar tid til et lite hjertesukk, som forelder denne gangen. Jeg har sønner i barneskolealder, og de får lekser. 3. klassingen min er lite glad i lekser. Vi spiller selvsagt på lag med lærerne/skolen, men i diskusjoner, må jeg ærlig innrømme at jeg har veldig sans for argumentene hans. Han er en gutt som følger godt med, gjør omtrent det han skal på skolen, og har ingen problemer med å henge med. Når han kommer hjem, har han lyst til å gjøre veldig mye annet: være i aktivitet, spille, se TV, høre på musikk, se youtubefilmer og lese (ja, han gjør gjerne det frivillig). Leksene gjøres med et minimum av innsats og læringsutbytte, og de gode vanene for selvstendig arbeid jeg hører at det visstnok er viktig at han lærer seg, forsvinner ut i det blå. Satt på spissen: lekser er noe han gjør mens han venter på å få fri så han kan lære noe.
Nå ikke barn like - og det er på en måte også poenget. Lekser kan helt sikkert fungere veldig bra for mange. Sønn nr. to gjør lekser med liv og lyst og ser ut til å ha utbytte av det. Særlig kan nok veiledet lesning være gunstig for mange. Spørsmålet blir derfor: er det helt umulig å tenke seg at det går an å tilpasse dette? At de som har glede/nytte av lekser, får lekser, mens de som ikke har det, ikke får lekser?
Det er i alle fall lite inspirerende for alle parter å bruke en time hver uke på noe som bare sjelden gir positive opplevelser for foreldre og barn. Så er det en annen sak at leksene kanskje kunne vært noe mindre skolske og hatt et tydeligere fokus på mål. Men det er en
annen sak.
Denne beskrivelsen virker veldig kjent. Jeg har en gutt i andre, og en i tredje klasse. Disse guttene er relativt skoleflinke og pliktoppfyllende, men leksene er ikke noe annet enn et "gørrkjedelig" oppdrag med svært lite læringsutbytte. Akkurat som deg kjøper jeg mange av argumentene mine sønner bruker for fortelle meg hvor kjedelig leksene er.
SvarSlettMye tydeligere fokus på mål vil være en stor forbedring. Da kan ihvertfall foreldrene (og forhåpentligvis elevene) få motivasjon til å vise entusiasme ifm. leksearbeidet.
Selv om jeg har to pliktoppfyllende og læringsvillige jenter i henholdsvis 4. kl og 6. kl, så kjenner jeg igjen det du beskriver. Læringsutbytte fra leksene er minimalt og de gjør alle ukas lekser på en times tid på mandag, før vi spiser middag. Det mest konstruktive perspektivet å diskutere lekser utifra er etter min mening og tenke oss at lekser fjernes som skoleaktivitet. Å forby aktiviteter er jo et kjent pedagogisk grep :-). Hva ville du gjort som lærer hvis det ble forbudt å gi lekser?
SvarSlettTakk for innspill til begge!
SvarSlett@jjgangsoy Hvis du stilte spørsmålet til meg, så ville jeg levd godt uten lekser. Jeg har likevel ikke prinsipielt noe mot lekser, bare form og innhold. Gi lekser som:
- Du skal kunne vise fram en X som du like veldig godt og kunne forklare hvorfor du liker den.
- Du skal kunne forklare X og Y til noen som ikke vet hva det er, på en måte som ...
- Du skal finne og ta med deg X, Y og Z til klassen og kunne fortelle hvordan du fant dem
- Du skal vise at vise at du forstår X ved å enten a, b, eller c.
Jag tror det är viktigt att eleverna tidigt tränas i att självständigt göra små uppgifter. Uppgifterna ska vara ganska lätta men lite utmanande och det är viktigt att man nästa dag tar upp oh dskuterar läxornas innehåll. Gör man inte detta är det meningslöst med läxor.
SvarSlettMan måste också se till att läxorna inte är så svåra att eleverna frestas att låta föräldrarna göra dem åt sig...