 |
| CC-BY-SA. Introspection av Gisela Giardino |
1) øker lekser elevenes læringsutbytte?
2) bedrer det utgangspunktet for læring i undervisningssituasjoner?
Svaret på 1) er et betinget ja - gitt at
a) eleven opplever leksen som relevant/meningsfylt
b) eleven faktisk gjør leksene
c) eleven er bevisst på hva som skal læres og gjør leksene på de premissene
Svaret på 2) er også ja, gitt at
a) alle elevene kommer med samme grunnlag til timen (dvs. at læreren kan planlegge ut fra at alle elevene skal beherske et visst minimum fordi de har gjort leksene)
For at dette skal være oppfylt, må kriteriene i 1) oppfylles først. Hvis situasjonen er at elevene IKKE oppfyller a), er det min påstand at læringsutbyttet faktisk er dårligere, enten fordi læreren legger opp læringsaktiviteter på sviktende grunnlag eller fordi elevene mister motivasjon fordi det ikke er noen vits i å gjøre lekser.
Med andre ord: hvis ikke 1, a-c er oppfylt, så bidrar lekser til mindre, ikke mer læring for gjennomsnittseleven. Lekser er altså positivt for noen (gjerne de skoleflinke som har utbytte av det meste fordi de bevisst eller ubevisst har knekket koden for å forstå skolens iboende logikk), bortkastet tid for de pliktoppfyllende som gjør lekser uten å vær bevisst på hva de gjør og hvorfor, og direkte læringshemmende for dem som ikke forstår/orker/prioriterer/ser mening i å gjøre leksene.
Vi har her dermed en hodet i ovnen, beina i fryseren-situasjon. Vi gir lekser i håp om at flest mulig skal ha noe igjen for det, og ofte med det resultat at forskjellene i klasserommet øker.
Min påstand er derfor at lekser ofte er mer til skade enn gavn, med mindre noe gjøres aktivt for å besørge 1) a-c. Jeg omgår nå bevisst spørsmålet om elever bør pålegges lekser fra et tidsmessig perspektiv - bør (særlig) barn (men kanskje) og ungdom ha rett på å ha fritiden sin i fred? - men det er vel ingen overraskelse at jeg mener at lekser som ikke oppfyller 1 a-c ikke bør gis. Personlig gir jeg relativt sjelden lekser.
Mitt ønske er dermed at vi tar en samtale om formålet med lekser, ikke bare om lekser eller ikke lekser. Altfor ofte tror jeg lekser blir en salderingspost hvor vi putter det vi ikke rekker å gjennomgå/gjøre i timene, eller at det er noe vi gir på autopilot uten å tenke gjennom læringsutbyttet.
Hva kan vi gjøre med dette?
Vel, her er en tretrinnsplan:
1. Målfokus
Akkurat som vi prøver å fokusere på hva som skal læres, ikke hva som skal gjøres, i klasserommet, kan vi gjre det samme når vi gir lekser. "Les s. 45-51 og gjør oppgave 1-5" gir ingen informasjon til eleven om hva målet er. Formuler leksene ut fra hva elevene skal kunne etter timen - et mål, for eksempel kunne forklare visse begreper. Da er det lettere for eleven både å vite hva hun/han skal gjøre og vite når de har nådd målet. Det er også lettere å vise hvorfor leksestoffet er relevant.
2. Valgfrihet
Ved å formulere et mål for leksen blir det også enklere å foreslå alternative måter å nå målet på, f.eks. lese i boka, se en video, finne egne kilder på nettet, spørre noen osv. Det er kanskje fremfor alt her jeg ser verdien av å flippe klasserommet: flere elever kan få utbytte av leksa - men også her bør målet være klart: er målet "å se videoen" eller å kunne gjøre eller forklare det videoen handler om?
3. Etterprøvbarhet
Et konkret mål er det lettere å etterprøve i begynnelsen av timen. Elevene kan bes om å ta med en inngangsbillett (forklaring på et begrep, rangering av årsaker osv), de kan fylle ut et enkelt onlineskjema laget i LMS eller google eller et annet sted der de svarer iht. målet. Det gir en som lærer raskt oversikt over hvor det er naturlig å starte timen, og det gir elevene en opplevelse av at det betyr noe å gjøre leksene.
Spørsmålet for meg er altså ikke lekser eller ikke, men at leksene som gis er gode, meningsfulle og dermed blir gjort. Hvis vi legger like mye energi i å gi gode lekser som vi gjør i planleggingen av gode undervisningsøkter, er jeg ganske sikker på at elevenes utbytte vil øke dramatisk. Til slutt noen eksempler på mulge formuleringer og noen lesetips:
Du skal kunne:
- forklare følgende begreper:
- lære følgende formler utenat
- finne x eksempler på y hjemme. Hvis du ikke vet hva x er, kan du finne det ut her eller her.
- lese inn eller skrive et sammendrag på 50 ord av side x-y, leveres...
- ha med deg en inngangsbillett der du har rangert de tre viktigste årsakene til ...
- ta med deg en lapp med forslag til kandidater til prisene: "nyttigste grunnstoff", "mest interessante grunnstoff" og "mest sosiale grunnstoff"
- finn ut hva x er og lag en forklaring som bestemora di ville ha forstått.
- finn et bilde som du synes passer til tema x og forklar hvorfor. Forklaringen skal inneholde følgende ord: ... ... ...
Lesetips
Case:
SvarSlettGi lekser til elevene, og lage et undervisningsopplegg som forventer at elevene har gjort leksen.
Problemstilling:
Ikke alle elevene har forberedt seg til timen. Hva skjer?
Enten vil disse elevene 1) bli passive, eller 2) prøve å følge med, og som resultat stille spørsmål som det er en stor sjanse for at de som er forberedt til timen vet svaret på.
Resultat:
Enten 1) vil de elevene som ikke har gjort leksene falle lengre bak, tiden i klasserommet blir totalt unyttig - og gapet mellom de som er forberedt og de som ikke er forberedt øker; eller 2) så vil de som har gjort leksene se at det ikke hadde noen verdi, fordi undervisningen styres av de som ikke hadde gjort leksene.
Det fine med omvendt undervisning er at de elevene som møter forberedt, og har fylt ut egenvurderingsskjemaet der de forteller hva de trenger veiledning til, vil få hjelp i timene nøyaktig der de er i sin læringssituasjon.
De som ikke har gjort leksene, kan se mine instruksjonsvideoer i klasserommet, mens jeg hjelper de elevene som møter forberedt. Alle elevene erfarer at de får mer hjelp på sitt nivå ved å møte forberedt, men samtidig vil det være mulig å ta seg inn igjen om man ikke fikk gjort leksene.
@pgelisa Takk for innspill, jeg håpet nesten at du skulle "weigh in" om dette. Egenvurderingsskjemaet er åpenbart en kjempeidè som effektivt fanger opp hvem som gjør lekser og ikke, forplikter og synliggjør læring. Jeg har stor tro på at dette kan bidra til økt læring og synes det er flott at det brukes aktivt.
SvarSlettJeg ser noen potensielle utfordringer:
- kan metodikken føre til at problemet mange elever opplever med å "forstå" matte, kamufleres?
- passer dette like godt i andre fag?
- fører FC til at en type pedagogikk "sementeres" og forhindrer andre læringsformer å slippe fram
- hva skjer hvis (et stort hvis) dette blir en utbredt modell? Blir det like spennende å se video som lekse hvis det blir mange av dem?
Elevene har det på samme måten i klasserommet: "jeg skjønner alt når du går gjennom det på tavlen, og så skjønner jeg ingenting når jeg skal jobbe med oppgaver". Videoene endrer ikke dette, de må gjerne føle at de "skjønner alt" når de ser videoene - så lenge de jobber med oppgaver etterpå. Anvendelsen av teori (i oppgaver) vil "fortelle" elevene om de har skjønt det eller ikke. Og ved at det blir frigitt mer tid til anvendelse av teori i klasserommet, så vil det være mer tid til å veilede og hjelpe elevene hvis (og når) de står fast.
SvarSlettJeg mener OU passer til alle fag og tema som har elementer av direkte instruksjon - det kan være grammatiske regler, lesestrategier, samfunnsvitenskapelig metode, "regler" tilknyttet diktanalyse (oj, det er lenge siden jeg hadde norsk...) osv osv. Jeg tror mulighetene er mange - til direkte instruksjon, og der vi på mange måter er på det laveste kognitive nivået. Høyere kognitivt nivå krever andre ressurser, og i stor grad handler de ressursene om å samhandle med elevene. Det får man tid til når man flytter direkte instruksjon ut av klasserommet.
Min målsetning over tid er at videoene skal bli en ressurs sammen med andre ressurser - sånn at elevene etterhvert får flere ressurser å velge mellom: I lekse skal du enten a) se video, b) lese... c) gå gjennom opplæringsmodul... - og så svare på et egenvurderingsskjema tilknyttet læringsmål. Da kan elevene velge de læringsressursene som passer deres læringsstil. Foreløbig har jeg nok med å lage videoene - de andre ressursene (utenom lærebok) får jeg finne senere skoleår ;)
Hvis det blir utbredt: Noe av problemet er at det snudde klasserommet er et krevende klasserom for elever og lærer. De må jobbe mye mer enn ved at mye av formidlingen skjer via lærer. Like intens opplæring i alle fag er nok det som eventuelt blir utfordringen. Det blir viktigere å la elevene koble ut innimellom - men gjerne individuelle pauser. De jobber på ulike nivå og med ulik intensitet, da kan de gjerne få individuelle pauser også med tanke på hvor hardt de jobber i timene. Hos oss kjører vi 90 mins bolker, og det er lenge når de jobber intenst sammenhengende.
Spennende! For min del stopper bruken naturlig i at jeg sjelden bruker direkte instruksjon. I en del grupper stopper det seg i et enormt sprik i ferdigheter. Det vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre med...
SvarSlettStore sprik i ferdigheter krever gjerne en større ressursbank, der elevene kan jobbe med ulike ressurser på sitt nivå. Ferdighetstrening på lavt nivå krever noe annet enn å arbeide med mer dyptgående analyser og vurderinger. Jeg håper at jeg på sikt kan ha videoer for flere ulike nivå, sammen med andre typer ressurser. Ved at lærer står foran klassen og at man sånn sett jobber i et klassefellesskap, så er tilpasset opplæring vanskelig - man legger gjerne listen "midt på treet", som er for vanskelig for de svakeste og kjedelig for de sterkeste. Ved å flytte klasseromsaktiviteten vekk fra at lærer er i sentrum, så er det lettere å gjennomføre tilpasset opplæring.
SvarSlett