 |
| CC-BY-NC - Bjørn Helge Græsli |
Prinsippet bak det er at lekser skal utformes med samme grad av planlegging som vi ønsker å ha i timene på skolen. Hvis lekser blir en salderingspost som ikke støttes eller følges opp, blir verdien lav, og leksene øker faglige og sosiale forskjeller.
Min grunnholdning er at man ikke skal gi lekser hvis man ikke må. Må man, bør en gjennom punktene i lista for å sikre at leksene faktisk fører til læring for alle elevene.
Jeg ser ikke for meg at man alltid vil eller kan følge dette skjemaet, men jeg synes spørsmålene den stiller, er viktige å tenke gjennom eller diskutere med andre. Vil du lese mer om hva jeg tenker om lekser, har jeg skrevet en del her og her. I tillegg har Henning Fjørtoft skrevet bra om det her. Du kan også se denne videoen:
Den var god!
SvarSlettDet er en del lekser som kunne kjøres gjennom denne "silen" din - og antagelig hives ut av planen. Målet om læringsutbytte for elevene er ikke alltid fremst i pannebrasken når vi planlegger lekser er jeg redd!
På to skoler jeg kjenner ble leksemengden økt da leksehjelp ble innført - "Elevene måtte jo ha noe å gjøre alle dagene det var leksehjelp".
Men leksene måtte være enkle. Hvorfor? Gruppene var store, leksehjelper = assistent som ikke alltid kunne hjelpe. Leksene ble mer meningsløse etter at leksehjelp ble innført.
- Det var neppe det som var meningen.
Takk for tilbakemelding! Verken lekser eller leksehjelp fungerer nok veldig god, nei. Leksehjelp var for meg klassisk symbolpolitikk - istedenfor å gjøre noe med problemet (dårlig leksepraksis), valgte man å kamuflere denne ved å dra den inn i skolen. Skjemaet mitt er en spissformulering, men peker på noen momenter som i større grad burde vurderes når lekser gis.
SvarSlett