I ulike sammenhenger har jeg det siste året blitt utfordret på å tenke gjennom mitt forhold til lekser. Resultatet er at jeg så å si ikke bruker lekser i vanlig forstand lenger. Muligens er det ettergivenhet, men jeg vil likevel hevde at det er gode grunner til å revurdere lekser (i alle fall i mine fag). Jeg opplever at det er relativt få elever som får et utbytte av lekselesing som står i forhold til tiden de har brukt (unntatt de som ikke gjør lekser, da). Det kan være flere grunner til dette: leksene er gitt litt tilfeldig, elevene har for dårlig studieteknikk, leksene oppleves lite motiverende, elevene prioriterer dem ned (til fordel for f.eks. større prøver) eller at leksene ikke forklares godt nok. Jeg mener at eventuelle lekser bør møte tre kriterier:
a) de bør være motiverende
b) de bør utvide læringssituasjonen i klasserommet
c) de bør utnytte muligheter vi ikke har i klasserommet
a) kan løses ved å gi elevene mulighet til selv å velge hvordan de vil nå målet med arbeidet.
b) leksene bør motivere for og forberede til neste undervisningsøkt, samt sette i gang tanker om formålet med leæringsarbeidet. En mulighet er å spille inn en kort videosekvens eller se en youtube-film - dette tar kort tid, men kan være svært effektivt.
c) oppgavene bør utnytte de uformelle læringsarenaene de tar del i utenfor skolen og/eller legge til rette for selvstendig arbeid med kilder eller innsamling av opplysninger.
Hvordan bruker du lekser? Hva fungerer godt? Er det forskjeller mellom fag? Er kriteriene mine urealistiske?
Jeg har tenkt en del rundt dette med lekser jeg også, og har egentlig kommet fram til at jeg vil fortsette med det. I forhold til kriteriene dine tror jeg at jeg tenker mest i forhold til kriterie B). Jeg underviser i historie, religion og etikk og politikk og menneskerettigheter. Fag der vi diskuterer en del. Og mitt hovedpoeng med lekser er vel egentlig ikke så revolusjonerende nytt: Jeg tror timer der flest mulig av elevene er forberedt blir bedre timer. Der flere har lest (eller sett, hørt, fått fortalt...) om temaet timen dreier seg om, desto flere bidrar i timen. Det blir mindre lærerprat/forklaring og mer tankevirksomhet og veiledning. Tror jeg i hvert fall...
SvarSlettMen gjør elevene lekser? Veldig mange gjør ikke det, og det er det antakelig mange grunner til. Det kan være at de ikke ser på det som nyttig, at de ikke har tid eller at det er kjedelig. Jeg lurer av og til på om vi egentlig skal ta hensyn til det? Du skriver i punkt A) at lekser bør være motiverende. Det er selvsagt et fint kriterie, og dersom det skjer er det selvsagt det beste. Men er ikke læring også av og til hardt arbeid, ikke bare gøy? At motivasjonen ikke kan være den enkelte lekse, men at man på sikt vil lære mye mer dersom man bruker tid på stoffet? Vet ikke helt, men lurer litt på om ikke en grunn til at elever lar være å gjøre lekser er at de møter mange lærere som ikke forventer at de gjør lekser. Sånn var det selvsagt med meg også. Jeg gjorde alltid engelskleksa i første gym. Ikke fordi det var så morsomt, men fordi jeg ble hørt i leksa. Var det gøy og motiverende? Ikke så ofte. Men lærte jeg engelsk? Ja, det tror jeg faktisk at jeg gjorde.
Men jeg orker heller ikke bli læreren som i tradisjonell (gammeldags...?) forstand "hører elevene i lekser". Så jeg forsøker noe annet. Lekser kan være lesing, men ideelt sett også noe som synes mer for meg. For eksempel kan leksa være "bestå denne testen" (på its learning). Testen kan tas så mange ganger man vil, med alt av hjelpemidler. Men man må ha 80-80% rett for å bestå. Eller så har jeg kjørt klassiske småoppgaver som leveres inn før timen. Jeg kan vel ikke skryte på meg en masse dokumentasjon på dette, men det fører i hvert fall til at elever gjør tester og leverer oppgaver, med andre ord stiller litt mer forberedt til timens tema. Forhåpentligvis kan vi dermed bruke timene til f.eks å diskutere aktuell politikk fra Stortinget og Regjeringen, ikke bare jobbe med / gå gjennom teorien og lovgrunnlaget for de to. Jeg tror vi kan få til å bruke timene til mer refleksjon og vurdering dersom de har jobbet med "puggstoff" på forhånd. Selv om dette ligger tilgjengelig alle mulige steder må elevene fortsatt forstå det for å kunne bruke det i en politisk diskusjon/vurdering. Og det tror jeg det er best at de gjør på egenhånd, gjerne utenfor klasserommet først.
(Fikk ikke opp forhåndsvisninga her, så beklager om det ble litt rotete argumentasjon...)
Jeg har tenkt en del rundt dette med lekser jeg også, og har egentlig kommet fram til at jeg vil fortsette med det. I forhold til kriteriene dine tror jeg at jeg tenker mest i forhold til kriterie B). Jeg underviser i historie, religion og etikk og politikk og menneskerettigheter. Fag der vi diskuterer en del. Og mitt hovedpoeng med lekser er vel egentlig ikke så revolusjonerende nytt: Jeg tror timer der flest mulig av elevene er forberedt blir bedre timer. Der flere har lest (eller sett, hørt, fått fortalt...) om temaet timen dreier seg om, desto flere bidrar i timen. Det blir mindre lærerprat/forklaring og mer tankevirksomhet og veiledning. Tror jeg i hvert fall...
SvarSlettMen gjør elevene lekser? Veldig mange gjør ikke det, og det er det antakelig mange grunner til. Det kan være at de ikke ser på det som nyttig, at de ikke har tid eller at det er kjedelig. Jeg lurer av og til på om vi egentlig skal ta hensyn til det? Du skriver i punkt A) at lekser bør være motiverende. Det er selvsagt et fint kriterie, og dersom det skjer er det selvsagt det beste. Men er ikke læring også av og til hardt arbeid, ikke bare gøy? At motivasjonen ikke kan være den enkelte lekse, men at man på sikt vil lære mye mer dersom man bruker tid på stoffet? Vet ikke helt, men lurer litt på om ikke en grunn til at elever lar være å gjøre lekser er at de møter mange lærere som ikke forventer at de gjør lekser. Sånn var det selvsagt med meg også. Jeg gjorde alltid engelskleksa i første gym. Ikke fordi det var så morsomt, men fordi jeg ble hørt i leksa. Var det gøy og motiverende? Ikke så ofte. Men lærte jeg engelsk? Ja, det tror jeg faktisk at jeg gjorde.
Men jeg orker heller ikke bli læreren som i tradisjonell (gammeldags...?) forstand "hører elevene i lekser". Så jeg forsøker noe annet. Lekser kan være lesing, men ideelt sett også noe som synes mer for meg. For eksempel kan leksa være "bestå denne testen" (på its learning). Testen kan tas så mange ganger man vil, med alt av hjelpemidler. Men man må ha 80-80% rett for å bestå. Eller så har jeg kjørt klassiske småoppgaver som leveres inn før timen. Jeg kan vel ikke skryte på meg en masse dokumentasjon på dette, men det fører i hvert fall til at elever gjør tester og leverer oppgaver, med andre ord stiller litt mer forberedt til timens tema. Forhåpentligvis kan vi dermed bruke timene til f.eks å diskutere aktuell politikk fra Stortinget og Regjeringen, ikke bare jobbe med / gå gjennom teorien og lovgrunnlaget for de to. Så får vi forhåpentligvis mer tid til å holde fokus på refleksjon og drøfting/vurdering i timene, i stedet for “faktajobbing”.
(Fikk ikke opp forhåndsvisninga, så mulig det ble litt rotete argumentasjon her...)
Og der var det en ting jeg glemte ja... Poenget med at det skal syns for meg at elevene har gjort lekser er så enkelt at elevene også blir opptatt av at jeg kan se det. Og hva skjer: Andelen elever som leverer leksene øker fra gang til gang...
SvarSlett(Om noen tenker at her var det en lærer med et fælt negativt elevsyn som vil drive kontroll, så er det egentlig ikke hovedpoenget. Jeg tror elever tenker ganske rasjonelt: Hvilke lekser gjør jeg først? De som blir kontrollert eller de som ikke blir kontrollert? Vel, jeg tror de gjør de første. Og da kommer det mitt fag og våre (elevene og jeg) timer til gode. Tror jeg da...)
Liker punkt b) og c) veldig godt!
SvarSlettNår du gir lekser; hvilket nivå legger du deg på i undervisningstimen etterpå?
Tilpasser du tempo og dybde til de som har lest, eller legger du nivået så du prøver å få med deg de fleste av dem som ikke har lest?
Jeg bryr meg her også jeg...
SvarSlettDette Martin tar opp er et kjempeproblem. For dersom man først gir lekser, bør man strengt tatt legge opp undervisningen i forhold til dem som har lest. Noe annet er å si til dem som gjør lekser at det ikke er nødvendig å gjøre dem.
Men så var det dette med teori og praksis da... For hva gjør du i en klasse der 20 av 28 stiller uforberedt? Desverre blir det ofte til at du tilpasser deg flertallet.
Så: Skal man først gi lekser tror jeg nok man må ha en slags oppfølging (kontroll?) av dette.
@Reidar Takk for god kommentar! Jeg er ikke uenig i det du tar opp - lekser som gjøres kan absolutt være en god forberedelse. Og lekser som ikke følges opp vil oftest ikke bli gjort. Som du sier er elevene rasjonelle - i alle fall på kort sikt. De tenker resultat i form av prøver og anmerkninger, men sjeldnere læring. Derfor er jeg helt enig i at leksene som gis må oppleves som interessante nok til at de gjøres uansett (utopi?) eller at de følges opp som du gjør. Målet er uansett at elevene er forberedt.
SvarSlettJeg tror hovedtygden av lekser som gis kommer i form av lesing og/eller oppgaver, uten at jeg har statistikk å støtte meg til - det er helt sikkert store variasjoner. Men gitt at dette premisset stemmer, vil leksene favorisere de lesesterke ganske betydelig. Derfor altså: mulighet til å velge innfallsvinkel. For eksempel: mål - kjenne til hovedårsakene til opprettelsen av Weimarrepublikken; metode a) fylle ut tidslinje, b) lese xx-xx og gjøre oppgaver, c) se film xx på Youtube, d) lage et tankekart, e) se kort film laget av lærer med viktigste momenter.
Så til det Mertin (og Reidar) tok opp; oppfølging. Før jeg revurderte leksebruken, endte jeg etter hvert med å slutte å forvente at leksene ble gjort. Jeg orket ikke være "politi" som skulle sjekke lekser - det er snakk om (neste) myndige mennesker og som nevnt vil jeg helst ikke at leksene skal gjøres for min skyld.
Når jeg nå gir lekser forventer jeg at det er gjort - og jeg tror det oftere er det. Elevene får metodefrihet, men holdes ansvarlig mot målet med aktiviteten. Når de ikke målet, tar vi en kort samtale om valg, motivasjon og vaner.
Jeg opplever at det fungerer bedre - men på ingen måte optimalt - ennå ;-)
Spennende å lese her!
SvarSlettVeldig godt poeng med at leksene favoriserer de lesesterke. Jeg synes ofte vi som undervisere har for lite respekt for studentene og elevenes tid. De har ikke 32 timers døgn de heller.
Interessant å se du nå tror leksene oftere er gjort, Bjørn Helge. Å prioritere å gi lekser på de få stedene der vi tror de har størst effekt vil antakelig øke andelen elever som etterlever instruksene?
Liker også Reidars poeng om at flere gjør lekser når det er synlig for læreren. Vi kan vel forestille oss at gjennomsnittseleven gjør et ganske bevisst valg om hvilke lekser hun skal velge å gjøre i de 84 minuttene som er tilgjengelig mellom middagen og curlingtreninga, avbrutt av en del sms og facebookpauser.
Hvordan tror dere elevene deres velger hvilke lekser de skal gjøre?
Jeg tror nok at det er ganske enkelt for elevene å velge hvilke lekser de skal gjøre (desverre). Det tror jeg har mye med, som Martin skriver, at heller ikke de har 32-timers døgn.
SvarSlettNoen elever gjør lekser fordi de har lekser, fordi læreren sier de skal gjøre det og/eller fordi de mener det er en god måte å lære på. Mest sannsynlig er flertallet i denne elevgruppa elever som vil klare seg ganske godt uansett.
Flertallet av elevene opplever jeg som opptatt av formelle prøver / vurderinger. Man kan mislike det så mye man bare vil, skylde på tradisjonelle lærere eller tradisjonelle elever, men så lenge elevene opplever at det er her det kommer tellende karakterer, så vil hovedfokuset ligge her.
Når det gjelder lekser ut over prøvelesing, tror jeg elevene prioriterer det de opplever som synlig for lærer. For min egen del var det en slags "redsel" for å bli hørt i engelsk som var hovedgrunn til å velge engelskleksa ved siden av prøvelesing da jeg var førsteklassing.
Dersom det er tid til mer lekser etter eleven har lest til prøver og gjort de leksene som de vet læreren sjekker, kan det hende eleven begynner på de morsomme leksene...
Relativt negativt syn jeg har kanskje. Egentlig håper jeg at jeg tar feil. Men nå kjører jeg et lite eksperiment. De neste to ukene i politikk og menneskerettigheter og religion og etikk er det flere lekser som skal leveres inn og tester som skal bestås. Så får vi se om det har noen effekt... Vanskelig å måle uansett.
@Martin: Dette er selvsagt å dele inn i kategorier, og det er jeg egentlig ikke helt for; men: jeg opplever at det i hovedsak er tre typer elever:
SvarSlett1. De som prøver å gjøre alt av plikt eller fordi de har ambisjoner.
2. De som prøver å slippe unna med så lite som mulig.
3. Resten - de som gjør det de bør/må.
Det store flertallet er, som Reidar antyder, rimelig kyniske i avveiningene: de gjør det som lønner seg (på kort sikt). Må de velge mellom en prøve og en lekse, særlig en som ikke sjekkes, leser de til prøven. Det er en av grunenne til at jeg ikke er glad i større, varslede prøver; de fører til skippertaksarbeid.
@Reidar: Enig i ditt lett negative syn. Som sagt er jeg skeptisk til lekser generelt, men registreres at de gjøres hvis de oppleves som relevante (ikke nødvendigvis morsomme!). Derfor prøver jeg å unngå lekser med mindre det er god grunn til å gi dem.