lørdag 13. november 2010

Skolen i digital utvikling 2010

Jeg var på skolelederkonferansen SDU på Lillestrøm 11.-12. november. Her er konferansen oppsummert i ti punkter; først en kortversjon for de utålmodige, så en lengre for dem som vil ha mer :-)

1. Det er fortsatt stor avstand mellom ambisjoner og realiteter til tross for (stadig felre) hederlige unntak. Signalene fra entralt hold er imidlertid sprikende.
2. Eksamen drar en annen vei enn læreplanen. Vurderingspraksisen må endres før vi vil se store forandringer i klasserommene, men det virker ikke som det er sannsynlig på mange år.
3. Vi må bli mer bevisste på hva teknologien skal gjøre for oss - og hva vi heller skal gjøre.
4. Mer IKT (både på skolen og i samfunnet) gjør personvern til et viktig spørsmål som skolen må være bevisst på og bevisstgjøre om.
5. Tydelige ledelse (i alle ledd) er avgjørende for at endring skal skje.
6. IKT-bruken må (i større grad?) være faglig forankret. Da er personlige og kollektive læringsnettverk avgjørende, slik at skolene blir lærende organisasjoner.
7. Digitale læringsformer kan utvide klasserommet og læringssituasjonene. 
8. Elevene må i større grad føle at skolen er relevant for at den skal fortsette å være et relevant sted for læring.
9. Konferansen om skolens digitale utvikling var ikke overraskende, men beklagelig lite digital. Presentasjonene var ofte preget av envegskommunikasjon og overfylte slides. Stikkontaktdekningen var på ca. 1% og det var først på dag 2 at det ble oppfordret til å følge twitterstrømmen (#sdu10) og livereferatet.
10. Det sosiale var som alltid bra. Tweetup, uformelle samtaler og erfaringsutveksling IRL er verdifullt!

----

1. Det er ambisjoner og visjoner fra sentralt hold og (deler av) forskerstanden om å skape en skole der nye læringsformer har en sentral plass. Det er bra. Samtidig er det stor avstand fra ambisjoner og visjoner til gjennomsnittsklasserommet og gjennomsnittsskolen. Det er lang veg fram til jevnt over tilstrekkelig høy IKT-kompetanse og ikke minst utstyrsnivå til at ambisjonene kan bli en klasseromsrealitet. Dette har flere årsaker:
- mange har en grunnleggende skepsis til om utstrakt bruk av IKT i skolen er positivt. Av disse vil nok mange aldri komme over den.
- en del skoler (barneskole/ungd.skoler) har så begrenset med utstyr og infrastruktur at en gjennomført IKT-nær pedagogikk virker langt unna. Konkret eksempel: min sønns skole hadde inntil i høst ingen bærbare PCer, ikke trådløst nettverk og et mindretall (dårlige) stasjonære PCer.
- Dårlig pedagogikk/metodikk + teknologi = minst like dårlig ped/met (sliter man med/blåser man i  å få elevenes oppmerksomhet, blir ikke det bedre av PCer.

2. Kontrasten mellom dansk og norsk tilnærming til eksamen var slående og nedslående. Som man roper på eksamen, får man svar. "Eksamen skal speile læringen" sa Steen Jessen. Per i dag fremstår ikke norsk eksamen som noen ubetinget suksess:
- mangelen på retningslinjer om gjennomføring fra Utdanningsdirektoratet gjør at tilgangen på hjelpemidler og andre rammebetingelser varierer en god del
- muligheten for juks/utilbørlig bruk av hjelpemidler er i høyeste grad til stede i dag også
- ulike elementer ved sensur gjør at den ikke fremstår som så pålitelig, at en annen eksamensform blir et uheldig eksperiment i forhold


I samtalesesjonen i etterkant var det heldigvis noen som pekte på elefanten i rommet - må vi ha en felles, sentralgitt eksamen i det hele tatt? Hvilken funksjon har den? Skal den teste elevene eller kontrollere lærerne? Med tanke på omkostningene ved gjennomføringen, er det i det minste interessant å spørre hva annet man kunne fått for disse pengene.



3. George Siemens (@gsiemens) pekte betimelig på at vi må tenke nøye gjennom hva teknologi gjør bedre enn mennesker og hva mennesker gjør bedre enn teknologi for å utnytte teknologien på en best mulig måte. Teknologiens rolle bør være å bryte ned barrierer (åpne klasserommene mot lokalsamfunn/verden) - dermed bør vi ikke bruke energien vår på å sette opp stengsler. For å nå fram må vi bruke andre strategier, eller fornye eksisterende strategier.


4. Bjørn Erik Thon henledet oppmerksomheten mot en rekke viktige personvernsproblemstillinger. Det er viktig for lærere å være bevisst på slike spørsmål og drøfte dem med elevene.


5. Ove Erstad var tydelig på at vurderingssysteme er en svært sentral faktor når fremtidens skole skal utformes. Han gikk langt i å antyde at mappevurdering kunne være et godt alternativ til tradisjonell testing, blant annet fordi det gir et helhetlig bilde av elevens kompetanse innen ulike kompetanser. Det at noe er krevende å vurdere (kreativitet) betyr ikke at vi ikke skal gjøre det. Han stilte spørsmålet om det er tilstrekkelig tid til innovasjon og om skolene klarer å holde endringstrykket oppe når nasjonale satsinger fases ut. Tydelig ledelse er avgjørende for at nødvendige endringer skal skje. Jeg antar at dette også bør gjelde ledelsen sentralt (dept/udir), ikke bare lokalt (skoleeier/rektor).



6. Krumsvik snakket om klasseledelse i digitaliserte klasserom og pekte særlig på digitale skiller både blant elever, blant lærerne og mellom lærere og elever. Mange lærere opplever at egen digital kompetanse er dårlig, noe som kan føre til usikker klasseledelse. Sentralt: elevinvolvering, god planlegging, god infrastruktur, tydelige mål. Konklusjonene hans var:
- Klasselsedelse og digital kompetanse viktig
- Avklare forventninger (om IKT-bruk)
- God planlegging i alle faser. 
- Legge vekt på en faglig IKT-bruk. 
- En lærende organisasjon.
Dette var kanskje det nyttigste foredraget, med bredt fokus, tydelige, forskningsbaserte anbefalinger og relativt praksisnær forankring.


7. Arne Olav Nygard gjentok sin kritikk av dagens eksamenssystem som han mener er anakronistisk og lite virkelighetsnært.


8. Ole Petter Nyhaug (@fremsikt) gjentok budskapet at nye teknologier og oppvekstrammer gjør at skolen må endre seg for å oppleves som relevant. Ved å forstå elevene (særlig de "vanskelige") bedre, kan vi nå ut til dem på en bedre måte. Skolen må benytte seg av deres kompetanse og ta deres verden på alvor. Selv om jeg tror han overvurderer gjennomsntittselevens digitale kompetanse, har han absolutt han har et poeng i at skolen kan og bør bli bedre til å forstå at verden har endret seg.


9. Konferansen om skolens digitale utvikling var ikke overraskende, men beklagelig lite digital. Presentasjonene var ofte preget av envegskommunikasjon og overfylte slides. Stikkontaktdekningen var på ca. 1% og det var først på dag 2 at det ble oppfordret til å følge twitterstrømmen (#sdu10) og livereferatet.
Det er litt beklemmende at budskapet (nye læringsformer og evaluering) i så liten grad ble fulgt opp i praksis (nevnte presentasjonsform + evaluering på papir). Det er sikkert gode grunner til at det ble slik det ble, men en blir litt ... forundret.

10. Det sosiale var som alltid bra. Tweetup, uformelle samtaler og erfaringsutveksling IRL er verdifullt! Det blir trolig flere positive resultater av dette fremover.

8 kommentarer:

  1. Takk for sammendraget og delingen, Bjørn Helge. Det sentrale her virker å være elefanten i rommet som du skriver, eksamensordningen i dag. Det er et stort sprik mellom intensjon og virkelighet - ikke minst meget godt (og leit) illustrert ved mangelen på tvitrere og stikkontaktfrekvensen. Twitter og Etherpad er uvurderlig for meg som ikke deltok på SDU10, og jeg føler allikvel takket være digitalt kompetente lærere som deg selv får med meg innholdet på en tilfredstillende måte. Lærende nettverk.

    Men en uformell diskusjon i IRL fikk jeg jo ikke, det må det bli neste gang!

    God helg til deg og dine.

    SvarSlett
  2. Helt enig med Morten, dette var veldig nyttig, vanskelig helt å se sammenhenger i twitterstrømmen. Syns du skriver overraskende lite om Siemens, som var det "store" navnet, og det var også lite twitring fra hans foredrag. Hvorfor? Var det ikke særlig bra, eller bare vanskelig å gjengi?

    SvarSlett
  3. Takk for hyggelige tilbakemeldinger. Dette er selvsagt subjektivt så det holder, og dessuten rimelig selektivt.
    @margreta: når det gjelder siemens, så skyldes nok få tweets/lite skrevet et par ting:
    - han snakket ganske fort og forholdsvis avansert
    - han hadde i grunnen ett hovedpoeng, dette med at teknologi gjør noe bra, mennesker andre ting
    - dette vekket ikke det store engasjementet hos meg - som @oysteinj skriver, var det ryddig (men altså ikke engasjerende). Viktig og betimelig, men litt for akademisk til å berøre.

    SvarSlett
  4. Bjørn: Takk for godt referat. (Sjølv om du lokka med kortversjonen leste eg heile!)

    Simens var vel kanskje det som var minst kjent for dei fleste og så var det første føredraget på fredag morgon.
    Siemens har ein del viktige poeng, prøvde å få med mest mulig under: Sesjon 11 - Knowing Knowledge: The Leadership Perspective på etherpaden, det var litt meir konkret enn fellesøkta.

    Siemens snakka om design og strukturering, eg tolkar det og dit hen at han tenkjer meir guiding enn førelesing.

    Han gir elevane ei oppgåve før timane, det kan vera ein film eller ein artikkel. Denne informasjonen vert så utgangspunkt for ein diskusjon. Vidare seier han det er viktig at elevane produserer og diskuterer. Dei skal ikkje vera passive mottakarar av informasjon, dei skal sjølv gjera informasjon om til kunnskap, gjennom samhandling (sosialkonstruktivisme?).
    Læraren kan ikkje ha stålkontroll på alt i desse prosessane. Elevane finn kanskje fersk forskning som ikkje stemmer med det læraren veit. Då vert dette utgangspunkt for diskusjon.

    Læraren må driva vere nysgjerrig og våga å eksperimentera.

    Siemens problematiserte og vurdering. Testinga som føregår er vel hovudsakleg for å visa skattebetalarane at lærarane gjer jobben sin. Han håpte vel at dette skulle "gå over". Aktivitetsstraumar og mappevurdering var vel meir interessant.
    Aktivitetsstraumar finn ein lite av i LMS i dag, han bruker vel ELGG sjølv og der har ein aktivitetsstraumar (alternativ er kanskje buddypress/mahara). Aktivitetsstraumar kan enklast forklarast med nokolunde det ein ser på facebook i dag, bare at det handlar om fag og læring i faget.

    Eg trur det dukkar opp fleire norske studentar på connectivism neste runde... http://www.google.no/search?sourceid=chrome&ie=UTF-8&q=connectivism

    SvarSlett
  5. @guttorm takk for innspill i form av lang og utdypende kommentar (tror aldri jeg har sett deg skrive så langt før :-) Siemens har gode poenger her - men for de fleste er det LANGT fram til aktivitetsstrømmer - mappevurdering, derimot, fins det mye av allerede. Utfordringen er kanskje å inkludere flere ulike læringsprodukter i dem.
    Jeg har stor tro på det han skriver om video før timen > diskusjon/intgeraksjon i timen. Dette viste Alex Strømme fra NTNU i praksis på en sesjon: kort (personlig! - læreren må være med) video (til nedlasting/i LMS/på mobil), (bedre) interaksjon i timen, kort test i LMS (ubegr forsøk, obligatorisk) etter timen. Dette utvider læringsøkta og er mer motiverende enn (bare) leselekser.

    SvarSlett
  6. Takk for utdjuping både til Guttorm og Bjørn Helge. Ser fram til å høyra Siemens på Dei gode døma, det han står for, slik eg forstår boka, og det du gjengir her, Guttorm, samsvarar godt med slik vi har håp om å driva vår skule. Men aktivitetsstraumar må eg nok ha meir konkretisert før eg forstår det...

    SvarSlett
  7. Aktivitetsstraumar: sjekk profilen din på delogbruk: siste aktivitet: http://delogbruk.ning.com/profile/MargretaTveisme

    Eg set opp to slike system akkurat no, gi lyd om du vil prøva deg.

    SvarSlett