Lærerhverdag #3 - karakterløs læring

Dette året prøver jeg ut en (for meg) svær annerledes måte å strukturere læringen på. Vi baserer oss nesten utelukkende på elevdrevet læring, metarefleksjon og egenvurdering. Vi holder på med gruppearbeid med fritt valg av metode (men avklart mål), rollespill, diskusjoner, dramatisering og bruk av digitale verktøy. Elevene får kun veiledning og fremovermeldinger, og karakterene får de stor innflytelse på selv - de må de begrunne selv ut fra omforente kriterier og kjennetegn, samt veiledning og undervegsvurdering. Læringen er i størst mulig grad prosessbasert og målstyrt. Full tilgang på alle hjelpemidler er en selvfølge. Opplegget handler (tror jeg) lite om meg og mye om ansvar og meningsfulle/utfordrende oppgaver. Vi bruker tid på og gjør stas på læringsproduktene og bruker tid på felles og individuell refleksjon over læringsutbyttet.
Jeg har opplevd dette som svært spennende og lærerikt. Læringsøktene er mer inspirerende og jeg har hatt inntrykk av at elevene også har gått til verket med større glede enn før. Det var derfor med glede jeg kunne lese dette ut av evalueringen de ga:

Vi lærer når ting blir lagt fram på en spennende og interressant måte, og vi må tenke litt nytt om ting. Det er også viktig å forstå hvorfor vi lærer det vi lærer, slik at det ikke føles meningsløst. 

Vi diskuterer og snakker mye om forskjellige temaer, enn at vi har mange prøver hvor vi pugger og glemmer. Vi får komme med innspill og våre meninger


Vi får mer innblikk i sakene uten å åpne læreboka. Dette er ganske utrolig.

Vi har ikke åpnet boka, men lært mer enn vanlig

Slike tilbakemeldinger gjør meg lykkelig, glad og stolt - ikke på egne, men på elevenes vegner. Dette er ikke en evaluering av meg, men av dem selv og deres læring.