Lærerhverdag #6 - forventninger

Bilde: D'Arcy Norman - CC - BY

Hvilke forventninger har vi til elevene? Og har vi de samme forventningene til alle elevene? Forskning (Rosenthal, R., & Jacobs, L. (1968). Pygmalion in the classroom. (som jeg snublet over via Twitter)) og (må jeg vel ærlig innrømme) egen erfaring viser at vi som lærere danner oss ulike forventninger til elevenes faglige prestasjoner og så forholder oss til elevene basert på disse forventningene. Dette skjer nok både bevisst og ubevisst, og jeg mistenker at vi lager oss slike forventnigner selv om vi prøver å unngå det. Forskning fra Harvard viser at vi ubevisst kategoriserer mennesker ved førsteinntrykk raskere enn hjerne er i stand til å innhente og vurdere relevante data:

Though snap judgments get no respect, they are not so much a bad habit as a fact of life. Our first impressions register far too quickly for any nuanced weighing of data: “Within less than a second, using facial features, people make what are called ‘spontaneous trait inferences,’” says Amy Cuddy. (http://harvardmagazine.com/2010/11/the-psyche-on-automatic)

Jeg tror altså dette er tilfelle også i forholdet mellom lærere og elever. Vi gjør oss opp meninger om elevenes ulike evner og muligheter både ubevisst og over tid ut fra observasjon. På mange måter er det jo til og med noe vi etterstreber - å finne frem til en enkeltes nivå og tilpasse undervisningen deretter.

Problemet er jo at forventninger om ulike presatsjoner manifester seg i ord og ikke minst handling. Robert J. Marzano mener at

Students quickly recognize this differential treatment and begin to act in accordance with the expectations that the treatment implies. (Educational Leadership)

Denne ulike behandlingen manifesterer seg i tonefall, ordbruk, kroppsspråk og dette er vi neppe klar over. Selvfølgelig klarer vi ikke å stenge ute det faktum at vi på pauserommet fem minutter før undervisningsøkta har snakket med kollegaer om hvor vanskelig eller lite engasjert en elev er. Så profesjonelle tror jeg ikke noen klarer å være. Geir Maribu er inne på noe av det samme når han sprø seg om ikke relasjonen mellom elev og lærer i elevstyrt undervisning påvirker lærerens vurdering av elevene.

Så hvis vi tar for gitt at våre forventninger til elevene påvirker hvordan de presterer og vi er villige til å innrømme at vi ikke har full kontroll over signalene vi sender til elevene, kan det hende at vi må erkjenne at det er grunnlag for å reflektere over hvordan vi møter elevene i klasserommet. Marzano peker på fire viktige skritt på vegen til å stille høye forventnigner til alle elever:
1. Identifiser elevene du har lavere forventninger til.
2. Identifiser eventuelle likheter mellom disse elevene (har de felles karakteristika som gjør at du oppfatter at de har lavere potensial; kjønn, sosial bakgrunn, klær, språkbruk osv)
3. Identifiser hvordan du møter disse elevene
4. Endre adferd slik at alle møtes likt og opplever høye forventninger

Jeg er ikke sikker på at vi skal sette alle lærere på et slikt firepunkts kurs, men jeg tror vi alle kan gjøre lurt i å ta en ærlig runde med oss selv for å reflektere over om vi kanskje ikke alltid signaliserer høye forventninger til alle elevene våre. Kanskje skal vi sette opp et videokamera i en time eller to for å studere oss selv - eller invitere inn en kollega for å observere. Eller kanskje vi skal spørre elevene selv. Vi ber dem evaluere seg selv, klassemiljøet, læringssituasjonen og kanskje også vår undervisning. Men spør vi dem de viktige spørsmålene?
- føler du deg sett? opplever du at jeg har tro på deg? synes du at du får vist hva du kan? hvilke tanker tror du jeg gjør meg om deg? Kanskje de interessante svarene kommer da?

Lærerhverdag #5 - vurdering av innsats?

Søndag formiddag gikk med til å diskutere vurdering på Twitter. Ikkeno' merkelig med den setningen. Utgangspunktet var en artikkel i Aftenposten der det ble problematisert at innsats ikke teller med i vurderingen i fag og at det fører til at "det eneste som betyr noe, er formaliserte tester og prøver". Kirsti Slettevoll korrigerte betimelig dette på Twitter: "Det er kompetansemålene som er grunnlag for karaktersetting". Dette er viktig, for det at innsasts i seg selv ikke teller i sluttvurderingen betyr ikke av prøver og tester er alt som betyr noe. Det er fullt mulig å legge opp til vurderingssituasjoner som krever jevn innsats av elevene; mappevurdering, logg, prosjekter osv.

Bilde: Yish CC-BY-NC-SA

Henning Fjørtoft ilte til og kom med betimelige poengteringer: "Alle gyldige bevisformer for kompetanse teller, men antall håndsopprekninger/svar osv. er ikke gyldig bevis for kompetanse" og "Viktig at #vurdering skjer på mange måter, ikke bare prøver pga validitet i vurderingen". Altså: innsats i seg selv (om det enn kan være både ønskelig, hyggelig og positivt) er ikke noe mål på faglig kompetanse. Du kan være en røver i matte uten å rekke opp hånda en eneste gang. Er man da en dårligere eller dårligere matematiker enn en med middels evner og stor innsats? Skal den aktive 4-eren og den inaktive 6-eren møtes på samme karakter?

Det store spørsmålet er hva innsats egentlig er et mål på. Trynefaktor? Motivasjon? Personlighet? Læringsstil? Vilje? Og ikke minst: hvordan vi måler det? Hva slags innsats er synlig? Hva slags innsats legger læreren merke til? Hvordan skiller vi aktiv deltakelse fra markeringsbehov? (Edit: Jeg ser i etterkant at Henning Lund skriver godt om dette på bloggen sin). Faktum er at Kunnskapsløftet setter et vanntett skott mellom innsats målt etter uklare kriterier og fagkarakteren. Dårlig innsats skal gi utslag på karakteren i orden og adferd i form av anmerkninger for manglende deltakelse i timene, manglende innleveringer osv.

Diskusjonen under Aftenpostens artikkel viser at dette spørsmålet er egnet til å lokke fram mye rart fra både nåtidige og tidligere lærere og elever. Den avslører misforståelser, motvilje, dårlig praksis og feiltolkinger. Kulturjournalist Joachim Lund i Aftenposten går så langt som å si at fjerningen av innsats som komponent i vurderingen er "å rendyrke en brutal vinnerkultur". Han ønsker seg lærere som "verdsetter hederlig innsats, gode holdninger, real oppførsel og fellesskapstenkning". Men er det virkelig vurderingen av innsats som har ivaretatt dette?

Her er mitt problem:
- hvis frykten for dårlig karakter er årsaken til innsats i form av håndsopprekning og lekselesing - hva slags læring er det?
- hvis vi må holde fagkarakteren som gissel for å skape (tilsynelatende) faglig engasjement - hva sier det om undervisningen?
- hvis elevene får sitte på FaceTube hele timene - hva sier det om klasseledelsen?
- hvis elevene kan lese seg opp til prøven kvelden før og likevel gjøre det bra - hva sier det om oppgavene?

Hvis man mener at innsats/motivasjon osv er viktige faktorer å få kartlagt, må man komme på banen med tydelige krav og kriterier. En mulig løsning er å innføre en egen vurdering i dette på tvers av fagene (som orden/oppførsel) der alle faglærerne kommer med sin vurdering - da slipper man mye av trynefaktor-problematikken, samtidig som en får synliggjort arbeidsinnsats.
Men det viktigste er likevel følgende:
- å skape læringssituasjoner som gjør det interessant og attraktivt å følge med og bidra
- å lage vurderingssituasjoner som krever aktiv deltakelse og faglig innsats over tid for å vise kompetanse
- å lage vurderingssituasjoner som krever refleksjon og vurderingsevne, ikke bare gjengivelse av fakta

Det vi ønsker oss er elever med ekte engasjement som involverer seg aktivt i egen læringsprosess ut fra vitebegjærlighet. Som Leif er jeg ikke flink nok til å lage rammer for at alle elevene skal komme dit. Men jeg tror ikke gjeninnføringen av et ullent innsats-begrep er vegen å gå. Det er derimot hardt arbeid for å involvere elevene, gi dem reell innflytelse innenfor tydelige rammer og å hjelpe dem å gjøre læringen relevant for seg selv.

Lærerhverdag #4 - å gjøre stas på elevene

I dag arrangerte jeg og en kollega kortfilmfestival i en dobbeltøkt før lunsj som avslutning på kortfilm-prosjektet vi har hatt gående de siste ukene. Vi tok på oss finstasen og tok imot elevene i auditoriet med Mozell i stettglass, musikk og dempet belysning. I tillegg inviterte vi andre skuelystne til å være sammen med oss. Deretter ønsket vi velkommen "Oscers-style" før vi viste filmene en etter en, med en kort (positiv) uttalelse fra juyen mellom hver film. Til slutt organiserte vi en enkel avstemming for å dele ut publikumsprisen og delte ut pris for beste adaptasjon og juryens ærespris - den gyldne nynorskordliste :-)

Det var stor stemning og jeg tror alle syntes det var stas at vi gjorde litt ut av visningen av filmene. I alle fall hadde alle gjort veldig godt arbeid. Flere av filmene holdt svært høy kvalitet og alle var forseggjorte og interessante. Som vanlig var det lyden de fleste hadde slitt mest med å få klar nok, men både virkemiddelbruk, skuespill og filming vare virkelig en fryd for norsklærerøyet.

Alt i alt ble det en veldig hyggelig seanse - med svært enkle midler. Jeg tror elevene setter stor pris på at vi gjør stas på dem og viser i handling at vi setter pris på at de gjør godt arbeid. I alle fall gjør ikke jeg det ofte nok. Det er en form for undervegsvurdering det også - og kanskje en som når bedre inn enn alskens forseggjorte framovermeldinger.

Så spørsmålet er: hvordan kan vi vise dette med enkle grep i skolehverdagen? Forslag?

Lærerhverdag #3 - karakterløs læring

Dette året prøver jeg ut en (for meg) svær annerledes måte å strukturere læringen på. Vi baserer oss nesten utelukkende på elevdrevet læring, metarefleksjon og egenvurdering. Vi holder på med gruppearbeid med fritt valg av metode (men avklart mål), rollespill, diskusjoner, dramatisering og bruk av digitale verktøy. Elevene får kun veiledning og fremovermeldinger, og karakterene får de stor innflytelse på selv - de må de begrunne selv ut fra omforente kriterier og kjennetegn, samt veiledning og undervegsvurdering. Læringen er i størst mulig grad prosessbasert og målstyrt. Full tilgang på alle hjelpemidler er en selvfølge. Opplegget handler (tror jeg) lite om meg og mye om ansvar og meningsfulle/utfordrende oppgaver. Vi bruker tid på og gjør stas på læringsproduktene og bruker tid på felles og individuell refleksjon over læringsutbyttet.
Jeg har opplevd dette som svært spennende og lærerikt. Læringsøktene er mer inspirerende og jeg har hatt inntrykk av at elevene også har gått til verket med større glede enn før. Det var derfor med glede jeg kunne lese dette ut av evalueringen de ga:

Vi lærer når ting blir lagt fram på en spennende og interressant måte, og vi må tenke litt nytt om ting. Det er også viktig å forstå hvorfor vi lærer det vi lærer, slik at det ikke føles meningsløst. 

Vi diskuterer og snakker mye om forskjellige temaer, enn at vi har mange prøver hvor vi pugger og glemmer. Vi får komme med innspill og våre meninger


Vi får mer innblikk i sakene uten å åpne læreboka. Dette er ganske utrolig.

Vi har ikke åpnet boka, men lært mer enn vanlig

Slike tilbakemeldinger gjør meg lykkelig, glad og stolt - ikke på egne, men på elevenes vegner. Dette er ikke en evaluering av meg, men av dem selv og deres læring.

Lærerhverdag #2 - lekser

I ulike sammenhenger har jeg det siste året blitt utfordret på å tenke gjennom mitt forhold til lekser. Resultatet er at jeg så å si ikke bruker lekser i vanlig forstand lenger. Muligens er det ettergivenhet, men jeg vil likevel hevde at det er gode grunner til å revurdere lekser (i alle fall i mine fag). Jeg opplever at det er relativt få elever som får et utbytte av lekselesing som står i forhold til tiden de har brukt (unntatt de som ikke gjør lekser, da). Det kan være flere grunner til dette: leksene er gitt litt tilfeldig, elevene har for dårlig studieteknikk, leksene oppleves lite motiverende, elevene prioriterer dem ned (til fordel for f.eks. større prøver) eller at leksene ikke forklares godt nok. Jeg mener at eventuelle lekser bør møte tre kriterier:
a) de bør være motiverende
b) de bør utvide læringssituasjonen i klasserommet
c) de bør utnytte muligheter vi ikke har i klasserommet

a) kan løses ved å gi elevene mulighet til selv å velge hvordan de vil nå målet med arbeidet.
b) leksene bør motivere for og forberede til neste undervisningsøkt, samt sette i gang tanker om formålet med leæringsarbeidet. En mulighet er å spille inn en kort videosekvens eller se en youtube-film - dette tar kort tid, men kan være svært effektivt.
c) oppgavene bør utnytte de uformelle læringsarenaene de tar del i utenfor skolen og/eller legge til rette for selvstendig arbeid med kilder eller innsamling av opplysninger.

Hvordan bruker du lekser? Hva fungerer godt? Er det forskjeller mellom fag? Er kriteriene mine urealistiske?

Lærerhverdag #1 - tekstoppfølging

CC-lisensiert av Mr Tea.

Når vi jobber med lengre tekster, ber jeg elevene opprette dokumenter i Google docs som de deler med megog gir meg redigeringsrettigheter i. Med 60 elever i innspurten av arbeid med fordypningsoppgaver og fagtekster, er det godt å registrere at dette fungerer godt. Elevene gir uttrykk for at de opplever å få god veiledning og jeg synes det er høyst overkommelig og ikke minst meningsfullt å følge opp tekstene deres på denne måten. Jeg kan lese og kommentere tekster på forespørsel, følge opp individuelt tekstarbeid og ikke minst få et inntrykk av hvordan elevene arbeider med tekst. Jeg kan også føre samtaler med elevene direkte i tekstene. Veiledningen blir dokumentert i historikken. Så langt har jeg ikke funnet bedre måter å jobbe med tekst på. Den muliggjør tett oppfølging, dialog og tekstbasert veiledning.

Bloggserien #lærerhverdag

Etter å ha studert blogghistorikken min, har jeg innsett at jeg ikke er helt fornøyd med få og lange innlegg. Dette vil jeg gjøre noe med. Derfor har jeg tenkt å begynne et prosjekt daglige _korte_ innlegg om tema som på twitter ville fått hashtaggen #lærerhverdag. Jeg vil skrive om
- undervisningsopplegg (mislykkede og vellykkede)
- planlegging (kortsiktig og langsiktig)
- lekser (hvorfor og hvorfor ikke)
- klasseledelse (god og dårlig)
- bruk av teknologi (når og hvorfor)
- utfordringer (og forhåpentligvis løsninger)
- vurdering (undervegs og slutt)
- eksamen og sensur (oppgaver og gjennomføring)
- tidsbruk (effektiv og frustrerende)
- individuell tilpasning (suksess og fiasko)
- tverrfaglig samarbeid (hvordan og hvordan ikke)
- motivasjon (min egen og elevenes)
- læreplan (generell og spesiell)
- læringsplattform og administrasjonssystem (muligheter og irritasjonsmomenter)
- PLN og kollegaveiledning (utvikling og ressurser)
- lærerutdanning/PPU (utfordringer og muligheter)
- og sikkert litt annet.

Målet er å reflektere jevnlig over alle de tingene som til sammen utgjør lærergjerningen - mye for min egen del, men forhåpentligvis kan andre få noe ut av det også - en idè til undervisningen, trøst i at andre deler en frustrasjon - eller noe annet.

Mål:
- refleksjon
- deling
- ca 100 ord
- daglig (hverdager :-)
- nytteverdi

Håper du vil lese innimellom!

Skolen i digital utvikling 2010

Jeg var på skolelederkonferansen SDU på Lillestrøm 11.-12. november. Her er konferansen oppsummert i ti punkter; først en kortversjon for de utålmodige, så en lengre for dem som vil ha mer :-)

1. Det er fortsatt stor avstand mellom ambisjoner og realiteter til tross for (stadig felre) hederlige unntak. Signalene fra entralt hold er imidlertid sprikende.
2. Eksamen drar en annen vei enn læreplanen. Vurderingspraksisen må endres før vi vil se store forandringer i klasserommene, men det virker ikke som det er sannsynlig på mange år.
3. Vi må bli mer bevisste på hva teknologien skal gjøre for oss - og hva vi heller skal gjøre.
4. Mer IKT (både på skolen og i samfunnet) gjør personvern til et viktig spørsmål som skolen må være bevisst på og bevisstgjøre om.
5. Tydelige ledelse (i alle ledd) er avgjørende for at endring skal skje.
6. IKT-bruken må (i større grad?) være faglig forankret. Da er personlige og kollektive læringsnettverk avgjørende, slik at skolene blir lærende organisasjoner.
7. Digitale læringsformer kan utvide klasserommet og læringssituasjonene. 
8. Elevene må i større grad føle at skolen er relevant for at den skal fortsette å være et relevant sted for læring.
9. Konferansen om skolens digitale utvikling var ikke overraskende, men beklagelig lite digital. Presentasjonene var ofte preget av envegskommunikasjon og overfylte slides. Stikkontaktdekningen var på ca. 1% og det var først på dag 2 at det ble oppfordret til å følge twitterstrømmen (#sdu10) og livereferatet.
10. Det sosiale var som alltid bra. Tweetup, uformelle samtaler og erfaringsutveksling IRL er verdifullt!

----

1. Det er ambisjoner og visjoner fra sentralt hold og (deler av) forskerstanden om å skape en skole der nye læringsformer har en sentral plass. Det er bra. Samtidig er det stor avstand fra ambisjoner og visjoner til gjennomsnittsklasserommet og gjennomsnittsskolen. Det er lang veg fram til jevnt over tilstrekkelig høy IKT-kompetanse og ikke minst utstyrsnivå til at ambisjonene kan bli en klasseromsrealitet. Dette har flere årsaker:
- mange har en grunnleggende skepsis til om utstrakt bruk av IKT i skolen er positivt. Av disse vil nok mange aldri komme over den.
- en del skoler (barneskole/ungd.skoler) har så begrenset med utstyr og infrastruktur at en gjennomført IKT-nær pedagogikk virker langt unna. Konkret eksempel: min sønns skole hadde inntil i høst ingen bærbare PCer, ikke trådløst nettverk og et mindretall (dårlige) stasjonære PCer.
- Dårlig pedagogikk/metodikk + teknologi = minst like dårlig ped/met (sliter man med/blåser man i  å få elevenes oppmerksomhet, blir ikke det bedre av PCer.

2. Kontrasten mellom dansk og norsk tilnærming til eksamen var slående og nedslående. Som man roper på eksamen, får man svar. "Eksamen skal speile læringen" sa Steen Jessen. Per i dag fremstår ikke norsk eksamen som noen ubetinget suksess:
- mangelen på retningslinjer om gjennomføring fra Utdanningsdirektoratet gjør at tilgangen på hjelpemidler og andre rammebetingelser varierer en god del
- muligheten for juks/utilbørlig bruk av hjelpemidler er i høyeste grad til stede i dag også
- ulike elementer ved sensur gjør at den ikke fremstår som så pålitelig, at en annen eksamensform blir et uheldig eksperiment i forhold


I samtalesesjonen i etterkant var det heldigvis noen som pekte på elefanten i rommet - må vi ha en felles, sentralgitt eksamen i det hele tatt? Hvilken funksjon har den? Skal den teste elevene eller kontrollere lærerne? Med tanke på omkostningene ved gjennomføringen, er det i det minste interessant å spørre hva annet man kunne fått for disse pengene.



3. George Siemens (@gsiemens) pekte betimelig på at vi må tenke nøye gjennom hva teknologi gjør bedre enn mennesker og hva mennesker gjør bedre enn teknologi for å utnytte teknologien på en best mulig måte. Teknologiens rolle bør være å bryte ned barrierer (åpne klasserommene mot lokalsamfunn/verden) - dermed bør vi ikke bruke energien vår på å sette opp stengsler. For å nå fram må vi bruke andre strategier, eller fornye eksisterende strategier.


4. Bjørn Erik Thon henledet oppmerksomheten mot en rekke viktige personvernsproblemstillinger. Det er viktig for lærere å være bevisst på slike spørsmål og drøfte dem med elevene.


5. Ove Erstad var tydelig på at vurderingssysteme er en svært sentral faktor når fremtidens skole skal utformes. Han gikk langt i å antyde at mappevurdering kunne være et godt alternativ til tradisjonell testing, blant annet fordi det gir et helhetlig bilde av elevens kompetanse innen ulike kompetanser. Det at noe er krevende å vurdere (kreativitet) betyr ikke at vi ikke skal gjøre det. Han stilte spørsmålet om det er tilstrekkelig tid til innovasjon og om skolene klarer å holde endringstrykket oppe når nasjonale satsinger fases ut. Tydelig ledelse er avgjørende for at nødvendige endringer skal skje. Jeg antar at dette også bør gjelde ledelsen sentralt (dept/udir), ikke bare lokalt (skoleeier/rektor).



6. Krumsvik snakket om klasseledelse i digitaliserte klasserom og pekte særlig på digitale skiller både blant elever, blant lærerne og mellom lærere og elever. Mange lærere opplever at egen digital kompetanse er dårlig, noe som kan føre til usikker klasseledelse. Sentralt: elevinvolvering, god planlegging, god infrastruktur, tydelige mål. Konklusjonene hans var:
- Klasselsedelse og digital kompetanse viktig
- Avklare forventninger (om IKT-bruk)
- God planlegging i alle faser. 
- Legge vekt på en faglig IKT-bruk. 
- En lærende organisasjon.
Dette var kanskje det nyttigste foredraget, med bredt fokus, tydelige, forskningsbaserte anbefalinger og relativt praksisnær forankring.


7. Arne Olav Nygard gjentok sin kritikk av dagens eksamenssystem som han mener er anakronistisk og lite virkelighetsnært.


8. Ole Petter Nyhaug (@fremsikt) gjentok budskapet at nye teknologier og oppvekstrammer gjør at skolen må endre seg for å oppleves som relevant. Ved å forstå elevene (særlig de "vanskelige") bedre, kan vi nå ut til dem på en bedre måte. Skolen må benytte seg av deres kompetanse og ta deres verden på alvor. Selv om jeg tror han overvurderer gjennomsntittselevens digitale kompetanse, har han absolutt han har et poeng i at skolen kan og bør bli bedre til å forstå at verden har endret seg.


9. Konferansen om skolens digitale utvikling var ikke overraskende, men beklagelig lite digital. Presentasjonene var ofte preget av envegskommunikasjon og overfylte slides. Stikkontaktdekningen var på ca. 1% og det var først på dag 2 at det ble oppfordret til å følge twitterstrømmen (#sdu10) og livereferatet.
Det er litt beklemmende at budskapet (nye læringsformer og evaluering) i så liten grad ble fulgt opp i praksis (nevnte presentasjonsform + evaluering på papir). Det er sikkert gode grunner til at det ble slik det ble, men en blir litt ... forundret.

10. Det sosiale var som alltid bra. Tweetup, uformelle samtaler og erfaringsutveksling IRL er verdifullt! Det blir trolig flere positive resultater av dette fremover.

Heldagsprøve i sidemål med test 2.0 i ItsLearning

På vg1 norsk har vi i år valgt å ha bare en heldagsprøve. Dels for å redusere rettebelastningen i norsk, dels fordi det virker lite hensiktsmessig med eksamenstrening så lenge før eksamen.
Heldagsprøven i sidemål (hos oss nynorsk) har jeg tenkt å lage i ItsLearning sitt testverktøy. Målet med heldagsprøven er todelt:
a) å jobbe videre med repetisjon og innlæring av sentral og (for bokmålsbrukere) problematisk grammatikk.
b) å gi elevene en opplevelse av læring og mestring
c) at elevene skal få umiddelbar tilbakemelding
d) at "sidemålsheldag" ikke skal oppleves som et ork (for mange er det årets verste dag)

Testverktøyet i ItsLearning har mange oppgavetyper som egner seg godt. Jeg lager 6 oppgaver + en kortsvarsoppgave.

I oppgaven klikkpunkt legger jeg inn et bilde av en tekst der elevene skal identifisere steder i teksten der det er skrevet feil og klikke på dem.
Fyll ut blank egner seg godt for å legge inn ulike bøyingsoppgaver
Flervalgsoppgaven passer til å finne tilsvarende ord på den andre målformen.
Flere svar kan brukes til å finne alternative tillatte måter å uttrykke des samme på.
En annen oppgave er at elevene skal velge rett grammatisk regel ved å studere et sett med data (f.eks ulike bøyinger av substantiv).


For slike oppgaver legger jeg inn at en viss svarprosent må oppnås og gir et ubegrenset antall forsøk. Målet er å få elevene til å perfeksjonere, slå opp, sjekke og finne rett svar. I kortsvarsoppgaven til slutt skal elevene skrive fritt om et gitt tema, eller basert på en tekst, for eksempel denne eller denne, men begrenset oppad til 400 ord.

Karakteren setter elevene selv basert på kriterier vi blir enige om på forhånd.

Kortfilm

I norsk Vg1 har jeg og en kollega slått sammen klassene for å gjennomføre et kortfilmprosjekt. Vi bruker en fagdag (6x40 min) og to dobbelttimer (80min) på prosjektet. Elevene danner ti grupper á seks-sju. Vi har valgt ut fem korte tekster som skal være utgangspunktet for en adaptasjon. Gruppene får utdelt et ark med mål og kjennetegn på gode produkter og skal lage en kortfilm av god kvalitet på 3-5 minutter. I tillegg skal de skrive et kort refleksjonsnotat i etterkant der de vurderer prosess og produkt.

Prosjektet avsluttes med en kortfilmfestifval med visning av filmene og utdeling av priser (juryens ærespris, beste adaptrasjon og publikumsprisen).

Innsatsen har vært upåklagelig, og det var inspirerende å overhøre nærlesingen i gruppene. Elevene er godt fornøyd med prosjektet, og vi få både arbeidet med tekster, sammensatte tekster, adaptasjon og elevene får jobbe på tvers av klassene.

Hvis noen ønsker flere detaljer, er det bare å ta kontakt.