Sånn i full fart før jul - mest fordi jeg lovet å legge det ut. Jeg har prøvd ut videoveiledning, dvs at jeg bruker et program (i mitt tilfelle Camtasia) til å "filme" det som skjer på skjermen mens jeg retter. I tillegg kan jeg lese ikk kommentarer. Målet er å komme så nær 1:1-veiledningen som mulig uten å bruke for mye tid på det.
På denne måten oppnår jeg følgende fordeler:
- elevene opplever muntlig tilbakemelding som mer personlig og engasjerende enn skriftlig
- det er letter å forklare hva jeg mener i en del tilfeller
- det går ofte raskere å si hva jeg mener - og blir mer presist
- jeg kan lettere vise tekstinterne sammenhenger ved å kunne scrolle opp og ned i teksten
- jeg kan fortsatt skrive kommentarer enten med tastaturet eller med styluspenn (har tablet-PC)
- elevene kan se gjennom i sitt eget tempo og kan hente fram kommentarene senere
- dette kan fint brukes i alle fag
Noen utfordringer:
- en må være ganske skjerpet når en går gjennom teksten (det har vist seg å være gunstig å gå raskt gjennom teksten først og notere noen stikkord for å bedre fremdriften i filmen)
- en må sitte et stille sted og rette - altså er det langt mindre fleksibelt enn vanlig retting
- det er en fordel å ha en tablet (kostnad)
Eksempelet jeg har lagt ut under er relativt forseggjort, rett og slett fordi jeg ville prøve ut en del muligheter/effekter i Camtasia. De tar mye tid å legge til, men gjør produktet bedre. I det daglige tror jeg imidlertid det er urealistisk å legge til slikt. Jeg skal legge ut et annet eksempel senere som er uten fiksfakserier, men du klarer sikkert å se for deg omtrent hvordan det vil se ut.
Teksten i dette eksemplet er for øvrig brukt med elevens tillatelse.
Videoretting from Bjørn Helge Græsli on Vimeo.
torsdag 23. desember 2010
fredag 10. desember 2010
Lærerhverdag #9 - sensur
Ok, dette har jeg blogget om før, men det bør gjentas. Jeg sitter om dagen og sensurerer eksamen, denne gang hovedmål. Såvidt jeg har forstått skal eksamen sikre en uhildet, rettferdig sluttvurdering av elevene. To eksterne sensorer skal vurdere elevene ut fra et felles sett med kriterier.
Dette systemet har ett stort, gapende hull: tekstene er anonymisert ved hjelp av kandidatnummer, men sensorene får vite hvilken skole besvarelsene kommer fra. Dette siste mener jeg er unødvendig og uheldig av en rekke årsaker, her illustrert ved st par scenarier som er langt fra urealistiske:
Scenario A: sensor har venner eller familie som elev eller lærer ved en skole han eller hun sensurerer for.
Scenario B: sensor har et anstrengt forhold til skolen han eller hun sensurerer, f.eks etter en oppsigelse.
Man kan selvsagt velge å stole på at sensorene er hevet over slikt, men det synes noe naivt. Til det har jeg hørt for mange pussige uttalelser om enkeltskoler og studieretninger.
Jeg tror det må være relativt ukontroversielt (om enn ubehagelig) å si at det er relativt sannsynlig at dette skjer. Og bare det at det kan skje er grunn god nok for å bli bekymret. Men heldigvis er det ganske lett å gjøre noe med. Ved å anonymisere også skolene slik at sensorene ikke vet hvor elevene hører til, vil dette ikke lenger være noe problem. Dette mener jeg bør på plass for å sikre elevene mest mulig rettferdig vurdering - det er mange nok feilkilder om vi ikke skal luke bort dem vi kan.
Så får det bli en annen diskusjon om eksamen i det hele tatt er gunstig for elevenes læring, eller om de økonomiske og menneskelige ressursene som går med i det temmelig omfattende eksamenssystemet, ikke kunne ha blitt brukt mer effektivt på andre måter.
Dette systemet har ett stort, gapende hull: tekstene er anonymisert ved hjelp av kandidatnummer, men sensorene får vite hvilken skole besvarelsene kommer fra. Dette siste mener jeg er unødvendig og uheldig av en rekke årsaker, her illustrert ved st par scenarier som er langt fra urealistiske:
Scenario A: sensor har venner eller familie som elev eller lærer ved en skole han eller hun sensurerer for.
Scenario B: sensor har et anstrengt forhold til skolen han eller hun sensurerer, f.eks etter en oppsigelse.
Man kan selvsagt velge å stole på at sensorene er hevet over slikt, men det synes noe naivt. Til det har jeg hørt for mange pussige uttalelser om enkeltskoler og studieretninger.
Jeg tror det må være relativt ukontroversielt (om enn ubehagelig) å si at det er relativt sannsynlig at dette skjer. Og bare det at det kan skje er grunn god nok for å bli bekymret. Men heldigvis er det ganske lett å gjøre noe med. Ved å anonymisere også skolene slik at sensorene ikke vet hvor elevene hører til, vil dette ikke lenger være noe problem. Dette mener jeg bør på plass for å sikre elevene mest mulig rettferdig vurdering - det er mange nok feilkilder om vi ikke skal luke bort dem vi kan.
Så får det bli en annen diskusjon om eksamen i det hele tatt er gunstig for elevenes læring, eller om de økonomiske og menneskelige ressursene som går med i det temmelig omfattende eksamenssystemet, ikke kunne ha blitt brukt mer effektivt på andre måter.
fredag 3. desember 2010
Lærerhverdag #8 - nynorskheldag med nett
Heldagsprøven jeg skrev om her ble avviklet i dag. Kort oppsummert fikk elevene ti oppgaver i grammatikk, laget med testverktøyet i ItsLearning. I tillegg var det en kortsvarsoppgave på ca. 200 ord der de skulle vurdere egne ferdigheter i nynorsk. Elevene fikk bruke absolutt alle hjelpemidler og kunne chatte med hverandre og utenforstående. De fikk også bruke så mange forsøk de ville og kunne slik gjøre oppgavene på nytt til de var fornøyde. Hver oppgave ga 100 poeng. De ti grammatikkoppgavene var selvrettende, mens jeg manuelt leste og ga poeng til korttekstene. Resultat:
- intenst arbeid med ordbøker (både fysisk og digital)
- samarbeid og diskusjon via chat
- nesten alle gjorde flere forsøk og fikk dermed bøyningsmønstre inn i fingrene/hodet
- reflekterte og innsiktsfulle egenvurderinger skrevet med god nynorsk
- brukte sosiale medier til noe faglig (samtale/diskusjon om grammatikk, finne svar)
- positive tilbakemeldinger:
- det tar lang tid å lage en god test som har de nødvendige innstillingen satt rett, men den kan gjenbrukes
- rettingen går som en lek
Alt i alt føler jeg at dette var en meget velfungerende løsning, men som likevel har forbedrings- og utviklingspotensial. Jeg ser for meg mange mulige tilleggskomponenter som kan øke verdien for elevene og meg. Men det får bli en annen gang.
- intenst arbeid med ordbøker (både fysisk og digital)
- samarbeid og diskusjon via chat
- nesten alle gjorde flere forsøk og fikk dermed bøyningsmønstre inn i fingrene/hodet
- reflekterte og innsiktsfulle egenvurderinger skrevet med god nynorsk
- brukte sosiale medier til noe faglig (samtale/diskusjon om grammatikk, finne svar)
- positive tilbakemeldinger:
- de opplevde mestring
- de følte at de lærte mye av heldagsprøven
- de ble roligere av å slippe karakterpresset
- de følte at de fikk vist hva de kunne
- god repretisjon av ting de har jobbet med før
- åpent nett gjorde at flere kunne få hjelp og lære på sin måte
- det tar lang tid å lage en god test som har de nødvendige innstillingen satt rett, men den kan gjenbrukes
- rettingen går som en lek
Alt i alt føler jeg at dette var en meget velfungerende løsning, men som likevel har forbedrings- og utviklingspotensial. Jeg ser for meg mange mulige tilleggskomponenter som kan øke verdien for elevene og meg. Men det får bli en annen gang.
torsdag 2. desember 2010
Lærerhverdag #7 - vurdering med nettilgang
Inspirert av det danske forsøket med eksamen med full nettilgang og mitt eget ønske om å gi elevene så gode muligheter som mulig for å vise hva de kan, prøvde jeg å lage en heldagsprøve i hovedmål der elevene fikk tilgang til internett, men med beskjed om at kommunikasjon ikke er tillatt (for det er fortsatt en individuell prøve - full tilgang til alt er mulig å se for seg, men innebærer en rekke prinsippielle spørsmål som jeg ikke har gode nok svar på). Sanksjonen hvis det blir oppdaget at de bruker verktøy for kommunikasjon var bortvisning fra prøven og anmerkninger - lite å trakte etter, med andre ord, men ettersom vi fortsatt er i læringsfasen med undervegsvurdering var det liten grunn til å gjøre det. Såvidt jeg kunne se var det heller ingen som utnyttet denne muligheten.
Fordelene med å legge opp prøvesituasjonen på denne måten er mange, men det er selvsagt også reelle og potensielle utfordringer som det er interessant å reflektere over (og samle seg erfaringer om). Dette er også relevant for muligheten for å kjøre skriftlige eksamener etter samme prinsipp.
En gjennomgang av alle reelle og potensielle fordeler og utfordringer ved å ha slike hjelpemidler kan jeg tenke meg å komme tilbake til en annen gang. Her vil jeg bare kort skissere gjennomgøringen og de mest relevante fordelene og utfordringene.
Oppgavene laget jeg i Google Sites (vi bruker Google Apps på skolen) og kan sees her for interesserte. Besvarelsene ble levert i ItsLearning. Tilbakemeldingene undervegs og i etterkant var overveiende positive. Elevene opplevde det som befriende å stå fritt til å finne og bruke kilder de kjente fra før og/eller passet deres argumentasjon. Det er også enklere og raskere å bruke sitat, referanser og bilder i teksten.
For min del var det befriende og krevende på samme tid å forholde seg til denne oppgaveformen. Befriende fordi jeg kunne stille andre typer spørsmål og (selv om jeg ikke utnyttet dette fullt ut denne gangen) involvere flere sjangre, inkludert sammensatte tekster. Reklamer, musikkvideoer, kortfilmer, tidslinjer, visualiseringer, videoer av forsøk, kart og diverse annet interaktivt innhold blir plutselig tilgjengelig både for lærer og elever. Krevende fordi jeg må designe oppgaver som lar elevene vise ulike kompetanser og som ikke gjør det mulig og/eller attraktivt å kopiere eller benytte ulovlige hjelpemidler.
Jeg har stor tro på at dette er en farbar veg å gå som en av flere mulige vurderingsformer. Hver vurderingssituasjon har sitt særpreg og egner seg for vurdering av ulike ferdigheter og kompetanser. Denne er skolebasert og gjør derfor muligheten for innblanding fra foreldre og andre mindre. Samtidig åpner den for mulighetene nevnt over. Spørsmålet om juks er der selvsagt, men vil i stor grad vær ubetydelig i undervegsvurdering. Det vil også hjelpe at vi understreker at all undervegsvurdering handler om øving, mestring og å skaffe grunnlag for videre målsetting og arbeid. Jeg tar selvsagt høyde for forskjeller mellom fag, selv om jeg i min relative uvitenhet tror det kan være mulig å benytte flere og åpnere vurderingsformer i de fleste fag.
Jeg tror vi har kommet et stykke når:
- elevene ikke opplever det som stressende med vurdering
- elevene opplever mange ulike vurderingsformer
- elevene opplever at vurderingsformene ligner arbeidsformene som i sin tur ligner arbeidsformer i livet ellers
- elevene kan vise kompetanse også i ferdigheter og metoder, ikke bare faginnhold
 |
| MrJava CC: BY-NC-SA |
En gjennomgang av alle reelle og potensielle fordeler og utfordringer ved å ha slike hjelpemidler kan jeg tenke meg å komme tilbake til en annen gang. Her vil jeg bare kort skissere gjennomgøringen og de mest relevante fordelene og utfordringene.
Oppgavene laget jeg i Google Sites (vi bruker Google Apps på skolen) og kan sees her for interesserte. Besvarelsene ble levert i ItsLearning. Tilbakemeldingene undervegs og i etterkant var overveiende positive. Elevene opplevde det som befriende å stå fritt til å finne og bruke kilder de kjente fra før og/eller passet deres argumentasjon. Det er også enklere og raskere å bruke sitat, referanser og bilder i teksten.
For min del var det befriende og krevende på samme tid å forholde seg til denne oppgaveformen. Befriende fordi jeg kunne stille andre typer spørsmål og (selv om jeg ikke utnyttet dette fullt ut denne gangen) involvere flere sjangre, inkludert sammensatte tekster. Reklamer, musikkvideoer, kortfilmer, tidslinjer, visualiseringer, videoer av forsøk, kart og diverse annet interaktivt innhold blir plutselig tilgjengelig både for lærer og elever. Krevende fordi jeg må designe oppgaver som lar elevene vise ulike kompetanser og som ikke gjør det mulig og/eller attraktivt å kopiere eller benytte ulovlige hjelpemidler.
Jeg har stor tro på at dette er en farbar veg å gå som en av flere mulige vurderingsformer. Hver vurderingssituasjon har sitt særpreg og egner seg for vurdering av ulike ferdigheter og kompetanser. Denne er skolebasert og gjør derfor muligheten for innblanding fra foreldre og andre mindre. Samtidig åpner den for mulighetene nevnt over. Spørsmålet om juks er der selvsagt, men vil i stor grad vær ubetydelig i undervegsvurdering. Det vil også hjelpe at vi understreker at all undervegsvurdering handler om øving, mestring og å skaffe grunnlag for videre målsetting og arbeid. Jeg tar selvsagt høyde for forskjeller mellom fag, selv om jeg i min relative uvitenhet tror det kan være mulig å benytte flere og åpnere vurderingsformer i de fleste fag.
Jeg tror vi har kommet et stykke når:
- elevene ikke opplever det som stressende med vurdering
- elevene opplever mange ulike vurderingsformer
- elevene opplever at vurderingsformene ligner arbeidsformene som i sin tur ligner arbeidsformer i livet ellers
- elevene kan vise kompetanse også i ferdigheter og metoder, ikke bare faginnhold
Abonner på:
Innlegg (Atom)