Ok, dette har jeg blogget om før, men det bør gjentas. Jeg sitter om dagen og sensurerer eksamen, denne gang hovedmål. Såvidt jeg har forstått skal eksamen sikre en uhildet, rettferdig sluttvurdering av elevene. To eksterne sensorer skal vurdere elevene ut fra et felles sett med kriterier.
Dette systemet har ett stort, gapende hull: tekstene er anonymisert ved hjelp av kandidatnummer, men sensorene får vite hvilken skole besvarelsene kommer fra. Dette siste mener jeg er unødvendig og uheldig av en rekke årsaker, her illustrert ved st par scenarier som er langt fra urealistiske:
Scenario A: sensor har venner eller familie som elev eller lærer ved en skole han eller hun sensurerer for.
Scenario B: sensor har et anstrengt forhold til skolen han eller hun sensurerer, f.eks etter en oppsigelse.
Man kan selvsagt velge å stole på at sensorene er hevet over slikt, men det synes noe naivt. Til det har jeg hørt for mange pussige uttalelser om enkeltskoler og studieretninger.
Jeg tror det må være relativt ukontroversielt (om enn ubehagelig) å si at det er relativt sannsynlig at dette skjer. Og bare det at det kan skje er grunn god nok for å bli bekymret. Men heldigvis er det ganske lett å gjøre noe med. Ved å anonymisere også skolene slik at sensorene ikke vet hvor elevene hører til, vil dette ikke lenger være noe problem. Dette mener jeg bør på plass for å sikre elevene mest mulig rettferdig vurdering - det er mange nok feilkilder om vi ikke skal luke bort dem vi kan.
Så får det bli en annen diskusjon om eksamen i det hele tatt er gunstig for elevenes læring, eller om de økonomiske og menneskelige ressursene som går med i det temmelig omfattende eksamenssystemet, ikke kunne ha blitt brukt mer effektivt på andre måter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar