MERK! Markin støtter ikke koden jeg har skrevet inn ved importering, så hvis du bruker fila leg la ut, vil ikke Markin klare å lese den igjen. Jeg beklager dette og håper ingen får altfor store problemer av det. Lenke til originalfila ligger ute for dem som vil tilbake. Jeg skal se mer på saken og komme tilbake med en versjon uten bugs senere. Igjen: beklager!
Orginalfila
Har brukt litt mer tid på å dissekere Markin for å komme fram til en bedre konfigurasjon. Jeg har nå satt sammen to ulike utseender på output-fila som elevene får.
Det kan være hensiktsmessig å gi en kort forklaring på hvordan Markin lager kommentarfilene basert på det du som lærer lager inne i programmet. Basert på sine annotasjoner, kommentarer etc. i Markin, bruker programmet en rekke ulike filer (stort sett CSS og JavaScript) for å gjøre om dette til noe som kan leses i en nettleser. Resultatet er en relativt omfattende HTML-fil der disse CSS og JS-filene er lagt til for å sørge for at interaksjonen mellom annotasjoner, forklaringer og sluttnoter fungerer som det skal, at statistikken blir rett, og at teksten ser ut som den skal. Dermed kan man ved å gjøre endringer i CSS og JS endre denne interaksjonen og formateringen.
For at du skal få Markin til å lage kommentarfiler som ser ut som templatene under, må du derfor klikke på Tittelen til malen over bildet og laste ned og lagre fila i mappa på din PC som sannsynligvis heter noe sånt som C:\Program Files\Markin4\templates. Fila med samme navn som allerede ligger der, vil da overskrives og erstattes av den nye. Det skal gjøre susen.
tirsdag 27. oktober 2009
torsdag 15. oktober 2009
Markin
Har prøvd ut Markin til retting i høst. Mange (f.eks. Leif og Marita) har vært positive til det og en kan se for seg at det kan være tidsbesparende å slippe å skrive de mange standardformuleringene som nødvendigvis er vanlige i de fleste fag. Selv ser jeg særlig potensial i fremmedspråk og sidemål, der standardfeil er vanligere enn f.eks. hovedmål. Når jeg retter sistnevnte føler jeg at Markin ikke tilbyr funksjonaliteten jeg trenger, og foretrekker heller retting med tablet/håndskrift.
Men selv på innleveringer der Markin kan være arbeidsbesparende, har jeg ikke blitt helt fortrolig med formatet på kommentarer og statistikk. Noen justeringer er mulig i menyene i programmet, men ikke nok til at jeg var helt fornøyd. Jeg så på hjelpesidene at det skulle være mulig å justere template-filene for å skreddersy htm-fila som Markin produserer. Det krever imidlertid noe over grunnleggende kunnskap om XML, CSS og Javascript.
Etter en del prøving og feiling fant jeg ut hvordan jeg kunne få til en del av det jeg ville og fikk til følgende kommentarfelt:
Det er langt ryddigere, synes jeg, og lettere for elevene å forholde seg til. Vurderingskriterier/rubrukker legges greit til ved å klippe dem ut av et word-dokument og lime inn i kommentarfeltet.
Jeg er fortsatt ikke helt fornøyd med hvordan annotasjoner og forklaringer vises i selve teksten, men det kan forhåpentligevis noen javascript-kyndige hjelpe meg med :-) Kommer tilbake med en mer grundig veiledning i hvordan man kan få dette til på et senere tidspunkt. Gi gjerne tilbakemeldinger om mulige forbedringer og ev ønsker.
Men selv på innleveringer der Markin kan være arbeidsbesparende, har jeg ikke blitt helt fortrolig med formatet på kommentarer og statistikk. Noen justeringer er mulig i menyene i programmet, men ikke nok til at jeg var helt fornøyd. Jeg så på hjelpesidene at det skulle være mulig å justere template-filene for å skreddersy htm-fila som Markin produserer. Det krever imidlertid noe over grunnleggende kunnskap om XML, CSS og Javascript.
Det er langt ryddigere, synes jeg, og lettere for elevene å forholde seg til. Vurderingskriterier/rubrukker legges greit til ved å klippe dem ut av et word-dokument og lime inn i kommentarfeltet.
Jeg er fortsatt ikke helt fornøyd med hvordan annotasjoner og forklaringer vises i selve teksten, men det kan forhåpentligevis noen javascript-kyndige hjelpe meg med :-) Kommer tilbake med en mer grundig veiledning i hvordan man kan få dette til på et senere tidspunkt. Gi gjerne tilbakemeldinger om mulige forbedringer og ev ønsker.
torsdag 8. oktober 2009
Stop motion animasjon
Via NRKBeta fikk jeg tips om gratisprogrammer for å lage stop-motion-filmer. Det virket både enkelt og kult - og jeg ser for meg flere mulige bruksområder i skolen: tolkninger, adaptasjoner, fortelling, illustrasjon, forklaring. Lego og legofigurer egner seg godt, men nesten alt kan "bli levende" med denne teknikken. Konkretisering kommer når jeg har fått prøvd det ut i klasserommet.
onsdag 7. oktober 2009
Del og bruk - 09 oppsummering
Er vel hjemme etter en lang dag t/r Trondheim-Sandvika. Det var en flott konferanse, selv om jeg gjerne skulle hatt noe mer tid i hver "ende" til å snakke med folk.
Her er hovedinntrykkene jeg sitter igjen med etter konferansen.
-For å trekke fram en kuriositet først: jeg ble imponert over avslutningen. Et enkelt "Vel hjem" etter siste innslag (Torgersen). Det var befriende å slippe å sitte gjennom klamme oppsummeringer og takksigelser. Bra!
-Plenumsinnleggene var bra. Jeg får litt en følelese av vekkelsesmøte - men det er kanskje litt av det og. Det var spennende å høre store navn "live", kanskje særlig Richardson.
-Sesjonen med ItsLearning viste at man der i gården virkelig er på rett veg. Bra.
-Fagsesjonen som jeg var på, engelsk, var fin og konkret og pekte på delingsarenaer og arbeidsmetoder.
-Sist men ikke minst var det hyggelig å hilse på (det var dessverre stort sett alt jeg rakk) Jørn (les for øvrig hans gode oppsummering her), Ingunn, Margreta, Liv Kristin, Kirsti og Guttorm. I tillegg så jeg fler andre kjente fjes. Jeg setter stor pris på dem og alle de andre engasjerte, interesserte og delevillige jeg etter hvert har blitt kjent med i nettverket mitt på nettet.
Det jeg savener, det jeg er klar for nå, er litt mindre anekdote og mer kompleksitet. Richardson snakket om at en må komme burt fra "ja, men" og heller sette i gang, men det er ikke til å komme bort fra et det er en del men å ta hansyn til.
- i motsetning til det Krokan hevdet, er det ikke så enkelt som å si at kompetansen finnes (på den andre siden av kateteteret) og at det handler om organisering. Ja, elevene er mer vant med å bruke Pc og en del programvare enn mange lærere/andre voksne er, men kompetansen er ganske smal. Flertallet er lite oppdatert på hva som finnes av muligheter, er knapt bedre på office-programmer enn lærerne er og har begrenset evne til å finne kreative løsninger på åpne utfordringer/oppgaver. I vgs kan vi ikke skru på en bryter og si at "nå skal vi bli sosialkonstruktivistiske" - elevene har 10 års skolegang (som regel uten den kompetansen som fremtidsrettede web2.0-opplegg krever). Det er stort strekk i feltet og mange hensyn å ta. Blant annet derfor opplever mange at IKT-baserte opplegg tar uforholdsmessig mye tid. Kompetansen må bygges, og det tar tid. #nettfaget må bli mer enn en tag - jeg tror det må bli en realitet.
- jeg synes at "bevisene" for at en sosialkonstruktivistisk tilnærming til læring blir for anekdotiske. Det blir for enkelt og for uetterrettelig å peke på enkeltstående tilfeller som sannhetsvitner - det må forskes. Gir virkelig 1-1-dekning av PCer og omfattende IKT-basert undervisning økøt læringsutbytte. Er det ikke en fare for at vi går for langt? For å bli oppegående mennesker i framtide tror jeg faktisk det er nødvendig å kunne og huske ganske mye - mobilen/twitter/wikipedia er absolutt verdifulle verktøy, men for å bruke dem hensiktsmessig må man ha kunnskaper i bunnen. Og hvem vil vel ha en sykepleier som må sjekke video-tutorialen for å ta en blodprøve? Jeg ønsker å se vellykkede opplegg over tid, resultater.
- til slutt: jo, rammebetingelsene ligger der og må tas hensyn til. Ikke minst spøker det en eksamen i den andre enden.
I første omgang håper jeg vi kan løfte blikket ut av klasserommet. Det er neste steg. Samarbeid på tvers av klasser og skoler. Da begynner det å ligne noe.
Her er hovedinntrykkene jeg sitter igjen med etter konferansen.
-For å trekke fram en kuriositet først: jeg ble imponert over avslutningen. Et enkelt "Vel hjem" etter siste innslag (Torgersen). Det var befriende å slippe å sitte gjennom klamme oppsummeringer og takksigelser. Bra!
-Plenumsinnleggene var bra. Jeg får litt en følelese av vekkelsesmøte - men det er kanskje litt av det og. Det var spennende å høre store navn "live", kanskje særlig Richardson.
-Sesjonen med ItsLearning viste at man der i gården virkelig er på rett veg. Bra.
-Fagsesjonen som jeg var på, engelsk, var fin og konkret og pekte på delingsarenaer og arbeidsmetoder.
-Sist men ikke minst var det hyggelig å hilse på (det var dessverre stort sett alt jeg rakk) Jørn (les for øvrig hans gode oppsummering her), Ingunn, Margreta, Liv Kristin, Kirsti og Guttorm. I tillegg så jeg fler andre kjente fjes. Jeg setter stor pris på dem og alle de andre engasjerte, interesserte og delevillige jeg etter hvert har blitt kjent med i nettverket mitt på nettet.
Det jeg savener, det jeg er klar for nå, er litt mindre anekdote og mer kompleksitet. Richardson snakket om at en må komme burt fra "ja, men" og heller sette i gang, men det er ikke til å komme bort fra et det er en del men å ta hansyn til.
- i motsetning til det Krokan hevdet, er det ikke så enkelt som å si at kompetansen finnes (på den andre siden av kateteteret) og at det handler om organisering. Ja, elevene er mer vant med å bruke Pc og en del programvare enn mange lærere/andre voksne er, men kompetansen er ganske smal. Flertallet er lite oppdatert på hva som finnes av muligheter, er knapt bedre på office-programmer enn lærerne er og har begrenset evne til å finne kreative løsninger på åpne utfordringer/oppgaver. I vgs kan vi ikke skru på en bryter og si at "nå skal vi bli sosialkonstruktivistiske" - elevene har 10 års skolegang (som regel uten den kompetansen som fremtidsrettede web2.0-opplegg krever). Det er stort strekk i feltet og mange hensyn å ta. Blant annet derfor opplever mange at IKT-baserte opplegg tar uforholdsmessig mye tid. Kompetansen må bygges, og det tar tid. #nettfaget må bli mer enn en tag - jeg tror det må bli en realitet.
- jeg synes at "bevisene" for at en sosialkonstruktivistisk tilnærming til læring blir for anekdotiske. Det blir for enkelt og for uetterrettelig å peke på enkeltstående tilfeller som sannhetsvitner - det må forskes. Gir virkelig 1-1-dekning av PCer og omfattende IKT-basert undervisning økøt læringsutbytte. Er det ikke en fare for at vi går for langt? For å bli oppegående mennesker i framtide tror jeg faktisk det er nødvendig å kunne og huske ganske mye - mobilen/twitter/wikipedia er absolutt verdifulle verktøy, men for å bruke dem hensiktsmessig må man ha kunnskaper i bunnen. Og hvem vil vel ha en sykepleier som må sjekke video-tutorialen for å ta en blodprøve? Jeg ønsker å se vellykkede opplegg over tid, resultater.
- til slutt: jo, rammebetingelsene ligger der og må tas hensyn til. Ikke minst spøker det en eksamen i den andre enden.
I første omgang håper jeg vi kan løfte blikket ut av klasserommet. Det er neste steg. Samarbeid på tvers av klasser og skoler. Da begynner det å ligne noe.
D&B09 - Wim Veen
"New concepts and strategies for ICT enhanced learning”
Viser eks fra onlinespill, samarbeidsarenaer, sosial omgang.
Viser fram Livemocha
Hva gjør spill så attraktive?
- du bestemmer
- krever at du har en startegi
- du skaper
- det er gøy
- motiverenge
- målrettet
- oppslukende
- personalisert læring
Læring handler ikke om å lære isolerte fakta, men å combinere og maipulere dem.
Industriens krav: profesjonell ekspertise, funkjsjonell fleksibilitet, innovasjon og kunnskapshåndtering, mobilisering av HR, internasjonal orientering.
Kvaliteten på båndene mellom folk avgjør en organisasjons styrke.
-> Facebook er ikke bare tidsfordriv.
MAsseforbruk av tjenester, individuell tilpasning > gamle medier sliter.
Etikken til utviklere: lidenskap, frihet, aktivitet og omsorg, kreativitet, utfordring, sosial verdighet.
Relasjoner blir stadig viktigere. (Eks fra nederlandsk forsikringsselskap som ga kundene tillit)
Teknologoi reduserer knapphet på informasjon og kommunikasjon, jobber med knapphet på tilstedeværelse.
Virtuelle miljøer blir en vare.
Hva er konsekvensene for læring?
Før: enveis, forelesning.
Hvem er det da som lærer rangering, integrering, kategorisering, anvendelse, abstrahering og strukturering. Elevene eller læreren?
Viser video av ny teknologi som vil bli kommersielt tilgjengelig. Nye metoder for imformasjonshåndtering. Finnes allerede.
Hva er digital læring?
. deling
. prosumption
. nettverk
. samle og distribuere informasjon
Nye lærerroller:
koreografere
samle informasjon
(gjen)skape informasjon
inspirere
veilede
motivere
(flere)
Går fort nå.
Kort oppsummering
(applaus)
Viser eks fra onlinespill, samarbeidsarenaer, sosial omgang.
Viser fram Livemocha
Hva gjør spill så attraktive?
- du bestemmer
- krever at du har en startegi
- du skaper
- det er gøy
- motiverenge
- målrettet
- oppslukende
- personalisert læring
Læring handler ikke om å lære isolerte fakta, men å combinere og maipulere dem.
Industriens krav: profesjonell ekspertise, funkjsjonell fleksibilitet, innovasjon og kunnskapshåndtering, mobilisering av HR, internasjonal orientering.
Kvaliteten på båndene mellom folk avgjør en organisasjons styrke.
-> Facebook er ikke bare tidsfordriv.
MAsseforbruk av tjenester, individuell tilpasning > gamle medier sliter.
Etikken til utviklere: lidenskap, frihet, aktivitet og omsorg, kreativitet, utfordring, sosial verdighet.
Relasjoner blir stadig viktigere. (Eks fra nederlandsk forsikringsselskap som ga kundene tillit)
Teknologoi reduserer knapphet på informasjon og kommunikasjon, jobber med knapphet på tilstedeværelse.
Virtuelle miljøer blir en vare.
Hva er konsekvensene for læring?
Før: enveis, forelesning.
Hvem er det da som lærer rangering, integrering, kategorisering, anvendelse, abstrahering og strukturering. Elevene eller læreren?
Viser video av ny teknologi som vil bli kommersielt tilgjengelig. Nye metoder for imformasjonshåndtering. Finnes allerede.
Hva er digital læring?
. deling
. prosumption
. nettverk
. samle og distribuere informasjon
Nye lærerroller:
koreografere
samle informasjon
(gjen)skape informasjon
inspirere
veilede
motivere
(flere)
Går fort nå.
Kort oppsummering
(applaus)
D&B09 - Engelsk
Om deling innen faget. (ved @lkhogvold og Anne Johnsrud)
Del og bruk.
Oppfordring til å dele opplegg på D&B - engelsk
Litt om engelskressurser på NDLA
Om hvordan en kan undervise uten lærebok, hvordan strukturere læringsplattformen.
GoogleDocs: Lettere å lage planer, dokumenter som skal oppdateres. Slipper å laste opp nye versjoner.
Eksempler på gode oppgaver.
Hvor kan vi dele/bruke?
slideshare.net
egen blogg (se lenker øverst)
Del og bruk.
Oppfordring til å dele opplegg på D&B - engelsk
Litt om engelskressurser på NDLA
Om hvordan en kan undervise uten lærebok, hvordan strukturere læringsplattformen.
GoogleDocs: Lettere å lage planer, dokumenter som skal oppdateres. Slipper å laste opp nye versjoner.
Eksempler på gode oppgaver.
Hvor kan vi dele/bruke?
slideshare.net
egen blogg (se lenker øverst)
D&B09 - ItsL
Om Itslearing - Nils Hjelmervik (@nilshj)
Våren 2009
Ny mentorrolle
IUP (Individuelle utviklingsplaner)
Overføringer til SkoleArena
Ny plattform:
Ny kode i bunnen gjør det mulig å være mer fleksibel.
Konsekvenser:
ItsL: planlegging, vurdering, engasjere, læring
-> åpne for implementering av andre ressurser, større åpenhet
Eks: integrasjon med Google, SDK (Software development kit) - API, deling av bibliotek med enkeltp, organisasjonen
Utvidet mentor-ordning, o.a.
Hva er fordelen?
Nytt system for fagsideorganisering. Flyttbare blokker med innhold. Separate panel for ulike funksjoner.
Våren 2009
Ny mentorrolle
IUP (Individuelle utviklingsplaner)
Overføringer til SkoleArena
Ny plattform:
Ny kode i bunnen gjør det mulig å være mer fleksibel.
Konsekvenser:
ItsL: planlegging, vurdering, engasjere, læring
-> åpne for implementering av andre ressurser, større åpenhet
Eks: integrasjon med Google, SDK (Software development kit) - API, deling av bibliotek med enkeltp, organisasjonen
Utvidet mentor-ordning, o.a.
Hva er fordelen?
Nytt system for fagsideorganisering. Flyttbare blokker med innhold. Separate panel for ulike funksjoner.
D&B09 - NDLA
NDLA
- Fakta om NDLA
Mål: gratis fagarenena for alle fag i vgs
Status og planer for 2010:
Nå: mange ulike fag på VG1, noen få på VG2
Stadig nye fag kommer til, noe er outsourcet.
Faktisk bruk:
N-T, Nordland, Vestfold, Buskerud i toppen.
106000 unike brukere i høst, dobling fra i fjor.
Størst økning i de første fagene, mindre i de nye (pga usikkerhet, ufullstendig osv)
Hvordan utvide? Bredde eller dybde? Mange fag og nivå på blokka. Avgjøres nærmeste uker av styret i NDLA.
Litt om prosessen: utlysning til fylkene, søknader, intervju, tilsetting, oppstart (jan 2010)
Oppfordrer til å engasjere seg i redaksjonsarbeidet, melde interesse til fylket.
Mer ros til D&B. NDLAs Lag 2: delingsarena kommer i økende grad. På sikt arena også for elever?
(applaus)
- Fakta om NDLA
Mål: gratis fagarenena for alle fag i vgs
Status og planer for 2010:
Nå: mange ulike fag på VG1, noen få på VG2
Stadig nye fag kommer til, noe er outsourcet.
Faktisk bruk:
N-T, Nordland, Vestfold, Buskerud i toppen.
106000 unike brukere i høst, dobling fra i fjor.
Størst økning i de første fagene, mindre i de nye (pga usikkerhet, ufullstendig osv)
Hvordan utvide? Bredde eller dybde? Mange fag og nivå på blokka. Avgjøres nærmeste uker av styret i NDLA.
Litt om prosessen: utlysning til fylkene, søknader, intervju, tilsetting, oppstart (jan 2010)
Oppfordrer til å engasjere seg i redaksjonsarbeidet, melde interesse til fylket.
Mer ros til D&B. NDLAs Lag 2: delingsarena kommer i økende grad. På sikt arena også for elever?
(applaus)
D&B09 - Vitensenteret
Opprinnelig programpost Lindwert kunne ikke komme, Vitensenteret (twitter: @viten_no) presenterer viten.no isteden.
Ser bra ut, mange gode ressurser.
Refererer ikke ut over dette, mest praktisk visning, særlig av seksjonen om nordlys, men mange andre gode ress.
Ser bra ut, mange gode ressurser.
Refererer ikke ut over dette, mest praktisk visning, særlig av seksjonen om nordlys, men mange andre gode ress.
D&B09 - Arne Krokan
Deling og sosial web
Dette handler om å endre arbeidsprosesser.
Hvordan endrer teknologien samfunnet?
"Most eGovernment projects fails (sic!)" R. Heeks
Hvordan skape effektive organisasjoner?
- hva er begrensningene?
effektive kommunikasjon var DYRT --> hierarkiet (morsom tegning)
lite og kontrollert info -> tjenestevei (Max Weber)
IKT har konsekvenser på mange måter og mange nivåer. Men -> endring? I liten grad.
1. nye medier.
e-boka (kindle): forlagene frykter utviklingen -> hindrer endring.
Produsentene unngår innholdsleverandører (Gilde gir ut kokebøker for nedlasting)
Hvordan blir forlagenes nye forretningsmodeller? Forlagene trår vannet.
2. overflod av muligheter
3. ny kommunikativ kompetanse
skolen har ikke et kompetanseproblem, men et org.problem. Elevene kan [dette kan diskuteres!]
4. nye organisasjonsformer: enterprise 2.0 (bok)
Hva betyr dette for skolen?
Hvor raskt skal endringene skje?
Teknologi = pedagogikk
Skolens mål er å utvikle kompetanse (=kunnskap, ferdigheter, holdninger - alle tre trengs)
Skolen/lærerne må kunne noe om/forholde seg til de nye teknologiene for å være relevant.
Må stille spørsmålet: hvorfor?
Kunnskapen er ikke lenger bare i klasserommet - den er over alt.
Læringsteorier.
- Adferd (Skinner, Pavlov)
- Kognitiv (mindmapping, concept mapping)
- sosialkonstruktivistisk (Piaget, vygotsky) nye ressurser, nye oppgavetyper, ny vurdering
- Konnektivisme: nettverk er nå (kostnads)effektivt - den beste modellen.
Netterk: noder og relasjoner(lenker)
Nettverksteori: varme og kalde forbindelser, svake og sterke bånd, tetthet, clustre/kanter/isolerte enheter, hvordan visualiser nettverket
Hvordan kan nettverk brukes i skolen? HVa er konsekvensene?
IKT -> tre typer endringer.
- endrede læremidler - nettverk
- endrede læreprosesser - nettverk
- endrede kommunikasjonsprosesser - nettverk
Lærer -> veileder, coach
3 typer samarbeid:
- deling
- gjensidig koordinering (jobbe paralellt)
- kollektive handlinger (gjøre jobben sammen)
Læremidler i nettverk
- noder og lenker
- remix og kontinuerlig forandring
- virtuelle læringsarenaer
Hvordan skal vi organisere dette?
Alle har de samme mulighetene.
Skolen som nettverk
- nye noder
- nye arenaer
Hva er det viktigste som har skjedd i skole det siste halve året? Del og bruk
Vi må strekke oss.
(applaus)
Dette handler om å endre arbeidsprosesser.
Hvordan endrer teknologien samfunnet?
"Most eGovernment projects fails (sic!)" R. Heeks
Hvordan skape effektive organisasjoner?
- hva er begrensningene?
effektive kommunikasjon var DYRT --> hierarkiet (morsom tegning)
lite og kontrollert info -> tjenestevei (Max Weber)
IKT har konsekvenser på mange måter og mange nivåer. Men -> endring? I liten grad.
1. nye medier.
e-boka (kindle): forlagene frykter utviklingen -> hindrer endring.
Produsentene unngår innholdsleverandører (Gilde gir ut kokebøker for nedlasting)
Hvordan blir forlagenes nye forretningsmodeller? Forlagene trår vannet.
2. overflod av muligheter
3. ny kommunikativ kompetanse
skolen har ikke et kompetanseproblem, men et org.problem. Elevene kan [dette kan diskuteres!]
4. nye organisasjonsformer: enterprise 2.0 (bok)
Hva betyr dette for skolen?
Hvor raskt skal endringene skje?
Teknologi = pedagogikk
Skolens mål er å utvikle kompetanse (=kunnskap, ferdigheter, holdninger - alle tre trengs)
Skolen/lærerne må kunne noe om/forholde seg til de nye teknologiene for å være relevant.
Må stille spørsmålet: hvorfor?
Kunnskapen er ikke lenger bare i klasserommet - den er over alt.
Læringsteorier.
- Adferd (Skinner, Pavlov)
- Kognitiv (mindmapping, concept mapping)
- sosialkonstruktivistisk (Piaget, vygotsky) nye ressurser, nye oppgavetyper, ny vurdering
- Konnektivisme: nettverk er nå (kostnads)effektivt - den beste modellen.
Netterk: noder og relasjoner(lenker)
Nettverksteori: varme og kalde forbindelser, svake og sterke bånd, tetthet, clustre/kanter/isolerte enheter, hvordan visualiser nettverket
Hvordan kan nettverk brukes i skolen? HVa er konsekvensene?
IKT -> tre typer endringer.
- endrede læremidler - nettverk
- endrede læreprosesser - nettverk
- endrede kommunikasjonsprosesser - nettverk
Lærer -> veileder, coach
3 typer samarbeid:
- deling
- gjensidig koordinering (jobbe paralellt)
- kollektive handlinger (gjøre jobben sammen)
Læremidler i nettverk
- noder og lenker
- remix og kontinuerlig forandring
- virtuelle læringsarenaer
Hvordan skal vi organisere dette?
Alle har de samme mulighetene.
Skolen som nettverk
- nye noder
- nye arenaer
Hva er det viktigste som har skjedd i skole det siste halve året? Del og bruk
Vi må strekke oss.
(applaus)
D&B09 - Will Richardson (redigert)
The tools of the read/write web in Schools - Will Richardson
(blogger på engelsk)
How do we make sense of the students' digital competence.
Shows video "help with bowdrill set"
Next 24 hours: enormous amount of videos - will anybody help him?
The boy is smart - asks for help, remains unidentifiable.
10 helpful responses (look in on the early responses) - bizarre names, useful tips.
Lesson: everybody has access to knowledge
Here comes everybody (Clay Shirky): the ability to connect: "techtonic shift": more important than Gutenberg. "Gutenberg on steroids".
All the tools are simple. Anybody can participate.
In spite of all the junk on the web, it's still valuable.
People come together - including schools.
The school structure is bound to change: children push the culture boundaries.
New discussions because of the new technologies.
New connections -> passion-driven learning.
What changes with 24hour access? How do we deal with it?
In schools: we disallow new tools - mobile phones, etc.
Reason: teachers and curriculi limit - not ready for it?
We have to see opportunities, not obstacles, threats.
The web opens for global conversations.
WR objects to schools preparing kids for yeasterday or today, not for the future. Convinced that the world will change fundamentally.
Information is accessible in a new way: newspapers are dying, old media has not been sufficiently open for change -> don't survive.
Shows surfthechannel.com: they argue they don't break the law because they only provide a service and because they are in Sweden.
Shows United breaks guitars - UA gets in trouble because of mishandling luggage - through a video posted on youtube - new way of complaining...
Schools have to understand these changes: learning and knoweledge is something else.
Children are already using these tools - hopefully not like this: http://www.abc.net.au/news/stories/2009/09/07/2678945.htm
Children use tools interest-drive: http://www.macfound.org/site/c.lkLXJ8MQKrH/b.4773437/
Teachers/schools must help kids make the connections.
Kids are hyperconnected, hypertransparent.
We must help them connect, make the right chioces.
Shows his blog: http://weblogg-ed.com/2009/dont-dont-dont-vs-do-do-do/ Comments that he disapproves of negative rules.
Expresses his amazement at peoples willingness to comment and interact.
Shows a map of where people come from to visit his blog. All over the world.
Wants kids to learn with people in this way - connected.
Networks:
Shows image of his network - he's one step away from a huge network of knowledge. But only if he connects to it and interacts. Learning takes place on FaceBook, DelIciOus etc. Everywhere.
What is a network in learning? The network strengthens the node: not social networks, learning networks.
We must show them ethics, safety, methods. The remix culture provides new challenges.
Shows fanficton.net
Creates a lot of writing, a lot of creativity. Users can write new books7episodes of their favourite boooks/shows etc. Other users review, comment, criticize. Imagine how engaging it is to write for an audience. This does not happen in schools... Why?
Shows MySpace page - nightmare version: private images from a girl who is not conscious of potential effects.
We must help kids with reputation managament...
Still: What's worse: too much information or no information? Will it be bad if nothing turns up when you're googled? WR humoristically comments that youths today may be granted a grace period since no-one really knows what to do with the web now.
Shows NCTE website.
Reevaluate what children should learn. Synthesize/edit/develop proficiency/build relationships online/design and share information/manage, analyze multiple streams of information/ create, critique, analyze multimedia texts. New literacy. We must do what books/authors have done for us.
Shows how Diigo works (WR's profile). Makes online discussion of texts online: annotations, comments, links.
Shows http://www.sciencedaily.com/releases/2009/01/090128092341.htm
Ridicules standardized testing - why can't children use e.g. their phone to answer?
Argues the cellphones are going to be central in children's learning - do we teach how to use them?
MIT offers online courses in anything - how will that affect learning? Everything is available online: videotutorials, tests, readings etc. Shouldn't we teach students how to access all the available knowledge, become independent learners. Students hawe little power over their own learning.
Information is not static anymore - why do children carry heavy (outdated) textbooks around - wikipedia is always updated. Do we teach wikipedia?
Social construction of truth.
Long tail relationship users/contributors on Wikipedia. 6 mins = 600 changes... Ongoing, updated...
What about errors? Shows example of errata list in the textbook. Many but uneditable. Online it can be edited. We can make our own textbooks with the students.
Internet connection = possibility
Example: scratch. Found someone who could teach is children how via skype. The children learned that knowledge is "out there"...
We must do something about the paper. Less effective than online texts - inflexible.
Plays a 1stgrader podcast #24: http://millard.esu3.org/willow/radio/shows/Willowcast24.html
What do children learn from this? geography (ip-adresses), maths (no of downloads), science (about ants) etc. Better than writing a paper? Paper is not going to be the dominant medium in the future.
2009 horizon report.
The world changes:
Many "Yes, BUT":
- school/system
- technology
- time
- must pass existing tests
Understandable objections, but the changes happen anyway.
Extraordinary to be a teacher/learner today. Challenge: forget the obstacles, the buts and engage in the changes anyway. Show your student how to learn in the new way. Seize the moment - it''s an amazing place to be.
(applause)
(blogger på engelsk)
How do we make sense of the students' digital competence.
Shows video "help with bowdrill set"
Next 24 hours: enormous amount of videos - will anybody help him?
The boy is smart - asks for help, remains unidentifiable.
10 helpful responses (look in on the early responses) - bizarre names, useful tips.
Lesson: everybody has access to knowledge
Here comes everybody (Clay Shirky): the ability to connect: "techtonic shift": more important than Gutenberg. "Gutenberg on steroids".
All the tools are simple. Anybody can participate.
In spite of all the junk on the web, it's still valuable.
People come together - including schools.
The school structure is bound to change: children push the culture boundaries.
New discussions because of the new technologies.
New connections -> passion-driven learning.
What changes with 24hour access? How do we deal with it?
In schools: we disallow new tools - mobile phones, etc.
Reason: teachers and curriculi limit - not ready for it?
We have to see opportunities, not obstacles, threats.
The web opens for global conversations.
WR objects to schools preparing kids for yeasterday or today, not for the future. Convinced that the world will change fundamentally.
Information is accessible in a new way: newspapers are dying, old media has not been sufficiently open for change -> don't survive.
Shows surfthechannel.com: they argue they don't break the law because they only provide a service and because they are in Sweden.
Shows United breaks guitars - UA gets in trouble because of mishandling luggage - through a video posted on youtube - new way of complaining...
Schools have to understand these changes: learning and knoweledge is something else.
Children are already using these tools - hopefully not like this: http://www.abc.net.au/news/stories/2009/09/07/2678945.htm
Children use tools interest-drive: http://www.macfound.org/site/c.lkLXJ8MQKrH/b.4773437/
Teachers/schools must help kids make the connections.
Kids are hyperconnected, hypertransparent.
We must help them connect, make the right chioces.
Shows his blog: http://weblogg-ed.com/2009/dont-dont-dont-vs-do-do-do/ Comments that he disapproves of negative rules.
Expresses his amazement at peoples willingness to comment and interact.
Shows a map of where people come from to visit his blog. All over the world.
Wants kids to learn with people in this way - connected.
Networks:
Shows image of his network - he's one step away from a huge network of knowledge. But only if he connects to it and interacts. Learning takes place on FaceBook, DelIciOus etc. Everywhere.
What is a network in learning? The network strengthens the node: not social networks, learning networks.
We must show them ethics, safety, methods. The remix culture provides new challenges.
Shows fanficton.net
Creates a lot of writing, a lot of creativity. Users can write new books7episodes of their favourite boooks/shows etc. Other users review, comment, criticize. Imagine how engaging it is to write for an audience. This does not happen in schools... Why?
Shows MySpace page - nightmare version: private images from a girl who is not conscious of potential effects.
We must help kids with reputation managament...
Still: What's worse: too much information or no information? Will it be bad if nothing turns up when you're googled? WR humoristically comments that youths today may be granted a grace period since no-one really knows what to do with the web now.
Shows NCTE website.
Reevaluate what children should learn. Synthesize/edit/develop proficiency/build relationships online/design and share information/manage, analyze multiple streams of information/ create, critique, analyze multimedia texts. New literacy. We must do what books/authors have done for us.
Shows how Diigo works (WR's profile). Makes online discussion of texts online: annotations, comments, links.
Shows http://www.sciencedaily.com/releases/2009/01/090128092341.htm
Ridicules standardized testing - why can't children use e.g. their phone to answer?
Argues the cellphones are going to be central in children's learning - do we teach how to use them?
MIT offers online courses in anything - how will that affect learning? Everything is available online: videotutorials, tests, readings etc. Shouldn't we teach students how to access all the available knowledge, become independent learners. Students hawe little power over their own learning.
Information is not static anymore - why do children carry heavy (outdated) textbooks around - wikipedia is always updated. Do we teach wikipedia?
Social construction of truth.
Long tail relationship users/contributors on Wikipedia. 6 mins = 600 changes... Ongoing, updated...
What about errors? Shows example of errata list in the textbook. Many but uneditable. Online it can be edited. We can make our own textbooks with the students.
Internet connection = possibility
Example: scratch. Found someone who could teach is children how via skype. The children learned that knowledge is "out there"...
We must do something about the paper. Less effective than online texts - inflexible.
Plays a 1stgrader podcast #24: http://millard.esu3.org/willow/radio/shows/Willowcast24.html
What do children learn from this? geography (ip-adresses), maths (no of downloads), science (about ants) etc. Better than writing a paper? Paper is not going to be the dominant medium in the future.
2009 horizon report.
The world changes:
Many "Yes, BUT":
- school/system
- technology
- time
- must pass existing tests
Understandable objections, but the changes happen anyway.
Extraordinary to be a teacher/learner today. Challenge: forget the obstacles, the buts and engage in the changes anyway. Show your student how to learn in the new way. Seize the moment - it''s an amazing place to be.
(applause)
Abonner på:
Innlegg (Atom)