Lærerhverdag #47 - Kjennetegn vs kriterier

Litt om forskjellen på kjennetegn på måloppnåelse og vurderingskriterier.

I arbeidet med lokale læreplaner, fastsetting av halvårs- og standpunktkarakterer står beskrivelser av måloppnåelse sentralt: hva skal til for å få de ulike karakterene. Men i det daglige, løpende vurderingsarbeidet er ikke nødvendigvis slike beskrivelser av forventet sluttkompetanse hensiktsmessig. Derfor skilles det mellom kjennetegn på måloppnåelse og vurderingskriterier.

Kjennetegn på måloppnåelse:

Beskrivelser som viser grader av måloppnåelse for et eller flere mål. B

De brukes primært if. sluttvurdering, men også som utgangspunkt for å lage vurderingskriterier. Kjennetegnene utvikles av lærere (ev. som del av arbeidet med utarbeidelse av lokal læreplan). Her er elevinvolvering lite hensiktsmessig, fordi de beskriver måloppnåelse på et plan som elevene ikke har forutsetninger for å vurdere.

Kjennetegnene lages som regel i matrise-format, for eksempel:

6-5	4-3	2

Inneholder kun beskrivelser knyttet til de faglige kompetansemålene. Disse kjennetegnene skal være grunnlaget for sluttvurderingen. Det er mulig å slå sammen flere mål, for eksempel mål med samme verb (for eksempel alle mål som inneholder ”vurdere”, alle som inneholder ”gjør rede for” etc.) eller mål innenfor samme hovedområde.

Beskrivelsene skal være positivt formulert (hva eleven kan, ikke hva h*n ikke kan).

Eksempler på kjennetegn: http://www.udir.no/Vurdering/Standpunktvurdering-i-fag/

                      

Vurderingskriterier:

Ofte oppgavespesifikke krav eller forventninger som skal hjelpe eleven til å utvikle kompetanse eller ferdigheter. Kriteriene knyttet til en konkret vurderingssituasjon eller læringsaktivitet og kan lages i mange ulike varianter. Utvikles av lærere og/eller elever og lærer - på dette nivået kan elevene være med på å vurdere kvalitet og identifisere kriterier som må til på ulike nivå.

Eksempler:

• sjekkliste
• modell
• skriveramme
• beskrivelse
• vurderingsrubrikk

Kriteriene kan både inneholde krav knyttet til kompetansemålene i fagene, men også momenter knyttet til atferd (bidra positivt i gruppa, ha en positiv innstilling, etc), orden (levere i tide, skrive pent, etc) og den generelle delen av læreplanen for øvrig.

Eksempler:

Oppgave: skrive et overbevisende essay:

Elever og lærer studerer modelltekster og kommer i fellesskap fram til følgende vurderingskriterier:

Teksten skal ha:

• innlesning, hoveddel og avslutning
• formell stil
• ingen skrivefeil 
• minst tre argumenter for
• minst ett argument mot
• en påstand eller en problemstilling

Og skal:

• leveres innen x frist
• basere seg på kritisk kildebruk

Disse kriteriene er altså ment å være verktøy som hjelper elevene i læringen. Kriteriene tilpasses hvor i læringen elevene er (når i året, forkunnskaper, venskelighetsgrad etc) og læringsbehov (kan være ulike for ulike elever). Det er disse kriteriene, som utarbeides for oppgaven, som er utgangspunkt for tilbakemeldingen på den konkrete oppgaven, ikke kjennetegnene på måloppnåelse (de brukes bare til sluttvurdering (og ev. til halvårsvurdering, men da tatt hensyn til at mange mål ikke er vurdert og at en bare er halvveis i året)).