Lærerhverdag #48: Ukeplaner I

Ukeplanen er mange steder sentralt i hjem-skole-samarbeidet. I de første årene av grunnskolen er ukeplanen primært rettet mot foreldrene, men etter hvert blir den i økende grad noe elevene selv forholder seg til. Foreldreinvolvering er veldig viktig for at elever skal trives og prestere, så da bør ukeplanen i størst mulig grad bidra til at foreldrene klarer dette.

Et viktig spørsmål er hvordan ukeplanen bør utformes for at den skal fungere best mulig. Dette tenker selvsagt skolene mye på, men samtidig er det lett å bli fanget av at målgruppen kanskje er litt uklar, ønsket om å sikre at all informasjon er gitt, tanker om hva foreldrene ønsker, gammel vane, behovet for en felles utforming på planer for de ulike trinnene osv. Dermed er det en risiko for at det blir for mye informasjon. Ukeplanen konsulteres gjerne i stressede situasjoner, og det er stor sjanse for at viktig info drukner i mindre viktig.

I denne bloggposten tar jeg for meg ukeplanene i småskolen (1. - 4. trinn). Her er ukeplanen først og fremst en viktig, fast kommunikasjonskanal mellom skolen og hjemmet. Et viktig mål bør være at foreldrene (og ettehvert elevene selv) lett kan finne ut det de trenger å vite for at elevene skal være godt forberedt til skolen, og gjøre foreldre i stand til å følge opp det som skjer på skolen på en meningsfull måte. Jeg foreslår disse elementene:

• Hva trenger eleven å ha med til skolen?
• Vi kan gjerne si at dette er en foreldreoppgave og at det bør være selvsagt at foreldre husker å sende med skolemat osv., men så vet vi at det ofte ikke er det. En enkel oversikt over hva som skal med hver dag, gjør at sjansen for at alle elevene stiller med det de trenger hver dag. I tillegg kan en slik liste gjøre det enklere å la elevene selv ta ansvar for å pakke sekken. Eksempel: 
• Mandag: Ha med sekk, matpakke, pennal, leseboka, gymtøy.
• Tirsdag: Ha med sekk, matpakke, pennal, leseboka.
• Onsdag: Ha med tursekk med matpakke, drikke, forstørrelsesglass, tørt klesskift.
• Torsdag: Ha med sekk, matpakke, pennal, leseboka.
• Fredag: Ha med klær til å være ute, matpakke.

• Hvilke skolerelaterte aktiviteter skal være gjort?
• I småskolen bør omfanget av lekser være lite - det viktigste er å få alle i gang med lesing på ulike måter. Forskningen tyder på at omtrent 15 minutter pr dag er passe. Om en absolutt synes elevene skal ha lekser finnes det en rekke gode alternativer til tradisjonelle lekser (f.eks. her, her, her eller her). Det viktigste igjen er at det er lett å finne ut hva som skal være gjort før skoledagen begynner. Eksempel:
• Mandag: Brett et papirfly i helga og se hvor langt du klarer å sende det!
• Tirsdag: Les i 15 minutter. Les gjerne annenhver side med noen.
• Onsdag: Les i 15 minutter. 
• Torsdag: Les i 15 minutter. 
• Fredag: Finn ut hvor mange vinduer der du bor!

• Hvilke spørsmål kan foreldrene stille om skoledagen?
• Istedenfor å skrive hvilke fag elevene skal ha, hvilke mål de skal jobbe med osv, kan en heller skrive et spørsmål foreldre kan stille om skoledagen. Selv om foreldre får all informasjonen om hva som skal skje, kan det ofte være vanskelig å stille spørsmål som fører til gode svar. Noen eksempler: Hva skjedde når dere...?, Hvor mange ting kan du se som begynner på <dagens bokstav>?, Hvordan hørtes det ut da den største bukken trampet på brua? osv. Det er for øvrig en rekke forslag til gode spørsmål her.

• Er det noe spesielt som bør nevnes om forrige uke eller uka som kommer?
• Det skjer gjerne ting i løpet av en skoleuke som forldrene bør vite om. Dette kan godt stå: et par linjer om hva som har fungert godt og en linje om noe som kan bli bedre. Det første er viktigere enn det andre: ved å beskrive ønsket atferd, øker sjansene for at det skjer igjen. I tillegg er det med på å bygge opp en positiv ramme rundt samtalene om skole. I tillegg er det gjerne spesielle ting som skal skje, og som foreldrene bør vite om. Det kan også stå. For eksempel kan det være et greit sted å nevne sosiale mål for uka, endring av hvordan elevene er plassert osv.

Alt annet er støy.

Det kan være gode grunner bak å skrive opp ukas læringsmål, detaljerte timeplaner osv, men det fjerner oppmerksomheten fra det viktigste for hjem-skole: rask og relevant informasjon som hjelper foreldrene å sette elevene i best mulig stand til å lære og trives. Det er mer negativt å mangle gymtøy eller tursekk, enn at foreldrene ikke kjenner ukas mål.

Innspill?