Det har kokt litt på Twitter og i bloggosfæren den siste tiden. bakgrunnen er en ganske sammensatt diskusjon om IKT i skolen som innbefatter PC-bruk i skolen, bruk av digitale læremidler, IKT-basert pedagogikk og verdien av elektroniske tekster. Selv om det forsåvidt er positivt at diskusjonen går, er det uheldig at den er blitt så unyansert og skyttergravspreget som den har. Årsaken til all støyen er at mange i diskusjonen har en åpenbar økonomisk eller ideologisk agenda, og at like mange har en mer ullen agenda. Forlagene, skoleeierne, departementet, fagforeningene, leseforskere, bibliotekene, IKT-leverandørene, programvareprodusenter, lærere av ulike slag og journalister har alle gitt sitt mer eller mindre nyanserte bidrag til debatten. Dessverre er den i ferd med å spore av.
Det er etter hvert vanskelig både å holde styr på hvem som mener hva. Jeg har mye pent å si om at alle kan si sin mening på nettet, men det gjr det unektelig vanskeligere å beholde oversikten. Det skal heller ikke stikkes under en stol at Twitter innimellom kan bidra til å øke temperaturen mer enn det som godt er. En konsekvens av alt dette er at nyansene fort forsvinner. I en meningsutveksling på bloggen til Elisabeth Engum møttes journalisten bak denne BT-artikkelen og mange av edubloggerne han tirret på seg med den. Da blir synspunktene nyansert, og det hele kokte ned til en uenighet om vinklingen som overskriften representerte.
Synspunktene som kommer fram vitner om en relativt tydelig splittelse i mange lærerrom mellom IKT-entusiaster og - la oss kalle dem - tradisjonalister. Forløpig kan det virke som om gapet mellom pionerer og resten er i ferd med å øke. Begge gruppene tar artikler og forskning som peker i den ene eller andre retning til inntekt for sitt syn. Det hele virker litt lite konstruktivt. Det virker også som om mye av diskusjonen bygger på ådet jeg mener er en misforståelse: at IKT må gjøre timene mer effektive. Hvorfor det?
Her er fakta:
Læreplanen krever at elevene har fagrelevant kompetanse innen IKT
Samfunnet baserer seg i økende grad på ulike former for IKT-løsninger
Skolen har en plikt til å forberede elevene til studier og arbeidsliv
Her er tilleggsfaktorer:
Mange IKT-metoder er lite hensiktsmessige
Elevene skal ha kompetanse i IKT, men ikke bare IKT
Mange elever presterer bedre uten penn og papir
Mange elever er mer motivert når de for utfolde seg på en PC.
PC-bruk er altfor sentralt i unge menneskers liv til at skolen kan la være å birdra til trygg og god bruk.
Det er forskjell på elever.
Her er konsekvensene:
Skolene må legge til rette for hensiktsmessig og effektiv bruk av IKT (infrastruktur, hardware, software)
Lærerne må sørge for å skaffe seg en viss minimumskompetanse.
Alle lærere må følge opp læreplanen.
Noen lærere bør (få) jobbe med å finne frem til god IKT-metodikk som andre senere kan kopiere og videreutvikle.
PC-bruk må (på lik linje med tavle, gruppearbeid, oppgaveløsning, dramatisering, prosjektarbeid osv) være pedagogisk forankret og krever god metodikk.
Undervisningen bør så langt råd er være individuelt tilpasset.
Undervisningen må være basert på lærerens kunnskaper og spisskompetanse. Gode fortellere skal ikke knebles med en USB-kabel. Men gode IKT-pedagoger skal heller ikke slås i hodet med en bok. (Det er selvfølgelig mulig å være begge deler.)
Jeg tror vi er på rett veg, men interessekonflikter og sviktende kommunikasjon hindrer raskere fremdrift.
fredag 4. september 2009
fredag 15. mai 2009
NKUL revisited
NKUL - oppsummering
NKUL er historie og det er tid for å oppsummere litt. Hvis jeg skal velge et ord for å sammenfatte inntrykkene, må det bli FAMLENDE. Jeg føler at den er mange og stadig flere som ønsker å lære og bruke mer IKT. Det er mange spennende arenaer, verktøy og muligheter, men vi vet ikke helt hva vi skal gjøre med dem. Ikke minst er det langt igjen til vi vet nok om verdien og konsekvensene. Vi trenger mer forskning og mer samtale/erfatingsutveksling. Elevene må på banen. Vi må finne balansen mellom sunn teknologiskepsis og innovativ utprøving. Vi må finne de gode løsningene som gir økt læring for alle uten å ta for mye tid. For øyeblikket famler vi, aner konturene av noe spennende, men klarer ikke helt finne ut hvor vi bør gå. Noe stikkord:
- Del og bruk vokser kraftig og er en flott (lavterskel)arena - vil delingen fungere godt nok?
- NDLA begynner å bli noe helt annet enn før - bredere både mtp antall fag og innholdsmessig.
- Solhjell har positive tanker - har de grobunn i departement og direktorat?
- IKT må brukes slik at flere elever (særlig de som faller utenfor i dag) kommer på banen.
- Verktøy som ITUMentor o.l. kan bidra til kompetanseheving og god planlegging.
- Presset om økt IKT må komme fra skoleledelsen - støttet av entusiasme fra ildsjelene - top-down OG bottom-up
- Ofte er alternativer basert på åpen kildkode bedre - men er mer krevende å gå i gang med.
- Digital dannelse (solhjell) må stå i fokus - men klarer vi å få alle til å forstå hvorfor wiki/skole er bedre enn MSN/FB/...?
- Debatten kontroll/firhet mtp styring av elevPCer går fortsatt - digital dannelse handler vel fremfor alt om å styre egen bruk?
Men fremfor alt vare det svært hyggelig å treffe twitrere, bloggere etc. IRL og oppdage at de er like fine mennesker som de gir inntrykk av på nett. Slike kontakter er berikende og tilfører blogging/twitring en ny dimensjon.
Dessuten var det overmåte interessant å prøve ut liveblogging, twitring og samskriving i etherpad ifm sesjoner. Vanligvis ser jeg etter nødutgangene 10 minutter ut i foredrag, men den løpende dialogen med andre bidro meget positivt til utbyttet. Det skapte en metarefleksjon, en felles stream of consciousness, som økte utbyttet sterkt. Å få andres kommentarer, lenker til nevnte eller relaterte nettsteder, spørsmål, oppsummeringer osv, samt å skrive egne, tilførte en ny dimenson. Nå ser jeg at det trolig er et stykke veg å gå før elevene utnytter slike muligheter hvis de får frie tøyler, men potensialet er der.
Takk for hyggelige dager i Trondheim - mange krefter vil i noenlunde samme retning - og det er bra. Så får tiden vise hvilken retning det faktisk blir.
NKUL er historie og det er tid for å oppsummere litt. Hvis jeg skal velge et ord for å sammenfatte inntrykkene, må det bli FAMLENDE. Jeg føler at den er mange og stadig flere som ønsker å lære og bruke mer IKT. Det er mange spennende arenaer, verktøy og muligheter, men vi vet ikke helt hva vi skal gjøre med dem. Ikke minst er det langt igjen til vi vet nok om verdien og konsekvensene. Vi trenger mer forskning og mer samtale/erfatingsutveksling. Elevene må på banen. Vi må finne balansen mellom sunn teknologiskepsis og innovativ utprøving. Vi må finne de gode løsningene som gir økt læring for alle uten å ta for mye tid. For øyeblikket famler vi, aner konturene av noe spennende, men klarer ikke helt finne ut hvor vi bør gå. Noe stikkord:
- Del og bruk vokser kraftig og er en flott (lavterskel)arena - vil delingen fungere godt nok?
- NDLA begynner å bli noe helt annet enn før - bredere både mtp antall fag og innholdsmessig.
- Solhjell har positive tanker - har de grobunn i departement og direktorat?
- IKT må brukes slik at flere elever (særlig de som faller utenfor i dag) kommer på banen.
- Verktøy som ITUMentor o.l. kan bidra til kompetanseheving og god planlegging.
- Presset om økt IKT må komme fra skoleledelsen - støttet av entusiasme fra ildsjelene - top-down OG bottom-up
- Ofte er alternativer basert på åpen kildkode bedre - men er mer krevende å gå i gang med.
- Digital dannelse (solhjell) må stå i fokus - men klarer vi å få alle til å forstå hvorfor wiki/skole er bedre enn MSN/FB/...?
- Debatten kontroll/firhet mtp styring av elevPCer går fortsatt - digital dannelse handler vel fremfor alt om å styre egen bruk?
Men fremfor alt vare det svært hyggelig å treffe twitrere, bloggere etc. IRL og oppdage at de er like fine mennesker som de gir inntrykk av på nett. Slike kontakter er berikende og tilfører blogging/twitring en ny dimensjon.
Dessuten var det overmåte interessant å prøve ut liveblogging, twitring og samskriving i etherpad ifm sesjoner. Vanligvis ser jeg etter nødutgangene 10 minutter ut i foredrag, men den løpende dialogen med andre bidro meget positivt til utbyttet. Det skapte en metarefleksjon, en felles stream of consciousness, som økte utbyttet sterkt. Å få andres kommentarer, lenker til nevnte eller relaterte nettsteder, spørsmål, oppsummeringer osv, samt å skrive egne, tilførte en ny dimenson. Nå ser jeg at det trolig er et stykke veg å gå før elevene utnytter slike muligheter hvis de får frie tøyler, men potensialet er der.
Takk for hyggelige dager i Trondheim - mange krefter vil i noenlunde samme retning - og det er bra. Så får tiden vise hvilken retning det faktisk blir.
torsdag 14. mai 2009
NKUL - IKT i engelskundervisningen
S2A: IKT i engelskopplæringen
Minner om at overføringsverdien til andre språk er god.
KArin D Pettersen og Berit H Blå fra Fremmedspråksenteret
Innhold: Wikiprosjekt på 4. trinn (Hjortsberg skole), wiki på 9. trinn (Bardu u.skole), wiki fra lærerutdanningen (UIT)
Teorier om fremmedspråkslæring
- Det lingvistiske perspektivet (fokus på det systemiske)
- Det kognitive perspektivet
- Det sosiokulturelle perspektivet (interaksjon, kulturelt fokus)
Wiki som læringsverktøy
Mange spørsmål vedr. kultur for deling, vurdering etc.
- eleven ses på som en deltaker i et spr.fellesskap der han/hun drar nytte av sos. ressurser (medelever), materiell (PC, nettv erk, apps), semiotiske ressurser (bildeuttrykk etc) A shift from learning within minds to learning as a process between minds.
WIKI vs LMS
WIKI - en kontinuerlig prosess
Mål:
Vise hvordan IKT kan ivareta språklæring med vekt på de gr.leggende ferdighetene
- skrive
- kunne
- lese
- dig. verktøy
Hva er digital kompetanse? ITU (Digital skole hver dag): ferdigheter, kunnskaper, kreativitet, og holdninger.
Engelsk: redskapsfag og dannelsesfag
Saksing fra læreplanen - autentisk bruk: wiki mer autentisk enn andre tekster? større publikum.
Ser på hvordan digital kompetanse er gjennomgående i hele læreplanen (fra 2. årstrinn til vg1)
HVA ER
- effektiv bruk av dig. tekn.?
- kreativ bruk av digital teknologi?
- klok bruk av dig.teknologi?
Hvorfor bruker vi IKT? Gunstig?
Hva er målet? Hva skal læres?
Hvilket verktøy kann elevene håndtere?
Beskriver NML: mer bruk av ikt, men ikke nødvendigvis avansert.
Digital natives vs. digital immigrants.
Hjortsberg wiki (repr. ved søte 4.klassinger :-) http://hjortsberg.wikispaces.com
- Engelsk bilde/skrift/lyd-ordbok:Daily routines
- Diskusjonsforum på engelsk: weekly routines
- Hørespill på engelsk: little red ridinghood
Elevene gir uttrykk for at det var gøy å jobbe i wikien og med digitalee verktøy. Synes det er litt skummelt at alle kan se den, "men vi er jo anonyme, da". :-)
via @mortenoddvik: Multimediaopplsagsverk http://is.gd/zKIC Lærer tilrettelegger og redigerer, elever fyller med innhold, fokus på forståelse.
Bardu wiki
Gøy å jobbe med wiki
Felles wiki for skolens tre 9.klasser
utgangspunkt - to tema fra klassens periodeplan
Is reading good for you
- Arbeid med litterære begreper (literature)
Oppgave på wikien. beskrive et bilde - adjektiver til adjective banketter
- Digital bildefortelling (tolking av poptekst/dikt) (lyrics)
lagde intervjuer/television programmes (tekniske problemer)
PhotoStory i undervisninga:
- innføring: velge sang, så bilder som illustrerer (Flickr) [becvissthet om lisens?]
- likte kombinasjon mtl/skr. Trygt, godt å få redigere til det ble bra. Skapte bevissthet om uttale. Motiverende. Nytt, spennende. [hvor lenge er det det?] Skapte bevissthet om rettigheter.
Fint fremføringsverktøy - håper de kommer til å fortsette å bruke både wiki og PS3.
(9.klassingene er neimen ikke skvetne for å stå foran 100 lærere og snakke... takket være øving med PS?]
Snakker om samskriving (Ghost story) - tørre å miste kontrollen over eget produkt.
Bardu MAgazine
(via @mortenoddvik) elevene har fokus på innholdet fremfor teknologien. Det er læringsfremmende og skaper bevistgjøring rundt læring og samhandling
liker anonymiteten
Diskusjonforum - åpner for mer variert bruk av engelsk.
Viser fram verktøyene som er brukt i prosjekteene - alle gratis: PS, wikispaces, standard bildeprog, tux paint
Evaluering - spørreund. i Bardu:
utg.pkt i effektiov/kreativ/klok?
ped idè - bruke dig verktøy
likte det meste, glad i samskriving, ikke negative til publisering (men anonymt), brukt mye engelsk, men vet ikke om de har lært... [deltar de samme som ellers ville ha bidratt eller kommer nye til på banen?]
Litt reklame for Fremmedspråksenteret - materiell, nyhetsbrev - gratis.
Prosjekt: Digital storyline - UIT (Hilde Brox)
wiki og web 2.0 med engelskstud. i Tromsø
Storyline: temabasert rollespill, roller, utfordringer
Verktøy/platform: wikidot
Opprettet Fiktive personer - studentene fyller med innhold.
Lenkes videre ved at nye elemenert som omtales - får nye sider. Andre tar over (lockingfarts :-)
Omfattende samfunn med mye tekstproduskjon, overskuddsprosjekt - inpirerer til kreativitet
NB - dette er lærerstud som har valgt engelsk - overførbart til lavere nivå?
Litt mye tomgang nå - festlige eks på skriving, men lite substans.
OK: koblet seg opp mot en italiensk storyline
- sendte "bestilling" til den fiktive bedriften dotndot
Fikk tre serier med foreslag til reklamekampanjer for en fiktiv serie av toalettprodukter. Italienerne har virkelig tatt oppdraget på alvor - gjensidig inspirerende!
Måtte sette ord på visuelle virkemidler som ble brukt. Italienerne (17) har dårlig engelsk.
Vinnerforslag ble kåret via nettmøte. Alle bidrag ble kommentert live (alle var da "in character"). Inntil da trodde de italienske elevene at det var læreren som hadde funnet på det hele og at de norske ikke fantes :-)
Må da være morsomt å være lærer også når man kan holde på slik!
Sesjonen følges opp med verksted senere på dagen. Kanskje noen får skrevet derfra?
onsdag 13. mai 2009
NKUL - NDLA
Øyvind Høines om NDLA i ny ham
//ndla.no
//deling.fag.utdanning.no
offentlig eid
arena for frie digitale læremidler - for alle
arena for deltakelse, deling
Kongstanke:
gode, åpne digitale læremidler
elever og lærere i aktivt og deltakende læringsarbeid
Historikk
I dag: NDLA - et ambisiøst initiativ
Unikt i norsk og int. sammenheng
- skolenes eget prosjekt
- åpent og demokratiserende
- direkte innvirkning på læremidler
- innkjøp
- produksjon
- presentasjon
Vet ikke selv hvordan det ender.
Snakker om sammenhenger - ikke lenger bare teknologi, også pedagogikk og lærerkompetanse. Også: arkitektur, ledelse, organisering, økonomi, læremidler, delingskultur
Snakker om analoge strukturer i skolen, bl.a. boka-er den alltid god læring?
Er IKT et læremiddel eller en læringsressurs?
Digitale læringsressurser har vært vanskelig tilgjengelig - NDLA vil endre dette.
To lag: 1 Fagredaksjonelt(kvalitetssikret, kjøpt, tilpasset og/eller utviklet), 2 Delingsarena (i dynamisk utvikling)
Fagredaksjonen kjernen i NDLA - ulike roller:
- produsent
- innkjøper
- kvalitetssikrer
- hoggestabbe
- misjonær
= (viser bilde av supermann/supergirl)...
Hvordan jobber en fagredaksjon?
- flere veier til målet - ønske om valgfrihet
Hvem leverer innhold?
- ulike kilder forlag/mediehus til enkeltpersoner
Flere fag kommer - mange i Beta.
Også miniredaksjoner for å dekke opp flere fag.
Litt om brukerstatistikk.
Store fylkesvise forskjeller - mye sporadisk bruk.
Evalueringer av NDLA gjennomført og på gang.
(Endelig) nylansering av NDLA
- nytt design, ny teknisk løsning og nye fag
Går gjennom struktur og oppbygning.
Mål for NDLA fremover: yrkesretting.
Lag 2/deling: Del og Bruk har fått til mer
LongTail-kurve - få bidrar med mye
Hvordan komme videre?
- fjerne terskler
Hva med jussen?
særlig problematisk på elevbasis
- mindreåriges personvern (det meste er konfidensielt)
- mindreåriges opphavsrett (hvem eier hva? - uklart lovverk)
- foreldres rett til innsyn (ja og nei)
- organisatoriske problemstillinger
=> deling må skje utenfor skolen, på uorganiserte arenaer
Film fra Kongsberg vgs - brudd på opphavsrett - problematisk for læring.
//ndla.no
//deling.fag.utdanning.no
offentlig eid
arena for frie digitale læremidler - for alle
arena for deltakelse, deling
Kongstanke:
gode, åpne digitale læremidler
elever og lærere i aktivt og deltakende læringsarbeid
Historikk
I dag: NDLA - et ambisiøst initiativ
Unikt i norsk og int. sammenheng
- skolenes eget prosjekt
- åpent og demokratiserende
- direkte innvirkning på læremidler
- innkjøp
- produksjon
- presentasjon
Vet ikke selv hvordan det ender.
Snakker om sammenhenger - ikke lenger bare teknologi, også pedagogikk og lærerkompetanse. Også: arkitektur, ledelse, organisering, økonomi, læremidler, delingskultur
Snakker om analoge strukturer i skolen, bl.a. boka-er den alltid god læring?
Er IKT et læremiddel eller en læringsressurs?
Digitale læringsressurser har vært vanskelig tilgjengelig - NDLA vil endre dette.
To lag: 1 Fagredaksjonelt(kvalitetssikret, kjøpt, tilpasset og/eller utviklet), 2 Delingsarena (i dynamisk utvikling)
Fagredaksjonen kjernen i NDLA - ulike roller:
- produsent
- innkjøper
- kvalitetssikrer
- hoggestabbe
- misjonær
= (viser bilde av supermann/supergirl)...
Hvordan jobber en fagredaksjon?
- flere veier til målet - ønske om valgfrihet
Hvem leverer innhold?
- ulike kilder forlag/mediehus til enkeltpersoner
Flere fag kommer - mange i Beta.
Også miniredaksjoner for å dekke opp flere fag.
Litt om brukerstatistikk.
Store fylkesvise forskjeller - mye sporadisk bruk.
Evalueringer av NDLA gjennomført og på gang.
(Endelig) nylansering av NDLA
- nytt design, ny teknisk løsning og nye fag
Går gjennom struktur og oppbygning.
Mål for NDLA fremover: yrkesretting.
Lag 2/deling: Del og Bruk har fått til mer
LongTail-kurve - få bidrar med mye
Hvordan komme videre?
- fjerne terskler
Hva med jussen?
særlig problematisk på elevbasis
- mindreåriges personvern (det meste er konfidensielt)
- mindreåriges opphavsrett (hvem eier hva? - uklart lovverk)
- foreldres rett til innsyn (ja og nei)
- organisatoriske problemstillinger
=> deling må skje utenfor skolen, på uorganiserte arenaer
Film fra Kongsberg vgs - brudd på opphavsrett - problematisk for læring.
NKUL - Demokrati 0.9
NKUL – Demokrati 0.9
Et prosjekt om ungdoms deltakelse og sosiale medier.
Ny trend, pol. Bruker sos. medier.
Synkende valgdeltakelse blant ungdom (18-21), 55% 2005
Horfor?
ikke bryr seg?
Valg betyr lite?
Hvor er ungdommen? – på nettet, statistikk fra ITU.
1,5 mill nordmenn på Facebook
Twitter økte med 753% i 2008 - Fra informasjon til konversasjon
Engasjement? Ungdom stiller opp i enkeltsaker.
Prosjekt demokrati 0.9
Kan sos medier brukes til å skape arenaer for deltakelse?
- før under og etter stortingsvalget 2009
UNG i Møre og Romsdal
3-årig program
Skal synliggjøre muligheter for ungdom i fylket – øke reell medbestemmelse for ungdom
Skape kulturer hvor ungdom opplever at de utgjør en forskjell – gir mening å engasjere seg.
”Politikk” kontra enkeltsaker.
Skal øke engasjementet – dem.09
Bredt sammensatt prosjektgruppe.
MOBILISERING!
hva trenger de ulike gruppene?
Hvem er målgruppene?
Hvilke verktøy trengs?
Ulike nivå, lavterskel.
Umiddelbar tilbakemelding
Politikerne er lette å mobilisere
Ser fort resultat, når viktig målgruppe
http://ungweb.no/ lavterskel. Alle IT-ansv på dei vidaregåande skulane kan denne plattformen. Åpen standard.
Mange innganger – web – mms – sms
veien videre for demokrati 0.9: debatter, valgvake,5 på gata, spør en politiker, elevenes valgside – og presentasjon av partiene, min side.
Forslag - avholde valg på skolene, på lik linje med sykehjem etc. (Men handler det om deltakelse og engasjement? Er deltakelse overordnet alt? Vil vi at elever som ikke er engasjert nok til å komme seg til et lokale skal være med på å bestemme all verdens?)
Et prosjekt om ungdoms deltakelse og sosiale medier.
Ny trend, pol. Bruker sos. medier.
Synkende valgdeltakelse blant ungdom (18-21), 55% 2005
Horfor?
ikke bryr seg?
Valg betyr lite?
Hvor er ungdommen? – på nettet, statistikk fra ITU.
1,5 mill nordmenn på Facebook
Twitter økte med 753% i 2008 - Fra informasjon til konversasjon
Engasjement? Ungdom stiller opp i enkeltsaker.
Prosjekt demokrati 0.9
Kan sos medier brukes til å skape arenaer for deltakelse?
- før under og etter stortingsvalget 2009
UNG i Møre og Romsdal
3-årig program
Skal synliggjøre muligheter for ungdom i fylket – øke reell medbestemmelse for ungdom
Skape kulturer hvor ungdom opplever at de utgjør en forskjell – gir mening å engasjere seg.
”Politikk” kontra enkeltsaker.
Skal øke engasjementet – dem.09
Bredt sammensatt prosjektgruppe.
MOBILISERING!
hva trenger de ulike gruppene?
Hvem er målgruppene?
Hvilke verktøy trengs?
Ulike nivå, lavterskel.
Umiddelbar tilbakemelding
Politikerne er lette å mobilisere
Ser fort resultat, når viktig målgruppe
http://ungweb.no/ lavterskel. Alle IT-ansv på dei vidaregåande skulane kan denne plattformen. Åpen standard.
Mange innganger – web – mms – sms
veien videre for demokrati 0.9: debatter, valgvake,5 på gata, spør en politiker, elevenes valgside – og presentasjon av partiene, min side.
Forslag - avholde valg på skolene, på lik linje med sykehjem etc. (Men handler det om deltakelse og engasjement? Er deltakelse overordnet alt? Vil vi at elever som ikke er engasjert nok til å komme seg til et lokale skal være med på å bestemme all verdens?)
Abonner på:
Innlegg (Atom)