Digitale fortellinger

Jeg satte i gang to prosjekter der elevene skulle lage digitale fortellinger (det ene sammen med en kollega), og begge er i sluttfasen. I 2. klasse norsk hadde vi de første presentasjonene av Ibsen-fortellinger, og resultatet var tidvis svært oppløftende. En gruppe hadde laget en dans som illustrerte sentrale scener i Vildanden, med dertil passende (moderne) musikk. Det hele opplevdes faktisk som en fornyer. Diskusjoner om Vildanden dreier seg ofte om Relling og Werles kamp om sannheten om Ekdal og andre idèrelaterte spørsmål. Denne fortellingen klarte imidlertid å minne om de sterke følelsene som ligger i stykket - avvisning, offervilje, stolthet. Sterkt. JEg tror ikke en skriftlig analyse av stykket ville klart å gjøre like sterkt inntrykk. De andre fortellingene (film, glogster, mashup, mm) var også veldig gode - gøy å se!

kart og terreng

Det er fortsatt lengre mellom innleggene enn jeg egentlig hadde tenkt, men det blir vel. Det er såpass spennende å lese (og kommentere) alt det glupe andre har å komme med at jeg aldri kommer helt i hakk med å skrive selv. Jeg har brukt mye tid på edublogger og D&B i det siste og har vært og skal på en god del kurs ut over vården. Det er veldig mye spennende som skjer, og jeg har tidvis problemer med å se vegen videre. På den ene siden har jeg det daglige arbeidet i klasserommene som på rusler og går hver dag og bærer i seg sine mange små og store utfordringer. Samtidig prøver mange å spenne opp et stort lerret som er like spennende og inspirerende som det er avskrekkende. Av og til er det vanskelig å holde fokus. Det er liten tvil om at det må skje en del endringer, men når og hvordan er mindre opplagt. Til det er rammebetingelsene for sprikende:
- mye godt tankegods peker i retning av at vi må satse på å bygge opp elevenes digitale kompetanse.
- læreplanene søker å utvide kompetansebegrepet for å fange opp noen av disse nye trendene
- vi møtes med krav om (i praksis) administrative oppgaver som kontakt- og faglærere som spiser mye tid
- klassene er i mange tilfeller for store
- eksamen er den store prøvesteinen ved endt kurs, men klarar i liten grad å åpne for nytenkning. Jeg vil lære elevene at tekstarbeid er en prosess som gjerne innebærer samarbeid og meningsutveksling, i tillegg til en sunn bruk av kilder. Eksamne i norsk er en 5 timers skriveøkt i et åndelig vakuum: you are alone.
- grasrotbevegelser ønsker seg samarbeid, men møter motstand blant annet fra Lærerforbundet - forstå det den som kan.
- elevenes ansvar for å følge opp privilegiet det er å motta gratis utdanning, overføres ukritisk til lærerne - som om det er for vår skyld at de er der.
Vegen blir visst til mens man går, heter det, men tidvis er det ikke helt opplagt å finne vegen gjennom tett vilniss med et kart som bare dekker noen meter framover til enhver tid.

Pusterom

Til tross for at det ikke er all verdens tid siden forrige undervisningsfrie periode (nekter å kalle det ferie ettersom jeg alltid jobber en god del), kjennes det greit at vi neste uke tar fatt på vinterferie. Forhåpentligvis kommer jeg ut i andre enden med mange nye ideer og tålelig a jour med retting. Jeg gleder meg til å rulle ut to IKT-baserte prosjekter som innebærer digitale fortellinger. I 1. klasse samfunnsfag (stsp) skal vi presentere konflikter, mens jeg og en kollega skal slå sammen klassene våre i tre uker for å lage en Ibsen-wiki. Jeg gleder meg som en unge til å se hva elevene greier å koke i hop. Jeg har bedt dem tenke stort...

Ellers har gloselæringsverktøyet quizlet.com vist seg å være en gedigen suksess. Elevene elsker det og det har åpenbare pedagogiske fordeler framfor gloseboka. Takk til Jørn P for tipset.

Denne uka kastet jeg meg for øvrig over Ingunns initiativ for økt deling blant digifile pedagoger. Anbefales!

Av og til kjenner jeg litt på bekymringen for å bli slave av fremskrittet - det er spennende å suse rundt på edublogger i små kveldstimer, prøve ut nye verktøy og web2.0ifisere mye jeg før har gjort analogt, men av og til er det nødvendig å se hvor det bærer. Vinterferien virker som en fin anledning til å gjøre nettopp det!

Nye prosjekter

Det er spennede å prøve ut nye prosjekter, særlig når de innebærer web 2.0. Dette er tross alt relativt upløyd mark, og nye verktøy både for elevene og delvis meg. Det som slår meg er at elevene ofte kan mindre nn jeg tror - eller kanskje heller at det har mindre oversikt. Joda, de er gode på facebook o.l., men ut over sine spesialinteresser er det tynt. På en måte er det litt betryggende, for det betyr at jeg kan legge av meg litt av "frykten" for at elevene skal være med totalt overlegen og at jeg skal fremstå som en webosaur. Samtidig understreker det viktigheten av at vi som lærere hiver oss utpå og hjelper elevene med å få oversikt over muligheter og utfordringer. Dette er en altfor viktig arena til at vi skal lene oss tilbake og la ungdommen styre butikken.

Pågående prosjekter:
Har gjort forsøk med å bruke yackpack i språkundervisningen, men det endte med mageplast. De kunne virke som om programmet kun var i drift noen timer i døgnet - midt på natten. Det reduserte jo verdien en del hakk. Hvis noen har prøvd dette med hell eller vet om gode alternativer, mottas forslag med takk.
I samfunnsfagsklassen min skal vi sparke i gang et prosjekt om konfliktområder rundt om i verden. De skal lage en digital fortelling som presenterer sin konflikt, og jeg har planer om å lage til et klikkbart verdenskart med lenker til de ulike prosjektene. Gruppene er små for at flest mulig skal bli involvert i det tekniske og for at deltakelsen skal bli mest mulig gjennomsiktig. Ettersom jeg også har klassen i norsk blir prosjektet evaluert også der. Jeg har bedt elevene om å tenke stort. Gruppene er bestemt og konfliktområdene tildelt, så de har tid på seg til å finne på kule ting. Så får vi se hva vi kan få til. :-)
I samme klasse skal vi om en knapp uke ha en tverrfaglig fagdag med tema urettferdig verden. Som avslutning på dagen tenkte jeg de skulle få lage en veggavis med glogster. Jeg er spent på hva de får til på kort tid.
Norskklassen min (2. klasse) utsette for tiden for tvangsblogging. Det er gøy å se mye sprudlende skriveglede, alt fra fiktive feider i beste Ari Behn-ånd til engasjerte innlegg om alt fra selvskading til ekteskapet. Håpet var at bloggen skulle bli en arena der de som ikke alltid føler at de får til "skolestilen" kunne finne et format som passet dem bedre, men så langt ser det ut til at det stort sett er de som allerede liker å skrive, som får mest ut av bloggingen. Men vi fortsetter ufortrødent og ser om ting skjer.

Fremover har jeg lyst til å prøve ut flere ting. litteraturhistorie med Dipity, mer blogging, mer vurdering i form av sammensatte tekster, produksjon av screencasts i grammatikkemner - og sikekrt et par ting til jeg kommer på etter hvert. Det kommer med tid og stunder en wiki i tilknytning til denne bloggen der jeg legger ut opplegg, filmer og annet som forhåpentligvis kan bli til nytte for andre. Etter å har dratt store veksler på folk som Leif, Ingunn og LK, så jeg håper dette er et skritt på vegen til å bidra inn i et større nettverk av ressurser.

Man, interrupted!

Ja, du verden. Innleggshistorikken viser jo gode forsetter, men lite handling. Heldigvis har jeg praktisert mer enn ejg har preket - og det skal visst være bra. En liten oppsummering:
- har gjennomført prosjekt i 2. klasse norsk der PhotoStory var et av flere mulige presentasjonsmeider. Ellers brukte noen Powerpoint, noen blogg og noen lagde webside. Stor kreativitet. PhotoStory har uten tvil det største potensialet for å skape de sterkeste presentasjonene og vil bli brukt igjen senere.
- blogging i klassen er i sin spede begynnelse, alle elevene har nå opprettet en blogg, og den vil vi bruke helevårhalvåret - i første omgang. Hvis det er vellykket, vil jeg sette i gang 1- klassen jeg har i år allerede fra høsten. Jeg har store forhåpninger til at dette kan bliet nyttig supplement - ikke minst for å nå fram til en del av dem som ikke setter skriving høyest.
- jeg har begynt å bruke yackpack i en 2. klasse engelsk, men det er foreløpig belemret med en del tekniske bugs. Det er synd hvis vi ikke får mer fart på oppkobling og innlesning av meldinger, for pr. nå er det ikke bra nok til å bruke. Jeg sier synd, for det er i sine beste stunder et utmerket verkøy. Jeg må se meg om etter noe lignende hvis det ikke fungerer.

På arbeidsplassen min, KVT, skal vi denne våre sette fokus på dette med digitale verktøy. Målet er å finne den rette balansen mellom å se på data i klasserommet som et potensielt problem og å se på det som det eneste saliggjørende. Med god PC-dekning, nyttige verktøy og stadige drypp av kursing i nye applikasjoner, har jeg stor tro på at vi kan komme dit.

Det er uhyre inspirerende å følge med på andre læreres gode blogger om dette emnet, og det er inspirerende å se så mange som arbeider etter "delingsmodellen". Ikke alle trenger å finne opp hjulet hele tiden - i alle fall ikke det samme hjulet. I en arbeidsdag som for de fleste som arbeider med disse tingene, neppe preges av utpreget lediggang, tror jeg den riktige vegen å gå er å automatisere eller sambruke en del ting. Vi er alle gode til noe, og de fleste kan styre entusiasmen for andre. Hva er vel da bedre enn å hjelpe hverandre ved å legge ut opplegg, presentasjoner osv. til glede for andre lærere.

Planen er å jobbe enda mer intensivt med utprøving (gjerne i dokumentert form) av verktøy og produksjon av faglig materiale som kan være til nytte for flere enn meg. Så får vi de om tiden strekker til...