Dere kan ikke gjennomføre muntlig eksamen på mandager og første dag etter helligdag/høytidsdag.
Denne forordningen ble lagt inn for å "sikre at alle elever får tilnærmet lik lengde på forberedelsesdelen". Og riktignok sikrer det at alle får like lang tid til å forberede temaet for den muntlige presentasjonen. Men tiden til å forberede seg i selve faget varierer fortsatt veldig. Har man eksamen f.eks. 12. juni, får man beskjed om faget tirsdag 10. juni, altså totalt 48-53 timer forberedelse (avhengig av når på dagen en har sin muntlighøring). Har man derimot eksamen 11.juni, får man beskjed om faget fredag 6. juni., altså 120-125 timer forberedelse. Og ettersom det nå poengteres at "elevene skal få mulighet til å vise kompetanse i så stor del av faget som mulig" og at "det betyr at sensorene ikke bare kan stille spørsmål fra en liten del av faget", vil jo det si at bredden i forberedelsene er vel så viktige som arbeidet med selve problemstillingen og presentasjonen.
Forberedelsedelen er en obligatorisk skoledag, og elevene har rett på et pedagogisk tilbud fra skolen. Det betyr at eleven skal være på skolen og ha tilgang til en lærer. Det trenger ikke være faglæreren til eleven. Forberedelsen skal hjelpe elevene til å se sammenhengen mellom temaet eller problemstillingen for eksamen og læreplanen.
Denne forberedelsesdagen ble lagt inn for å sikre elevene like forutsetninger for å prestere og få lik hjelp. Det er vanskelig å se at denne forberedelsesdagen gjør mye fra eller til:
- Hva menes med obligatorisk? A) obligatorisk som i "tellende skoledag" eller B) obligatorisk som i "del av eksamen"? Hvis A) står jo elevene fritt til å møte opp (men får fravær). Hvis B) betyr fravær uten gyldig grunn at eleven ikke får ta eksamen. Hvia A) er meningen, må jo elevene sikres gode arbeidsforhold (man forbereder seg jo på ulike måter) og et innhold som man ikke kunne oppnådd ved å være hjemme.
- Det bringer oss til innholdsdelen av dagen: "tilgang på lærer" er en ganske løs formulering som kan innebære alt fra faglærer med 6-7 elever på et eget rom, til en eller annen lærer med 30-40 elever. Ettersom "innholdet overlates til skoleeier", vil man garantert se svært ulike løsninger.
- Forberedelsen skal også "hjelpe elevene til å se sammenhengen mellom temaet eller problemstillingen for eksamen og læreplanen", som kan bety alt fra "lærer svarer på direkte spørsmål" til ren undervisning.
- Elever med god tilgang på ressurser hjemme vil fortsatt dra nytte av dette - en utjevner ikke sosiale forskjeller på 7 timer dagen før eksamen.
Det eneste hjelpemidlet eleven kan ha med på eksamen, er egne notater knyttet til den forberedte presentasjonen. Notatene inkluderer relevante hjelpemidler eller verktøy for å holde presentasjonen. Det er skoleeier (kommunen, fylkeskommunen eller skolen) som bestemmer hvilke typer notater elevene kan ta med på eksamen.
Også her overlates altså et uklart punkt til skoleeier. Her vil en trolig se forskjeller i omfanget på notatene, hva som regnes som "knyttet til den muntlige presentasjonen" og hva "relevante hjelpemidler" innebærer. Det er dermed også mulig for skoleeier å legge tydelige føringer for hvordan presentasjonen kan gjennomføres.
En eksamen som bare prøver noen kompetansemål, vil være i strid med prinsippet i andre punktum om at eleven skal få mulighet til å vise kompetanse i så stor del av faget som mulig. Det er derfor avgjørende av skolene/faglærerne utarbeider gode temaer/problemstillinger som er egnet til å prøve elevene i så stor del av faget som mulig.
Denne delen av forskriften inneholder formuleringen "så stor del som mulig", som jo er åpen for mye tolkning. Men fremfor alt understreker det betydningen av den totale forberedelsestiden sammenlignet med forberedelsesdelen.
Et siste punkt gjelder vurderingen av presentasjonen:
Femte punktum er ikke nytt, her er det som tidligere at forberedelsesdelen ikke skal være en del av vurderingsgrunnlaget, noe som understreker betydningen av å bruke elevenes forberedte presentasjon som et utgangspunkt for videre samtale. Eksamenskarakteren skal settes på grunnlag av den kompetansen eleven viser på selve eksamen.Dette var et uklart punkt før, og er det fortsatt. Hva innebærer det at forberedelsesdelen ikke skal være en del av vurderingsgrunnlaget?
- Er hele presentasjonen å regne som (et rent produkt av) forberedelsesdelen? I så fall kan den ikke telle i det hele tatt - og hva er i så fall hensikten med den?
- Er presentasjonen litt forberedelsesdel og litt del av eksaminasjonen? I så fall må sensor og eksaminator finne ut hva som er hva. Og hva skal i så fall kriteriet være? Her kan jeg love at lærere ikke vil være enige - vi var det i alle fall ikke før.
- Er det ikke forskjell på fag her? Vil det være naturlig/mulig å vurdere presentasjonen ulikt i fag som har en klar muntlig komponent (alle språkfagene) og i fag som ikke har det? I så fall bør jo det presiseres for å "legge til rette for en mer enhetlig praksis".
Uenig? Kommentarfeltet er til for å brukes!
Jeg er absolutt enig, men bruker kommentarfeltet likevel. "temaer/problemstillinger som er egnet til å prøve elevene i så stor del av faget som mulig." binder eksaminasjonen til den delen av læreplanen som tema angir. Likevel sies det at "En eksamen som bare prøver noen kompetansemål, vil være i strid med prinsippet i andre punktum " Mulig tolkning er at alle læreplanmål kan inkluderes, ellers blir jo bare noen kompetansemål prøvet. Så her er det fritt fram ...
SvarSlettTakk for innspill. Du peker på en av flere tvetydigheter/selvmotsigelser der. Og "fritt fram" fører til ulik praksis. Det hadde vært desidert enklest å si at alle målene (litt fagavhengig) er aktuelle, og så får elevene en forberedelse på 45 minutter knyttet til en oppgave, en lytteprøve, et forsøk etc., slik praktisk-muntlig eksamen er nå.
SvarSlettDet er lite tilfredsstillande at det framleis er såpass stor usikkerheit rundt sentrale delar av ordninga for munnleg eksamen (og eksamenstida nærmar seg!) Dette gjeld t.d. sjølve innhaldet på eksamenen - det burde vere relativt lett å svare på om elevane skal vere budde til å kunne svare på spørsmål frå alle delar av pensum/læreplanen, eller om eksamenen skal vere avgrensa til læreplanmåla som er nemnde i oppgåva dei får 24 timar før. Om det siste er tilfellet, tippar eg på at ein del elevar vil føle enda mindre motivasjon til å lese og arbeid jamt, og heller satse på å lese seg opp når oppgåva kjem (dessverre). For det andre er påbodet om å måtte møte 24 timar før ei oppskrift på ulik praksis. Det kan vere stor forskjell på å få oppgåvene forklart av sin eigen lærar i faget, og på å få møte ein tilfeldig faglærar. Eg vil også tru at ein del lærarar kan både hjelpe elevane sine altfor mykje (medvite og umedvite) og altfor lite. Dessutan ei konkret pålegg om å måtte møte på skulen 24 timar før eksamen føre til at førebuingstida kan verte sterkt forkorta for elevar med lang reise til skulen. Dette kan verte ein stri tørn!
Slett