Lærerhverdag #39: Skolestart for 5-åringer

Høyre har vært på banen igjen med nok et forslag de mener skal gjøre skolen bedre. Det føyer seg inn i en etter hvert lang rekke ideer, og vi skal sikkert være takknemlige for at mange er opptatt av hvordan skolen skal bli bedre. Jeg synes riktignok ikke det bør være næringslivets behov eller resultatet på PISA-undersøkelsene som bør drive engasjementet, men jeg lar det ligge. Verre er det at mange av forslagene virker mer ideologisk motivert enn å være forankret i reelle behov eller hva forskning og erfaring er viktig for å skape bedre undervisning og læring. I tillegg skaper de mye støy.

Triumviratet KS (endret arbeidstid), Høyre (skole for femåringer) og Civita (karakterer i barneskolen) har i det siste i fellesskap sørget for en lang rekke forslag som i beste fall kan kalles velmente.

Civita har jeg alt skrevet om, så det lar jeg ligge, selv om jeg synes det er problematisk at en tenketank ikke gjør grundigere arbeid. KS (og forsåvidt også Civita) har andre tatt for seg. Forslaget om å flytte mye av lærernes arbeidstid til perioder der elevene ikke er på skolen, har blitt mottatt med vantro fra en bortimot samlet lærerstand. Det er ikke intensjonene (bl.a. mer tid til samarbeid, faglig-pedagogisk utvikling og mindre arbeidsbelastning gjennom året) som er problemet, det er regnestykket. En rekke blogg- og avisinnlegg (for eksempel her, her og her) den siste tiden har vist at det er relativt få ting som kan flyttes ut av elevenes skoleår uten at det går ut over kvaliteten på undervisningen. Jeg tror både lærere og organisasjonene kan være med på at vi kan bli flinkere til mange ting, og at en litt jevnere arbeidsbelastning hadde vært fint, men da må en se på andre tiltak enn å flytte tid - for eksempel å frigjøre tid.

Men utgangspunktet for denne posten var altså Høyres ferske forslag om å flytte skolestarten fra det året elevene fyller 6 år til det året de fyller 5. Dette er ikke tenkt som en utvidelse, men som en flytting - grunnskoleløpet skal ikke bli lengre, men elevene skal bli ferdig tidligere. Der NHO ønsker seg obligatorisk barnehage (et ønske som Morten Solheim diskuterer her), sier Høyre altså at da kan vi like gjerne kalle det skole. Fordelene er mange, mener de: vil vil gjøre det bedre på PISA, vi vil få skviset ut et år ekstra arbeidskraft av elevene og det vil "få positive konsekvenser for hele skoleløpet."

Det er flere premisser i argumentasjonen det er verdt å diskutere.

1. Utgangspunktet for hele forslaget, er altså en rapport om at barnehagebarn gjør det bedre i PISA enn andre barn. Her kan vi umiddelbart stille oss kritiske til om PISA bør være et avgjørende verktøy for å utforme politikk. PISA er absolutt interessant, men knapt et spesielt presist verktøy for skoleanalyse. 

2. Professor i økonomi Mari Rege pekte, blant annet med utgangspunkt i James Heckman's forskning, i sitt innlegg på den nesten lærerfrie NHO-konferansen Læringslivet, på hvordan tidlig innsats for læring i barnehagen kan bidra til at flere klarer seg bedre i skolen. Dette er jo kjent materie. Så NHOs forslag er dermed ganske godt (selv om det bryter med høyresidens mantra om valgfrihet), bortsett fra pedagogmangelen i barnehagen, forskning som viser at mindre, ikke mer skole i barneårene er bra (takk fil Morten Oddvik for lenken), mangelen på barnehageplasser og prislappen anslått til 1 milliard).

3. Høyre tar dette videre og sier at hvis barna likevel skal være i barnehagen og ha mer tid viet til faglig læring, kan vi like godt ha dem på skolen. Dermed kan vi også avslutte skolegangen før og frigjøre elevene for videre studier og arbeidslivet. Her er det mye å ta tak i. For det første, så er skole og barnehage to ulike ting. Blant annet er voksentettheten lavere på skolen enn i barnehagen, med mindre man vil gjøre noe med det - men det kan kanskje være lurt å dekke behovet som er det allerede, først... Enten må man innføre "barnehage i skolen", som vil endre måten man jobber på i skolen en hel del, eller innføre femåringene i skolekulturen, som vil endre deres hverdag enda mer. For det andre, og dette er viktig, er jo ideen om tidlig innsats i barnehagen et forslag om å gi noe ekstra før 1. klasse. Blir dette siste året i barnehagen flyttet til skolen, som en del av det 13-årige skoleløpet, må det nesten ta opp i seg det elever skal gjøre og lære i 1. klasse i dag. Det er derfor langt fra noe likhetstegn mellom NHO og Høyres forslag. Tidlig innsats i barnehagen jevner ut forskjellene før skolestart, mens tidligere skolestart - vel, bare er tidligere skolestart.

4. Forskningen viser at enkelte programmer for tidlig, spesifikk innsats i førskolealder kan bidra til å lette skolestarten for barna. Tidligere skolestart ser derimot ut til å virke negativt på mange elever. Du vil måtte lete en stund for å finne en lærer som har hatt førsteklassinger, som mener at de skulle ønske elevene hadde begynt tidligere. Det som først og fremst preger dagens skolestartere, er hvor enormt ulikt rustet de er i grunnleggende ferdigheter og modenhet. Læringen som skjer i de første årene på skolen er av avgjørende betydning. Og det er klart et behov for å bedre den tilpassede opplæringen som skjer i skolene. Men hvorfor en skole som Høyre åpenbart ikke synes ivaretar disse behovene godt nok, skal få ansvaret for barna enda tidligere, virker vanskelig å forstå. Særlig ettersom tidligere skolestart altså ser ut til å være negativt:

''overwhelming evidence suggests that five is just too young to start formal learning'' [...] Children should be engaged in informal play-based learning until about seven. ''The empirical evidence is that children who have a longer period of play-based early childhood education, that goes on to age six or seven, finish up with a whole range of clear advantages in the long term,'' he said. ''Academically they do better and they experience more emotional wellbeing.''

He says children should be engaged in informal play-based learning until about seven.

Høyres forslag føyer seg derfor inn i rekken av forslag som med respekt å melde må kalles lite gjennomtenkte og i stor grad ideologisk baserte. Hvis høyresiden skal beholde noe som ligner troverdighet i skolespørsmål, bør de straks begynne å gjøre leksene sine før de kommer med forslag.

La oss heller starte en samtale mellom ulike aktører i skolen om hva forskning og erfaring peker på som viktige tiltak for å bedre skolen - men det får bli tema for et annet innlegg. Akkurat nå bruker vi all energien på forslag som har fint lite med kvalitet å gjøre.