Lærerhverdag #42 - Muntlig igjen

Som nevnt tidligere, er jeg ikke altfor imponert over endringene som kom i tilknytning til muntlig eksamen for 2014. Det er uhorvelig mange ord som beskriver noe som likevel er vidåpent for lokal variasjon, selv om det var et av målene å unngå nettopp det.

 

Her er et forslag til hvordan dette kunne ha vært løst:

 

Elever får beskjed om hvilket fag de kommer opp i 48 timer før eksamen.

45 minutter før eksamen får kandidaten utdelt et «tema» som eleven skal sette seg inn i og forklare de første fem minuttene av eksaminasjonen. I fag der muntlig presentasjon er del av kompetansemålene, kan kandidaten bes om å presentere temaet som en presentasjon. De resterende 25 minuttene er en samtale mellom kandidat, faglærer og sensor om kompetansemålene i faget.

Eksempler på «tema»: En påstand, en tekst, en gjenstand, en lytteprøve, et bilde, et forsøk, en formel, et regnestykke, et begrep osv.

I forberedelsesperioden skal en faglærer være tilgjengelig i skoletiden. Denne kan svare på spørsmål av faglig og praktisk art. Det skal ikke foregå organisert undervisning eller repetisjon de siste 48 timene før eksamen. Eksamen kan komme på alle hverdager - verden er urettferdig.

 

Forslaget kan benyttes vederlagsfritt.

Lærerhverdag #41: Tanker etter NKUL 14

Her er en liten oppsummering i 8 punkter av tanker jeg sitter igjen med umiddelbart etter NKUL 2014. Jeg anbefaler for øvrig alle å ta en kikk på noen av foredragene som ble streamet og etter hvert blir lagt ut på hjemmesidene til NKUL.  

     1.     Det nytter lite å snakke om god bruk av IKT uten samtidig å snakke om hva som er god undervisning.

2.     Implementeringen av IKT i skolen er avhengig av kunnskapsrike, IKT-kompetente skoleeiere og –ledere som gir tydelige, forskningsbaserte bestillinger/krav og økonomiske rammer som gjør det mulig å følge opp.

3.     Det må skje noe med læringskulturen i skolene (lærende organisasjon), og IKT i lærerutdanningen. Uten å knytte IKT til profesjonsforståelse, fagkompetanse og utviklingsarbeid, og jobbe systematisk med dette, vil det ta lang tid.

4.     Vi må få et avklart forhold til hva som er IKT sin egenverdi og hva som er merverdien. Altså: hvilken digital kompetanse skal skolen legge til rette for, og hvordan kan IKT bidra til at lærere og elever kan gjøre mer av det som gir læring (tilpassing/differensiering, vurdering for læring, data/kunnskap om elevenes læring).

5.     Det skjer mye spennende på mange områder: digitale verktøy tjenester blir stadig bedre og mange prisverdige(!) initiativ som for eksempel kidsakoder dukker opp. Det er likevel krevende å orientere seg i jungelen av muligheter.

6.     Det er nødvendig å se sammenhengen mellom flere av satsingene de siste årene. Satsing på IKT blir bare vellykket hvis det settes i sammenheng med vurdering for læring, grunnleggende ferdigheter og klasseledelse.

7.     Det er veldig mange dyktige skoler, lærere og elever som driver med spennende prosjekter. Hvordan kan vi skille mellom prosjektene som er skalerbare og plattform-uavhengige, og dem som ikke kan flyttes ut av den lokale konteksten?

8.     Vi trenger mer forskning på hvordan IKT kan gi merverdi i læring, og gjøre mer av det som fungerer. Ikke alt blir bedre med strøm på. Omvendt undervisning ser veldig spennende ut, det samme gjør Khan Academy - gode eksempler på å utnytte teknologi til å ta noe som alt er bra og gjøre det bedre.


Takk for gode samtaler, inspirerende innlegg og nye bekjentskaper.

Kommentarer mottas med takk!