Lenge siden sist innlegg nå, mange i hodet, men ikke tid til å få dem ned.
Tar tid til et lite hjertesukk, som forelder denne gangen. Jeg har sønner i barneskolealder, og de får lekser. 3. klassingen min er lite glad i lekser. Vi spiller selvsagt på lag med lærerne/skolen, men i diskusjoner, må jeg ærlig innrømme at jeg har veldig sans for argumentene hans. Han er en gutt som følger godt med, gjør omtrent det han skal på skolen, og har ingen problemer med å henge med. Når han kommer hjem, har han lyst til å gjøre veldig mye annet: være i aktivitet, spille, se TV, høre på musikk, se youtubefilmer og lese (ja, han gjør gjerne det frivillig). Leksene gjøres med et minimum av innsats og læringsutbytte, og de gode vanene for selvstendig arbeid jeg hører at det visstnok er viktig at han lærer seg, forsvinner ut i det blå. Satt på spissen: lekser er noe han gjør mens han venter på å få fri så han kan lære noe.
Nå ikke barn like - og det er på en måte også poenget. Lekser kan helt sikkert fungere veldig bra for mange. Sønn nr. to gjør lekser med liv og lyst og ser ut til å ha utbytte av det. Særlig kan nok veiledet lesning være gunstig for mange. Spørsmålet blir derfor: er det helt umulig å tenke seg at det går an å tilpasse dette? At de som har glede/nytte av lekser, får lekser, mens de som ikke har det, ikke får lekser?
Det er i alle fall lite inspirerende for alle parter å bruke en time hver uke på noe som bare sjelden gir positive opplevelser for foreldre og barn. Så er det en annen sak at leksene kanskje kunne vært noe mindre skolske og hatt et tydeligere fokus på mål. Men det er en
annen sak.
