Lærerhverdag #35 - muntlig eksamen

Utdanningsdirektoratet la 10.1. ut nytt forslag til organiseringen av muntlig eksamen på høring. Henning Lund og Margreta Tveisme har allerede sagt kloke ting om dette, men jeg hadde behov for å skrive av meg noen tanker selv.

Først: dagens ordning:
Vurderingsforskriften sier om lokalt gitt muntlig eksamen at

I §§ 3-29 tredje ledd og § 3-30 tredje ledd er det fastsatt at eksamener kan organiseres i to deler  hvorav den ene er en  forberedelsedel og den andre selve eksamenen. Bruk av forberedelsedel fastsettes særskilt av skoleeieren/skolen. Dersom eksamen organiseres med forberedelsedel, er hovedregelen at forberedelsedelen ikke skal inngå i grunnlaget for vurdering. Det er kompetansen eleven viser under selve eksamenen, som har betydning. (høringsbrevet fra Udir)

Dette har jo i praksis betydd oppgavemodellen eller prosjekts-/foredragsmodellen. Disse modellene er relativt ulike i innretning, og utfordringen har ligget i hvordan elevenes foredrag i den siste modellen skal vurderes. På en side kan man si at den er laget i forberedelsesdelen og derfor ikke bør telle, på den andre er jo foredraget en reell prestasjon i eksamenssituasjonen. Man kan få hjelp til å lage den, men den skal jo fortsatt formidles. Dette har gitt grunnlag for en god del lokal variasjon i gjennomføringen og vurderingen av muntlig eksamen. Høringsdokumentet har derfor som mål å finne ut om de nye modellene kan føre til mer lik praksis, et tydeligere skille mellom forberedelsesdelen og eksamineringen.

Dette er forslagene:

• Den lokale handlingsfriheten når det gjelder om muntlig eksamen skal gjennomføres med eller uten forberedelsedel fjernes. 
• Det høres to modeller for lokalt gitt muntlig eksamen: 
• Modell A) eksamen gjennomføres  uten forberedelsedel for alle. Elevene får beskjed om eksamenstrekk og melding om fag senest 48 timer før eksamen.
• Modell B) Eksamen gjennomføres  med forberedelsedel for alle. Elevene får beskjed om eksamenstrekk og melding om fag  senest  48 timer før eksamen. I forberedelsestiden er alle hjelpemidler tillatt.
• For alternativ B begrenses forberedelsestiden til 24 timer, og det nedfelles et forbud mot å gjennomføre lokalt gitt muntlig eksamen på mandager. 
• Bruk av hjelpemidler, inkludert kandidatens egne notater, er ikke tillatt under eksamen.
• Eksamenstiden  skal ikke brukes til å  holde en presentasjon  som eleven har  laget i forkant.

Konsekvenser:

1. Det blir ingen valgfrihet.
2. Ingen av modellene inneholder noen form for framføring av forberedt materiale.
3. Ingen av modellene tillater kandidatene å ta med notater eller andre hjelpemidler inn i eksamenslokalet.
4. Begge modellene viderefører at kandidatene får beskjed om fag 48 timer før eksamen.
5. Modell B viderefører praksisen med at kandidatene får beskjed om tema, nå 24 timer før eksaminasjon.
6. Modell B innrettes slik at forberedelsestiden skal bli lik for alle (selv om man kun definerer tiden da kandidaten kjenner temaet for eksamineringen som foreberedelsestid)

Så, omsider, noen kommentarer til hvert av punktene, med noen blikk til hvordan situasjonen er i dag, innbakt:

1+2: Valgfriheten i dagens ordning gjør det mulig for faglærere og skoler å skreddersy muntlig eksamen ut fra hva som er best for det aktuelle faget. Min erfaring er at realfagene gjerne velger oppgavemodellen, mens fag innenfor humaniora like gjerne gjennomfører foredragsmodellen. Dette kan føre til at samme fag har ulike modell på ulike skoler, uten at jeg er helt sikker på om det har stor betydning. Personlig har jeg blitt mer og mer skeptisk til foredragsmodellen (som jeg for 4-5 år siden foretrakk med god margin). Erfaring som faglærer og sensor gjør at jeg er usikker på om denne modellen gir gode eller rettferdige resultater. 

For det første: mange elever brenner seg på å bruke for mye tid på å lage en god presentasjon (noe som fører til at de underpresterer i samtalen). 

For det andre, er det åpenbart at en del elever får MYE hjelp med presentasjonen (og andre ikke). Det gjelder selvsagt også hjelp til å pugge/øve etc uansett, men det er nå engang slik at en meget god presentasjon setter sine spor hos noen sensorer, jf. halo-effekten, mens andre ikke tillegger den noen vekt i det hele tatt (tilhører forberedelsesdelen).

For det tredje er det erfaringsmessig krevende å vurdere prestasjoner med stort sprik mellom foredrag og samtale. Foredraget kan sikkert skape en trygghet for lavtpresterende elever, men ofte stopper prestasjonen der. Et noenlunde bra  foredrag (som kan være gjennomcoachet eller i sin helhet plagiert) vil gjøre det vanskelig å stryke elever som i samtalen ikke kan vise til stort.

3: Dette punktet er jeg ganske enkelt helt uenig i. Riktignok synes jeg ikke nødvendigvis at det å hva med et foredrag laget i forberedelsestiden er noen god ide, men derfra til å nekte kandidater å ha med noe som helst, blir helt urimelig. 

a) Dette kommer åpenbart til å gå kraftig ut over elever med prøveangst, elever som er svært nervøse osv. Det å ha med seg noe, om enn bare 100 ord på et A4-ark, er god støtte for kandidatene. 

b) Dette er med på å redusere validiteten i vurderingssituasjonen. Et enkelt ark med noen stikkord, termer, definisjoner eller sentrale punkter er uansett ikke grunnlag for opplesing eller juks, men heller en trygghet i en for mange svært stressende situasjon.
c) Noe helt vanntett skott mellom forberedelse og eksamen er det uansett vanskelig å se for seg. Er det en prinsipiell forskjell på å få tett coaching (slik at man husker mye utenat) og å få tilsvarende hjelp på papir?

4, 5, 6: Dette er helt greit og retter delvis opp en stor urimelighet. Det er på ingen måte fair at noen får inntil 96 timer forberedelse (eksamen mandag eller tirsdag)  mens andre får 48. 

Et tilleggsmoment er at eksamensordningen i dag, særlig foredragsmodellen, er at den i liten grad er et incitament til å jobbe godt med læring gjennom året. 48 timer er den del tid, og mange elever kan med rette eller urette tenke at man kan lese seg opp på en del sentrale tind, lage en ok presentasjon og ellers flyte på evne til å snakke for seg. Det samme gjelder for øvrig skriftlige eksamen.

To alternative modeller:

A) Kandidatene får beskjed 48 timer før om fag.
Samtalen tar utgangspunkt i at eleven snakker om et utvalg leverte og vurderte arbeider fra skoleåret som eleven får utdelt på eksamen. Samtalen går deretter videre til å snakke om mål og tema i faget som kan knyttes til arbeidene.

B) Kandidatene får beskjed 48 timer før om fag, 24 timer før om tema.
30 minutter før eksamineringen får elevene en oppgave knyttet til temaet (skriftlig tekst, videosnutt, case, lytteprøve, oppgave, forsøk, etc) som de skal presentere innledningsvis. Deretter er det samtale om temaet/målene for øvrig.

Ulike løsninger for hjelpemiddel:
- ta med et ark med inntil x ord laget i forberedelsesdelen
- ta med et ark som faglærer deler ut sammen med oppgaven (a la formelsamling)
- ta med notater laget i den 30 min forberedelsesdelen (modell B)
- ta med arbeidene man skal snakke om (modell A)

Fordeler med modell A:
Denne modellen kan lett knyttes sammen med mappevurdering/innleveringer og gjør det lønnsomt å jobbe godt gjennom året. Jo bedre eleven kjenner egne arbeider, jo lettere blir det å snakke godt for seg på eksamen. I tillegg får eleven trygghet gjennom at han/hun kan støtte seg til noe kjent i samtalen.

Fordeler med modell B:
Denne modellen ligner dagens oppgavemodell. Fordeler er at man både sikrer at forberedelsesdelen og eksamen skilles, samtidig som elevene får en viss trygghet i å ha med seg noe forberedt inn til eksamen. Dette gjør også at flere kompetanser kan prøves (lytting og lesing i fremmedspråkene, sammensatte tekster i norsk, oppgaveløsing osv.)