I språkundervisningen (engelsk) har jeg ofte opplevd at timene blir dominert og styrt av læremidlene. Når jeg skulle variere timene, besto det ofte i å finne andre læremidler enn boka - andre bøker, ting på nettet osv. I praksis var det krevende å skape gode rom for genun samtale og kommunikasjon. Kalsserommet er en kunstig arena for å snakke et annet språk enn morsmålet, og læremidlene bidrar til å gjøre situasjonen enda mer fjern fra det elevene kommer til å bruke språket til.
For en tid tilbake kom jeg over ei bok av Luke Meddings og Scott Thornbury som legger fram en alternativ tilnærming til språkundervisning. De tre grunnpilarene i deres tilnærming er
- Conversation-driven teaching
- Materials light approach
- Emergent language
De understreker altså konversasjon framfor kommunikasjon, lite "fremmed" læremateriell og et fokus på språket som dukker opp i klasserommet, i større grad enn å lære bort et på forhånd definert sett av ord, ferdigheter eller grammatiske elementer.
Jeg prøver i økende grad å la undervisningen min i engelsk følge disse prinsippene og opplever at det fungerer godt.
For å få et inntrykk av hva denne modellen innebærer vil jeg sterkt anbefalevideoen under, som er et foredrag av Luke Meddings der han går gjennom "20 steps" til undervisning etter dogme-prisippene. Det en rekke interessante tips til aktiviteter som lett kan brukes i undervisningen selv om man ikke ønsker å bevege seg bevisst i retning av dogme-undervisning. En kort innføring finner du også her.
Veldig interessant tilnærming - jeg så gjennom videoen og ser absolutt at han har mange gode poenger. Dette er innpill til en type grunnleggende diskusjon om pedagogikk i engelskundervisningen som vi altfor sjelden tar.
SvarSlettMen jeg er nysgjerrig på hvordan du tilpasser dette til våre læreplaner. Det som slo meg var at - ja, jeg vil ta utgangspunkt i elevenes språk og deres liv og spille ballen slik den "spretter" i ei økt der og da - men hvordan får du gjort ting som er relevante for innholdsmålene i læreplanen? Gjør du dette på alle trinn? I alle fall på VG3 med samfunnsfaglig engelsk synes jeg at jeg har så mye "course material" jeg må la elevene jobbe med at jeg ikke ser hvordan jeg kan ta meg tid til en slik mer "uplanlagt" tilnærming.
Er dette også en liten vending bort fra IKT-fokus? Jeg tenkte - og ser også i siste del av Wikipedia-artikkelen at andre har vært inne på det - at dette er et slags opprør mot å tillegge IKT noen viktig funksjon i læringen.
For meg framsto dette som en metode som er bra egnet for en mer elementær ELT-opplæring der det ikke spiller så stor rolle hva du snakker om, bare du lærer deg å snakke engelsk. Det er ganske mye fokus på metaspråk (grammatikktermer, osv).
Har du et konkret eksempel på hvordan du bruker det i noen av klassene dine?
Takk for innspillet, Jørn - som vanlig stiller du gode spørsmål. Dette er egentlig del av en større diskusjon, men jeg kan prøve å svare på spørsmålene dine likevel.
SvarSlettI år underviser jeg hovedsakelig på vg1 yrkesfag og ser at mye av det læreplenene vil vi skal holde på med er relativt urealistisk. For ganske mange er grunnleggende mangler såpass store at det i praksis dreier seg om begynneropplæring på en del områder. Særlig er det mange som må lære seg å stole på egne ferdigheter slik at de kan begynne å kommunisere. Skremmende mange rapporterer for eksempel at de har fått gå gjennom ungdomsskolen nesten uten å snakke.
Derfor mener jeg at en stor del av jobben min, særlig det første halvåret av Vg1, å legge til rette for at elevene kan få bruke språket igjen og få en viss trygghet. Hvis jeg klarer det, vil elevene lære utrolig mye mer resten av vg1 og på vg2 enn de ellers ville. Jeg tror også at elever som er trygge på seg selv (selv om de ikke har "vært gjennom" alt) presterer bedre enn utrygge elever som har fått undervisning i alle mål. Det finnes også et forsningsmessig belegg for dette.
Det kan jo innebære at vi ikke får dekket alle mål i læreplanen like godt, men det mener jeg er underordnet. Selvsagt har vi et ansvar for at elevene som består vgo har studiekompetanse, men det mener jeg i hovedsak dreier seg om å kunne kommunisere skriftlig og muntlig og ha gode lesestrategier og et størst mulig ordforråd.
Men dette er som sagt vg1 YF - og ikke nødvendigvis i alle timer. Det er en metode, et verktøy, go jeg er nok ikke kommet så langt at jeg mener det er det eneste rette. Elever på vg2 og 3 sf er jo vanligvis langt stødigere språklig, og som du sier er det mer omfattende mål ennen blant annet kultur og språk. Også her har jeg tro på alt som kan gi elevene mulighet til å bruke språket mer "personlig" og gjøre fagstoffet mer relevant, men kanskje i mindre grad enn for elever som er kommet kortere i språktilegnelsen.
Når det gjelder spørsmålet om IKT, så opplever jeg vel ikke at metodikken er et angrep på det mer enn andre læremidler. Såvidt jeg kan skjønne handler det om et ønske om å frigjøre seg fra alt som kan virke fremmedgjørende og dermed kommunikasjonshemmende i klasserommet.
Jeg opplever ikke at en slik tilnærming nødvendigvis «stjeler» tid fra andre ting. Det er jo ingenting i vegen for å styre dette i en bestemt retning - jeg ser også potensial i dette kombinert med flipped classroom der elevene kan skaffe seg et utgangspunkt for samtale om et tema gjennom å se en video etc. Deretter kan man bruke mer tid i klasserommet til samtale og aktiviteter som får fram viktige momenter knyttet til læreplanens mål. Ved å ta utgangspunkt i forhåndsdefinerte eller elevproduserte begreper, utsagn eller eksempler, vil den læreren kunne dreie samtalen i ulike retninger.
Et konkret underviningsopplegg kan jeg godt dele, men det tar litt tid og plass - jeg kommer tilbake til det i et eget innlegg, tror jeg. Jeg kan jo imidlertid bemerke at det jo ikke er nødvendig å bruke metodikken i hele økter, men at det er fullt mulig å kombinere med andre metoder som vi er vant til å bruke fra før.
Et langt svar, men jeg håper de tingene du tok opp ble besvart. Jeg er helt enig med deg i at slike diksusjoner er interessante og viktige - og at vi i liten grad tar dem. Det ville vært spennende om det hadde eksistert en forening for engelsklærere slik LNU er det for norsklærere. En årlig konferanse der slike ting sto i sentrum ville kanskje både kunnet bidra til slike diskusjoner, samt heve fagets status.
Takk for langt og grundig svar! Dette synes jeg gir veldig god mening når du forteller at du underviser mest på YF. Jeg har selv gjort det mye opp gjennom årene, selv om jeg ikke har noen YF-klasser akkurat nå, og jeg har aldri vært særlig fornøyd med lærebøker eller annet materiale jeg har prøvd å bruke. En slik tilnærming med mer fokus på språkbruk og språklæring høres fornuftig ut.
SvarSlettKombinasjonen med "flipped classroom" hørtes spennende ut. Min erfaring med YF-klasser er kanskje at de i mindre grad enn SF er villige til å gjøre lekser, men kanskje er en 5-minutters video noe de ville vurdere å se gjennom istedet for en leselekse.
Jeg er enig i at du som lærer kan "vri" samtalen over på ting som også dekker bestemte kompetansemål. Det krever nok "thinking on your feet" mer enn et opplegg som er mer planlagt, men desto mer spennende.
Konferanse for engelsklærere? Strålende ide! Det eksisterer jo en kime til en slags gruppe (jeg nøler med å kalle det organisasjon) på D&B. Å dømme etter aktiviteten der er det kanskje ikke så lett å få til den jevne diskusjonen gjennom året, men et krafttak og en inspirasjonskilde i form av en konferanse burde mange være interessert i.