Som første del av tettere på-veiledningen min på vg3 norsk, har jeg nå gjennomført samtaler med samtilge mens resten av klassen har lest Gjengangere. Elevene tok utgangspunkt i et oversikt over samtlige kompetansemål for vg2 og 3 der de skulle rangere seg selv i et av tre kompetansenivåer. I tillegg skulle de si noe om målsetting og hva de vil gjøre for å nå den.
Fire ting slår meg etter å ha snakket med (nesten) alle:
- elevene har eget god selvinnsikt og virker absolutt kapable til å vurdere seg selv
- det tar laang tid å snakke med en gruppe på 30 elever. Selv med kort tid pr samtale, tok det 3 x 80 minutter. Da er det avgjørende at arbeidsdisiplinen i gruppa er god.
- elevene setter pris på slike samtaler
- det meste av det elevene ønsker å bli bedre til, kan trolig oppnås gjennom a) samtale/diskusjon/presentasjon i mindre grupper istedenfor i plenum og b) veiledet prosess-skriving der jeg kan være tettere på i skriveprosessen.
Jeg synes det er godt å snakke med elevene og slik kunne skape en bedre faglig dialog med dem - jeg tror det er langt mer verdifullt enn at jeg bruker mye tid på nitid retting av tekster.
Enig, veiledningssamtaler er viktige. Problemet er å få tid til dem
SvarSlett