fredag 4. september 2009

Digigal læring

Det har kokt litt på Twitter og i bloggosfæren den siste tiden. bakgrunnen er en ganske sammensatt diskusjon om IKT i skolen som innbefatter PC-bruk i skolen, bruk av digitale læremidler, IKT-basert pedagogikk og verdien av elektroniske tekster. Selv om det forsåvidt er positivt at diskusjonen går, er det uheldig at den er blitt så unyansert og skyttergravspreget som den har. Årsaken til all støyen er at mange i diskusjonen har en åpenbar økonomisk eller ideologisk agenda, og at like mange har en mer ullen agenda. Forlagene, skoleeierne, departementet, fagforeningene, leseforskere, bibliotekene, IKT-leverandørene, programvareprodusenter, lærere av ulike slag og journalister har alle gitt sitt mer eller mindre nyanserte bidrag til debatten. Dessverre er den i ferd med å spore av.

Det er etter hvert vanskelig både å holde styr på hvem som mener hva. Jeg har mye pent å si om at alle kan si sin mening på nettet, men det gjr det unektelig vanskeligere å beholde oversikten. Det skal heller ikke stikkes under en stol at Twitter innimellom kan bidra til å øke temperaturen mer enn det som godt er. En konsekvens av alt dette er at nyansene fort forsvinner. I en meningsutveksling på bloggen til Elisabeth Engum møttes journalisten bak denne BT-artikkelen og mange av edubloggerne han tirret på seg med den. Da blir synspunktene nyansert, og det hele kokte ned til en uenighet om vinklingen som overskriften representerte.

Synspunktene som kommer fram vitner om en relativt tydelig splittelse i mange lærerrom mellom IKT-entusiaster og - la oss kalle dem - tradisjonalister. Forløpig kan det virke som om gapet mellom pionerer og resten er i ferd med å øke. Begge gruppene tar artikler og forskning som peker i den ene eller andre retning til inntekt for sitt syn. Det hele virker litt lite konstruktivt. Det virker også som om mye av diskusjonen bygger på ådet jeg mener er en misforståelse: at IKT må gjøre timene mer effektive. Hvorfor det?

Her er fakta:
Læreplanen krever at elevene har fagrelevant kompetanse innen IKT
Samfunnet baserer seg i økende grad på ulike former for IKT-løsninger
Skolen har en plikt til å forberede elevene til studier og arbeidsliv

Her er tilleggsfaktorer:
Mange IKT-metoder er lite hensiktsmessige
Elevene skal ha kompetanse i IKT, men ikke bare IKT
Mange elever presterer bedre uten penn og papir
Mange elever er mer motivert når de for utfolde seg på en PC.
PC-bruk er altfor sentralt i unge menneskers liv til at skolen kan la være å birdra til trygg og god bruk.
Det er forskjell på elever.

Her er konsekvensene:
Skolene må legge til rette for hensiktsmessig og effektiv bruk av IKT (infrastruktur, hardware, software)
Lærerne må sørge for å skaffe seg en viss minimumskompetanse.
Alle lærere må følge opp læreplanen.
Noen lærere bør (få) jobbe med å finne frem til god IKT-metodikk som andre senere kan kopiere og videreutvikle.
PC-bruk må (på lik linje med tavle, gruppearbeid, oppgaveløsning, dramatisering, prosjektarbeid osv) være pedagogisk forankret og krever god metodikk.
Undervisningen bør så langt råd er være individuelt tilpasset.
Undervisningen må være basert på lærerens kunnskaper og spisskompetanse. Gode fortellere skal ikke knebles med en USB-kabel. Men gode IKT-pedagoger skal heller ikke slås i hodet med en bok. (Det er selvfølgelig mulig å være begge deler.)


Jeg tror vi er på rett veg, men interessekonflikter og sviktende kommunikasjon hindrer raskere fremdrift.

5 kommentarer:

  1. Takk for godt innlegg. Jeg er enig med deg i at det er viktig å få frem flere synspunkter og en balansert debatt.
    Et par-tre poenger:
    - Departementet har ikke ytret seg i debatten. Mine ytringer står for min egen regning, slik det presiseres i min bloggprofil.
    - Jeg tror ikke at teknologioptimistene og ildsjelene ønsker en skole med bare IKT, men de jobber for at skolen skal bli flinkere å utnytte IKT der IKT har fortrinn og gir gevinster. Det er en viktig nyansering, samtidig tror jeg ikke de som går i rette med IKT-bruk ønsker IKT ut av den norske skolen. Der er vi forbi "the point of no return". De norske læreplanene gir oss et unikt utgangspunkt, la oss ikke skusle bort den sjansen.
    - Mange i rapporten påberoper seg forskning her og forskning der. Vi har alle et ansvar for å være presise på hvilken forskning vi refererer til. Det ser jeg at noen ikke gjør.

    fortsatt god debatt
    ØysteinJ

    SvarSlett
  2. Takk for tilbakemelding!

    Til poengene dine:
    - Departementet ytrer seg kanskje ikke i debatten som sådan, men har lagt premisser og føringer gjennom læreplanen og justeringer av den. I tillegg kan eksamensutforming toøkes som et signal i debatten. Men point taken.

    - Jeg tror heller ikke det er svart-hvitt. Men man trenger ikke ønske IKT til de evige jaktmarker for å holde bruken på et minimum, langt under minimumskravet iht læreplanen. Du minnet meg også på et poeng jeg hadde tenkt å gjøre mer ut av: Det virker som om IKT-bruk alltid må forsvares med å være mer effektivt eller tidsbesparende. HVa med IKT for IKTens skyld? De fleste lærere som har satt i gang prosjektarbeid i skolesammenheng, har sikkert opplevd at tidsbruken ikke alltid står i stil med læringsutbyttet faglig sett. MEn det er viktig at elevene får efaring med arbeidsformen. Slik bør det være med IKT også - det er ikke alltid at en får bedre utbytte enn med tavle og kritt (eller noe annet) men det er også en erfaring - tilkoblingsproblemer, muligheten til FB, sviktende programvare osv. Frustrerende - ja. Viktig læring - også ja.
    - Forskningsredelighet er selvsagt et poeng, og ikke minst er det behov for mer og bedre forskning. Nå synes jeg litt for ofte at resultatene og konklusjonene er tvilsomme.

    SvarSlett
  3. Det er viktig å skille de ulike elementene fra hverandre slik du gjør i innlegget ditt. De fleste er vel enige i at bruk av IKT i skolen må være hensiktsmessig.

    Mange av oss har god kjennskap til den stillingskrigen på lærerrommet du beskriver, mellom de som omfavner pc-en og de som synes den er mer et forstyrrende element enn et gode.

    Det er ikke ønskelig med en langvarig skyttergravskrig der vi bomber hverandre med ulike artikler og forskningsrapporter som støtter det eller det synet.

    Alt det vi gjorde før den digitale tidsalderen skal ikke forkastes, men det er heller ikke feil å være i utvikling.

    Takk for godt innlegg.

    SvarSlett
  4. Du er som alltid en god analytiker Ingunn, og det er lett å være enig med deg for en som har basket med de underliggende problemstillingene i rimelig lang tid.
    Det er noe med denne enten-eller-tenkningen. For meg blir det galt å bare gjøre det ene eller andre. Selv om jeg bruker "data" til mye, har jeg fremdeles blyant, og det hender jeg bruker den. Når jeg underviser bruker jeg også tradisjonell tavle! Hva jeg velger er avhengig av situasjonen.
    Det er mange ting å diskutere her, alt fra lese-på-skjerm-problematikk til underliggende pedagogiske modeller. Jeg skal trekke inn to poeng som supplerer det du skriver:
    1. Du sier at kløften mellom de digitalt litterate og de tradisjonelle ser ut til å øke på lærerværelsene. Slik bør det selvsagt ikke være. Og dette har skolelederne et klart ansvar for. De bør sørge for at denne diskusjonen er del av skolehverdagen, at de involverer foreldrene i den, og den bør handle om følgende: Hvoran skaper vi en god skole, og hvordan kan vi bruke IKT til å gjøre dette? Vi trenger både de gode fortellerne, dem som kan skape spennende oppgaver der bruk av tilgjengelige ressurser i nettet, anskueliggjøring gjennom digital historiefortelling og deling gjennom sosiale nettverk er aktuelle komponenter. Her må skoleeierne ta ansvar, enten det er fylket eller kommunen.
    2. Dette er også en diskusjon om pedagogisk grunnsyn, om forholdet mellom et tradisjonelt, objektorientert pedagogisk syn og et sosialkonstruktivistisk grunnsyn. Skolens tradisjonelle "teknologi" (bøker, tavle, lærer, pappir) har fremmet bestemte pedagogiske modeller ut fra de begrensninger som tilgjengelige læringsressurser satte. Det som ikke stod i bøkene eller som læreren kunne formidle, fantes ikke. Nå er alle ressurser tilgjengelige for elevene, og det fordrer andre måter å arbeide på. Dette kan vi/dere dyrke gjennom å bruke digitale tjenester for ulike formål. Løsningene gir seg imidlertid ikke selv, og det en i alle fall ikke bør gjøre, er å bruke ny teknologi på de gamle pedagogiske prosessene. Det blir ikke mer spennende og mer involverende/engasjerende pedagogiske opplegg ved å skrive fem faktasetninger om Elverum på PC. Men det er faktisk dette siste som i stor grad skjer i skolen.
    Jeg tro Delogbruk er det viktigste som har skjedd i arbeidet med å digitalisere skolen det siste året. Stå på, du har en viktig rolle i disse prosessene.

    SvarSlett
  5. @Inger Hilde: Takk for tilbakemelding! Enig i det du sier.

    @Arne: Takk for tilbakemelding, selv om jeg ikke heter Ingunn. Jeg vet ikke om svaret ditt var myntet på mitt eller Ingunns innlegg, men det er uansett fornuftige tanker du bringer til torgs.

    SvarSlett