mandag 16. mars 2009
Digitale fortellinger
Jeg satte i gang to prosjekter der elevene skulle lage digitale fortellinger (det ene sammen med en kollega), og begge er i sluttfasen. I 2. klasse norsk hadde vi de første presentasjonene av Ibsen-fortellinger, og resultatet var tidvis svært oppløftende. En gruppe hadde laget en dans som illustrerte sentrale scener i Vildanden, med dertil passende (moderne) musikk. Det hele opplevdes faktisk som en fornyer. Diskusjoner om Vildanden dreier seg ofte om Relling og Werles kamp om sannheten om Ekdal og andre idèrelaterte spørsmål. Denne fortellingen klarte imidlertid å minne om de sterke følelsene som ligger i stykket - avvisning, offervilje, stolthet. Sterkt. JEg tror ikke en skriftlig analyse av stykket ville klart å gjøre like sterkt inntrykk. De andre fortellingene (film, glogster, mashup, mm) var også veldig gode - gøy å se!
kart og terreng
Det er fortsatt lengre mellom innleggene enn jeg egentlig hadde tenkt, men det blir vel. Det er såpass spennende å lese (og kommentere) alt det glupe andre har å komme med at jeg aldri kommer helt i hakk med å skrive selv. Jeg har brukt mye tid på edublogger og D&B i det siste og har vært og skal på en god del kurs ut over vården. Det er veldig mye spennende som skjer, og jeg har tidvis problemer med å se vegen videre. På den ene siden har jeg det daglige arbeidet i klasserommene som på rusler og går hver dag og bærer i seg sine mange små og store utfordringer. Samtidig prøver mange å spenne opp et stort lerret som er like spennende og inspirerende som det er avskrekkende. Av og til er det vanskelig å holde fokus. Det er liten tvil om at det må skje en del endringer, men når og hvordan er mindre opplagt. Til det er rammebetingelsene for sprikende:
- mye godt tankegods peker i retning av at vi må satse på å bygge opp elevenes digitale kompetanse.
- læreplanene søker å utvide kompetansebegrepet for å fange opp noen av disse nye trendene
- vi møtes med krav om (i praksis) administrative oppgaver som kontakt- og faglærere som spiser mye tid
- klassene er i mange tilfeller for store
- eksamen er den store prøvesteinen ved endt kurs, men klarar i liten grad å åpne for nytenkning. Jeg vil lære elevene at tekstarbeid er en prosess som gjerne innebærer samarbeid og meningsutveksling, i tillegg til en sunn bruk av kilder. Eksamne i norsk er en 5 timers skriveøkt i et åndelig vakuum: you are alone.
- grasrotbevegelser ønsker seg samarbeid, men møter motstand blant annet fra Lærerforbundet - forstå det den som kan.
- elevenes ansvar for å følge opp privilegiet det er å motta gratis utdanning, overføres ukritisk til lærerne - som om det er for vår skyld at de er der.
Vegen blir visst til mens man går, heter det, men tidvis er det ikke helt opplagt å finne vegen gjennom tett vilniss med et kart som bare dekker noen meter framover til enhver tid.
- mye godt tankegods peker i retning av at vi må satse på å bygge opp elevenes digitale kompetanse.
- læreplanene søker å utvide kompetansebegrepet for å fange opp noen av disse nye trendene
- vi møtes med krav om (i praksis) administrative oppgaver som kontakt- og faglærere som spiser mye tid
- klassene er i mange tilfeller for store
- eksamen er den store prøvesteinen ved endt kurs, men klarar i liten grad å åpne for nytenkning. Jeg vil lære elevene at tekstarbeid er en prosess som gjerne innebærer samarbeid og meningsutveksling, i tillegg til en sunn bruk av kilder. Eksamne i norsk er en 5 timers skriveøkt i et åndelig vakuum: you are alone.
- grasrotbevegelser ønsker seg samarbeid, men møter motstand blant annet fra Lærerforbundet - forstå det den som kan.
- elevenes ansvar for å følge opp privilegiet det er å motta gratis utdanning, overføres ukritisk til lærerne - som om det er for vår skyld at de er der.
Vegen blir visst til mens man går, heter det, men tidvis er det ikke helt opplagt å finne vegen gjennom tett vilniss med et kart som bare dekker noen meter framover til enhver tid.
Abonner på:
Innlegg (Atom)