Lærerhverdag #44: Geddit

Jeg har skrevet litt om VFL og IKT før, og denne bloggposten handler om en tjeneste som kombinerer de to. Et sentralt poeng hos både Hattie, Wiliam og andre skoleforskere er at lærere bør vite mer om hva som skjer i klasserommet på en daglig basis, for å kunne gi presis tilbakemelding og gjøre nødvendige justeringer av undervisningen. Dette er noe jeg synes IKT har et stort potensial til å kunne hjelpe oss med. Istedenfor å bli en distraksjon eller noe som skaper avstand, kan det gjøre det senke terskelen for elev-lærerkommunikasjon.

Tjenesten jeg vil vise fram, heter Geddit, og finnes både i nettversjon (letsgeddit.com) og som app (bare elev - iOS - Chrome). Den kan brukes både på mobil, nettbrett og PC/Mac. Jeg viser først fram grunnfunksjonene, og deretter kommer jeg med noen tips til bruk. Her er en video (på engelsk) som forklarer bruken.

1. Lærer og elever oppretter brukere.
   
2. Læreren oppretter et fag som elevene kan melde seg på i med en kode fra læreren.
   
3. Læreren kan deretter opprette sesjoner som kan brukes en eller flere ganger, kopieres og deles med andre.
   
4. Grunnfunksjonen i hver sesjon er en innsjekkingsboble og en oppmerksomhetsfunksjon. I tillegg kan man opprette enheter innenfor hver sesjon med målbeskrivelser, undersøkelser, flervalgsoppgaver, korttekst- og langtekst-oppgaver. Det er også mulig å legge til bilder og skrive med matematiske symboler. De ulike oppgavene kan lages på forhånd (som i Kahoot) eller på sparket (som i Socrative). Tjenesten Exitticket har lignende funksjoner.
   
5. Innsjekking og oppmerksomhetshånd er tilgjengelig straks læreren aktiverer timen.
   
   
   
   
   
   
   De øvrige elementene åpner læreren etter hvert.
   
6. Læreren kan også velge å dele (anonymiserte) oppsummeringer av svar eller enkeltsvar med elevene på deres enheter.
   
   
   
7. Elevene kan bruke innsjekking eller oppmerksomhetshånden når som helst - eller når læreren ber om en felles innsjekking.
   
8. Ved endt økt får læreren en detaljert oppsummering av all aktivitet i tjenesten fra elevenes side (alle innsjekkinger, svar etc) som kan eksporteres til regneark. Eleven får en tilsvarende oversikt over egne svar, som de kan finne igjen senere.
   

Denne tjenesten (og lignende tjenester) kan derfor bidra til at flere elever blir involvert i læreprosessen, at innspill om læringsutbytte og forståelse blir brukt mer effektivt og at vi kan stille andre typer spørsmål enn de vi gjør ellers. Det gjør blant annet at vi stiller spørsmål og tillater mer tid til å tenke. Vi kan også øke "time on task" ved at elevene slipper å sitte og vente med hånden i været for å få hjelp, og heller kan bruke tiden på andre oppgaver eller å finne løsningen andre steder.

Noen forslag til bruk (flere her):

Oppmerksomhetshånden:
1. Elevene jobber med oppgaver, og flere får problemer. Istedenfor å sitte lenge med hånden oppe og vente på sin tur med læreren, kan elevene trykke inn oppmerksomhetsknappen (læreren ser navnene på elevene i rekkefølge) og deretter prøve på nye oppgaver eller lete etter løsning på problemet på andre måter.
2. Ikke alle spørsmål føles like smarte i plenum - da er det mulig å signalisere et behov for kontakt med læreren helt uten at noen legger merke til det, og læreren kan bake inn en respons/kontakt på en diskret måte ved neste naturlige anledning. 

Innsjekking:
1. Innsjekking er altså tilgjengelig til enhver tid. Det betyr at elever når som helst kan signalisere at de har "ramlet av" eller har andre problemer. Når ett eller flere navn begynner å lyse rødt, er det på tide å stoppe opp og finne ut hva problemet er. Å stoppe læreren og si at en ikke skjønner, sitter ellers et stykke inne hos de fleste. 
2. Læreren kan etter en sekvens be elevene sjekke inn for å indikere hvor godt de forstår det de holder på med, og hvor trygge de er på denne vurderingen. Slik får man en umiddelbar tilbakemelding om det er behov for å finne nye veier inn i det som skal læres.

Undersøkelse/flervalg/tekstsvarsoppgaver:
1. I begynnelsen av timen, kan gi elevene en oppgave som avdekker/repeterer forståelsen av tidligere innlært stoff. Slik får en rakst oversikt over om noe bør jobbes med på nytt - eventuelt om noen trenger repetisjon, men ikke alle.
2. En kan gjøre en spørreundersøkelse om et tema, elevenes motivasjon, en påstand osv. som grunnlag for å endre undervisningen eller for en diskusjon.
3. En oppgave kan avdekke viktige misforståelser som kan oppklares, eller være utgangspunkt for en runge "My favorite no".
4. Mot slutten av timen kan læreren be elevene evaluere timen, egen innsats, læringsutbytte osv.
5. Mot slutten av timen kan elevene fylle ut en "utgangsbillett" med svar på en oppgave eller et spørsmal som vil avdekke utbytte/forståelse/evne til anvendelse. En rask gjennomgang av disse svarene, vil gjøre det enklere å tilpasse neste time etter de reelle behovene.
6. Be elevene skrive inn et spørsmål de har lyst til å stille eller som er relevant for temaet de lærer om.
7. Be elevene skrive inn forslag/ideer/momenter, som deretter kan vises fram kollektivt og diskuteres anonymt eller åpent.

Innspill eller andre forslag? Kommentarfeltet er åpent! Eller tvitre til @bjornhg :-)

Lærerhverdag #43: Lekser IV

Leksedebatten kommer tilbake med jevne mellomrom. Det er gjort en rekke studier av lekser. Tre av de mest omfattende og metodiske meta-analysene som er gjort, er Cooper (1989), Cooper, Robinson og Patall (2006) og Hattie (2009). Et gjennomgående trekk er at det er en positiv og statistisk signifikant sammenheng mellom mengden lekser elever gjør og akademisk framgang.

Som så ofte ellers, er ikke slike enten-eller-debatter veldig produktive. Som jeg har tatt til orde for før, handler det mer om gode vs. dårlige lekser. Argumentet om at lekser reproduserer sosiale forskjeller gjelder bare dersom leksene er dårlig utformet. Hvis de kraver at foreldrene lærer barna noe nytt, tar urimelig mye tid, ikke er på rett nivå eller ikke følges opp av læreren, er lekser en sikker vei til ulikhet. Men det samme er ingen lekser. I mange hjem er aktiv læring noe som er prioritert helt uavhengig av skolens påvirkning: det er med lesing, flere nye ord å høre, mer matte i hverdagen osv. Dermed øker forskjellene helt av seg selv. 

Lekser kan derfor ses på som et redskap for å heve læringen som skjer hjemme, særlig for dem som trenger det mest, men da må altså leksene være utformet på rett måte. Er de ikke det, er jeg enig i at det er bedre å droppe dem helt, for dårlige lekser gjør vondt verre.

Gode lekser har følgende kjennetegn:

- de er mulige å gjøre uavhengig av foreldrehjelp

- de er av en slik art at det nyttigere å gjøre det hjemme enn bare på skolen

- de formuleres med et tydelig mål og gjerne kriterier som hjelper eleven

- de gis med læringsstøtte, som en eller flere strategier

- de følges opp på skolen med tilbakemelding

- de er på et nivå som eleven mestrer

Langt viktigere enn å bruke tid å å diskutere om leksene skal helt bort, mener jeg det derfor er å bli mer bevisst på kvaliteten på leksene som faktisk gis. Hvis både foreldre/foresatte og lærere jobber sammen om å utvikle en god ramme for elevenes arbeid med begrensede, relevante lekser, er det god grunn til å tro at utbyttet av skolerelatert læring hjemme vil bli langt bedre.