Fortsatt er konferanser innen denne sjangeren preget av at de fleste ledd i utdannings-Norge trår vannet i møtet med de store endringene som delvis har skjedd, men som framfor alt ligger foran oss. Som flere kommenterte på Twitter mot slutten av konferansen preges mange innlegg (både på NKUL og ellers) av en tilsynelatende presis diagnose, mens vegen videre fortsatt synes relativt tåkelagt. Det skorter verken på visjonene eller onelinerne, men det konkrete, gjennomførbare og systematiske er fortsatt totalt sett anekdotisk av natur (selv om det i mange sammenhenger (bl.a. Dei gode døma, Kongsbergkonferansen, Rikt, http://ikthovs0910.blogspot.com/ ) gjøres godt arbeid for å løfte frem gode eksempler).
Det er nok av propper i systemet. Eksamensordningen, uklare læreplaner, copyright-lover, tradisjonen, infrastruktur og mangel på bred endringsvilje er bare noen av hindringene som står mellom oss og en ny skolehverdag tilpasset nye realiteter. Her og der ser vi imidlertid viktig og spennende nybrottsarbeid som ser ut til å være en farbar veg, noe vi fikk flere eksempler på på NKUL.
Jeg har lyst til å løfte fram noen momenter jeg tror blir viktige i det videre arbeidet mot velfungerende IKT-klasserom og -metodikk. Alt dette er sikkert sagt og tenkt før, men jeg føler at jeg ser konturene av en "pakke" som vil fungere godt.
- Arbeidsformer: samarbeid, variasjon, deling, avklarte roller og bevissthet om læringsprosessen.
- Samarbeid, delingskultur og læring i alle ledd: i klasserommet, på lærerrommet og på nett.
- Relevans: skape relevans gjennom involvering, medbestemmelse, tilrettelegging og motivasjon.
- Fokus på mål: ansvarliggjøre elevene på bevisste metodevalg og ansvar for måloppnåelse (i økt/periode)
- Vurdering: fokus på vurdering for læring, ikke sluttvurdering. Tydelige mål og kriterier for måloppnåelse, helst utarbeidet i fellesskap. Åpenhet i arb.prosessen skaper bedre muligheter for ulike former for vurdering.
- Skaperglede: lage kunnskapsprodukter elevene kan være stolte av og ønsker å vise fram.
- Digital kompetanse: forståelse for og ferdigheter innen det å bruke IKT til læring, produksjon, formidling og samarbeid.
- Mestring: "Alle skal med" - gi elevene flere mestringsopplevelser og forsikre om forståelse tidlig i prosessen.
- Kartlegging: tidligst mulig kartlegge hva som trigger elevens læring og vedvarende interesse.
- Tilpasning: Legge til rette for ulike veger til målet, tilpasset ulike læringsstiler.
- Åpne klasserom: åpne klasserommet mot nærmiljø, næringsliv, andre klasser, andre skoler og andre land.
- Teknologi: God og reflektert bruk av IKT med god opplæring i og gjennomført bruk av en begrenset pakke verktøy (lagring, deling, produksjon, presentasjon, samarbeid)
- Kildebruk og -bevissthet: Konsekvent, tverrfaglig fokus på redelig omgang med og gode vurderinger av kilder.
- Lekser: færre men mer relevante lekser som følges opp/bygges videre på.
- Kompetanseheving: bevisst, målrettet arbeid med utvikling av ferdigheter og forståelse blant elever og lærere basert på minstekrav.
- Evaluering: Martin kommenterte behovet for systematisk evaluering og forbedring - det burde selvsagt vært med! (Takk!)
Enkelt, ikke sant? Vel, mulig i alle fall. Jeg tot det aller viktigste er å komme i gang, å komme videre, å fortsette å dele og vise fram, å bygge opp og videreutvikle. Bare slik kan vi vise at PCer i klasserommet er en ressurs, ikke en trussel og distraksjon. At deling og samarbeid i nettverk gir gode resultater. At skolen kan være en relevant arena for kunnskapsformidling også i en digital verden og at elevenes kompetanse kan utnyttes til læring også i skolen. It's time.
Innspill mottas med takk - bør lista konkretiseres? Bør noe bort/legges til?
