Det har kokt litt på Twitter og i bloggosfæren den siste tiden. bakgrunnen er en ganske sammensatt diskusjon om IKT i skolen som innbefatter PC-bruk i skolen, bruk av digitale læremidler, IKT-basert pedagogikk og verdien av elektroniske tekster. Selv om det forsåvidt er positivt at diskusjonen går, er det uheldig at den er blitt så unyansert og skyttergravspreget som den har. Årsaken til all støyen er at mange i diskusjonen har en åpenbar økonomisk eller ideologisk agenda, og at like mange har en mer ullen agenda. Forlagene, skoleeierne, departementet, fagforeningene, leseforskere, bibliotekene, IKT-leverandørene, programvareprodusenter, lærere av ulike slag og journalister har alle gitt sitt mer eller mindre nyanserte bidrag til debatten. Dessverre er den i ferd med å spore av.
Det er etter hvert vanskelig både å holde styr på hvem som mener hva. Jeg har mye pent å si om at alle kan si sin mening på nettet, men det gjr det unektelig vanskeligere å beholde oversikten. Det skal heller ikke stikkes under en stol at Twitter innimellom kan bidra til å øke temperaturen mer enn det som godt er. En konsekvens av alt dette er at nyansene fort forsvinner. I en meningsutveksling på bloggen til Elisabeth Engum møttes journalisten bak denne BT-artikkelen og mange av edubloggerne han tirret på seg med den. Da blir synspunktene nyansert, og det hele kokte ned til en uenighet om vinklingen som overskriften representerte.
Synspunktene som kommer fram vitner om en relativt tydelig splittelse i mange lærerrom mellom IKT-entusiaster og - la oss kalle dem - tradisjonalister. Forløpig kan det virke som om gapet mellom pionerer og resten er i ferd med å øke. Begge gruppene tar artikler og forskning som peker i den ene eller andre retning til inntekt for sitt syn. Det hele virker litt lite konstruktivt. Det virker også som om mye av diskusjonen bygger på ådet jeg mener er en misforståelse: at IKT må gjøre timene mer effektive. Hvorfor det?
Her er fakta:
Læreplanen krever at elevene har fagrelevant kompetanse innen IKT
Samfunnet baserer seg i økende grad på ulike former for IKT-løsninger
Skolen har en plikt til å forberede elevene til studier og arbeidsliv
Her er tilleggsfaktorer:
Mange IKT-metoder er lite hensiktsmessige
Elevene skal ha kompetanse i IKT, men ikke bare IKT
Mange elever presterer bedre uten penn og papir
Mange elever er mer motivert når de for utfolde seg på en PC.
PC-bruk er altfor sentralt i unge menneskers liv til at skolen kan la være å birdra til trygg og god bruk.
Det er forskjell på elever.
Her er konsekvensene:
Skolene må legge til rette for hensiktsmessig og effektiv bruk av IKT (infrastruktur, hardware, software)
Lærerne må sørge for å skaffe seg en viss minimumskompetanse.
Alle lærere må følge opp læreplanen.
Noen lærere bør (få) jobbe med å finne frem til god IKT-metodikk som andre senere kan kopiere og videreutvikle.
PC-bruk må (på lik linje med tavle, gruppearbeid, oppgaveløsning, dramatisering, prosjektarbeid osv) være pedagogisk forankret og krever god metodikk.
Undervisningen bør så langt råd er være individuelt tilpasset.
Undervisningen må være basert på lærerens kunnskaper og spisskompetanse. Gode fortellere skal ikke knebles med en USB-kabel. Men gode IKT-pedagoger skal heller ikke slås i hodet med en bok. (Det er selvfølgelig mulig å være begge deler.)
Jeg tror vi er på rett veg, men interessekonflikter og sviktende kommunikasjon hindrer raskere fremdrift.
