fredag 15. april 2011

Lærerhverdag #19 - prøve med alle hjelpemidler (på nytt)

Dette har jeg vært innom før, men dette er et eksempel fra samfunnsfag. Elevene får bruke alle hjelpemidler (inkludert kommunikasjon) unntatt på to deloppgaver. Det gjør det mulig å finne svar på konkrete detaljer, ev spørre en medelev, men det er såpass mye å gjøre at dette i praksis vil begrense seg. Elevene som har oversikt over fagstoff og har brukt tiden i timene godt, vil ha gode forutsetninger for å gjøre det godt. De som baserer seg på å måtte slå opp mye, rekker ikke alt.

For å unngå dårlig kildebruk, er alle oppgavene knyttet til noe konkret - et sitat, en tekst, en graf, en tabell eller en påstand. Slik blir det "umulig" å klippe og lime - det er da også selvsagt ikke lov.

Hver oppgave er utstyrt med en beskrivelse av et godt svar og en omtrentlig tidsangivelse for å signalisere omtrent hva som forventes og å sende elevene i rett retning. Slik er det forståelsen av målene som blir vurdert, ikke evnen til å dekode mer eller mindre krypriske oppgavetekster. Jeg tvinges også til å tenke nøye gjennom på forhånd hva jeg faktisk er ute etter i svaret. Flere ganger ender jeg med å forkaste oppgaver eller å justere dem, etter å ha sett at de er upresise eller måler feil kompetanse når jeg skal beskrive et godt svar.

Når forutsetningene er slik, er det mulig å gjøre kompetansemålene mer relevante også i vurderingssammenheng. Vurderingen blir mer virkelighetsvær og kan i større grad gjøres mer kompleks. Slik opplever jeg at jeg i større grad kan vurdere den reelle forståelsen, ikke bare hukommelse.

Det finnes sikkert andre måter å få til dette på, men denne synes jeg fungerer godt. Det er selvsagt fritt fram å bruke hele eller deler av oppgavene for den som måtte ha lyst til det. Hvis du har tanker om denne prøveformen eller innspill til hvordan spørsmålene kan forbedres, er det flott om du fyrer av noen ord i kommentarfeltet under.

fredag 11. mars 2011

Lærerhverdag #17 - fravær

"Empty chair", Melinda Taber: CC: BY-NC-CA
Vi nærmer oss vårens vakreste eventyr i videregående, nemlig elevtelling og fraværsoversikt. De siste årene har særlig fraværsdelen av forskriften vært utsatt for en rekke endringer, presiseringer og justeringer. Det har vært mye støy, og systemet for føring virker unødig komplisert - en tidstyv. Lærere og kontaktlærere skal skille mellom tellende og ikke-tellende, egenmeldt, ugyldig og gyldig fravær. Elever over og under 18 år har ulike regler. Legeerklæringer er i praksis uangripelige, selv om de ofte er dårlige. Dette oppleves som delvis urettferdig, som et tidstyv og som en unødvendig forstyrrende faktor i skolehverdagen. Det er mulig at det er ekstra mye styr på friskoler, ettersom det får økonomiske konsekvenser for oss hvis elever får for høyt fravær.

Jeg ønsker meg et langt enklere system:

Fravær er fravær, uansett årsak - om det er kjøreopplæring, omgangssyke, kronisk sykdom, utenlandsreise, politiske oppgaver eller noe annet, er i utgangspunktet lite interessant. Fraværsregistreringen handler om å synliggjøre tilstedeværelse ved timeplanfestet undervisning. Den måler ikke faglig måloppnåelse (det er fullt mulig å får gode karakterer ved å sitte hjemme og  jobbe). For arbeidsgivere er den et signal om hvilken grad av oppfølging av obligatorisk oppmøte en kan forvente.

Hva om vi i skolen kan få registrere fravær uten å måtte bruke mye energi på dokumentasjon og klassifisering. Vi skal selvsagt følge opp elever med begynnende/høyt fravær, men la alt stå på vitnemålet. Eleven kan selv legge ved dokumentasjon på fraværet når hun/han skal søke seg videre, og da kan den som skal vurdere søknaden selv vurdere om dokumentasjonen/årsaken til fraværet er tilfredsstillende.

Oppfølging av fravær i et komplisert regelverk er en tidstyv av dimensjoner uten at jeg klarer å se at utbyttet står i forhold til tiden brukt på det. Fravær på vitnemålet er en indikasjon på evne/mulighet til tilstedeværelse. Ordenskarakteren bør speile evnen til å gi beskjed om planlagt fravær og sykefravær på en rimelig måte (normalt senest samme dag, helst før undervisningsdagen starter - slik er det også i arbeidslivet). Fagkarakterene speiler faglig måloppnåelse.

Dagens regelverk er komplisert med mange unntak, grensetilfeller og mye lokal vurdering. Det virker lite hensiktsmessig. Ja, skoler må følge opp og sørge for å holde fraværet nede, men dagens fraværsforskrifter er ikke nødvendigvis den beste måten å gjøre det på.

tirsdag 1. mars 2011

Lærerhverdag #16 - norskfaget

Jeg skrev en tekst om hva jeg mener er feil med norskfaget og hva som kan gjøre det bedre i blaget Norsklæreren nr 1-2011. Teksten er lagt ut på LNUs blogg her.

mandag 7. februar 2011

Lærerhverdag #15 - lærerutdanningen.

Jeg skal nå på påta meg å skissere hvordan lærerutdanningen bør se ut. Bakgrunnen for dette er følgende:

Skolen må endres. I dag sviktes for mange barn av skolen, og enda flere kommer ikke i nærheten av sitt fulle potensial. Hvis man virkelig vil oppnå endring i overskuelig framtid, må man vise det tydeligere i lærerutdanningen. De som skal bli lærere har 10.000 timer egenerfaring med undervisning i ryggmargen. Å bli fortalt at man skal gjøre ting annerledes hjelper ikke - det må bankes inn, vises fram, oppleves.

Når jeg snakker med lærere og lærerstudenter i dag er det forsvinnende få som kan fortelle at de hadde glede/nytte av pedagogikken - den opplevdes virkelighetsfjern og lite relevant. Mange rapporterer at et minimum av pensum ble lest. Lærerstudenter sier at de har hatt lite nytte av det de har jobbet med i studiene og at det i liten grad har forberedt dem på de reelle utfordringene i hverdagen. Dermed blir praksis den viktigste faktoren som former nye lærere - og praksis vil ofte være basert på tradisjonell undervisning.


Selvsagt er det en del variasjoner mellom studiesteder og forelesere, men jeg opplever det totale bildet som beskrevet over. Det jeg mener vi må få til i steden er følgende:


1. Gjør vurdering for læring/formativ vurdering til kjernen av studiet. Det aller meste kan knyttes opp mot det; planlegging, vurdering, klasseledelse, kontakt-/fagsamtaler, arbeid med klassemiljø osv. Møt studentene fra dag en med tydelige mål og kriterier, undervisning som modellerer ønsket adferd og gode arbeidsformer osv. Vis hvordan det er mulig å praktisere gode læringsprosesser i større grupper og la dem erfare hvordan det virker.


2. Gjør IKT integrert i studiet hele vegen. Vis hvordan PCer kan brukes hensiktsmessig i klasserommet og hvordan klasseledelse gjør det mulig å håndtere et rom fullt av PCer. Synliggjør hvordan IKT kan bidra til effektivisering, differensiering og tilpassing, men også hvordan det kan være en distraksjon.

3. Utfordre tradisjonelle ideer om undervisning så tidlig som mulig; bruk av lekser, klasseledelse, pultplassering, vurdering og så videre

4. Vis, ikke si. Det er mange plenumsforedrag om hvor viktig det er å unngå plenumsforedrag og teksttunge powerpointer om at man må unngå teksttunge powerpointer. Pedagogisk teori må knyttes direkte til klasseromspraksis. Hvis ikke fagpedagogene kan vise studentene at tungt teoristoff kan presenteres på en motiverende og didaktisk interessant måte, er vel ikke sjansene all verdens store for at studentene i sin tur vil ha gode forutsetninger for å klare det.


5. Få skolen inn i utdanningen. Vis videoer fra klasserommet og diskuter praksis/løsninger. Bruk case. La dyktige pedagoger som jobber i skolen på den måten man ønsker, komme og fortelle om sin praksis. Diskuter de stude diskusjonstemaene i skolen. Forbered studentene på arbeidshverdagen ved å fokusere på de konkrete utfordringene der og hvordan de kan håndteres. Vis konkret hvordan teorier og metoder kan være verdifullt i læringsarbeidet.



Jeg blir glad for korreksjoner, innspill og eventuell støtte! Si hva du mener i kommentarfeltet!