Lærerhverdag #22 - IKT, klasseledelse og vurdering

16. august var jeg på Nordahl Grieg vgs utenfor Bergen og holdt to innlegg, det ene om IKT i klasserommet og det andre om (bedre) vurderingspraksis. Under ligger slidene som jeg brukte der. Hvis du er interessert kan jeg også legge ut en versjon med presentasjonsnotatene.

Ikt i klasserommet – dos and don’ts

View more presentations from Bjørn Græsli.

Vurdering, læring og ikt

View more presentations from Bjørn Græsli.

Lærerhverdag #21 - Ordenskarakter

Order & Chaos, av ~Oryctes~, cc: by-nc-sa

Jeg har etter hvert oppdaget at jeg ikke liker vurderingen av orden. I dag skiller vi mellom G, Ng og Lg, og i praksis skal det en del til å bli satt ned til Ng. Og om karakteren Ng skulle dukke opp på vitnemålet, vet jeg at mange skoler og arbeidsgivere rynker på nesen og enten ignorerer søknaden eller gjør ekstra undersøkelser. Konsekvensen er at karakteren G er en gigantisk sekk av alt fra verdens mest pliktoppfyllende ordensmennesker og en den ganske sløve slabbedasker som sliter grundig med å holde styr på både det ene og det andre. Dette kan umulig være særlig tilfredsstillende og er ekstra problematisk når faglig innsats er dyttet over til orden og adferd (noe jeg egentlig synes er bra). Men med den tredelte vurderingsskalaen er det i praksis lite spillerom for å signalisere hvem som virkelig har god orden og innsats og hvem som gjør såvidt nok. Jeg vil at det skal lønne seg å gjøre en innsats og at det skal synes på vitnemålet. En G i dag sier lite.

Dagens ordens- og adferdssystem er basert på negativ korreks. Det gjør noe med hvordan vi ser på elevene. Vi ser etter negative ting, mens spesielt positive holdninger og handlinger ikke gir uttelling. Å følge opp skolearbeidet presist og nøyaktig gis samme vurdering som omtrentlig og tilstrekkelig. Flid får samme vurdering som slurv. Å strekke seg etter perfeksjon gis samme vurdering som å gjøre akkurat nok. Dette er verken rettferdig eller stimulerende, og det gir fremtidige arbeidsgivere upresis informasjon.

Hvorfor kan ikke orden/innsats og adferd gis en mer finmasket vurdering? Om vi beholder Lg, Ng og G og plusser på med Mg og ev. Sg, eller gir andre merkelapper (1-6 e.l.) er lite viktig. Det er ingen grunn til at vi ikke kan lage gode kjennetegn for karakterer også på dette området.

Hvert år har jeg mange elever som ikke vurderes rettferdig i forhold til hverandre på grunn av dette systemet, og jeg har venskelig for å se noen god grunn til ikke å gjøre noe med det. Synspunkt og innspill mottas med takk.

Lærerhverdag #16 - norskfaget

Jeg skrev en tekst om hva jeg mener er feil med norskfaget og hva som kan gjøre det bedre i blaget Norsklæreren nr 1-2011. Teksten er lagt ut på LNUs blogg her.

Lærerhverdag #5 - vurdering av innsats?

Søndag formiddag gikk med til å diskutere vurdering på Twitter. Ikkeno' merkelig med den setningen. Utgangspunktet var en artikkel i Aftenposten der det ble problematisert at innsats ikke teller med i vurderingen i fag og at det fører til at "det eneste som betyr noe, er formaliserte tester og prøver". Kirsti Slettevoll korrigerte betimelig dette på Twitter: "Det er kompetansemålene som er grunnlag for karaktersetting". Dette er viktig, for det at innsasts i seg selv ikke teller i sluttvurderingen betyr ikke av prøver og tester er alt som betyr noe. Det er fullt mulig å legge opp til vurderingssituasjoner som krever jevn innsats av elevene; mappevurdering, logg, prosjekter osv.

Bilde: Yish CC-BY-NC-SA

Henning Fjørtoft ilte til og kom med betimelige poengteringer: "Alle gyldige bevisformer for kompetanse teller, men antall håndsopprekninger/svar osv. er ikke gyldig bevis for kompetanse" og "Viktig at #vurdering skjer på mange måter, ikke bare prøver pga validitet i vurderingen". Altså: innsats i seg selv (om det enn kan være både ønskelig, hyggelig og positivt) er ikke noe mål på faglig kompetanse. Du kan være en røver i matte uten å rekke opp hånda en eneste gang. Er man da en dårligere eller dårligere matematiker enn en med middels evner og stor innsats? Skal den aktive 4-eren og den inaktive 6-eren møtes på samme karakter?

Det store spørsmålet er hva innsats egentlig er et mål på. Trynefaktor? Motivasjon? Personlighet? Læringsstil? Vilje? Og ikke minst: hvordan vi måler det? Hva slags innsats er synlig? Hva slags innsats legger læreren merke til? Hvordan skiller vi aktiv deltakelse fra markeringsbehov? (Edit: Jeg ser i etterkant at Henning Lund skriver godt om dette på bloggen sin). Faktum er at Kunnskapsløftet setter et vanntett skott mellom innsats målt etter uklare kriterier og fagkarakteren. Dårlig innsats skal gi utslag på karakteren i orden og adferd i form av anmerkninger for manglende deltakelse i timene, manglende innleveringer osv.

Diskusjonen under Aftenpostens artikkel viser at dette spørsmålet er egnet til å lokke fram mye rart fra både nåtidige og tidligere lærere og elever. Den avslører misforståelser, motvilje, dårlig praksis og feiltolkinger. Kulturjournalist Joachim Lund i Aftenposten går så langt som å si at fjerningen av innsats som komponent i vurderingen er "å rendyrke en brutal vinnerkultur". Han ønsker seg lærere som "verdsetter hederlig innsats, gode holdninger, real oppførsel og fellesskapstenkning". Men er det virkelig vurderingen av innsats som har ivaretatt dette?

Her er mitt problem:
- hvis frykten for dårlig karakter er årsaken til innsats i form av håndsopprekning og lekselesing - hva slags læring er det?
- hvis vi må holde fagkarakteren som gissel for å skape (tilsynelatende) faglig engasjement - hva sier det om undervisningen?
- hvis elevene får sitte på FaceTube hele timene - hva sier det om klasseledelsen?
- hvis elevene kan lese seg opp til prøven kvelden før og likevel gjøre det bra - hva sier det om oppgavene?

Hvis man mener at innsats/motivasjon osv er viktige faktorer å få kartlagt, må man komme på banen med tydelige krav og kriterier. En mulig løsning er å innføre en egen vurdering i dette på tvers av fagene (som orden/oppførsel) der alle faglærerne kommer med sin vurdering - da slipper man mye av trynefaktor-problematikken, samtidig som en får synliggjort arbeidsinnsats.
Men det viktigste er likevel følgende:
- å skape læringssituasjoner som gjør det interessant og attraktivt å følge med og bidra
- å lage vurderingssituasjoner som krever aktiv deltakelse og faglig innsats over tid for å vise kompetanse
- å lage vurderingssituasjoner som krever refleksjon og vurderingsevne, ikke bare gjengivelse av fakta

Det vi ønsker oss er elever med ekte engasjement som involverer seg aktivt i egen læringsprosess ut fra vitebegjærlighet. Som Leif er jeg ikke flink nok til å lage rammer for at alle elevene skal komme dit. Men jeg tror ikke gjeninnføringen av et ullent innsats-begrep er vegen å gå. Det er derimot hardt arbeid for å involvere elevene, gi dem reell innflytelse innenfor tydelige rammer og å hjelpe dem å gjøre læringen relevant for seg selv.

Lærerhverdag #3 - karakterløs læring

Dette året prøver jeg ut en (for meg) svær annerledes måte å strukturere læringen på. Vi baserer oss nesten utelukkende på elevdrevet læring, metarefleksjon og egenvurdering. Vi holder på med gruppearbeid med fritt valg av metode (men avklart mål), rollespill, diskusjoner, dramatisering og bruk av digitale verktøy. Elevene får kun veiledning og fremovermeldinger, og karakterene får de stor innflytelse på selv - de må de begrunne selv ut fra omforente kriterier og kjennetegn, samt veiledning og undervegsvurdering. Læringen er i størst mulig grad prosessbasert og målstyrt. Full tilgang på alle hjelpemidler er en selvfølge. Opplegget handler (tror jeg) lite om meg og mye om ansvar og meningsfulle/utfordrende oppgaver. Vi bruker tid på og gjør stas på læringsproduktene og bruker tid på felles og individuell refleksjon over læringsutbyttet.
Jeg har opplevd dette som svært spennende og lærerikt. Læringsøktene er mer inspirerende og jeg har hatt inntrykk av at elevene også har gått til verket med større glede enn før. Det var derfor med glede jeg kunne lese dette ut av evalueringen de ga:

Vi lærer når ting blir lagt fram på en spennende og interressant måte, og vi må tenke litt nytt om ting. Det er også viktig å forstå hvorfor vi lærer det vi lærer, slik at det ikke føles meningsløst. 

Vi diskuterer og snakker mye om forskjellige temaer, enn at vi har mange prøver hvor vi pugger og glemmer. Vi får komme med innspill og våre meninger


Vi får mer innblikk i sakene uten å åpne læreboka. Dette er ganske utrolig.

Vi har ikke åpnet boka, men lært mer enn vanlig

Slike tilbakemeldinger gjør meg lykkelig, glad og stolt - ikke på egne, men på elevenes vegner. Dette er ikke en evaluering av meg, men av dem selv og deres læring.