Lærerhverdag #19 - prøve med alle hjelpemidler (på nytt)

Dette har jeg vært innom før, men dette er et eksempel fra samfunnsfag. Elevene får bruke alle hjelpemidler (inkludert kommunikasjon) unntatt på to deloppgaver. Det gjør det mulig å finne svar på konkrete detaljer, ev spørre en medelev, men det er såpass mye å gjøre at dette i praksis vil begrense seg. Elevene som har oversikt over fagstoff og har brukt tiden i timene godt, vil ha gode forutsetninger for å gjøre det godt. De som baserer seg på å måtte slå opp mye, rekker ikke alt.

For å unngå dårlig kildebruk, er alle oppgavene knyttet til noe konkret - et sitat, en tekst, en graf, en tabell eller en påstand. Slik blir det "umulig" å klippe og lime - det er da også selvsagt ikke lov.

Hver oppgave er utstyrt med en beskrivelse av et godt svar og en omtrentlig tidsangivelse for å signalisere omtrent hva som forventes og å sende elevene i rett retning. Slik er det forståelsen av målene som blir vurdert, ikke evnen til å dekode mer eller mindre krypriske oppgavetekster. Jeg tvinges også til å tenke nøye gjennom på forhånd hva jeg faktisk er ute etter i svaret. Flere ganger ender jeg med å forkaste oppgaver eller å justere dem, etter å ha sett at de er upresise eller måler feil kompetanse når jeg skal beskrive et godt svar.

Når forutsetningene er slik, er det mulig å gjøre kompetansemålene mer relevante også i vurderingssammenheng. Vurderingen blir mer virkelighetsvær og kan i større grad gjøres mer kompleks. Slik opplever jeg at jeg i større grad kan vurdere den reelle forståelsen, ikke bare hukommelse.

Det finnes sikkert andre måter å få til dette på, men denne synes jeg fungerer godt. Det er selvsagt fritt fram å bruke hele eller deler av oppgavene for den som måtte ha lyst til det. Hvis du har tanker om denne prøveformen eller innspill til hvordan spørsmålene kan forbedres, er det flott om du fyrer av noen ord i kommentarfeltet under.

Lærerhverdag #7 - vurdering med nettilgang

Inspirert av det danske forsøket med eksamen med full nettilgang og mitt eget ønske om å gi elevene så gode muligheter som mulig for å vise hva de kan, prøvde jeg å lage en heldagsprøve i hovedmål der elevene fikk tilgang til internett, men med beskjed om at kommunikasjon ikke er tillatt (for det er fortsatt en individuell prøve - full tilgang til alt er mulig å se for seg, men innebærer en rekke prinsippielle spørsmål som jeg ikke har gode nok svar på). Sanksjonen hvis det blir oppdaget at de bruker verktøy for kommunikasjon var bortvisning fra prøven og anmerkninger - lite å trakte etter, med andre ord, men ettersom vi fortsatt er i læringsfasen med undervegsvurdering var det liten grunn til å gjøre det. Såvidt jeg kunne se var det heller ingen som utnyttet denne muligheten.

MrJava CC: BY-NC-SA

Fordelene med å legge opp prøvesituasjonen på denne måten er mange, men det er selvsagt også reelle og potensielle utfordringer som det er interessant å reflektere over (og samle seg erfaringer om). Dette er også relevant for muligheten for å kjøre skriftlige eksamener etter samme prinsipp.

En gjennomgang av alle reelle og potensielle fordeler og utfordringer ved å ha slike hjelpemidler kan  jeg tenke meg å komme tilbake til en annen gang. Her vil jeg bare kort skissere gjennomgøringen og de mest relevante fordelene og utfordringene.

Oppgavene laget jeg i Google Sites (vi bruker Google Apps på skolen) og kan sees her for interesserte. Besvarelsene ble levert i ItsLearning. Tilbakemeldingene undervegs og i etterkant var overveiende positive. Elevene opplevde det som befriende å stå fritt til å finne og bruke kilder de kjente fra før og/eller passet deres argumentasjon. Det er også enklere og raskere å bruke sitat, referanser og bilder i teksten.

For min del var det befriende og krevende på samme tid å forholde seg til denne oppgaveformen. Befriende fordi jeg kunne stille andre typer spørsmål og (selv om jeg ikke utnyttet dette fullt ut denne gangen) involvere flere sjangre, inkludert sammensatte tekster. Reklamer, musikkvideoer, kortfilmer, tidslinjer, visualiseringer, videoer av forsøk, kart og diverse annet interaktivt innhold blir plutselig tilgjengelig både for lærer og elever. Krevende fordi jeg må designe oppgaver som lar elevene vise ulike kompetanser og som ikke gjør det mulig og/eller attraktivt å kopiere eller benytte ulovlige hjelpemidler.

Jeg har stor tro på at dette er en farbar veg å gå som en av flere mulige vurderingsformer. Hver vurderingssituasjon har sitt særpreg og egner seg for vurdering av ulike ferdigheter og kompetanser. Denne er skolebasert og gjør derfor muligheten for innblanding fra foreldre og andre mindre. Samtidig åpner den for mulighetene nevnt over. Spørsmålet om juks er der selvsagt, men vil i stor grad vær ubetydelig i undervegsvurdering. Det vil også hjelpe at vi understreker at all undervegsvurdering handler om øving, mestring og å skaffe grunnlag for videre målsetting og arbeid. Jeg tar selvsagt høyde for forskjeller mellom fag, selv om jeg i min relative uvitenhet tror det kan være mulig å benytte flere og åpnere vurderingsformer i de fleste fag.

Jeg tror vi har kommet et stykke når:
- elevene ikke opplever det som stressende med vurdering
- elevene opplever mange ulike vurderingsformer
- elevene opplever at vurderingsformene ligner arbeidsformene som i sin tur ligner arbeidsformer i livet ellers
- elevene kan vise kompetanse også i ferdigheter og metoder, ikke bare faginnhold