onsdag 28. september 2011
Lærerhverdag #23 - Teaching unplugged
I språkundervisningen (engelsk) har jeg ofte opplevd at timene blir dominert og styrt av læremidlene. Når jeg skulle variere timene, besto det ofte i å finne andre læremidler enn boka - andre bøker, ting på nettet osv. I praksis var det krevende å skape gode rom for genun samtale og kommunikasjon. Kalsserommet er en kunstig arena for å snakke et annet språk enn morsmålet, og læremidlene bidrar til å gjøre situasjonen enda mer fjern fra det elevene kommer til å bruke språket til.
For en tid tilbake kom jeg over ei bok av Luke Meddings og Scott Thornbury som legger fram en alternativ tilnærming til språkundervisning. De tre grunnpilarene i deres tilnærming er
- Conversation-driven teaching
- Materials light approach
- Emergent language
De understreker altså konversasjon framfor kommunikasjon, lite "fremmed" læremateriell og et fokus på språket som dukker opp i klasserommet, i større grad enn å lære bort et på forhånd definert sett av ord, ferdigheter eller grammatiske elementer.
Jeg prøver i økende grad å la undervisningen min i engelsk følge disse prinsippene og opplever at det fungerer godt.
For å få et inntrykk av hva denne modellen innebærer vil jeg sterkt anbefalevideoen under, som er et foredrag av Luke Meddings der han går gjennom "20 steps" til undervisning etter dogme-prisippene. Det en rekke interessante tips til aktiviteter som lett kan brukes i undervisningen selv om man ikke ønsker å bevege seg bevisst i retning av dogme-undervisning. En kort innføring finner du også her.
tirsdag 16. august 2011
Lærerhverdag #22 - IKT, klasseledelse og vurdering
16. august var jeg på Nordahl Grieg vgs utenfor Bergen og holdt to innlegg, det ene om IKT i klasserommet og det andre om (bedre) vurderingspraksis. Under ligger slidene som jeg brukte der. Hvis du er interessert kan jeg også legge ut en versjon med presentasjonsnotatene.
søndag 24. juli 2011
Et nytt Norge?
Det som er skjedd i Oslo og på Utøya er totalt og ubeskrivelig meningsløst. Det gjør vondt å se, lese og høre. Jag kan ikke forestille meg hvor ubeskrivelig mye smerte som er blitt påført svært mange mennesker. Jeg håper de som er rammet får all mulig hjelp til å kjempe seg gjennom sorg, smerte og savn. Jeg håper også at alle som er blitt kladblodig myrdet, ikke har mistet livet uten at det får andre følger enn at morderen blir straffet.
Retorikken om Norge etter de grusomme terrorangrepene går høyt nå, kort tid etter. Mye klokt blir sagt fra mange hold, og det er spesiell grunn til å la seg imponere og berøre av at så mange av dem som er blitt direkte rammet klarer å møte denne ynkelige ugjerningen med et positivt budskap: vi skal ikke la oss knekke. Viljen til å besvare terror med mer av det terroristen ønsket å kvele, er overveldende både i sosiale og tradisjonelle medier. Fantastiske eksempler på varme, omsorg, medmenneskelighet og spontan empati har dukket opp i en rekke ulike sammenhenger, både fra politikere, hjelpemannskaper, familie, venner og fremmede.
Det ser så langt ut til at vi i stor grad klarer å leve opp til mantraet: "kaldt hode, varmt hjerte". Jeg har likevel lyst til å advare mot å tro at vi kan slå oss til ro med at dette ser ut til å styrke oss som samfunn. Det er nemlig nå det begynner. Når landesorgen etter hvert legger seg mens den personlige fortsetter. Når rettssaken mot ABB etter hvert dukker opp. Når politikken returnerer til hverdagen. Når små ting igjen blir ubegripelig store. Hva vil vi om et år eller to svare på disse spørsmålene?
Vil nordmenn litt etter litt begynne å godta økt overvåkning for å få økt sikkerhet?
Vil vi klare å opprettholde en balansert retorikk i dagene og månedene som kommer?
Vil politikere gradvis trekke seg ut av potensielt truende sammenhenger av frykt for aksjoner?
Vil vi åpne eller lukke debatten om multikulturalisme?
Vil frykten for nye angrep etter hvert endre vår måte å omgås hverandre på?
Vil mediene klare å møte utfordringen det er å forholde seg kritisk og nyansert til ekstremistiske påstander og argumenter?
Vil nordmenn fortsette å ta demokratiet for gitt og la den gradvis dalende fremmøteprosenten ved valg fortsette?
Vil vi som enkeltindivider og som samfunn ta opp hanske og gå i rette med ubehagelige synepunkter, eller fortsetter vi å begrave dem i marginale nettforum og subkulturer eller la dem ligge og syde i form av hverdagsrasisme og forskjellsbehandling?
Vil demokratiet vise seg tilliten verdig ved at makten tilbakeføres til Stortinget?
Husker vi ofrene og det de sto for best eller ABB og hans forskrudde tanker?
Jeg håper Norge forandres - til det bedre. Det krever stor og vedvarende innsats i tiden som kommer. Gå ekstremister i møte med kunnskap og argumenter. Meld deg inn i et politisk parti istedenfor å klage over at ingen hører på deg. Bruk stemmeretten. Ta vare på dine nærmeste og andre du kan hjelpe. Vær raus. Velg medier som skriver klokt om vesentlige ting. Skaff deg kunnskap om det du synes er truende. Vær bevisst på hvordan du omtaler andre.
Det har ofrene fortjent.
Fred over deres minne.
Retorikken om Norge etter de grusomme terrorangrepene går høyt nå, kort tid etter. Mye klokt blir sagt fra mange hold, og det er spesiell grunn til å la seg imponere og berøre av at så mange av dem som er blitt direkte rammet klarer å møte denne ynkelige ugjerningen med et positivt budskap: vi skal ikke la oss knekke. Viljen til å besvare terror med mer av det terroristen ønsket å kvele, er overveldende både i sosiale og tradisjonelle medier. Fantastiske eksempler på varme, omsorg, medmenneskelighet og spontan empati har dukket opp i en rekke ulike sammenhenger, både fra politikere, hjelpemannskaper, familie, venner og fremmede.
Det ser så langt ut til at vi i stor grad klarer å leve opp til mantraet: "kaldt hode, varmt hjerte". Jeg har likevel lyst til å advare mot å tro at vi kan slå oss til ro med at dette ser ut til å styrke oss som samfunn. Det er nemlig nå det begynner. Når landesorgen etter hvert legger seg mens den personlige fortsetter. Når rettssaken mot ABB etter hvert dukker opp. Når politikken returnerer til hverdagen. Når små ting igjen blir ubegripelig store. Hva vil vi om et år eller to svare på disse spørsmålene?
Vil nordmenn litt etter litt begynne å godta økt overvåkning for å få økt sikkerhet?
Vil vi klare å opprettholde en balansert retorikk i dagene og månedene som kommer?
Vil politikere gradvis trekke seg ut av potensielt truende sammenhenger av frykt for aksjoner?
Vil vi åpne eller lukke debatten om multikulturalisme?
Vil frykten for nye angrep etter hvert endre vår måte å omgås hverandre på?
Vil mediene klare å møte utfordringen det er å forholde seg kritisk og nyansert til ekstremistiske påstander og argumenter?
Vil nordmenn fortsette å ta demokratiet for gitt og la den gradvis dalende fremmøteprosenten ved valg fortsette?
Vil vi som enkeltindivider og som samfunn ta opp hanske og gå i rette med ubehagelige synepunkter, eller fortsetter vi å begrave dem i marginale nettforum og subkulturer eller la dem ligge og syde i form av hverdagsrasisme og forskjellsbehandling?
Vil demokratiet vise seg tilliten verdig ved at makten tilbakeføres til Stortinget?
Husker vi ofrene og det de sto for best eller ABB og hans forskrudde tanker?
Jeg håper Norge forandres - til det bedre. Det krever stor og vedvarende innsats i tiden som kommer. Gå ekstremister i møte med kunnskap og argumenter. Meld deg inn i et politisk parti istedenfor å klage over at ingen hører på deg. Bruk stemmeretten. Ta vare på dine nærmeste og andre du kan hjelpe. Vær raus. Velg medier som skriver klokt om vesentlige ting. Skaff deg kunnskap om det du synes er truende. Vær bevisst på hvordan du omtaler andre.
Det har ofrene fortjent.
Fred over deres minne.
søndag 17. juli 2011
Lærerhverdag #21 - Ordenskarakter
Order & Chaos, av ~Oryctes~, cc: by-nc-sa |
Dagens ordens- og adferdssystem er basert på negativ korreks. Det gjør noe med hvordan vi ser på elevene. Vi ser etter negative ting, mens spesielt positive holdninger og handlinger ikke gir uttelling. Å følge opp skolearbeidet presist og nøyaktig gis samme vurdering som omtrentlig og tilstrekkelig. Flid får samme vurdering som slurv. Å strekke seg etter perfeksjon gis samme vurdering som å gjøre akkurat nok. Dette er verken rettferdig eller stimulerende, og det gir fremtidige arbeidsgivere upresis informasjon.
Hvorfor kan ikke orden/innsats og adferd gis en mer finmasket vurdering? Om vi beholder Lg, Ng og G og plusser på med Mg og ev. Sg, eller gir andre merkelapper (1-6 e.l.) er lite viktig. Det er ingen grunn til at vi ikke kan lage gode kjennetegn for karakterer også på dette området.
Hvert år har jeg mange elever som ikke vurderes rettferdig i forhold til hverandre på grunn av dette systemet, og jeg har venskelig for å se noen god grunn til ikke å gjøre noe med det. Synspunkt og innspill mottas med takk.
fredag 27. mai 2011
Ut av dvalen.
Etter lengre tids bloggdvale (du vet, april, mai, heldagsprøver, sluttvurdering) har jeg kommet tilstrekkelig over vannskorpa til at jeg har et par blogginnlegg på gang. Først kommer det et om lærebøker/læringsressurser, et om verktøy for elevaktivering og foramtiv vurdering, en oppsummering av vg1-prosjektet med karakterløs vurdering, og et innlegg der jeg skisserer ting jeg vil prøve ut til høsten.
Abonner på:
Innlegg (Atom)