tirsdag 17. april 2012

Vurdering for læring

Referat av foredrag med Gordon Stobart 17.4.2012

Referatet er en dump av twitter-meldingene jeg skrev under foredraget. I farten fant jeg ingen klup måte å snu kronologien på, så de står her fra nyest til eldst:-) Enjoy!


#vfl Wiliam: Pre-flight check-list - medelever sjekker det formelle før innlevering.

#vfl Stobart: Hvordan kan vi skape klasserom der læring er ufarlige, elevene tør å ta risiko og vurdering er informasjon?

#vfl Stobart: Kl.romsvurdering som > dyp læring: god info>diagnose, aktiv dialog, klare mål, feedback, egen/hverandr.vurd (selv-regulerte)

#vfl Stobart: Vfl-skolen: fokus på dyp læring, høye forventninger, høyt kognitivt press i kl.rommet, risk-taking.

#vfl Stobart Utvikling: hvordan deler vi? deling > diskusjon? Planlagt? Klare mål? På tvers av fag? Faglig påfyll? Lese forskning? Plan?

#vfl Stobart: Lærere er ofte ekspertlærere, elevene på begynnernivå: klarer vi å forstå hvor elevene er i læringen?

#vfl Stobart: Er lærere lærende? Lærer vi selv? Bruker vi den erfaringen i møtet med elevene? Forstår vi elevenes læring?

#vfl Stobart: Dyp fagkunnskap viktig, ikke for å forelese, men for å være trygg nok til å ta sjanser, utfordre og lede gode samtaler.

#vfl Stobart: Vi må oppfordre til "risk-taking" i klasserommet, ofte og reflektert, signal til elevene. Betyr ikke kaos. ‏ 

#vfl Wiliam: suksessfaktorer: 1: forståelse av vfl-prinsipper og praksiser. 2: Små skritt, støtte, oppfølging, forventninger, lokal forankr

#vfl Ayres+ 2004: Ekspertlærere: ikke eksamensdrevet. strukturert, lærerstyrt læring. klassediskusjon. helhet&kontekst. studenter>notater

#vfl Stobart: Fra "når du..." til "hva hvis...", mer autentiske, mindre forutsigbar spørsmål gir større fokus på oversikt og jevnt arbeid.

#vfl Stobart: Dyp læring er komplisert å vurdere rettferdig, forutsigbart og effektivt.

#vfl: Stobart: oppgavedesign - alltid en tradeoff. Flervalgsoppgaver i kreativ skriving er lettvint, men lite valid.http://pic.twitter.com/u4yFaMzQ

#vfl Stobart: Er elevene klare for eksamen eller for livslang læring? Tester eksamen/sluttvurdering det den skal?

#vfl Stobart: Eks.: tester matteoppgaven matte eller er teksten i oppgaven et hinder for elever til å vise kompetanse i matte?

#vfl: Oppfordrer den summative vurderingen til dyp læring eller innlæring av enkle mønster, reproduksjon og klipp&lim?

#vfl Stobart: God formativ vurdering skaper elever som er forberedt på summative vurderinger (eksamen). Summ vurd må få høyere reliabilitet.

#vfl Stobart: Medal and mission: Ros for god prestasjon, hovedoppdrag for videre læring.

#vfl Stobart: Det må være sammenheng mellom uttalt mål/kriterier og feedback.

#vfl Stobart: Ingen er utlært, de sterkeste elevene må få større utfordringer!

#vurdering Fang opp misforståelser tidlig, finn ut om elevene har forstått viktige begreper og strategier som er nødv, for videre læring.

#vfl Stobart: Feedback: spesifikk, klar, gir info om nye strategier - ikke svaret, utfordrer og krever respons, skaper selvregulering.

#vfl Stobart: Feedback bør fokusere på kompetanse og oppgave, ikke person.

#vfl Stobart: Kopiering kan være veien til suksess: hvordan lærer vi å spille et instrument? Det avgjørende er bevisstheten om læring.

#vfl Stobart: For mange kriterier/mye tekst blir uoversiktlig. Ikke for mange mål hver gang, ikke for detaljert beskrivelse.

#vfl Stobart: Ikke bare kriterier: sammenlign arbeider, diskuter kvalitet, modeller, skap forståelse av standarder.

#vfl Stobart: Viktig å vise kontekst, relevans, "det store bildet"

#vfl Vet vi at elevene er "koblet på" og ser sammenhengen bare fordi vi forteller dem den? Bruk mer tid på å finne ut om alle er med!

#vfl Stobart: Mål for timen: fra "hva skal vi gjøre" til "hva skal vi lære/kunne gjøre etterpå?"

#vfl Stobart: God klasseromsdialog avgjørende: Hattie 2012: lærer snakker ca 75% av tiden, 60% faktaspørsmål, 70% av svarene tar < 5 sek

#vurdering #vfl Viktig at vi vet så mye som mulig om hva som foregår i klasserommet for å kunne legge til rette for læring. GOD info avgj.

#vfl Stobart: Viktig å snakke om formativ BRUK av tester - tester i seg selv er ikke formative, hvordan vi bruker resultatene er avgjørende

#vfl Stobart: Viktig: 1 finne ut hvor elevene er, 2. tydelige mål og klar feedback, 3. aktiv og sosial læring gjennom egen- og hverandrevurd

#vfl Stobart: God læring skjer mellom komfortsonen og panikksonen.

#vfl Stobart: Du får det du ber om: ber du om overfladisk kunnskap, er det det du får. Ekspertlærere søker dyp kunnskap.

#vfl Stobart: Ekspertlærere: utfordr mål, binder sammen, tilpasser (bruker ulike strategier), vet hvilken læring som foregår og gir feedback

#vfl Stobart: Konsekvensa av forrige tweet: Bedre å beherske 70-80% av læremål enn å være usikker i alle? Utrygge gir opp, trygge bruker strateg

#vfl Stobart: Dyp forståelse gjør oss klare for å møte ukjente situasjoner

#vfl: Stobart: Fokus på å få bedre karakterer gir gjerne dårligere læring.

#vfl Stobart: Læring viktigst, vurdering et redskap.


tirsdag 28. februar 2012

Foreldrehverdag #1 - Lekser

Lenge siden sist innlegg nå, mange i hodet, men ikke tid til å få dem ned.

CC: BY-NC Cayusa.
Tar tid til et lite hjertesukk, som forelder denne gangen. Jeg har sønner i barneskolealder, og de får lekser. 3. klassingen min er lite glad i lekser. Vi spiller selvsagt på lag med lærerne/skolen, men i diskusjoner, må jeg ærlig innrømme at jeg har veldig sans for argumentene hans. Han er en gutt som følger godt med, gjør omtrent det han skal på skolen, og har ingen problemer med å henge med. Når han kommer hjem, har han lyst til å gjøre veldig mye annet: være i aktivitet, spille, se TV, høre på musikk, se youtubefilmer og lese (ja, han gjør gjerne det frivillig). Leksene gjøres med et minimum av innsats og læringsutbytte, og de gode vanene for selvstendig arbeid jeg hører at det visstnok er viktig at han lærer seg, forsvinner ut i det blå. Satt på spissen: lekser er noe han gjør mens han venter på å få fri så han kan lære noe.

Nå ikke barn like - og det er på en måte også poenget. Lekser kan helt sikkert fungere veldig bra for mange. Sønn nr. to gjør lekser med liv og lyst og ser ut til å ha utbytte av det. Særlig kan nok veiledet lesning være gunstig for mange. Spørsmålet blir derfor: er det helt umulig å tenke seg at det går an å tilpasse dette? At de som har glede/nytte av lekser, får lekser, mens de som ikke har det, ikke får lekser?

Det er i alle fall lite inspirerende for alle parter å bruke en time hver uke på noe som bare sjelden gir positive opplevelser for foreldre og barn. Så er det en annen sak at leksene kanskje kunne vært noe mindre skolske og hatt et tydeligere fokus på mål. Men det er en annen sak.

fredag 2. desember 2011

Lærerhverdag #27 - studieprogram og engelsk

Dette innlegget handler kanskje ikke så mye om  lærerhverdagen, men det påvirker i allefall skolen,  hvilke valg elevene gjør og hva slags kompetanse mange elever sitter igjen med.

Utgangspunktet for innlegget er følgende:

1. Svært mange elever som avslutter den obligatoriske engelskundervisningen etter Vg1 har på langt nær gode nok ferdigheter i språket til å kunne bruke det effektivt i studier/arbeidsliv.

2. Elever som velger full realfagsfordypning på vg2 og 3, har sjelden plass til også å ta 5-timersfaget Internasjonal engelsk. Dermed får mange elever med god realfagskompetanse dårlige kunnskaper og ferdigheter i engelsk - og det er kanskje fremfor alt innen realfagene at mange vil kunne havne på utdanninger eller arbeidsplasser der engelsk er undervisnings-/arbeidsspråk.

Det jeg ønsker, og tror ville være lett å få til, er en tretimersmodul i "realfagsengelsk" som ligger parallelt med f.eks. Teknologi. og forskningslære. Da kan elevene velge full fordypning i realfag og likevel ha plass til engelsk - og et engelskfag som er tilpasset deres fag for øvrig.

Målene i faget kan f.eks være:
- vitenskapelig formidling
- presentasjon
- lese og forstå vitenskapelige tekster
- kildebruk innen realfagene
- relevant ordforråd

Dette burde være en enkel sak å få til, og jeg tror mange elever (og deres fremtidige arbeidsgivere) ville satt stor pris på muligheten for å kunne velge en slik løsning. I et stadig mer internasjonalisert samfunn og arbeidsliv er det lite tilfredsstillende at det  ikke tilrettelegges for språkferdigheter i større grad.

fredag 25. november 2011

Lærerhverdag #26 - Verden i klasserommet


Befriende kort post denne gangen, og resultatet av en kombinasjon av et voksende ønske og en tilfeldighet. Jeg har lange hatt lyst til å prøve meg på å skype i klasserommet, av flere årsaker. Den viktigste er at jeg opplever at språkklasserommet ofte føles trangt og litt unaturlig - og det gjør nok en del elever også. 

Ondra Soukup BY NC
Gjennom kona mi fikk jeg kontakt meg ei amerikansk jente som nå studerer ved et univesitet i USA, men som studerte et år i Norge tidligere. Hun tilbød seg å stille til et "intervju" via Skype, så i sisteøkta en tirsdag logget vi oss på og snakket en times tid med henne "live". Detaljene er ikke vesentlige, men det ver svært enkelt teknisk, og elevene fikk oppleve en time der det å bruke og kunne engelsk plutselig hadde en reell verdi. Elevene fikk svar på spørsmål de hadde laget på forhånd og de modigste stilte spørsmål på direkten.

Selv om det ikke er alle forunt å få tilgang til en hyggelig, oppegående ungdom i et engelskspråklig land, bør det finnes muligeheter til å utbytte denne teknologien i rikt monn:

- samarbeid mellom klasser på ulike skoler i Norge
- kontakte skoler i andre land
- kontakte folk som har peiling på noe og spørre om de kan svare kort på noe elevene lurer på
osv.

Skype er gratis og det bidrar til å bygge ned veggene rundt klasserommet. Det finnes en rekka andre verktly som gjr akkurat det samme. Bruk det! Vis elevene hvor svarene og læringsmulighetene finnes og hjelp dem å oppsøke dem.


mandag 14. november 2011

Lærerhverdag #25 - lekser II

Altså, jeg har skrevet om dette tidligere, her, men har lyst til å ta opp igjen tråden nå. Årsaken er delvis nye erfaringer med lekser, delvis ting jeg har lest i mellomtiden og delvis ny oppmerksomhet knyttet til temaet blant annet pga den nye trenden med flipped classroom som flere lærere i inn- og utland har brukt med hell.


CC-BY-SA. Introspection av Gisela Giardino
To prinsipielle spørsmål i diskusjonen er:
1) øker lekser elevenes læringsutbytte?
2) bedrer det utgangspunktet for læring i undervisningssituasjoner?


Svaret på 1) er et betinget ja - gitt at
a) eleven opplever leksen som relevant/meningsfylt
b) eleven faktisk gjør leksene
c) eleven er bevisst på hva som skal læres og gjør leksene på de premissene


Svaret på 2) er også ja, gitt at
a) alle elevene kommer med samme grunnlag til timen (dvs. at læreren kan planlegge ut fra at alle elevene skal beherske et visst minimum fordi de har gjort leksene)
For at dette skal være oppfylt, må kriteriene i 1) oppfylles først. Hvis situasjonen er at elevene IKKE oppfyller a), er det min påstand at læringsutbyttet faktisk er dårligere, enten fordi læreren legger opp læringsaktiviteter på sviktende grunnlag eller fordi elevene mister motivasjon fordi det ikke er noen vits i å gjøre lekser.


Med andre ord: hvis ikke 1, a-c er oppfylt, så bidrar lekser til mindre, ikke mer læring for gjennomsnittseleven. Lekser er altså positivt for noen (gjerne de skoleflinke som har utbytte av det meste fordi de bevisst eller ubevisst har knekket koden for å forstå skolens iboende logikk), bortkastet tid for de pliktoppfyllende som gjør lekser uten å vær bevisst  på hva de gjør og hvorfor, og direkte læringshemmende for dem som ikke forstår/orker/prioriterer/ser mening i å gjøre leksene.


Vi har her dermed en hodet i ovnen, beina i fryseren-situasjon. Vi gir lekser i håp om at flest mulig skal ha noe igjen for det, og ofte med det resultat at forskjellene i klasserommet øker. 


Min påstand er derfor at lekser ofte er mer til skade enn gavn, med mindre noe gjøres aktivt for å besørge 1) a-c. Jeg omgår nå bevisst spørsmålet om elever bør pålegges lekser fra et tidsmessig perspektiv - bør (særlig) barn (men kanskje) og ungdom ha rett på å ha fritiden sin i fred? - men det er vel ingen overraskelse at jeg mener at lekser som ikke oppfyller 1 a-c ikke bør gis. Personlig gir jeg relativt sjelden lekser.


Mitt ønske er dermed at vi tar en samtale om formålet med lekser, ikke bare om lekser eller ikke lekser. Altfor ofte tror jeg lekser blir en salderingspost hvor vi putter det vi ikke rekker å gjennomgå/gjøre i timene, eller at det er noe vi gir på autopilot uten å tenke gjennom læringsutbyttet. 


Hva kan vi gjøre med dette?
Vel, her er en tretrinnsplan:

1. Målfokus
Akkurat som vi prøver å fokusere på hva som skal læres, ikke hva som skal gjøres, i klasserommet, kan vi gjre det samme når vi gir lekser. "Les s. 45-51 og gjør oppgave 1-5" gir ingen informasjon til eleven om hva målet er. Formuler leksene ut fra hva elevene skal kunne etter timen - et mål, for eksempel kunne forklare visse begreper. Da er det lettere for eleven både å vite hva hun/han skal gjøre og vite når de har nådd målet. Det er også lettere å vise hvorfor leksestoffet er relevant.

2. Valgfrihet
Ved å formulere et mål for leksen blir det også enklere å foreslå alternative måter å nå målet på, f.eks. lese i boka, se en video, finne egne kilder på nettet, spørre noen osv. Det er kanskje fremfor alt her jeg ser verdien av å flippe klasserommet: flere elever kan få utbytte av leksa - men også her bør målet være klart: er målet "å se videoen" eller å kunne gjøre eller forklare det videoen handler om?

3. Etterprøvbarhet
Et konkret mål er det lettere å etterprøve i begynnelsen av timen. Elevene kan bes om å ta med en inngangsbillett (forklaring på et begrep, rangering av årsaker osv), de kan fylle ut et enkelt onlineskjema laget i LMS eller google eller et annet sted der de svarer iht. målet. Det gir en som lærer raskt oversikt over hvor det er naturlig å starte timen, og det gir elevene en opplevelse av at det betyr noe å gjøre leksene.

Spørsmålet for meg er altså ikke lekser eller ikke, men at leksene som gis er gode, meningsfulle og dermed blir gjort. Hvis vi legger like mye energi i å gi gode lekser som vi gjør i planleggingen av gode undervisningsøkter, er jeg ganske sikker på at elevenes utbytte vil øke dramatisk. Til slutt noen eksempler på mulge formuleringer og noen lesetips:

Du skal kunne:
- forklare følgende begreper:
- lære følgende formler utenat
- finne x eksempler på y hjemme. Hvis du ikke vet hva x er, kan du finne det ut her eller her.
- lese inn eller skrive et sammendrag på 50 ord av side x-y, leveres...
- ha med deg en inngangsbillett der du har rangert de tre viktigste årsakene til ...
- ta med deg en lapp med forslag til kandidater til prisene: "nyttigste grunnstoff", "mest interessante grunnstoff" og "mest sosiale grunnstoff"
- finn ut hva x er og lag en forklaring som bestemora di ville ha forstått.
- finn et bilde som du synes passer til tema x og forklar hvorfor. Forklaringen skal inneholde følgende ord: ... ... ...


Lesetips