Lærerhverdag #13 - Prosjektarbeid i Google nettsteder

Når elevene skal jobbe med prosjekter, pleier jeg å tipse dem om Google Nettsteder, som man automatisk får tilgang til med en brukerkonto hos Google. Grunnen er at det egner seg veldig godt for å samle ulike innholdsenhenter i et samlet nettsted (man kan oppnå lignende ting med blogg, vanlig nettsted, ning osv også). G N byr på en rekke nyttige kvaliteter:

- Store muligheter for enkel embedding: video (egen/fra nett), lyd, google dokumenter, tidlinjer, stoff fra ndla, bilder (egne/fra nett), google kalender, presentasjoner, kart (nå også fra Statens Kartverk), lister, skjema, spørreundersøkelser og filsamlinger ++.

- Mange maler for struktur og utseende. Jeg kan også lage og dele maler for å sikre et bestemt utessende eller innhold, for å spare tid.

- Enkel deling av hele nettstedet med samarbeidspartnere eller folk som skal se/lese. Det er også mulig å dele bare noen komponenter, f.eks. dokumenter eller regneark som er embeddet.

- Revisjonslogg for å følge med på progresjon og bidragsytere.

- Enkelt grensesnitt

- Mulig å bruke som utgangspunkt for en enkel wiki.


Andre med erfaringer?

Lærerhverdag #12 - Faste plasser

Plasseringen av elevene i klasserommet dukker alltid opp som et tema når en jobber med organisering av undervisningen og forebygging av/arbeid med uro og annen "problemadferd". Løsningen var alltid i min tid på skolen (og, tror jeg, som regel fortsatt) å lage klassekart og gi elevene faste plasser. Fordelene skal være å skille elever som ikke fungerer godt sammen og (forhåpentligvis) skape konstellasjoner av elever som jobber godt sammen. I tillegg fjerner man kanskje den sosiale posisjoneringen som fri plassering medfører. Dette systemet har av og til blitt kritisert for å "bruke" snille, pliktoppfyllende elever som "dempere" på dem som er mer urolige.

Jeg har i år prøvd ut en annen strategi, som jeg synes har fungert godt. I tillegg til at jeg har prøvd å unngå å sitte i "buss" mer enn helt nødvendig, og heller legge til rette for arbeidsmetoder som krever ulike sitteløsninger, har jeg prøvd å få elevene til å sitte med ulike medelever hver gang. Det gjør jeg ved
a) plassere elevene på grupper/i par etc
b) gi ulike plasser et nummer og så be dem sette seg alfabetisk, etter fødselsdato, etter høyde osv)
c) gi elevene lapper med (faglige) spørsmål (halvparten) og svar (den andre halvparten) og be dem finne sammen slik at de danner rett spm og svar
d) andre varisjoner

Dette gir elevene trening i organisering, gjør at de må snakke sammen og løse problemer, snakke med flere medelever enn de ellers ville, samarbeide med mange ulike i klassen, og forhåpentligvis blir tryggere på flere av medelevene.

Verd å prøve ut? Andre som har erfaringer med dette?

Lærerhverdag #11 - kortfilm revisited

I en tidligere post skrev jeg om elevenes kortfilmprosjekt. Vi var godt fornøyd med sluttproduktet, og elevene vurderte egen prosess og sluttprodukt. Vurderingene var stort sett omtrent som mine ville ha vært, men ettersom dette er en førsteklasse og vi ennå ikke har snakket om og jobbet med alle aspekter ved et slikt prosjekt, vurderte de ofte den tekniske kvaliteten på filmen noe høyere enn jeg ville ha gjort.

Under kan interesserte se et eksempel på en elevfilm, dette er en adaptasjon av Johan Harstads korttekst "En nesten pinlig affære". Jeg håper eventuelle rettighetsbrudd kan tilgis - formålet er å vise fra et eksempel på hva elever kan få til med ganske enkle hjelpemidler.

Passord er skolevideo

Untitled from Bjørn Helge Græsli on Vimeo.

Lærerhverdag #10 - videoveiledning

Sånn i full fart før jul - mest fordi jeg lovet å legge det ut. Jeg har prøvd ut videoveiledning, dvs at jeg bruker et program (i mitt tilfelle Camtasia) til å "filme" det som skjer på skjermen mens jeg retter. I tillegg kan jeg lese ikk kommentarer. Målet er å komme så nær 1:1-veiledningen som mulig uten å bruke for mye tid på det.
På denne måten oppnår jeg følgende fordeler:
- elevene opplever muntlig tilbakemelding som mer personlig og engasjerende enn skriftlig
- det er letter å forklare hva jeg mener i en del tilfeller
- det går ofte raskere å si hva jeg mener - og blir mer presist
- jeg kan lettere vise tekstinterne sammenhenger ved å kunne scrolle opp og ned i teksten
- jeg kan fortsatt skrive kommentarer enten med tastaturet eller med styluspenn (har tablet-PC)
- elevene kan se gjennom i sitt eget tempo og kan hente fram kommentarene senere
- dette kan fint brukes i alle fag

Noen utfordringer:
- en må være ganske skjerpet når en går gjennom teksten (det har vist seg å være gunstig å gå raskt gjennom teksten først og notere noen stikkord for å bedre fremdriften i filmen)
- en må sitte et stille sted og rette - altså er det langt mindre fleksibelt enn vanlig retting
- det er en fordel å ha en tablet  (kostnad)

Eksempelet jeg har lagt ut under er relativt forseggjort, rett og slett fordi jeg ville prøve ut en del muligheter/effekter i Camtasia. De tar mye tid å legge til, men gjør produktet bedre. I det daglige tror jeg imidlertid det er urealistisk å legge til slikt. Jeg skal legge ut et annet eksempel senere som er uten fiksfakserier, men du klarer sikkert å se for deg omtrent hvordan det vil se ut.

Teksten i dette eksemplet er for øvrig brukt med elevens tillatelse.


Videoretting from Bjørn Helge Græsli on Vimeo.

Lærerhverdag #9 - sensur

Ok, dette har jeg blogget om før, men det bør gjentas. Jeg sitter om dagen og sensurerer eksamen, denne gang hovedmål. Såvidt jeg har forstått skal eksamen sikre en uhildet, rettferdig sluttvurdering av elevene. To eksterne sensorer skal vurdere elevene ut fra et felles sett med kriterier.
Dette systemet har ett stort, gapende hull: tekstene er anonymisert ved hjelp av kandidatnummer, men sensorene får vite hvilken skole besvarelsene kommer fra. Dette siste mener jeg er unødvendig og uheldig av en rekke årsaker, her illustrert ved st par scenarier som er langt fra urealistiske:
Scenario A: sensor har venner eller familie som elev eller lærer ved en skole han eller hun sensurerer for.
Scenario B: sensor har et anstrengt forhold til skolen han eller hun sensurerer, f.eks etter en oppsigelse.
Man kan selvsagt velge å stole på at sensorene er hevet over slikt, men det synes noe naivt. Til det har jeg hørt for mange pussige uttalelser om enkeltskoler og studieretninger.

Jeg tror det må være relativt ukontroversielt (om enn ubehagelig) å si at det er relativt sannsynlig at dette skjer. Og bare det at det kan skje er grunn god nok for å bli bekymret. Men heldigvis er det ganske lett å gjøre noe med. Ved å anonymisere også skolene slik at sensorene ikke vet hvor elevene hører til, vil dette ikke lenger være noe problem. Dette mener jeg bør på plass for å sikre elevene mest mulig rettferdig vurdering - det er mange nok feilkilder om vi ikke skal luke bort dem vi kan.

Så får det bli en annen diskusjon om eksamen i det hele tatt er gunstig for elevenes læring, eller om de økonomiske og menneskelige ressursene som går med i det temmelig omfattende eksamenssystemet, ikke kunne ha blitt brukt mer effektivt på andre måter.