fredag 25. mars 2011
fredag 11. mars 2011
Lærerhverdag #17 - fravær
 |
| "Empty chair", Melinda Taber: CC: BY-NC-CA |
Jeg ønsker meg et langt enklere system:
Fravær er fravær, uansett årsak - om det er kjøreopplæring, omgangssyke, kronisk sykdom, utenlandsreise, politiske oppgaver eller noe annet, er i utgangspunktet lite interessant. Fraværsregistreringen handler om å synliggjøre tilstedeværelse ved timeplanfestet undervisning. Den måler ikke faglig måloppnåelse (det er fullt mulig å får gode karakterer ved å sitte hjemme og jobbe). For arbeidsgivere er den et signal om hvilken grad av oppfølging av obligatorisk oppmøte en kan forvente.
Hva om vi i skolen kan få registrere fravær uten å måtte bruke mye energi på dokumentasjon og klassifisering. Vi skal selvsagt følge opp elever med begynnende/høyt fravær, men la alt stå på vitnemålet. Eleven kan selv legge ved dokumentasjon på fraværet når hun/han skal søke seg videre, og da kan den som skal vurdere søknaden selv vurdere om dokumentasjonen/årsaken til fraværet er tilfredsstillende.
Oppfølging av fravær i et komplisert regelverk er en tidstyv av dimensjoner uten at jeg klarer å se at utbyttet står i forhold til tiden brukt på det. Fravær på vitnemålet er en indikasjon på evne/mulighet til tilstedeværelse. Ordenskarakteren bør speile evnen til å gi beskjed om planlagt fravær og sykefravær på en rimelig måte (normalt senest samme dag, helst før undervisningsdagen starter - slik er det også i arbeidslivet). Fagkarakterene speiler faglig måloppnåelse.
Dagens regelverk er komplisert med mange unntak, grensetilfeller og mye lokal vurdering. Det virker lite hensiktsmessig. Ja, skoler må følge opp og sørge for å holde fraværet nede, men dagens fraværsforskrifter er ikke nødvendigvis den beste måten å gjøre det på.
tirsdag 1. mars 2011
Lærerhverdag #16 - norskfaget
Jeg skrev en tekst om hva jeg mener er feil med norskfaget og hva som kan gjøre det bedre i blaget Norsklæreren nr 1-2011. Teksten er lagt ut på LNUs blogg her.
mandag 7. februar 2011
Lærerhverdag #15 - lærerutdanningen.
Jeg skal nå på påta meg å skissere hvordan lærerutdanningen bør se ut. Bakgrunnen for dette er følgende:
Skolen må endres. I dag sviktes for mange barn av skolen, og enda flere kommer ikke i nærheten av sitt fulle potensial. Hvis man virkelig vil oppnå endring i overskuelig framtid, må man vise det tydeligere i lærerutdanningen. De som skal bli lærere har 10.000 timer egenerfaring med undervisning i ryggmargen. Å bli fortalt at man skal gjøre ting annerledes hjelper ikke - det må bankes inn, vises fram, oppleves.
Når jeg snakker med lærere og lærerstudenter i dag er det forsvinnende få som kan fortelle at de hadde glede/nytte av pedagogikken - den opplevdes virkelighetsfjern og lite relevant. Mange rapporterer at et minimum av pensum ble lest. Lærerstudenter sier at de har hatt lite nytte av det de har jobbet med i studiene og at det i liten grad har forberedt dem på de reelle utfordringene i hverdagen. Dermed blir praksis den viktigste faktoren som former nye lærere - og praksis vil ofte være basert på tradisjonell undervisning.
Selvsagt er det en del variasjoner mellom studiesteder og forelesere, men jeg opplever det totale bildet som beskrevet over. Det jeg mener vi må få til i steden er følgende:
1. Gjør vurdering for læring/formativ vurdering til kjernen av studiet. Det aller meste kan knyttes opp mot det; planlegging, vurdering, klasseledelse, kontakt-/fagsamtaler, arbeid med klassemiljø osv. Møt studentene fra dag en med tydelige mål og kriterier, undervisning som modellerer ønsket adferd og gode arbeidsformer osv. Vis hvordan det er mulig å praktisere gode læringsprosesser i større grupper og la dem erfare hvordan det virker.
2. Gjør IKT integrert i studiet hele vegen. Vis hvordan PCer kan brukes hensiktsmessig i klasserommet og hvordan klasseledelse gjør det mulig å håndtere et rom fullt av PCer. Synliggjør hvordan IKT kan bidra til effektivisering, differensiering og tilpassing, men også hvordan det kan være en distraksjon.
3. Utfordre tradisjonelle ideer om undervisning så tidlig som mulig; bruk av lekser, klasseledelse, pultplassering, vurdering og så videre
4. Vis, ikke si. Det er mange plenumsforedrag om hvor viktig det er å unngå plenumsforedrag og teksttunge powerpointer om at man må unngå teksttunge powerpointer. Pedagogisk teori må knyttes direkte til klasseromspraksis. Hvis ikke fagpedagogene kan vise studentene at tungt teoristoff kan presenteres på en motiverende og didaktisk interessant måte, er vel ikke sjansene all verdens store for at studentene i sin tur vil ha gode forutsetninger for å klare det.
5. Få skolen inn i utdanningen. Vis videoer fra klasserommet og diskuter praksis/løsninger. Bruk case. La dyktige pedagoger som jobber i skolen på den måten man ønsker, komme og fortelle om sin praksis. Diskuter de stude diskusjonstemaene i skolen. Forbered studentene på arbeidshverdagen ved å fokusere på de konkrete utfordringene der og hvordan de kan håndteres. Vis konkret hvordan teorier og metoder kan være verdifullt i læringsarbeidet.
Jeg blir glad for korreksjoner, innspill og eventuell støtte! Si hva du mener i kommentarfeltet!
Skolen må endres. I dag sviktes for mange barn av skolen, og enda flere kommer ikke i nærheten av sitt fulle potensial. Hvis man virkelig vil oppnå endring i overskuelig framtid, må man vise det tydeligere i lærerutdanningen. De som skal bli lærere har 10.000 timer egenerfaring med undervisning i ryggmargen. Å bli fortalt at man skal gjøre ting annerledes hjelper ikke - det må bankes inn, vises fram, oppleves.
Når jeg snakker med lærere og lærerstudenter i dag er det forsvinnende få som kan fortelle at de hadde glede/nytte av pedagogikken - den opplevdes virkelighetsfjern og lite relevant. Mange rapporterer at et minimum av pensum ble lest. Lærerstudenter sier at de har hatt lite nytte av det de har jobbet med i studiene og at det i liten grad har forberedt dem på de reelle utfordringene i hverdagen. Dermed blir praksis den viktigste faktoren som former nye lærere - og praksis vil ofte være basert på tradisjonell undervisning.
Selvsagt er det en del variasjoner mellom studiesteder og forelesere, men jeg opplever det totale bildet som beskrevet over. Det jeg mener vi må få til i steden er følgende:
1. Gjør vurdering for læring/formativ vurdering til kjernen av studiet. Det aller meste kan knyttes opp mot det; planlegging, vurdering, klasseledelse, kontakt-/fagsamtaler, arbeid med klassemiljø osv. Møt studentene fra dag en med tydelige mål og kriterier, undervisning som modellerer ønsket adferd og gode arbeidsformer osv. Vis hvordan det er mulig å praktisere gode læringsprosesser i større grupper og la dem erfare hvordan det virker.
2. Gjør IKT integrert i studiet hele vegen. Vis hvordan PCer kan brukes hensiktsmessig i klasserommet og hvordan klasseledelse gjør det mulig å håndtere et rom fullt av PCer. Synliggjør hvordan IKT kan bidra til effektivisering, differensiering og tilpassing, men også hvordan det kan være en distraksjon.
3. Utfordre tradisjonelle ideer om undervisning så tidlig som mulig; bruk av lekser, klasseledelse, pultplassering, vurdering og så videre
4. Vis, ikke si. Det er mange plenumsforedrag om hvor viktig det er å unngå plenumsforedrag og teksttunge powerpointer om at man må unngå teksttunge powerpointer. Pedagogisk teori må knyttes direkte til klasseromspraksis. Hvis ikke fagpedagogene kan vise studentene at tungt teoristoff kan presenteres på en motiverende og didaktisk interessant måte, er vel ikke sjansene all verdens store for at studentene i sin tur vil ha gode forutsetninger for å klare det.
5. Få skolen inn i utdanningen. Vis videoer fra klasserommet og diskuter praksis/løsninger. Bruk case. La dyktige pedagoger som jobber i skolen på den måten man ønsker, komme og fortelle om sin praksis. Diskuter de stude diskusjonstemaene i skolen. Forbered studentene på arbeidshverdagen ved å fokusere på de konkrete utfordringene der og hvordan de kan håndteres. Vis konkret hvordan teorier og metoder kan være verdifullt i læringsarbeidet.
Jeg blir glad for korreksjoner, innspill og eventuell støtte! Si hva du mener i kommentarfeltet!
tirsdag 1. februar 2011
Lærerhverdag #14 - fag vs prosess
På Twitter ramlet følgende sitat nylig ned i redet mitt:
Jeg mistenker at vi i høyeste grad tilhører første del av Lemke-sitatet; vi bruker prosesser for å lære innhold. Det gjør at faginnhold er målet mens prosessene er et verktøy. På overflaten høres vel ikke det så galt ut, men problemet er at vi sjelden tar oss bryet med å jobbe godt med det vi ser på som verktøy. Vi setter elevene til å jobbe i grupper, men lærer dem i liten grad opp i hva godt gruppearbeid er, analyserer prosessen med dem eller evaluerer grundig. Vi ber dem kanskje lage tidslinjer, men viser ikke ofte nok fram gode eksempler som vi drøfter med dem. Jeg håper jeg feilvurderer skolen som helhet grundig, men jeg tror ikke det.
I læreplanens genererelle del står det mye om generelle ferdigheter som kreativitet, samarbeid, internasjonalisering og så videre. Men når det kommer til stykket, er nok de fagspesifikke målene styrende for det som skjer i klasserommet. Betydningen av å jobbe for å endre dette, kan illustreres med et jobbintervju jeg hørte om nylig. En kamerat ble kalt inn til intervju og ble nysgjerrig da han fikk høre at de "kom til å bruke whiteboardet en del". Det viste seg at mesteparten av intervjuet handlet om å karlegge evnen til å gi resons på andres arbeid, håndtere å få respons på egen respons, diskusjon, samarbeid og evne til å få fram gode ideer hos medarbeidere. Selvfølgelig hadde vedkommende solid faglig og erfaringsmassig bakgrunn i bunnen, men det var andre ting som var viktigst. Jeg tror slike jobbintervju komme til å bli vanligere framover. Dette er også poenget til Fredrik Hären i dette foredraget som mange sikkert har sett - hvis ikke er det vel verd noen minutter.
Bruker vi prosesser for å lære innhold eller bruker vi innhold for å lære prosesser?
We are moving from an era of using processes to teach content to an era of using content to teach processes. Cheryl LemkeDette resonnerte godt med noe jeg har tenkt litt på, nemlig forholdet mellom fag og prosess. Jeg tror noe av årsaken til den dype skepsisen mange føler overfor å bruke tid på IKT/digitale ferdigheter er at det "går ut over" tiden man har til å gå gjennom fagstoff. Det stilles også spørsmål ved om PC-bruk øker læringsutbyttet - eller om det kanskje heller reduserer det. Den norske skolen er (fortsatt) innholdsorientert.
Jeg mistenker at vi i høyeste grad tilhører første del av Lemke-sitatet; vi bruker prosesser for å lære innhold. Det gjør at faginnhold er målet mens prosessene er et verktøy. På overflaten høres vel ikke det så galt ut, men problemet er at vi sjelden tar oss bryet med å jobbe godt med det vi ser på som verktøy. Vi setter elevene til å jobbe i grupper, men lærer dem i liten grad opp i hva godt gruppearbeid er, analyserer prosessen med dem eller evaluerer grundig. Vi ber dem kanskje lage tidslinjer, men viser ikke ofte nok fram gode eksempler som vi drøfter med dem. Jeg håper jeg feilvurderer skolen som helhet grundig, men jeg tror ikke det.
I læreplanens genererelle del står det mye om generelle ferdigheter som kreativitet, samarbeid, internasjonalisering og så videre. Men når det kommer til stykket, er nok de fagspesifikke målene styrende for det som skjer i klasserommet. Betydningen av å jobbe for å endre dette, kan illustreres med et jobbintervju jeg hørte om nylig. En kamerat ble kalt inn til intervju og ble nysgjerrig da han fikk høre at de "kom til å bruke whiteboardet en del". Det viste seg at mesteparten av intervjuet handlet om å karlegge evnen til å gi resons på andres arbeid, håndtere å få respons på egen respons, diskusjon, samarbeid og evne til å få fram gode ideer hos medarbeidere. Selvfølgelig hadde vedkommende solid faglig og erfaringsmassig bakgrunn i bunnen, men det var andre ting som var viktigst. Jeg tror slike jobbintervju komme til å bli vanligere framover. Dette er også poenget til Fredrik Hären i dette foredraget som mange sikkert har sett - hvis ikke er det vel verd noen minutter.
Bruker vi prosesser for å lære innhold eller bruker vi innhold for å lære prosesser?
Abonner på:
Innlegg (Atom)