VfL #6 - Sjekkliste

Beskrivelse:

Sjekklister som verktøy for kvalitet i arbeidet ble jeg først virkelig oppmerksom på da jeg leste Atul Gawandes The Checklist Manifesto. Han viser hvordan antall feil i operasjonssaler gikk markert ned ved å innføre sjekklister for ulike rutiner. Vi vet jo også at for eksempel piloter og andre yrkesgrupper bruker sjekklister for å sikre korrekt utøvelse av viktige funksjoner.

Dette er selvsagt ikke fordi kirurger og piloter er spesielt slurvete, men fordi komplekse oppgaver krever mye konsentrasjon og at det er lett å overse nødvendige mellomoperasjoner. Dette gjelder også i læring. Sjekklister sikrer at vi vurderer kan elevene kan gjøre, ikke hva de husker å gjøre. Noen ganger er det selvsagt relevant og aktuelt å vurdere om elevene har automatisert komplekse oppgaver, man like ofte ikke.

I tillegg er en sjekkliste noe som kan hjelpe elevene til å innøve det å huske å gjøre de ulike operasjonene som kreves. Sjekklistene kan lages av lærere og/eller sammen med lærer. De kan brukes av eleven underveis i læringen, som referanse i klasserommet (sjekkliste for god klasseromsadferd, faglig samtale etc), som utgangspunkt for vurdering, både hverandrevurdering, egenvurdering og lærers vurdering. Sjekklistene kan knyttes både til det rent formelle (tegnsetting, grammatikk, føring osv) og til faglig innhold (innholdselementer, faglig korrekthet, kildebruk osv).

Gode sjekklister kan derfor fylle alle funksjonene som er sentrale i VfL: kjenne til målene, elevinvolvering, beskrivelse av hva eleven kan og framovermelding. De kan lett gjøres ulike for elever på ulikt mivå, og kan gjøres mer komplekse eller endres etter hvert som elevene øker sin kompetanse. Det er også enkelt å trekke inn mål fra andre fag og/eller generelle mål.

Tidsbruk:

Forberedelse: Varierende, fra 5 minutter til flere ganger gjennom hele året.

Gjennomføring: Varierende
Etterarbeid: Effektiv måte å gjennomføre vurdering på.

Videre lesning:
http://www.learnalberta.ca/content/mewa/html/assessment/checklists.html

http://www.artsassessment.org/wp-content/uploads/2011/05/Why-use-a-rubric-when-a-checklist-will-do.pdf

Lærerhverdag #47 - Kjennetegn vs kriterier

Litt om forskjellen på kjennetegn på måloppnåelse og vurderingskriterier.

I arbeidet med lokale læreplaner, fastsetting av halvårs- og standpunktkarakterer står beskrivelser av måloppnåelse sentralt: hva skal til for å få de ulike karakterene. Men i det daglige, løpende vurderingsarbeidet er ikke nødvendigvis slike beskrivelser av forventet sluttkompetanse hensiktsmessig. Derfor skilles det mellom kjennetegn på måloppnåelse og vurderingskriterier.

Kjennetegn på måloppnåelse:

Beskrivelser som viser grader av måloppnåelse for et eller flere mål. B

De brukes primært if. sluttvurdering, men også som utgangspunkt for å lage vurderingskriterier. Kjennetegnene utvikles av lærere (ev. som del av arbeidet med utarbeidelse av lokal læreplan). Her er elevinvolvering lite hensiktsmessig, fordi de beskriver måloppnåelse på et plan som elevene ikke har forutsetninger for å vurdere.

Kjennetegnene lages som regel i matrise-format, for eksempel:

6-5	4-3	2

Inneholder kun beskrivelser knyttet til de faglige kompetansemålene. Disse kjennetegnene skal være grunnlaget for sluttvurderingen. Det er mulig å slå sammen flere mål, for eksempel mål med samme verb (for eksempel alle mål som inneholder ”vurdere”, alle som inneholder ”gjør rede for” etc.) eller mål innenfor samme hovedområde.

Beskrivelsene skal være positivt formulert (hva eleven kan, ikke hva h*n ikke kan).

Eksempler på kjennetegn: http://www.udir.no/Vurdering/Standpunktvurdering-i-fag/

                      

Vurderingskriterier:

Ofte oppgavespesifikke krav eller forventninger som skal hjelpe eleven til å utvikle kompetanse eller ferdigheter. Kriteriene knyttet til en konkret vurderingssituasjon eller læringsaktivitet og kan lages i mange ulike varianter. Utvikles av lærere og/eller elever og lærer - på dette nivået kan elevene være med på å vurdere kvalitet og identifisere kriterier som må til på ulike nivå.

Eksempler:

• sjekkliste
• modell
• skriveramme
• beskrivelse
• vurderingsrubrikk

Kriteriene kan både inneholde krav knyttet til kompetansemålene i fagene, men også momenter knyttet til atferd (bidra positivt i gruppa, ha en positiv innstilling, etc), orden (levere i tide, skrive pent, etc) og den generelle delen av læreplanen for øvrig.

Eksempler:

Oppgave: skrive et overbevisende essay:

Elever og lærer studerer modelltekster og kommer i fellesskap fram til følgende vurderingskriterier:

Teksten skal ha:

• innlesning, hoveddel og avslutning
• formell stil
• ingen skrivefeil 
• minst tre argumenter for
• minst ett argument mot
• en påstand eller en problemstilling

Og skal:

• leveres innen x frist
• basere seg på kritisk kildebruk

Disse kriteriene er altså ment å være verktøy som hjelper elevene i læringen. Kriteriene tilpasses hvor i læringen elevene er (når i året, forkunnskaper, venskelighetsgrad etc) og læringsbehov (kan være ulike for ulike elever). Det er disse kriteriene, som utarbeides for oppgaven, som er utgangspunkt for tilbakemeldingen på den konkrete oppgaven, ikke kjennetegnene på måloppnåelse (de brukes bare til sluttvurdering (og ev. til halvårsvurdering, men da tatt hensyn til at mange mål ikke er vurdert og at en bare er halvveis i året)).

VfL #5 - Bare krøll

(Gjestepost av Camilla Hagevold - @chagevold - takk for bidraget!)

Denne aktiviteten kan brukes ved starten eller slutten av en undervisningsøkt, men bruker du den på slutten, så beregn et par minutter til opprydning.

Elevene får hver sin lille lapp (ikke for liten!) der de skal svare på en oppgave som gis av lærer. Det kan være 

• betydningen av et begrep
• en oversettelse
• en matteoppgave
• en setning som skal analyseres 

- eller en hvilken som helst annen oppgave som kan løses skriftlig og på kort tid. Når elevene har skrevet svaret sitt krøller de lappen sammen og kaster den et sted i klasserommet (Eventuelt kan de brette papirfly - kanskje det til og med er det som skal vurderes?)

Deretter kan en ha forskjellige varianter; en elev kan plukke opp en tilfeldig lapp som leses opp og vurderes av hele klassen, eller eleven som plukket den opp, eller elevene kan to og to eller i grupper plukke opp og vurdere svarene på tilfeldige lapper fra gulvet - her er mulighetene mange!

Tidsbruk:

Forberedelse: Noen minutter til å klippe opp lapper

Gjennomføring: 5-10 minutter

Etterarbeid: Litt tid til å rydde hvis du ikke har snille elever

VfL #4 - Likert-skala

Likert-skalaer er velkjent fra statistikken. Enkelt forklart er det en gradert skala der f.eks. svar kan innplasseres. En vanlig variant går fra 1 til 5, f.eks. 1= i svært liten grad, 2=i liten grad, 3=nøytral, 4=i stor grad, 5=i svært stor grad. Slike skalaer kan brukes på mange ulike måter, for eksempel på spørreskjemaer på papir eller i digitalt format. En kan be elevene ta stilling til påstander, vurdere kvalitet, eller vurdere hvor viktig eller uviktig noe er.

I varianten jeg beskriver her, bruker vi klasserommet som grunnlag for å skaffe informasjon om elevenes forståelse av eller kunnskap om noe. Læreren velger hvor mange punkter det skal være i graderingen. Jeg bruker ofte 3 eller 4. 3 er enklere, 4 gjør det umulig å være nøytral.

I varianten med 4 deler jeg inn klasserommet eller et annet område inn i fire punkter lange sen imaginær akse. Det enkleste er å ha fire ark med tekst på, som kan henges opp, for eksempel "helt galt", "litt galt", "litt rett" og "helt rett". Med dem på plass, ber jeg elevene ta stilling til påstander, fakte(?)setninger osv ved å gå til det punktet på skalaen som passer med deres mening. Med alle vel på plass, ber jeg dem forklare for en annen på samme sted på skalaen, hvorfor de valgte å gå dit. Etter et minutt går jeg til de ulike punktene og "intervjuer" noen av dem - jeg velger bevisst dem jeg ser/hører har gode innspill.

Noen ganger gir jeg spørmål/påstander som jeg senere kan justere ved å gi tilleggsopplysninger for å øke kompleksiteten med nyanser. Da er det interessant å observer om noen flytter seg, og ta opp det i nye intervju.

Fordelen med oppgaven er at alle må/vil delta, alle tar fysisk stilling til det jeg spør om, alle føler seg involvert, og det er lettere å få alle i tale fordi de har andre rundt seg som beviselig er enig med dem. Alt dette gir meg dessuten verdifull informasjon om hva elevene mener/kan, om en del sosiale relasjoner (hvem følger hvem) og elevene blir kjent med hverandre. Og ikke minst: elevene får røre på seg!

Tidsbruk:
Forberedelse lærer: 5 min
Gjennomføring elever: 5-30 min
Etterarbeid lærer: 5 min til å notere observasjoner

Videre lesning:

• http://wvde.state.wv.us/teach21/FourCorners.html

VfL #3 - Mitt favoritt-nei

Beskrivelse:
Denne metoden har to hovedformål: å avdekke hva elevene kan og å understreke at det å gjøre feil er en nødvendig del av læring, og faktisk positivt i mange sammenhenger. Det passer godt å gjennomføre dette i starten av en økt, selv om det er mulig også i løpet av økta. Læreren gir elevene en oppgave på (den interaktive) tavla og en lapp hver. Oppgaven er gjerne knyttet til noe elevene skal kunne, og skal ikke ta mer enn maks noen få minutter å løse.
Lærerem samler inn elevenes svar og har klart noe elevene kan begynne med på egen hånd mens læreren raskt ser gjennom svarene og - og her ligger nøkkelen til navnet på metoden - plukker ut 2-3 svar som har interessante feil i seg, feil som er vanlige eller som avdekker en viktig misforståelse. Disse svarere løftes så fram i plenum som noe positivt alle kan lære av når læreren går gjennom dem sammen med klassen.
Det er kanskje enklest å tenke seg oppgaver innen fag som bruker løsningsalgoritmer (matte, kjemi osv), men det er fullt mulig å bruke den også i andre fag, bl.a.:

• Oversettinger
• Sette i rekkefølge
• Definisjoner
• Sekvenser

Jeg liker veldig godt at denne metoden oppmunterer til å prøve på ting en ikke kan, og at feil er noe positivt. I tillegg er det en flott måte å fange opp misforståelser på. I gjennomgangen understrekes det som er gjort rett i elevsvarene i tillegg til å peke på det som er blitt feil. Se videoen for detaljer om gjennomføringen.


Tidsbruk:
Forberedelse lærer: 5 min
Gjennomføring elever: 5 min
Etterarbeid lærer: 5 min + ca 10 min i plenum

Video:


Videre lesning:
- http://www.rundesroom.com/2014/01/something-new-for-my-math-class.html