Lærerhverdag #33 - tilbake.

Det er lenge siden sist innlegg på bloggen, og det skyldes i all hovedsak at det har vært mye annet å henge fingrene i. Dette er en liten samlepost hvor jeg kort nevner en del punkter jeg har lyst til å blogge om framover. Dette er tema som jeg har diskutert sporadisk på Twitter – med de muligheter og megrensninger som ligger der. Twitter er en fantastisk arena der man får luftet og justert meninger, finner tips og ideer og tvinges til å formulere seg presist. Det jeg mister, er muligheten til å utdype, forklare og argumentere i større dybde. Edublogging går litt i bølger, men jeg kommer alltid tilbake til at det er en viktig arena for å tenke over hva jeg gjør, vil og synes. Denne gangen var det nykommeren Lærerråd som minte meg på at jeg synes dette er viktig. Det at nye/kommende lærere deltar, ja til og med setter dagsorden, i skoledebatten er utrolig kult! Her er i alle fall en liten liste med teasere :-)

•  Vurderingspraksis (av, med og ved elever). 
•  Oppgavemestring, eller hva kan vi lære av næringslivet. 
•  Hatties Visible learning – meta eller schmeta? 
•  Annen skoleforskning – oppsummeringer av de viktigste innsiktene ulike forskningsfunn 
•  Google docs som læringsarena 
•  Oppdatering om iPad-utprøvingen vår. 
•  IKT i klasserommet – hva det er og hva det ikke er. 
•  Leseopplæring 
•  Norskfaget 
•  Engelskfaget 
•  Arbeid med lærebøker og/vs. frie ressurser 

 Dette kommer altså etter hvert.

Hvis du har interesse av noe av dette, håper jeg du kommer tilbake og leser - og gjerne også kommenterer.

Blogges!

Lærerhverdag #32 - iPad

Til høsten stør mange ulike prosjekter på trappene, et av dem er en klasse som skal få prøve ut å bruke iPad som læringsverktøy i undervisningen. Lærerne som skal ha klassen er utstyrt med ditto redskap for å bruke sommeren på å gjøre seg kjent med både brett og apper. Dette er en kort bloggpost om noen apper og verktøy jeg synes ser lovende ut ifm undervisning, klasseledelse og vurdering.

Nearpod er en app som finnes i lærer- og elevversjon. Læreren kan laste ned eller lage presentasjoner/læringsopplegg med tekst, video, spørsmål, undersøkelser, tegneverktøy mm og dele dem med elevene. Elevene starter appen, skrive inn en kode og ser dermed på skjermen det læreren gjør tilgjengelig. Slik oppnår man noen rammer rundt undervisningen og får til enkel integrering av innsamling av kunnskap om elevenes læring (svarer på spørsmål, dukker automatisk opp som statistikk). Dette er selvsagt et opplegg som ikke egner seg i alle sammenhenger, men kan ha noen nyttige bruksområder.

Appen Explain Everything (EduCreations er et alternativ) lar deg enkelt kommentere tekster eller presentasjoner, eller lage dine egne småfilmer til omvendt undervisning. Grensesnittet er enkelt og gir gode muligheter for videotilbakemelding. Elevene an selvsagt også lage små forklaringsvideoer med denne appen, som kan lastes opp eller leveres.

Keynote er en selvfølge for elever/lærere som vil holde presentasjoner med slides.

Som Sven Olaf Brekke skriver om, kan det enkleste verktøyet rett og slett være bilde og video, som kan redigeres, kommenteres, annoteres etc for innlevering eller tilbakemelding.

Opplasting til ItsLearning går ikke per i dag (såvidt meg bekjent) og må løses med lenking til Dropbox-lagret dokument eller eventuelt løsningen Connect fra RIKT. Den siste har jeg ikke prøvd, men den kan være et alternativ. Så får vi se om LMSene kommer opp med gode iPad-løsninger etter hvert.

Tankekart i en eller annen variant kan være nyttig for mange elever. Her er det mange alternativer, og jeg har ikke testet dem i stor grad. De jeg har prøvd er stort sett kurante til enkel bruk.

I tillegg er naturligvis de ulike skriveprogrammene med i porteføljen av programmer.

Denne bloggposten blir revidert og utvidet etter hvert som jeg finner ut hvordan jeg vil legge opp bruken sammen med elevene. Gode, gjerne utprøvde, tips mottas med takk!

Lærerhverdag #31 - eksamen igjen

Eksamen i hovedmål, for å være nøyaktig.

I år hadde jeg ingen avgangselever og føler derfor at jeg har et relativt avslappet forhold til resultater. Dermed vil følgende observasjoner i minimal grad handle om sårhet eller stolthet på vegne av meg selv eller elevene mine. De er også basert på at min vurdering er "bedre" enn sensuren. Men når flere lærere uavhengig av hvarandre kommer til samme konklusjoner, og spriket mellom sensur og standpunkt (viser det seg) er betydelig, tror jeg at det er grunnlag for noen påstander.

Skriftlig eksamen i hovedmål er noe alle skal gjennom, det er en slags "fasit" på 12 års morsmålsopplæring og svært styrende for undervisning og vurdering gjennom videregående skole. Jeg har sett på resultatene på skolen generelt og konkrete besvarelser spesielt og er faktisk sjokkert over hvor liten sammenheng det er mellom prestasjoner og karakterer i em del tilfeller. Meget gode tekster får lave karakterer, mens dårlige tekster gjør det bedre. I konkrete tilfeller kan tekster som etter min mening burde fått mellom 5 og 6 havner på 3, mens tekster som kanskje kvalifiserer til 2 gis 4. Det virker som sensorer har veldig ulike utgangspunkt for vurdering - for noen er språkføring veldig viktig, for andre nesten uvesentlig. For noen er sjanger avgjørende, mens andre slipper gjennom tekster som knapt kan plasseres i noen sjanger. Kildebruk fortsetter å være bortimot fraværende i de aller fleste tekster, uten at det ser ut til å bety all verdens. Når en åpner for bruk av alle kilder, bør vel krav om god og etterrettelig kildebruk være en naturlig konsekvens?

Sensorveiledningen, vurderingsveiledningen og veiledningsteksten elevene får til hver oppgave burde vel bidra til både bedre resultater og jevnere bedømming? La oss for eksempel se på veiledningsteksten elevene og sensorene fikk til oppgave 1 våren 2012 (min utheving):

Du skal skrive om både form og innhold i de to vedleggene, men du kan velge
hvordan du vil strukturere svaret ditt. For å vise god kompetanse bør du
sammenlikne teksten og maleriet på en presis og oversiktlig måte og bruke
eventuelle kilder relevant og selvstendig.

Veiledningen er altså:
Skriv om både for og innhold (avgjørende - men for hva? Å stå? God måloppnåelse?).
Presist og oversiktlig sammenligning er lurt, men ikke avgjørende for en god tekst (hva er alternativet?)
Kilder er ikke nødvendig. Og bruker du det, er "relevant og selvstendig" (hva nå enn det er) et "bør"-krav.

Er dette egentlig til hjelp for eleven? Eller sensor?

Her er et klipp fra vurderingsskjemaet sensorene brukte:

Hva er forskjellen på "tematisk sammenheng" og "klar tematisk sammenheng"? Hva er forskjellen på "bruke bredt register av språklige virkemidler", "bruke språklige virkemidler" og "bruke noen enkle språklige virkemidler"?


Jevnt over er karakterene lave. Kanskje er det fordi elevene kan velge oppgaver som:

Bruk to eller flere av vedleggene, og skriv et essay der du reflekterer over de tankene om
kjærlighet som kommer til uttrykk i tekstene. Lag overskrift selv. 

Skal dette vise noe som ligner elevens samlede kompetanse etter 12 år? Og hjelpen elevene får, er:

Det skal komme tydelig fram at de vedleggene du velger, er grunnlaget for
refleksjonene dine. For å vise god kompetanse bør du gi essayet klare
sjangertrekk.

Det er lite motiverende å holde på med norskfaget når eksamen er så tilfeldig som den er. Oppgaver og veiledning er sikkert laget i beste mening og sensorene gjør sikkert sitt beste for å gi en rettferdig vurdering av elevenes besvarelser, men resultatet er ikke presist nok. Slik sett er det pussig at motviljen er så stor til å endre vurderingsformen.

Kan 200 besvarelser på tre uker (på toppen av ordinært arbeid) med middels god betaling, bidra til at lesningen ikke alltid er god nok? Hva skjer hvis en sensor har 3 og en 5? Lett å møtes på midten? Eller diskuteres besvarelsen grundig? Sensorkurset er frivillig. Det er mange faktorer her som ikke er vanskelige å forstå eller til og med begrunne, men summen blir en sensur som for ofte slår feil ut.

Jeg vil for øvrig også gjenta ønsket fra 2010:

Besvarelsene som sensorene får, er merket med skolens navn. Jeg forstår ikke hvorfor det er nødvendig, og det skaper uheldige muligheter: 

Case 1: En av mine slektninger går på en skole som jeg har fått i oppgave å sensurere. Case 2: En lokal konkurrerende skole ligger i bunken min.Case 3: En skole der faglæreren er en god venn av meg, ligger i bunken min. 

Her finnes det flere muligheter, og samtlige ville vært unngått hvis skolene ble anonymisert vha et nummer. Ettersom en funksjonene til sentralt gitt skriftlig eksamen er å være en nøytral vurdering av sluttkompetanse, burde en gjøre så mye som mulig for å unngå faktorer som truer det. Selvfølgelig kan en si at vi må stole på at sensorene forholder seg profesjonelt til dette, men det virker unødvendig at de skal trenge å gjøre det.

Et lite spørsmål til slutt:
Er det virkelig slik at norske ungdommer har høyere kompetanse i engelsk enn i norsk (tatt i betraktning, selvsagt, at målene er ulike)? Men likevel?

Skoleporten

Er det klart nok hvilken norskkompetanse elever skal ha etter å ha gjennomført vgs? Er vi enige om hva vi skal bedømme? Ser vi etter reell skrivekompetanse? Vil vi ha elever som er klare for å studere eller undervise i norsk eller elever som er forberedt på et liv som lesende og skrivende?

Kommentarer til utkast til læreplanrevisjonen i norsk

Her er noen kommentarer til det første utkastet vi har fått se til revisjon av norsk. (Leif Harboe har allerede gjort noe lignende). Jeg går gjennom målene for vgs., selv om en generell kommentar er at det er for mange mål på hvert nivå.
Oversikten under er læreomanmålene for vg1-3 stilt ved siden av hverandre for å se på hvordan målene er lagt opp i et treårig løp:


https://docs.google.com/spreadsheet/pub?key=0AnEQotP_UhEfdFN3Vmw2eXRTelUxcWZoU1FDTERqTXc&single=true&gid=3&output=html


Tanker om dette:
1 Vg2 er fullstendig overfylt av mål med fire timer i uken, mens Vg3 knapt har mål igjen på 6 timer.
2. Sidemålet er antydet avsluttet etter vg2
3. Lesing er tatt inn i varmen og gitt status som delt hovedområde, men har knapt noen mål.
4. Det er bedre progresjon mellom årdene mår det gjelder kildebruk, argumentasjon og retorikk.
5. Noen mål er flyttet for å gi bedre logisk sammenheng.
6. Mål knyttet til egen- og hverandrevurdering er nesten borte
7. En rekke mål har tilsynelatende ingen naturlig forlengelse til andre år. Noen tema nevnes i vg1 og 3, men ikke 2. I hovedområdet Lesing og skriftlig kommunikasjon er det mål for kildebruk på vg1 og 3, men ikke 2. I hovedområdet er det også mål for kildebruk og -forståelse. Her er det mål hvert år, men målet for vg2 har bedre sammenheng med målene på 1 og 3 på lesing og skriftlig.
8. en del mål virker direkte feilplassert. På vg3 er det et mål som heter "lese eksperimenterende tekster og bruke dem som utgangspunkt for egen tekstproduksjon" under lesing og skriving. Under språk/kult/litt/ finner vi målet "lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster". På vg2 er målet "bruke kunnskap fra retorikken til å forklare argumentasjonen i sakprosatekster " plassert under språk/kultur/litteratur. På vg1 og 3 er tilsvarende mål under lesing/skriving.
9. Det er mer retorikk i den nye planen.
10. Sammensatte tekster-målene er delvis tatt opp i de andre områdene, men det er mindre tolkende bruk av digitale verktøy.
11. Lytting/muntlig etter vg3 har bare to mål - betyr det at muntligvurderingen etter vg3 i stor grad skal baseres på evnen til å sette sammen og fremføre et litterært program?
12. Det nye målet "vurdere og revidere egne tekster ut fra faglige kriterier og formkrav" inviterer til økt bruk av prosessorientert skriving og/eller vurderingskriterier.
13. Rotet med modernistisk tradisjon og modernisme som separate mål er endret slik at litteratur på vg3 nå skal se på den realistiske og modernistiske tradisjonen som to separate mål.
14. Ingen forfatter- eller verk er skrevet inn i planen.
15. Grammatikk-/formverksbevissthet er skrevet inn i planen også på vg1 og 2, ikke bare vg3 som i dag.
16. Kravene til kildebruk og -bevissthet, samt kunnskapen om opphavsrett, er mye tydeligere.
17. Mange mål har fått en mye tydeligere ordlyd og flere har gått fra "drøft" etc. til "gjør rede for"


Forslag til dem som snekrer på dette:
1. sett opp målene ved siden av hverandre som i dokumentet over og sørg for at det er en naturlig progresjon gjennom vg1-3, og gjerne hele løpet.
2. Fortsett oppryddingen i ordlyden
3. Flere mål om lesestrategier
4. Formuler målene slik at formålet kommer fram: "sammenligne fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster og i myter og folkediktning for å kunne.../slik at..." Dette gjør det enklere for elevene å finne ut hva formålet er, og for lærere å lage vurderingsoppgaver.

Streikegevinst

Kort innlegg med et aldeles gratis forslag til kommunnen jeg bor i (Trondheim) og alle andre kommuner i samme situasjon.

Såvidt jeg har forstått, har mange av landets kommuner spart en hel del penger på streiken gjennom reduserte lønnsutgifter. I Trondheim har man sagt at disse pendene ikke skal gå ti lordinær drift, men settes på et fond.

Her er mitt forslag. De bortimot eneste som ble skadelidende pga streiken i skolene, var elevene og de av foreldrene som måtte ta ut ferie etc. eller betale folk for at ungene skulle tas vare på. Hva om skolene fikk disponere disse pengene enten direkte eller gjennom godkjenning, til engangstiltak som kommer elevene til gode - som kompenasjon for tapt undervisning (et annet spørsmål er om ikke kommunen er pliktig å erstatte tapte skoledager for å oppfylle årstimetallet, men det er en anne diskusjon).

Skolen skal ikke bruke dem til ordinær drift, men tiltak som:
- noen nettbrett som kan brukes i undervisningen
- en ekstra lesepedagog et par uker på høsten
- ekstra svømmeundervisning for dem som mistet det
- et midlertidig tiltak for enkeltelever som trenger det
- andre ting som vil være positivt for elevenes læring, men som det ikke er plass til på det ordinære budsjettet.

Hva om organisasjonene hadde blitt enige om det som en del av oppgjøret, så hadde det kanskje bidratt til at de fikk noe mer goodwill.

Som et lite apropos: hva med å streike for økt lærertetthet i småskolen, større tilskudd til nye skolebygg bedre arbeidsforhold for elevene eller noe annet som kunne bidratt til at hverdagen som lærer og elev ble bedre?