lørdag 13. november 2010

Bloggserien #lærerhverdag

Etter å ha studert blogghistorikken min, har jeg innsett at jeg ikke er helt fornøyd med få og lange innlegg. Dette vil jeg gjøre noe med. Derfor har jeg tenkt å begynne et prosjekt daglige _korte_ innlegg om tema som på twitter ville fått hashtaggen #lærerhverdag. Jeg vil skrive om
- undervisningsopplegg (mislykkede og vellykkede)
- planlegging (kortsiktig og langsiktig)
- lekser (hvorfor og hvorfor ikke)
- klasseledelse (god og dårlig)
- bruk av teknologi (når og hvorfor)
- utfordringer (og forhåpentligvis løsninger)
- vurdering (undervegs og slutt)
- eksamen og sensur (oppgaver og gjennomføring)
- tidsbruk (effektiv og frustrerende)
- individuell tilpasning (suksess og fiasko)
- tverrfaglig samarbeid (hvordan og hvordan ikke)
- motivasjon (min egen og elevenes)
- læreplan (generell og spesiell)
- læringsplattform og administrasjonssystem (muligheter og irritasjonsmomenter)
- PLN og kollegaveiledning (utvikling og ressurser)
- lærerutdanning/PPU (utfordringer og muligheter)
- og sikkert litt annet.

Målet er å reflektere jevnlig over alle de tingene som til sammen utgjør lærergjerningen - mye for min egen del, men forhåpentligvis kan andre få noe ut av det også - en idè til undervisningen, trøst i at andre deler en frustrasjon - eller noe annet.

Mål:
- refleksjon
- deling
- ca 100 ord
- daglig (hverdager :-)
- nytteverdi

Håper du vil lese innimellom!

Skolen i digital utvikling 2010

Jeg var på skolelederkonferansen SDU på Lillestrøm 11.-12. november. Her er konferansen oppsummert i ti punkter; først en kortversjon for de utålmodige, så en lengre for dem som vil ha mer :-)

1. Det er fortsatt stor avstand mellom ambisjoner og realiteter til tross for (stadig felre) hederlige unntak. Signalene fra entralt hold er imidlertid sprikende.
2. Eksamen drar en annen vei enn læreplanen. Vurderingspraksisen må endres før vi vil se store forandringer i klasserommene, men det virker ikke som det er sannsynlig på mange år.
3. Vi må bli mer bevisste på hva teknologien skal gjøre for oss - og hva vi heller skal gjøre.
4. Mer IKT (både på skolen og i samfunnet) gjør personvern til et viktig spørsmål som skolen må være bevisst på og bevisstgjøre om.
5. Tydelige ledelse (i alle ledd) er avgjørende for at endring skal skje.
6. IKT-bruken må (i større grad?) være faglig forankret. Da er personlige og kollektive læringsnettverk avgjørende, slik at skolene blir lærende organisasjoner.
7. Digitale læringsformer kan utvide klasserommet og læringssituasjonene. 
8. Elevene må i større grad føle at skolen er relevant for at den skal fortsette å være et relevant sted for læring.
9. Konferansen om skolens digitale utvikling var ikke overraskende, men beklagelig lite digital. Presentasjonene var ofte preget av envegskommunikasjon og overfylte slides. Stikkontaktdekningen var på ca. 1% og det var først på dag 2 at det ble oppfordret til å følge twitterstrømmen (#sdu10) og livereferatet.
10. Det sosiale var som alltid bra. Tweetup, uformelle samtaler og erfaringsutveksling IRL er verdifullt!

----

1. Det er ambisjoner og visjoner fra sentralt hold og (deler av) forskerstanden om å skape en skole der nye læringsformer har en sentral plass. Det er bra. Samtidig er det stor avstand fra ambisjoner og visjoner til gjennomsnittsklasserommet og gjennomsnittsskolen. Det er lang veg fram til jevnt over tilstrekkelig høy IKT-kompetanse og ikke minst utstyrsnivå til at ambisjonene kan bli en klasseromsrealitet. Dette har flere årsaker:
- mange har en grunnleggende skepsis til om utstrakt bruk av IKT i skolen er positivt. Av disse vil nok mange aldri komme over den.
- en del skoler (barneskole/ungd.skoler) har så begrenset med utstyr og infrastruktur at en gjennomført IKT-nær pedagogikk virker langt unna. Konkret eksempel: min sønns skole hadde inntil i høst ingen bærbare PCer, ikke trådløst nettverk og et mindretall (dårlige) stasjonære PCer.
- Dårlig pedagogikk/metodikk + teknologi = minst like dårlig ped/met (sliter man med/blåser man i  å få elevenes oppmerksomhet, blir ikke det bedre av PCer.

2. Kontrasten mellom dansk og norsk tilnærming til eksamen var slående og nedslående. Som man roper på eksamen, får man svar. "Eksamen skal speile læringen" sa Steen Jessen. Per i dag fremstår ikke norsk eksamen som noen ubetinget suksess:
- mangelen på retningslinjer om gjennomføring fra Utdanningsdirektoratet gjør at tilgangen på hjelpemidler og andre rammebetingelser varierer en god del
- muligheten for juks/utilbørlig bruk av hjelpemidler er i høyeste grad til stede i dag også
- ulike elementer ved sensur gjør at den ikke fremstår som så pålitelig, at en annen eksamensform blir et uheldig eksperiment i forhold


I samtalesesjonen i etterkant var det heldigvis noen som pekte på elefanten i rommet - må vi ha en felles, sentralgitt eksamen i det hele tatt? Hvilken funksjon har den? Skal den teste elevene eller kontrollere lærerne? Med tanke på omkostningene ved gjennomføringen, er det i det minste interessant å spørre hva annet man kunne fått for disse pengene.



3. George Siemens (@gsiemens) pekte betimelig på at vi må tenke nøye gjennom hva teknologi gjør bedre enn mennesker og hva mennesker gjør bedre enn teknologi for å utnytte teknologien på en best mulig måte. Teknologiens rolle bør være å bryte ned barrierer (åpne klasserommene mot lokalsamfunn/verden) - dermed bør vi ikke bruke energien vår på å sette opp stengsler. For å nå fram må vi bruke andre strategier, eller fornye eksisterende strategier.


4. Bjørn Erik Thon henledet oppmerksomheten mot en rekke viktige personvernsproblemstillinger. Det er viktig for lærere å være bevisst på slike spørsmål og drøfte dem med elevene.


5. Ove Erstad var tydelig på at vurderingssysteme er en svært sentral faktor når fremtidens skole skal utformes. Han gikk langt i å antyde at mappevurdering kunne være et godt alternativ til tradisjonell testing, blant annet fordi det gir et helhetlig bilde av elevens kompetanse innen ulike kompetanser. Det at noe er krevende å vurdere (kreativitet) betyr ikke at vi ikke skal gjøre det. Han stilte spørsmålet om det er tilstrekkelig tid til innovasjon og om skolene klarer å holde endringstrykket oppe når nasjonale satsinger fases ut. Tydelig ledelse er avgjørende for at nødvendige endringer skal skje. Jeg antar at dette også bør gjelde ledelsen sentralt (dept/udir), ikke bare lokalt (skoleeier/rektor).



6. Krumsvik snakket om klasseledelse i digitaliserte klasserom og pekte særlig på digitale skiller både blant elever, blant lærerne og mellom lærere og elever. Mange lærere opplever at egen digital kompetanse er dårlig, noe som kan føre til usikker klasseledelse. Sentralt: elevinvolvering, god planlegging, god infrastruktur, tydelige mål. Konklusjonene hans var:
- Klasselsedelse og digital kompetanse viktig
- Avklare forventninger (om IKT-bruk)
- God planlegging i alle faser. 
- Legge vekt på en faglig IKT-bruk. 
- En lærende organisasjon.
Dette var kanskje det nyttigste foredraget, med bredt fokus, tydelige, forskningsbaserte anbefalinger og relativt praksisnær forankring.


7. Arne Olav Nygard gjentok sin kritikk av dagens eksamenssystem som han mener er anakronistisk og lite virkelighetsnært.


8. Ole Petter Nyhaug (@fremsikt) gjentok budskapet at nye teknologier og oppvekstrammer gjør at skolen må endre seg for å oppleves som relevant. Ved å forstå elevene (særlig de "vanskelige") bedre, kan vi nå ut til dem på en bedre måte. Skolen må benytte seg av deres kompetanse og ta deres verden på alvor. Selv om jeg tror han overvurderer gjennomsntittselevens digitale kompetanse, har han absolutt han har et poeng i at skolen kan og bør bli bedre til å forstå at verden har endret seg.


9. Konferansen om skolens digitale utvikling var ikke overraskende, men beklagelig lite digital. Presentasjonene var ofte preget av envegskommunikasjon og overfylte slides. Stikkontaktdekningen var på ca. 1% og det var først på dag 2 at det ble oppfordret til å følge twitterstrømmen (#sdu10) og livereferatet.
Det er litt beklemmende at budskapet (nye læringsformer og evaluering) i så liten grad ble fulgt opp i praksis (nevnte presentasjonsform + evaluering på papir). Det er sikkert gode grunner til at det ble slik det ble, men en blir litt ... forundret.

10. Det sosiale var som alltid bra. Tweetup, uformelle samtaler og erfaringsutveksling IRL er verdifullt! Det blir trolig flere positive resultater av dette fremover.

søndag 7. november 2010

Heldagsprøve i sidemål med test 2.0 i ItsLearning

På vg1 norsk har vi i år valgt å ha bare en heldagsprøve. Dels for å redusere rettebelastningen i norsk, dels fordi det virker lite hensiktsmessig med eksamenstrening så lenge før eksamen.
Heldagsprøven i sidemål (hos oss nynorsk) har jeg tenkt å lage i ItsLearning sitt testverktøy. Målet med heldagsprøven er todelt:
a) å jobbe videre med repetisjon og innlæring av sentral og (for bokmålsbrukere) problematisk grammatikk.
b) å gi elevene en opplevelse av læring og mestring
c) at elevene skal få umiddelbar tilbakemelding
d) at "sidemålsheldag" ikke skal oppleves som et ork (for mange er det årets verste dag)

Testverktøyet i ItsLearning har mange oppgavetyper som egner seg godt. Jeg lager 6 oppgaver + en kortsvarsoppgave.

I oppgaven klikkpunkt legger jeg inn et bilde av en tekst der elevene skal identifisere steder i teksten der det er skrevet feil og klikke på dem.
Fyll ut blank egner seg godt for å legge inn ulike bøyingsoppgaver
Flervalgsoppgaven passer til å finne tilsvarende ord på den andre målformen.
Flere svar kan brukes til å finne alternative tillatte måter å uttrykke des samme på.
En annen oppgave er at elevene skal velge rett grammatisk regel ved å studere et sett med data (f.eks ulike bøyinger av substantiv).


For slike oppgaver legger jeg inn at en viss svarprosent må oppnås og gir et ubegrenset antall forsøk. Målet er å få elevene til å perfeksjonere, slå opp, sjekke og finne rett svar. I kortsvarsoppgaven til slutt skal elevene skrive fritt om et gitt tema, eller basert på en tekst, for eksempel denne eller denne, men begrenset oppad til 400 ord.

Karakteren setter elevene selv basert på kriterier vi blir enige om på forhånd.

fredag 5. november 2010

Kortfilm

I norsk Vg1 har jeg og en kollega slått sammen klassene for å gjennomføre et kortfilmprosjekt. Vi bruker en fagdag (6x40 min) og to dobbelttimer (80min) på prosjektet. Elevene danner ti grupper á seks-sju. Vi har valgt ut fem korte tekster som skal være utgangspunktet for en adaptasjon. Gruppene får utdelt et ark med mål og kjennetegn på gode produkter og skal lage en kortfilm av god kvalitet på 3-5 minutter. I tillegg skal de skrive et kort refleksjonsnotat i etterkant der de vurderer prosess og produkt.

Prosjektet avsluttes med en kortfilmfestifval med visning av filmene og utdeling av priser (juryens ærespris, beste adaptrasjon og publikumsprisen).

Innsatsen har vært upåklagelig, og det var inspirerende å overhøre nærlesingen i gruppene. Elevene er godt fornøyd med prosjektet, og vi få både arbeidet med tekster, sammensatte tekster, adaptasjon og elevene får jobbe på tvers av klassene.

Hvis noen ønsker flere detaljer, er det bare å ta kontakt.

lørdag 18. september 2010

Tettere på


Utgangspunkt: 

Vg1 norsk. Standard norskundervisning, lesing, skriving tolking osv, ispedd litt blogging, sammensatte tekster og enkelte andre ting. Erfaring: mye tid (15-30 timer pr. innlevering) går til retting og skriftlig veiledning som de færreste av elevene har synlig nytte av når de får den tilbake etter +/- tre uker. Lite rom for tilrettelegging for den enkelte, for lite tid til reell oppfølging.

Nytt opplegg:
Jeg "slutter å rette". Isteden har elevene en stor innlevering i 1. termin, fagtekst om selvvalgt tema med klare kriterier og prosessorientert skriveprosess. Tekstene skrives i google docs og de legger til meg som samarbeidspartner med skrivetilgang. Elevene får kontinuerlig veiledning (når de er motivert) og jeg kan gi oppgaver knyttet til skrivingen som er individuelt tilpasset den enkelte. Jeg kan til og med følge med mens de skriver for å observere og hjelpe til i skriveprosessen, om de skulle ønske det. Elevene gir også veiledning til hverandre. Sluttproduktet blir såpass godt at elevene kan være stolt av det. Karakteren settes av eleven selv ut ifra gitte kriterier, min veiledning og kommentar og elevenes egne oppfatning av prosessen og produktet. Tiden som frigjøres ved at jeg ikke retter 2-3 tekster i terminen kan heller brukes på slik oppfølging.
I tillegg har vi en heldagsprøve i den andre målformen, i en annen sjanger, og elevene blogger med ujevne mellomrom for å få skrivetrening.
Ved terminoppgjøret setter elevene selv karakteren ut fra veiledning, framovermeldinger, samtaler og egen vurderinger av måloppnåelse, og må begrunne den.

Fordeler:
- reell elevinvolvering og ansvarliggjøring
- "real-time" veiledning
- elevene får hjelp når de trenger det (ulikt for ulike elever)
- mer umiddelbare framovermeldinger
- perfeksjonering av en (viktig) sjanger
- mestringsfølelse
- mer kvalitet i produktet (istedenfor mange "siste liten"-produkter)
- jeg komemr tettere på elevene i skrivesituasjonen
- mer tilfredsstillende tidsbruk
- reell og relevant bruk av IKT til noe produktivt
- mindre tid går med til for- og etterarbeid

Ulemper:
- mindre vurderingsgrunnlag (?)
- mindre skrivetrening i klassiske sjangre
- mer slitsomme timer for meg (mye veiledning, samtaler, konsentrerte foredrag (maks 15 minutter))
- krever aktiv oppfølging av elevtekstene, en får ikke inn "en bunke"


Bilde: Questions & Answers av Lars Kristian Flem CC-BY-NC