onsdag 24. mars 2010

Vurdering av noe

I etterkant av LNUs landskonferanse, en diskusjon i etterkant av Henning Fjørtofts kurs på jobben min og tanker jeg har gjort meg om vurdering av tekster, fikk jeg lyst til å skrive noen ord om (primært) skjønnlitterære og sammensatte tekster. Hvordan skal vi vurdere disse. Vi har selvsagt den verktøykassa vi alltid har hatt: hva sise og hvordan sies det? I tillegg har vi den vanskelig beskrivbare komponenten som er sakens kjerne: magefølelesen - om teksten fungerer - om teksten berører/engasjerer - noe.

Det er gode grunner til å stille spørsmål ved om dette er noe som bør med i vurderingen - han det operasjonaliseres? Kan det bli objektivt? Er det rimelig å forvente at elevene kan forholde seg til slik taus kunnskap? Kan det læres bort? Fra et vurderingsståsted vil det være gunstig å unngå det slik at vi kan holde oss til det observerbare, objektive og beskrivelige. Er sjangertrekkene der? Er det brukt virkemidler? Svarer eleven på oppgaven? Er grammatikken slik vi ønsker? Det er nok å ta tak i og beherske.

Men er det ikke reduktivt å definere tekst som en gruppe konkrete elementer som skal settes sammen som lego? Er ikke det å utelate kanskje den viktigste kvaliteten ved en tekst - om den kommuniserer godt? Om den berører, engasjerer, aktiviserer, motiverer, ryster eller irriterer? Det er ikke vanskelig å se for seg tekster der alle komponentene er på plass, men som likevel ikke er gode. Og motsatt: gnistrende gode tekster som bryter med alt vi forventer. Bør ikke denne dimensjonen med? Og kan den i så fall gjøres til en objektiv størrelse?

Kan det være at vi må leve med at kreative tekster i skolen måles etter kvaliteter og kompetanser som ikke lar seg rubrisere eller beskrive på noen meningsfull måte? Går det an å få en god karakter hvis du skriver korrekte tekster - men uten nerve? Jeg erkjenner gjerne at jeg ofte mangler ord i møte med elever som har skrevet tekster: joda, det er mye bra der, faktisk lite å sette fingeren på, men likevel -. Noe mangler. En glød, en nerve, en intensitet, et engasjement. Noe. For en vil tekstens pathos være ypperlig, for en annen kvalmende. Er pathos kvantifiserbart?

Noen er fortellere, formidlere, andre i mindre grad. Hvis denne dimensjonen av tekster skal vurderes, har jeg vanskelig for å se noen veg til objektiv vurdering. Det er ikke mulig å få alle til å enes om hvilken bok som er årets, tiårets eller hundreårets beste. Og enda verre er det å beskrive presist hva som gjør at Don Quixote er bedre enn Prosessen eller at Askildsen skriver bedre noveller enn Lønn. Noe er det. Men hva?

Tanker, anyone?

fredag 13. november 2009

Skolen i digital utvikling 09, dag 2

Først: (nesten) fullt referat fra konferansen finner du her. Det er en pdf av fellesreferatet forfattet av flere med Etherpad. I tillegg er det mange gode kommentarer på twitter her. Det burde sikkert vært ryddet opp litt i det for å gjøre det mer leservennlig, men den jobber er like morsom som å rydde opp etter en fest.

Noen kulepunkt fra dag 2:
  • Det finnes mange flinke elever - på konferansen så/hørte vi flere. Veldig bra, men en spør seg hvor representative de er.
  • Til tross for at det ikke alltid virker sånn, er vi tross alt ikke kommet så galt av gårde i Norge sammenlignet med mange land.
  • The art of listening, learning and sharing er kjernen i web 2.0 - mange muligheter hvis man vil se dem.
  • Ledelsen avgjørende for endring: (konkrete mål, handling, oppfølging, evaluering/læring).
  • Prosjektarbeid krevende, forutsetter tydelig ledelse og å ta elvene på alvor 
  • Feil oftere for å lykkes raskere
  • Alt elevene er interessert i kan brukes for å skape relevans.

Noen ytteligere refleksjoner.
Visjonene kræsjer ofte med skolehverdagen. Med tidspress, dokumentasjons og vurderingskrav etc føles digitale løft kanskje for tunge. Konkret. Målrettet. Lsve skuldre. Tett veiledning.

Mangel på kaosstrategier. Det vi har gjort før er kjent, og man vet hva man skal gjø-re hvis noe ikke stemmer. Feilkildene i digitale opplegg er ofte ukjente og løsningene ikke like automatisert. Det gjør det sårbart. Infrastruktur må strømlinjeformes og kompetanse må opp.

Og litt til som jeg kommer tilbake til :-)

torsdag 12. november 2009

Skolen i digital utvikling 09. dag 1

Lang dag, mye å tenke på. Noen hovedstikkord:

- Ny minister, mange poenger, men savnet sammenheng.
- Systematisk arbeid i kollektive prosesse avgjørende for fremgang og læring i organisasjonen.
- Etablerte sannheter om skole og læring må utfordres
- Det er viktig å etablere tydelige, kollektive mål og handlinger for å nå dem.
- Det må være risikovilje slik at nye preksiser kan prøves ut, men også viktig at det ikke bare er entusiastene som prøver ut.
- IKT er ingen enkel løsning, men et verktøy på lik linje med andre metoder og læremiddel.
- IKT setter nye krav til læreren, men kan være en stor ressurs hvis brukt rett
- For å lykkes må det være kraftig fokus på kompetanse for alle aktører.
- Elevene må med!
- Det må etableres gode, kollektive skolekulturer som bygger suksess gjennom mestring

tirsdag 27. oktober 2009

Markin II

MERK! Markin støtter ikke koden jeg har skrevet inn ved importering, så hvis du bruker fila leg la ut, vil ikke Markin klare å lese den igjen. Jeg beklager dette og håper ingen får altfor store problemer av det. Lenke til originalfila ligger ute for dem som vil tilbake. Jeg skal se mer på saken og komme tilbake med en versjon uten bugs senere. Igjen: beklager!
Orginalfila

Har brukt litt mer tid på å dissekere Markin for å komme fram til en bedre konfigurasjon. Jeg har nå satt sammen to ulike utseender på output-fila som elevene får.

Det kan være hensiktsmessig å gi en kort forklaring på hvordan Markin lager kommentarfilene basert på det du som lærer lager inne i programmet. Basert på sine annotasjoner, kommentarer etc. i Markin, bruker programmet en rekke ulike filer (stort sett CSS og JavaScript) for å gjøre om dette til noe som kan leses i en nettleser. Resultatet er en relativt omfattende HTML-fil der disse CSS og JS-filene er lagt til for å sørge for at interaksjonen mellom annotasjoner, forklaringer og sluttnoter fungerer som det skal, at statistikken blir rett, og at teksten ser ut som den skal. Dermed kan man ved å gjøre endringer i CSS og JS endre denne interaksjonen og formateringen.

For at du skal få Markin til å lage kommentarfiler som ser ut som templatene under, må du derfor klikke på Tittelen til malen over bildet og laste ned og lagre fila i mappa på din PC som sannsynligvis heter noe sånt som C:\Program Files\Markin4\templates. Fila med samme navn som allerede ligger der, vil da overskrives og erstattes av den nye. Det skal gjøre susen.


torsdag 15. oktober 2009

Markin

Har prøvd ut Markin til retting i høst. Mange (f.eks. Leif og Marita) har vært positive til det og en kan se for seg at det kan være tidsbesparende å slippe å skrive de mange standardformuleringene som nødvendigvis er vanlige i de fleste fag. Selv ser jeg særlig potensial i fremmedspråk og sidemål, der standardfeil er vanligere enn f.eks. hovedmål. Når jeg retter sistnevnte føler jeg at Markin ikke tilbyr funksjonaliteten jeg trenger, og foretrekker heller retting med tablet/håndskrift.
Men selv på innleveringer der Markin kan være arbeidsbesparende, har jeg ikke blitt helt fortrolig med formatet på kommentarer og statistikk. Noen justeringer er mulig i menyene i programmet, men ikke nok til at jeg var helt fornøyd. Jeg så på hjelpesidene at det skulle være mulig å justere template-filene for å skreddersy htm-fila som Markin produserer. Det krever imidlertid noe over grunnleggende kunnskap om XML, CSS og Javascript.


Etter en del prøving og feiling fant jeg ut hvordan jeg kunne få til en del av det jeg ville og fikk til følgende kommentarfelt:
Det er langt ryddigere, synes jeg, og lettere for elevene å forholde seg til. Vurderingskriterier/rubrukker legges greit til ved å klippe dem ut av et word-dokument og lime inn i kommentarfeltet.

Jeg er fortsatt ikke helt fornøyd med hvordan annotasjoner og forklaringer vises i selve teksten, men det kan forhåpentligevis noen javascript-kyndige hjelpe meg med :-) Kommer tilbake med en mer grundig veiledning i hvordan man kan få dette til på et senere tidspunkt. Gi gjerne tilbakemeldinger om mulige forbedringer og ev ønsker.