Er vel hjemme etter en lang dag t/r Trondheim-Sandvika. Det var en flott konferanse, selv om jeg gjerne skulle hatt noe mer tid i hver "ende" til å snakke med folk.
Her er hovedinntrykkene jeg sitter igjen med etter konferansen.
-For å trekke fram en kuriositet først: jeg ble imponert over avslutningen. Et enkelt "Vel hjem" etter siste innslag (Torgersen). Det var befriende å slippe å sitte gjennom klamme oppsummeringer og takksigelser. Bra!
-Plenumsinnleggene var bra. Jeg får litt en følelese av vekkelsesmøte - men det er kanskje litt av det og. Det var spennende å høre store navn "live", kanskje særlig Richardson.
-Sesjonen med ItsLearning viste at man der i gården virkelig er på rett veg. Bra.
-Fagsesjonen som jeg var på, engelsk, var fin og konkret og pekte på delingsarenaer og arbeidsmetoder.
-Sist men ikke minst var det hyggelig å hilse på (det var dessverre stort sett alt jeg rakk)
Jørn (les for øvrig hans gode oppsummering
her),
Ingunn,
Margreta,
Liv Kristin,
Kirsti og
Guttorm. I tillegg så jeg fler andre kjente fjes. Jeg setter stor pris på dem og alle de andre engasjerte, interesserte og delevillige jeg etter hvert har blitt kjent med i nettverket mitt på nettet.
Det jeg savener, det jeg er klar for nå, er litt mindre anekdote og mer kompleksitet. Richardson snakket om at en må komme burt fra "ja, men" og heller sette i gang, men det er ikke til å komme bort fra et det er en del men å ta hansyn til.
- i motsetning til det Krokan hevdet, er det ikke så enkelt som å si at kompetansen finnes (på den andre siden av kateteteret) og at det handler om organisering. Ja, elevene er mer vant med å bruke Pc og en del programvare enn mange lærere/andre voksne er, men kompetansen er ganske smal. Flertallet er lite oppdatert på hva som finnes av muligheter, er knapt bedre på office-programmer enn lærerne er og har begrenset evne til å finne kreative løsninger på åpne utfordringer/oppgaver. I vgs kan vi ikke skru på en bryter og si at "nå skal vi bli sosialkonstruktivistiske" - elevene har 10 års skolegang (som regel uten den kompetansen som fremtidsrettede web2.0-opplegg krever). Det er stort strekk i feltet og mange hensyn å ta. Blant annet derfor opplever mange at IKT-baserte opplegg tar uforholdsmessig mye tid. Kompetansen må bygges, og det tar tid. #nettfaget må bli mer enn en tag - jeg tror det må bli en realitet.
- jeg synes at "bevisene" for at en sosialkonstruktivistisk tilnærming til læring blir for anekdotiske. Det blir for enkelt og for uetterrettelig å peke på enkeltstående tilfeller som sannhetsvitner - det må forskes. Gir virkelig 1-1-dekning av PCer og omfattende IKT-basert undervisning økøt læringsutbytte. Er det ikke en fare for at vi går for langt? For å bli oppegående mennesker i framtide tror jeg faktisk det er nødvendig å kunne og huske ganske mye - mobilen/twitter/wikipedia er absolutt verdifulle verktøy, men for å bruke dem hensiktsmessig må man ha kunnskaper i bunnen. Og hvem vil vel ha en sykepleier som må sjekke video-tutorialen for å ta en blodprøve? Jeg ønsker å se vellykkede opplegg over tid, resultater.
- til slutt: jo, rammebetingelsene ligger der og må tas hensyn til. Ikke minst spøker det en eksamen i den andre enden.
I første omgang håper jeg vi kan løfte blikket ut av klasserommet. Det er neste steg. Samarbeid på tvers av klasser og skoler. Da begynner det å ligne noe.
