Lærerrommet

Lærerhverdag #27 - studieprogram og engelsk

2011-12-02T11:04:00.001+01:00

Dette innlegget handler kanskje ikke så mye om lærerhverdagen, men det påvirker i allefall skolen, hvilke valg elevene gjør og hva slags kompetanse mange elever sitter igjen med.

Utgangspunktet for innlegget er følgende:

1. Svært mange elever som avslutter den obligatoriske engelskundervisningen etter Vg1 har på langt nær gode nok ferdigheter i språket til å kunne bruke det effektivt i studier/arbeidsliv.

2. Elever som velger full realfagsfordypning på vg2 og 3, har sjelden plass til også å ta 5-timersfaget Internasjonal engelsk. Dermed får mange elever med god realfagskompetanse dårlige kunnskaper og ferdigheter i engelsk - og det er kanskje fremfor alt innen realfagene at mange vil kunne havne på utdanninger eller arbeidsplasser der engelsk er undervisnings-/arbeidsspråk.

Det jeg ønsker, og tror ville være lett å få til, er en tretimersmodul i "realfagsengelsk" som ligger parallelt med f.eks. Teknologi. og forskningslære. Da kan elevene velge full fordypning i realfag og likevel ha plass til engelsk - og et engelskfag som er tilpasset deres fag for øvrig.

Målene i faget kan f.eks være:
- vitenskapelig formidling
- presentasjon
- lese og forstå vitenskapelige tekster
- kildebruk innen realfagene
- relevant ordforråd

Dette burde være en enkel sak å få til, og jeg tror mange elever (og deres fremtidige arbeidsgivere) ville satt stor pris på muligheten for å kunne velge en slik løsning. I et stadig mer internasjonalisert samfunn og arbeidsliv er det lite tilfredsstillende at det ikke tilrettelegges for språkferdigheter i større grad.

Lærerhverdag #26 - Verden i klasserommet

2011-11-25T23:44:00.001+01:00

Befriende kort post denne gangen, og resultatet av en kombinasjon av et voksende ønske og en tilfeldighet. Jeg har lange hatt lyst til å prøve meg på å skype i klasserommet, av flere årsaker. Den viktigste er at jeg opplever at språkklasserommet ofte føles trangt og litt unaturlig - og det gjør nok en del elever også.

Ondra Soukup BY NC

Gjennom kona mi fikk jeg kontakt meg ei amerikansk jente som nå studerer ved et univesitet i USA, men som studerte et år i Norge tidligere. Hun tilbød seg å stille til et "intervju" via Skype, så i sisteøkta en tirsdag logget vi oss på og snakket en times tid med henne "live". Detaljene er ikke vesentlige, men det ver svært enkelt teknisk, og elevene fikk oppleve en time der det å bruke og kunne engelsk plutselig hadde en reell verdi. Elevene fikk svar på spørsmål de hadde laget på forhånd og de modigste stilte spørsmål på direkten.

Selv om det ikke er alle forunt å få tilgang til en hyggelig, oppegående ungdom i et engelskspråklig land, bør det finnes muligeheter til å utbytte denne teknologien i rikt monn:

- samarbeid mellom klasser på ulike skoler i Norge

- kontakte skoler i andre land

- kontakte folk som har peiling på noe og spørre om de kan svare kort på noe elevene lurer på

osv.

Skype er gratis og det bidrar til å bygge ned veggene rundt klasserommet. Det finnes en rekka andre verktly som gjr akkurat det samme. Bruk det! Vis elevene hvor svarene og læringsmulighetene finnes og hjelp dem å oppsøke dem.

Lærerhverdag #25 - lekser II

2011-11-14T15:06:00.000+01:00

Altså, jeg har skrevet om dette tidligere, her, men har lyst til å ta opp igjen tråden nå. Årsaken er delvis nye erfaringer med lekser, delvis ting jeg har lest i mellomtiden og delvis ny oppmerksomhet knyttet til temaet blant annet pga den nye trenden med flipped classroom som flere lærere i inn- og utland har brukt med hell.

CC-BY-SA. Introspection av Gisela Giardino

To prinsipielle spørsmål i diskusjonen er:
1) øker lekser elevenes læringsutbytte?
2) bedrer det utgangspunktet for læring i undervisningssituasjoner?

Svaret på 1) er et betinget ja - gitt at
a) eleven opplever leksen som relevant/meningsfylt
b) eleven faktisk gjør leksene
c) eleven er bevisst på hva som skal læres og gjør leksene på de premissene

Svaret på 2) er også ja, gitt at
a) alle elevene kommer med samme grunnlag til timen (dvs. at læreren kan planlegge ut fra at alle elevene skal beherske et visst minimum fordi de har gjort leksene)
For at dette skal være oppfylt, må kriteriene i 1) oppfylles først. Hvis situasjonen er at elevene IKKE oppfyller a), er det min påstand at læringsutbyttet faktisk er dårligere, enten fordi læreren legger opp læringsaktiviteter på sviktende grunnlag eller fordi elevene mister motivasjon fordi det ikke er noen vits i å gjøre lekser.

Med andre ord: hvis ikke 1, a-c er oppfylt, så bidrar lekser til mindre, ikke mer læring for gjennomsnittseleven. Lekser er altså positivt for noen (gjerne de skoleflinke som har utbytte av det meste fordi de bevisst eller ubevisst har knekket koden for å forstå skolens iboende logikk), bortkastet tid for de pliktoppfyllende som gjør lekser uten å vær bevisst på hva de gjør og hvorfor, og direkte læringshemmende for dem som ikke forstår/orker/prioriterer/ser mening i å gjøre leksene.

Vi har her dermed en hodet i ovnen, beina i fryseren-situasjon. Vi gir lekser i håp om at flest mulig skal ha noe igjen for det, og ofte med det resultat at forskjellene i klasserommet øker.

Min påstand er derfor at lekser ofte er mer til skade enn gavn, med mindre noe gjøres aktivt for å besørge 1) a-c. Jeg omgår nå bevisst spørsmålet om elever bør pålegges lekser fra et tidsmessig perspektiv - bør (særlig) barn (men kanskje) og ungdom ha rett på å ha fritiden sin i fred? - men det er vel ingen overraskelse at jeg mener at lekser som ikke oppfyller 1 a-c ikke bør gis. Personlig gir jeg relativt sjelden lekser.

Mitt ønske er dermed at vi tar en samtale om formålet med lekser, ikke bare om lekser eller ikke lekser. Altfor ofte tror jeg lekser blir en salderingspost hvor vi putter det vi ikke rekker å gjennomgå/gjøre i timene, eller at det er noe vi gir på autopilot uten å tenke gjennom læringsutbyttet.

Hva kan vi gjøre med dette?
Vel, her er en tretrinnsplan:

1. Målfokus

Akkurat som vi prøver å fokusere på hva som skal læres, ikke hva som skal gjøres, i klasserommet, kan vi gjre det samme når vi gir lekser. "Les s. 45-51 og gjør oppgave 1-5" gir ingen informasjon til eleven om hva målet er. Formuler leksene ut fra hva elevene skal kunne etter timen - et mål, for eksempel kunne forklare visse begreper. Da er det lettere for eleven både å vite hva hun/han skal gjøre og vite når de har nådd målet. Det er også lettere å vise hvorfor leksestoffet er relevant.

2. Valgfrihet

Ved å formulere et mål for leksen blir det også enklere å foreslå alternative måter å nå målet på, f.eks. lese i boka, se en video, finne egne kilder på nettet, spørre noen osv. Det er kanskje fremfor alt her jeg ser verdien av å flippe klasserommet: flere elever kan få utbytte av leksa - men også her bør målet være klart: er målet "å se videoen" eller å kunne gjøre eller forklare det videoen handler om?

3. Etterprøvbarhet

Et konkret mål er det lettere å etterprøve i begynnelsen av timen. Elevene kan bes om å ta med en inngangsbillett (forklaring på et begrep, rangering av årsaker osv), de kan fylle ut et enkelt onlineskjema laget i LMS eller google eller et annet sted der de svarer iht. målet. Det gir en som lærer raskt oversikt over hvor det er naturlig å starte timen, og det gir elevene en opplevelse av at det betyr noe å gjøre leksene.

Spørsmålet for meg er altså ikke lekser eller ikke, men at leksene som gis er gode, meningsfulle og dermed blir gjort. Hvis vi legger like mye energi i å gi gode lekser som vi gjør i planleggingen av gode undervisningsøkter, er jeg ganske sikker på at elevenes utbytte vil øke dramatisk. Til slutt noen eksempler på mulge formuleringer og noen lesetips:

Du skal kunne:

- forklare følgende begreper:

- lære følgende formler utenat

- finne x eksempler på y hjemme. Hvis du ikke vet hva x er, kan du finne det ut her eller her.

- lese inn eller skrive et sammendrag på 50 ord av side x-y, leveres...

- ha med deg en inngangsbillett der du har rangert de tre viktigste årsakene til ...

- ta med deg en lapp med forslag til kandidater til prisene: "nyttigste grunnstoff", "mest interessante grunnstoff" og "mest sosiale grunnstoff"

- finn ut hva x er og lag en forklaring som bestemora di ville ha forstått.

- finn et bilde som du synes passer til tema x og forklar hvorfor. Forklaringen skal inneholde følgende ord: ... ... ...

Lesetips

http://www.alfiekohn.org/teaching/edweek/homework.htm

http://coopcatalyst.wordpress.com/2011/11/13/khan-academy-does-not-constitute-an-education-revolution-but-ill-tell-you-what-does/

http://www.bt.no/jobb/Flytter-undervisning-hjem-2605501.html

http://www.amazon.com/Case-Against-Homework-Hurting-Children/dp/030734018X?ie=UTF8&s=books&qid=1188424573&sr=8-3

http://www.ssb.no/emner/04/02/20/rapp_201001/

Lærerhverdag #24: Vurdering og vurderingsverktøy

2011-11-05T23:41:00.001+01:00

Bare så du er advart: dette blir en litt lang bloggpost. Før du avskriver den med tl;dr, kommer en kort oppsummering her:
Jeg ønsker meg et bedre verktøy for vurdering og til å synliggjøre dialogen mellom lærer og elev om faglig utviklig og vurdering enn det LMSene tilbyr i dag. Jeg ser på et par alternativer, Google Docs og Evernote, og skriver hva jeg egentlig ønsker meg.

1. Problemet
Jeg ønsker meg en arena eller et verktøy som gjør det enkelt å fokusere på elevens utvikling innenfor ulike (grupper av) kompetansemål i fagene. Da må kommentarene knyttet til målene komme i fokus, ikke karakterene over tid. LMSet burde vært et perfekt sted å lage noe slikt, men vurderingsmodulen i ItsLearning har kun fokus på karakterer (regner til og med ut (i stri med en omtrent fem år gammel forskrift) ut gjennomsnitt av oppnådde karakterer - skjerpings!) og SkoleArena er et mararitt når det gjelder brukergrensesnitt. I tillegg er det akkurat like lite egnet for bruken jeg ønsker. Det er fryktelig synd at de ordinære plattformene ikke er egnet, for de har fordeler knyttet til datasikkerhet og brukerstyring.

2. Google Docs
En mulighet er å opprette et regneark i Google docs som jeg deler med eleven det gjelder. Da kan jeg lage en kolonne per gruppe av mål/hvert hovedområde etc og rader med vurderingssituasjoner (type vurdering og dato, og så fylle inn kontinuerlig. Eleven kan også skrive inn egenvurderinger knyttet til målene. Skjemaet kan f.eks se slik ut:

Ulempene er at elever strengt tatt ikke har lov til å opprette en Google-konto før de er 18 år, at Google ikke er krystallklare på eierskap på data, at opplysningene ligger lagret på servere utenfor Norge/EU og at lokal synkronisering ikke er lettvint.

3. Evernote
Jeg har også sett på om notatverktøyet Evernote kan gjøre susen. Igjen ser jeg at det kan gjøre mye, men ikke riktig alt. Her er fremgangsmåten (forutsetter at du premium-konto, koster noen hundringser i året, og at alle elevene har en gratis konto) og fordelene:
Opprett en ny notatblokk for et par elever. Dra den ene av dem oppå den andre for å lage en stack. Deretter oppretter du nye blokker inni stacken for alle elevene i gruppa. Hver an blokkene deler du med den enkelte eleven. Denne prosessen krever at du kjenner brukeridentiteten til alle elevene etter at de har opprettet kontoer (tar 15 minutter å samle inn og 30 minutter å opprette og dele). Dermet har du en egen mappe som bare du og eleven har tilgang til. For at eleven skal lunne skrive i mappa, må du ha premiumkonto og bestemme at eleven skal ha skrivetilgang.
I denne mappa kan eleven legge til nye notater (besvarelser, innleveringer, lekser, +++) og se og redigere alle dokumenter du legger ut. Det samme kan du: hvis elevene legger inn f.eks. en besvarelse, kan du redigere og kommentere, også - og dette er viktig - i form av en eller flere lydinnspilling(er). Jeg kunne tekt meg enda større fleksibilitet, men den er ikke verst. Når jeg gir en sluttkommentar på de ulike kompetansene/målene som er målt, kan den lett klippes ut og limes inn i et eget notat der jeg samler alle disse, likt det som er vist over.

Dette fyller mange av behovene mine, og har av en rekke grunner færre ulemper enn Gdocs. Jeg skulle ønske det var lettere å legge det samme dokumentet i mange notatblokker, men det må kopieres inn et om gangen. Det er heller ikke mulig å duplisere blokker. Det kunne også vært kjekt om det var mulig å legge til video (i tillegg til lyd og stillbilde) eller ta skjermopptak, men det er det ikke. Muligheten for å legge inn lyd i notater er derimot gunstig. Både for elever med lese-skrive-vansker og i de tilfellene da det er vanskelig å skrive en god, kortfattet forklaring, er det supert å kunne spille inn en kort lydkommentar, f.eks. etter et vellykket eller mislykket avsnitt, en tabell, et bilde etc.

Notatsamling

Etter hvert vil man altså ha samlet en rekke vurderingsprodukter med løpende vurdering (det er også mulig å spille inn fagsamtalen og legge der, ta opptak av muntlige presentasjoner etc) og et eget dokument der alle vurderingene er samlet kronologisk, og der det er lett å peke på fremgang eller andre tendenser. Eleven kan selv legge inn kommentarer, arbeider i prosess, egenvurderinger eller logger. Notatblokkene synkroniseres og lagres lokalt, og kan nås både på web, gjennom mobilapp og eget program på pc/mac.

Det tas backup av notatene slik at elevene ikke får mulighet til å "tukle" med dem uten at det synes. Det er også mulig å ta en backup for sikkerhets skyld. Hvis man vil være sikker, er det mulig å lage en egen delt blokk der elevene bare har lesetilgang, der man samler alle sluttvurderingene og oversikten over undervegsvurderinger - da er man sikker på at ingenting går tapt.

Eksempel på besvarelse med innlagte skriftlige og muntlige kommentarer.

4. What I really really want
Selv om både Google docs og Evernote tilbyr bedre løsninger enn jeg har funnet i LMSene, har begge noen negative sider. For det første er det et spørsmål om lagring og datasikkerhet. Et annet problem er at disse løsningene vil være forbeholdt spesielt interesserte - selv om grensesnittet er overkommelig, krever det et visst pågangsmot å prøve det ut, og det er fort gjort å trå feil når en skal holde styr på lesing, redigering, invitasjon etc. i x antall notatblokker. Dessuten synes jeg det er læringsplattformenes ikke bare jobb, men kanskje til og med hovedoppgave å ta seg av dette. Jeg ønsker meg et LMS som sømløst løser alle utfordringene.

I vurderingsmodulen ligger alle navnene på elevene i faget, og du kan selv legge eller hente inn mål og eventuelle kriterier og lage en overkommelig oversikt. Der kan man også opprette nye vurderinger av ulik art, enten for å levere inn eller redigere direkte. Når eleven skal vurderes eller egenvurdere, gjøres det i besvarelsen, men sluttkommentaren overføres til oversikten med et klikk. Dermed henger oversikten og besvarelsene sammen, og elev og lærere ser enkelt hvordan progresjonen er innenfor de ulike målene. Det er mulig det ikke er helt enkelt å se for seg dette, men her er noen enkle skjermbilder som viser hvordan informasjonen om læring kan hentes ut:

Elevenes kompetanse innen ulike mål vist i en vurderingssutuasjon. Alle
etiketter er klikkbare for å få opp andre visninger eller gå til konkrete
vurderingsoppgaver/vurderinger.

Elevens progresjon innenfor ulike mål gjennom ulike vurderinger.

Oversikt for læreren over alle elevenes utvikling innen et bestemt
mål/gruppe mål over tid. Nyttig for videre planlegging/oppfølging.

I et system som dette kan vurderinger brukes systematisk for å tilpasse undervisningen, involvere eleven i læringen og skape sammenheng i undervisningen. I tillegg er alt grundig dokumentert og kan lett bruke ifm fagsamtaler.

Noen som vil gi meg noe sånt til jul? Inntil jeg får dette, må jeg se hva jeg får til med Evernote. Det ser i alle fall ut til å være det beste alternativet for meg akkurat nå. Hva med deg?

Lærerhverdag #23 - Teaching unplugged

2011-09-28T09:45:00.002+02:00

I språkundervisningen (engelsk) har jeg ofte opplevd at timene blir dominert og styrt av læremidlene. Når jeg skulle variere timene, besto det ofte i å finne andre læremidler enn boka - andre bøker, ting på nettet osv. I praksis var det krevende å skape gode rom for genun samtale og kommunikasjon. Kalsserommet er en kunstig arena for å snakke et annet språk enn morsmålet, og læremidlene bidrar til å gjøre situasjonen enda mer fjern fra det elevene kommer til å bruke språket til.

For en tid tilbake kom jeg over ei bok av Luke Meddings og Scott Thornbury som legger fram en alternativ tilnærming til språkundervisning. De tre grunnpilarene i deres tilnærming er

- Conversation-driven teaching
- Materials light approach
- Emergent language

De understreker altså konversasjon framfor kommunikasjon, lite "fremmed" læremateriell og et fokus på språket som dukker opp i klasserommet, i større grad enn å lære bort et på forhånd definert sett av ord, ferdigheter eller grammatiske elementer.

Jeg prøver i økende grad å la undervisningen min i engelsk følge disse prinsippene og opplever at det fungerer godt.

For å få et inntrykk av hva denne modellen innebærer vil jeg sterkt anbefalevideoen under, som er et foredrag av Luke Meddings der han går gjennom "20 steps" til undervisning etter dogme-prisippene. Det en rekke interessante tips til aktiviteter som lett kan brukes i undervisningen selv om man ikke ønsker å bevege seg bevisst i retning av dogme-undervisning. En kort innføring finner du også her.

Lærerhverdag #22 - IKT, klasseledelse og vurdering

2011-08-16T23:47:00.001+02:00

16. august var jeg på Nordahl Grieg vgs utenfor Bergen og holdt to innlegg, det ene om IKT i klasserommet og det andre om (bedre) vurderingspraksis. Under ligger slidene som jeg brukte der. Hvis du er interessert kan jeg også legge ut en versjon med presentasjonsnotatene.

Ikt i klasserommet – dos and don’ts

View more presentations from Bjørn Græsli.

Vurdering, læring og ikt

View more presentations from Bjørn Græsli.

Et nytt Norge?

2011-07-24T22:18:00.001+02:00

Det som er skjedd i Oslo og på Utøya er totalt og ubeskrivelig meningsløst. Det gjør vondt å se, lese og høre. Jag kan ikke forestille meg hvor ubeskrivelig mye smerte som er blitt påført svært mange mennesker. Jeg håper de som er rammet får all mulig hjelp til å kjempe seg gjennom sorg, smerte og savn. Jeg håper også at alle som er blitt kladblodig myrdet, ikke har mistet livet uten at det får andre følger enn at morderen blir straffet.

Retorikken om Norge etter de grusomme terrorangrepene går høyt nå, kort tid etter. Mye klokt blir sagt fra mange hold, og det er spesiell grunn til å la seg imponere og berøre av at så mange av dem som er blitt direkte rammet klarer å møte denne ynkelige ugjerningen med et positivt budskap: vi skal ikke la oss knekke. Viljen til å besvare terror med mer av det terroristen ønsket å kvele, er overveldende både i sosiale og tradisjonelle medier. Fantastiske eksempler på varme, omsorg, medmenneskelighet og spontan empati har dukket opp i en rekke ulike sammenhenger, både fra politikere, hjelpemannskaper, familie, venner og fremmede.

Det ser så langt ut til at vi i stor grad klarer å leve opp til mantraet: "kaldt hode, varmt hjerte". Jeg har likevel lyst til å advare mot å tro at vi kan slå oss til ro med at dette ser ut til å styrke oss som samfunn. Det er nemlig nå det begynner. Når landesorgen etter hvert legger seg mens den personlige fortsetter. Når rettssaken mot ABB etter hvert dukker opp. Når politikken returnerer til hverdagen. Når små ting igjen blir ubegripelig store. Hva vil vi om et år eller to svare på disse spørsmålene?

Vil nordmenn litt etter litt begynne å godta økt overvåkning for å få økt sikkerhet?

Vil vi klare å opprettholde en balansert retorikk i dagene og månedene som kommer?

Vil politikere gradvis trekke seg ut av potensielt truende sammenhenger av frykt for aksjoner?

Vil vi åpne eller lukke debatten om multikulturalisme?

Vil frykten for nye angrep etter hvert endre vår måte å omgås hverandre på?

Vil mediene klare å møte utfordringen det er å forholde seg kritisk og nyansert til ekstremistiske påstander og argumenter?

Vil nordmenn fortsette å ta demokratiet for gitt og la den gradvis dalende fremmøteprosenten ved valg fortsette?

Vil vi som enkeltindivider og som samfunn ta opp hanske og gå i rette med ubehagelige synepunkter, eller fortsetter vi å begrave dem i marginale nettforum og subkulturer eller la dem ligge og syde i form av hverdagsrasisme og forskjellsbehandling?

Vil demokratiet vise seg tilliten verdig ved at makten tilbakeføres til Stortinget?

Husker vi ofrene og det de sto for best eller ABB og hans forskrudde tanker?

Jeg håper Norge forandres - til det bedre. Det krever stor og vedvarende innsats i tiden som kommer. Gå ekstremister i møte med kunnskap og argumenter. Meld deg inn i et politisk parti istedenfor å klage over at ingen hører på deg. Bruk stemmeretten. Ta vare på dine nærmeste og andre du kan hjelpe. Vær raus. Velg medier som skriver klokt om vesentlige ting. Skaff deg kunnskap om det du synes er truende. Vær bevisst på hvordan du omtaler andre.

Det har ofrene fortjent.

Fred over deres minne.

Lærerhverdag #21 - Ordenskarakter

2011-07-17T15:51:00.000+02:00

Order & Chaos, av ~Oryctes~, cc: by-nc-sa

Jeg har etter hvert oppdaget at jeg ikke liker vurderingen av orden. I dag skiller vi mellom G, Ng og Lg, og i praksis skal det en del til å bli satt ned til Ng. Og om karakteren Ng skulle dukke opp på vitnemålet, vet jeg at mange skoler og arbeidsgivere rynker på nesen og enten ignorerer søknaden eller gjør ekstra undersøkelser. Konsekvensen er at karakteren G er en gigantisk sekk av alt fra verdens mest pliktoppfyllende ordensmennesker og en den ganske sløve slabbedasker som sliter grundig med å holde styr på både det ene og det andre. Dette kan umulig være særlig tilfredsstillende og er ekstra problematisk når faglig innsats er dyttet over til orden og adferd (noe jeg egentlig synes er bra). Men med den tredelte vurderingsskalaen er det i praksis lite spillerom for å signalisere hvem som virkelig har god orden og innsats og hvem som gjør såvidt nok. Jeg vil at det skal lønne seg å gjøre en innsats og at det skal synes på vitnemålet. En G i dag sier lite.

Dagens ordens- og adferdssystem er basert på negativ korreks. Det gjør noe med hvordan vi ser på elevene. Vi ser etter negative ting, mens spesielt positive holdninger og handlinger ikke gir uttelling. Å følge opp skolearbeidet presist og nøyaktig gis samme vurdering som omtrentlig og tilstrekkelig. Flid får samme vurdering som slurv. Å strekke seg etter perfeksjon gis samme vurdering som å gjøre akkurat nok. Dette er verken rettferdig eller stimulerende, og det gir fremtidige arbeidsgivere upresis informasjon.

Hvorfor kan ikke orden/innsats og adferd gis en mer finmasket vurdering? Om vi beholder Lg, Ng og G og plusser på med Mg og ev. Sg, eller gir andre merkelapper (1-6 e.l.) er lite viktig. Det er ingen grunn til at vi ikke kan lage gode kjennetegn for karakterer også på dette området.

Hvert år har jeg mange elever som ikke vurderes rettferdig i forhold til hverandre på grunn av dette systemet, og jeg har venskelig for å se noen god grunn til ikke å gjøre noe med det. Synspunkt og innspill mottas med takk.

Ut av dvalen.

2011-05-27T09:54:00.000+02:00

Etter lengre tids bloggdvale (du vet, april, mai, heldagsprøver, sluttvurdering) har jeg kommet tilstrekkelig over vannskorpa til at jeg har et par blogginnlegg på gang. Først kommer det et om lærebøker/læringsressurser, et om verktøy for elevaktivering og foramtiv vurdering, en oppsummering av vg1-prosjektet med karakterløs vurdering, og et innlegg der jeg skisserer ting jeg vil prøve ut til høsten.

Lærerhverdag #20 - vurdering for læring/mål og kriterier

2011-05-03T08:52:00.000+02:00

Her er Prezi-presentasjonen jeg laget ifm. lokal samling i satsingen vurdering for læring.

https://prezi.com/secure/539fc2c4e0deaf77f39a8d120cb000f35ea27568/

Denne presentasjonen viser hovedsakelig en del tips til hvordan vi kan koble på elevene i begynnelsen av undervisningsøkter ved å jobbe med mål og kriterier.

Lærerhverdag #19 - prøve med alle hjelpemidler (på nytt)

2011-04-15T10:05:00.000+02:00

Dette har jeg vært innom før, men dette er et eksempel fra samfunnsfag. Elevene får bruke alle hjelpemidler (inkludert kommunikasjon) unntatt på to deloppgaver. Det gjør det mulig å finne svar på konkrete detaljer, ev spørre en medelev, men det er såpass mye å gjøre at dette i praksis vil begrense seg. Elevene som har oversikt over fagstoff og har brukt tiden i timene godt, vil ha gode forutsetninger for å gjøre det godt. De som baserer seg på å måtte slå opp mye, rekker ikke alt.

For å unngå dårlig kildebruk, er alle oppgavene knyttet til noe konkret - et sitat, en tekst, en graf, en tabell eller en påstand. Slik blir det "umulig" å klippe og lime - det er da også selvsagt ikke lov.

Hver oppgave er utstyrt med en beskrivelse av et godt svar og en omtrentlig tidsangivelse for å signalisere omtrent hva som forventes og å sende elevene i rett retning. Slik er det forståelsen av målene som blir vurdert, ikke evnen til å dekode mer eller mindre krypriske oppgavetekster. Jeg tvinges også til å tenke nøye gjennom på forhånd hva jeg faktisk er ute etter i svaret. Flere ganger ender jeg med å forkaste oppgaver eller å justere dem, etter å ha sett at de er upresise eller måler feil kompetanse når jeg skal beskrive et godt svar.

Når forutsetningene er slik, er det mulig å gjøre kompetansemålene mer relevante også i vurderingssammenheng. Vurderingen blir mer virkelighetsvær og kan i større grad gjøres mer kompleks. Slik opplever jeg at jeg i større grad kan vurdere den reelle forståelsen, ikke bare hukommelse.

Det finnes sikkert andre måter å få til dette på, men denne synes jeg fungerer godt. Det er selvsagt fritt fram å bruke hele eller deler av oppgavene for den som måtte ha lyst til det. Hvis du har tanker om denne prøveformen eller innspill til hvordan spørsmålene kan forbedres, er det flott om du fyrer av noen ord i kommentarfeltet under.

Lærerhverdag #18 - Dei gode døma

2011-03-25T09:40:00.000+01:00

Her er min presentasjon fra Dei gode døma i Bergen 2011. Jeg gleder meg til skolen

Lærerhverdag #17 - fravær

2011-03-11T14:34:00.000+01:00

"Empty chair", Melinda Taber: CC: BY-NC-CA

Vi nærmer oss vårens vakreste eventyr i videregående, nemlig elevtelling og fraværsoversikt. De siste årene har særlig fraværsdelen av forskriften vært utsatt for en rekke endringer, presiseringer og justeringer. Det har vært mye støy, og systemet for føring virker unødig komplisert - en tidstyv. Lærere og kontaktlærere skal skille mellom tellende og ikke-tellende, egenmeldt, ugyldig og gyldig fravær. Elever over og under 18 år har ulike regler. Legeerklæringer er i praksis uangripelige, selv om de ofte er dårlige. Dette oppleves som delvis urettferdig, som et tidstyv og som en unødvendig forstyrrende faktor i skolehverdagen. Det er mulig at det er ekstra mye styr på friskoler, ettersom det får økonomiske konsekvenser for oss hvis elever får for høyt fravær.

Jeg ønsker meg et langt enklere system:

Fravær er fravær, uansett årsak - om det er kjøreopplæring, omgangssyke, kronisk sykdom, utenlandsreise, politiske oppgaver eller noe annet, er i utgangspunktet lite interessant. Fraværsregistreringen handler om å synliggjøre tilstedeværelse ved timeplanfestet undervisning. Den måler ikke faglig måloppnåelse (det er fullt mulig å får gode karakterer ved å sitte hjemme og jobbe). For arbeidsgivere er den et signal om hvilken grad av oppfølging av obligatorisk oppmøte en kan forvente.

Hva om vi i skolen kan få registrere fravær uten å måtte bruke mye energi på dokumentasjon og klassifisering. Vi skal selvsagt følge opp elever med begynnende/høyt fravær, men la alt stå på vitnemålet. Eleven kan selv legge ved dokumentasjon på fraværet når hun/han skal søke seg videre, og da kan den som skal vurdere søknaden selv vurdere om dokumentasjonen/årsaken til fraværet er tilfredsstillende.

Oppfølging av fravær i et komplisert regelverk er en tidstyv av dimensjoner uten at jeg klarer å se at utbyttet står i forhold til tiden brukt på det. Fravær på vitnemålet er en indikasjon på evne/mulighet til tilstedeværelse. Ordenskarakteren bør speile evnen til å gi beskjed om planlagt fravær og sykefravær på en rimelig måte (normalt senest samme dag, helst før undervisningsdagen starter - slik er det også i arbeidslivet). Fagkarakterene speiler faglig måloppnåelse.

Dagens regelverk er komplisert med mange unntak, grensetilfeller og mye lokal vurdering. Det virker lite hensiktsmessig. Ja, skoler må følge opp og sørge for å holde fraværet nede, men dagens fraværsforskrifter er ikke nødvendigvis den beste måten å gjøre det på.

Lærerhverdag #16 - norskfaget

2011-03-01T11:11:00.000+01:00

Jeg skrev en tekst om hva jeg mener er feil med norskfaget og hva som kan gjøre det bedre i blaget Norsklæreren nr 1-2011. Teksten er lagt ut på LNUs blogg her.

Lærerhverdag #15 - lærerutdanningen.

2011-02-07T23:30:00.000+01:00

Jeg skal nå på påta meg å skissere hvordan lærerutdanningen bør se ut. Bakgrunnen for dette er følgende:

Skolen må endres. I dag sviktes for mange barn av skolen, og enda flere kommer ikke i nærheten av sitt fulle potensial. Hvis man virkelig vil oppnå endring i overskuelig framtid, må man vise det tydeligere i lærerutdanningen. De som skal bli lærere har 10.000 timer egenerfaring med undervisning i ryggmargen. Å bli fortalt at man skal gjøre ting annerledes hjelper ikke - det må bankes inn, vises fram, oppleves.

Når jeg snakker med lærere og lærerstudenter i dag er det forsvinnende få som kan fortelle at de hadde glede/nytte av pedagogikken - den opplevdes virkelighetsfjern og lite relevant. Mange rapporterer at et minimum av pensum ble lest. Lærerstudenter sier at de har hatt lite nytte av det de har jobbet med i studiene og at det i liten grad har forberedt dem på de reelle utfordringene i hverdagen. Dermed blir praksis den viktigste faktoren som former nye lærere - og praksis vil ofte være basert på tradisjonell undervisning.

Selvsagt er det en del variasjoner mellom studiesteder og forelesere, men jeg opplever det totale bildet som beskrevet over. Det jeg mener vi må få til i steden er følgende:

1. Gjør vurdering for læring/formativ vurdering til kjernen av studiet. Det aller meste kan knyttes opp mot det; planlegging, vurdering, klasseledelse, kontakt-/fagsamtaler, arbeid med klassemiljø osv. Møt studentene fra dag en med tydelige mål og kriterier, undervisning som modellerer ønsket adferd og gode arbeidsformer osv. Vis hvordan det er mulig å praktisere gode læringsprosesser i større grupper og la dem erfare hvordan det virker.

2. Gjør IKT integrert i studiet hele vegen. Vis hvordan PCer kan brukes hensiktsmessig i klasserommet og hvordan klasseledelse gjør det mulig å håndtere et rom fullt av PCer. Synliggjør hvordan IKT kan bidra til effektivisering, differensiering og tilpassing, men også hvordan det kan være en distraksjon.

3. Utfordre tradisjonelle ideer om undervisning så tidlig som mulig; bruk av lekser, klasseledelse, pultplassering, vurdering og så videre

4. Vis, ikke si. Det er mange plenumsforedrag om hvor viktig det er å unngå plenumsforedrag og teksttunge powerpointer om at man må unngå teksttunge powerpointer. Pedagogisk teori må knyttes direkte til klasseromspraksis. Hvis ikke fagpedagogene kan vise studentene at tungt teoristoff kan presenteres på en motiverende og didaktisk interessant måte, er vel ikke sjansene all verdens store for at studentene i sin tur vil ha gode forutsetninger for å klare det.

5. Få skolen inn i utdanningen. Vis videoer fra klasserommet og diskuter praksis/løsninger. Bruk case. La dyktige pedagoger som jobber i skolen på den måten man ønsker, komme og fortelle om sin praksis. Diskuter de stude diskusjonstemaene i skolen. Forbered studentene på arbeidshverdagen ved å fokusere på de konkrete utfordringene der og hvordan de kan håndteres. Vis konkret hvordan teorier og metoder kan være verdifullt i læringsarbeidet.

Jeg blir glad for korreksjoner, innspill og eventuell støtte! Si hva du mener i kommentarfeltet!

Lærerhverdag #14 - fag vs prosess

2011-02-01T21:16:00.001+01:00

På Twitter ramlet følgende sitat nylig ned i redet mitt:

We are moving from an era of using processes to teach content to an era of using content to teach processes. Cheryl Lemke

Dette resonnerte godt med noe jeg har tenkt litt på, nemlig forholdet mellom fag og prosess. Jeg tror noe av årsaken til den dype skepsisen mange føler overfor å bruke tid på IKT/digitale ferdigheter er at det "går ut over" tiden man har til å gå gjennom fagstoff. Det stilles også spørsmål ved om PC-bruk øker læringsutbyttet - eller om det kanskje heller reduserer det. Den norske skolen er (fortsatt) innholdsorientert.

Jeg mistenker at vi i høyeste grad tilhører første del av Lemke-sitatet; vi bruker prosesser for å lære innhold. Det gjør at faginnhold er målet mens prosessene er et verktøy. På overflaten høres vel ikke det så galt ut, men problemet er at vi sjelden tar oss bryet med å jobbe godt med det vi ser på som verktøy. Vi setter elevene til å jobbe i grupper, men lærer dem i liten grad opp i hva godt gruppearbeid er, analyserer prosessen med dem eller evaluerer grundig. Vi ber dem kanskje lage tidslinjer, men viser ikke ofte nok fram gode eksempler som vi drøfter med dem. Jeg håper jeg feilvurderer skolen som helhet grundig, men jeg tror ikke det.

I læreplanens genererelle del står det mye om generelle ferdigheter som kreativitet, samarbeid, internasjonalisering og så videre. Men når det kommer til stykket, er nok de fagspesifikke målene styrende for det som skjer i klasserommet. Betydningen av å jobbe for å endre dette, kan illustreres med et jobbintervju jeg hørte om nylig. En kamerat ble kalt inn til intervju og ble nysgjerrig da han fikk høre at de "kom til å bruke whiteboardet en del". Det viste seg at mesteparten av intervjuet handlet om å karlegge evnen til å gi resons på andres arbeid, håndtere å få respons på egen respons, diskusjon, samarbeid og evne til å få fram gode ideer hos medarbeidere. Selvfølgelig hadde vedkommende solid faglig og erfaringsmassig bakgrunn i bunnen, men det var andre ting som var viktigst. Jeg tror slike jobbintervju komme til å bli vanligere framover. Dette er også poenget til Fredrik Hären i dette foredraget som mange sikkert har sett - hvis ikke er det vel verd noen minutter.

Bruker vi prosesser for å lære innhold eller bruker vi innhold for å lære prosesser?

Lærerhverdag #13 - Prosjektarbeid i Google nettsteder

2011-01-15T10:24:00.002+01:00

Når elevene skal jobbe med prosjekter, pleier jeg å tipse dem om Google Nettsteder, som man automatisk får tilgang til med en brukerkonto hos Google. Grunnen er at det egner seg veldig godt for å samle ulike innholdsenhenter i et samlet nettsted (man kan oppnå lignende ting med blogg, vanlig nettsted, ning osv også). G N byr på en rekke nyttige kvaliteter:

- Store muligheter for enkel embedding: video (egen/fra nett), lyd, google dokumenter, tidlinjer, stoff fra ndla, bilder (egne/fra nett), google kalender, presentasjoner, kart (nå også fra Statens Kartverk), lister, skjema, spørreundersøkelser og filsamlinger ++.

- Mange maler for struktur og utseende. Jeg kan også lage og dele maler for å sikre et bestemt utessende eller innhold, for å spare tid.

- Enkel deling av hele nettstedet med samarbeidspartnere eller folk som skal se/lese. Det er også mulig å dele bare noen komponenter, f.eks. dokumenter eller regneark som er embeddet.

- Revisjonslogg for å følge med på progresjon og bidragsytere.

- Enkelt grensesnitt

- Mulig å bruke som utgangspunkt for en enkel wiki.

Andre med erfaringer?

Lærerhverdag #12 - Faste plasser

2011-01-13T12:32:00.000+01:00

Plasseringen av elevene i klasserommet dukker alltid opp som et tema når en jobber med organisering av undervisningen og forebygging av/arbeid med uro og annen "problemadferd". Løsningen var alltid i min tid på skolen (og, tror jeg, som regel fortsatt) å lage klassekart og gi elevene faste plasser. Fordelene skal være å skille elever som ikke fungerer godt sammen og (forhåpentligvis) skape konstellasjoner av elever som jobber godt sammen. I tillegg fjerner man kanskje den sosiale posisjoneringen som fri plassering medfører. Dette systemet har av og til blitt kritisert for å "bruke" snille, pliktoppfyllende elever som "dempere" på dem som er mer urolige.

Jeg har i år prøvd ut en annen strategi, som jeg synes har fungert godt. I tillegg til at jeg har prøvd å unngå å sitte i "buss" mer enn helt nødvendig, og heller legge til rette for arbeidsmetoder som krever ulike sitteløsninger, har jeg prøvd å få elevene til å sitte med ulike medelever hver gang. Det gjør jeg ved
a) plassere elevene på grupper/i par etc
b) gi ulike plasser et nummer og så be dem sette seg alfabetisk, etter fødselsdato, etter høyde osv)
c) gi elevene lapper med (faglige) spørsmål (halvparten) og svar (den andre halvparten) og be dem finne sammen slik at de danner rett spm og svar
d) andre varisjoner

Dette gir elevene trening i organisering, gjør at de må snakke sammen og løse problemer, snakke med flere medelever enn de ellers ville, samarbeide med mange ulike i klassen, og forhåpentligvis blir tryggere på flere av medelevene.

Verd å prøve ut? Andre som har erfaringer med dette?

Lærerhverdag #11 - kortfilm revisited

2011-01-07T11:04:00.004+01:00

I en tidligere post skrev jeg om elevenes kortfilmprosjekt. Vi var godt fornøyd med sluttproduktet, og elevene vurderte egen prosess og sluttprodukt. Vurderingene var stort sett omtrent som mine ville ha vært, men ettersom dette er en førsteklasse og vi ennå ikke har snakket om og jobbet med alle aspekter ved et slikt prosjekt, vurderte de ofte den tekniske kvaliteten på filmen noe høyere enn jeg ville ha gjort.

Under kan interesserte se et eksempel på en elevfilm, dette er en adaptasjon av Johan Harstads korttekst "En nesten pinlig affære". Jeg håper eventuelle rettighetsbrudd kan tilgis - formålet er å vise fra et eksempel på hva elever kan få til med ganske enkle hjelpemidler.

Passord er skolevideo

Untitled from Bjørn Helge Græsli on Vimeo.

Lærerhverdag #10 - videoveiledning

2010-12-23T22:24:00.000+01:00

Sånn i full fart før jul - mest fordi jeg lovet å legge det ut. Jeg har prøvd ut videoveiledning, dvs at jeg bruker et program (i mitt tilfelle Camtasia) til å "filme" det som skjer på skjermen mens jeg retter. I tillegg kan jeg lese ikk kommentarer. Målet er å komme så nær 1:1-veiledningen som mulig uten å bruke for mye tid på det.
På denne måten oppnår jeg følgende fordeler:
- elevene opplever muntlig tilbakemelding som mer personlig og engasjerende enn skriftlig
- det er letter å forklare hva jeg mener i en del tilfeller
- det går ofte raskere å si hva jeg mener - og blir mer presist
- jeg kan lettere vise tekstinterne sammenhenger ved å kunne scrolle opp og ned i teksten
- jeg kan fortsatt skrive kommentarer enten med tastaturet eller med styluspenn (har tablet-PC)
- elevene kan se gjennom i sitt eget tempo og kan hente fram kommentarene senere
- dette kan fint brukes i alle fag

Noen utfordringer:
- en må være ganske skjerpet når en går gjennom teksten (det har vist seg å være gunstig å gå raskt gjennom teksten først og notere noen stikkord for å bedre fremdriften i filmen)
- en må sitte et stille sted og rette - altså er det langt mindre fleksibelt enn vanlig retting
- det er en fordel å ha en tablet (kostnad)

Eksempelet jeg har lagt ut under er relativt forseggjort, rett og slett fordi jeg ville prøve ut en del muligheter/effekter i Camtasia. De tar mye tid å legge til, men gjør produktet bedre. I det daglige tror jeg imidlertid det er urealistisk å legge til slikt. Jeg skal legge ut et annet eksempel senere som er uten fiksfakserier, men du klarer sikkert å se for deg omtrent hvordan det vil se ut.

Teksten i dette eksemplet er for øvrig brukt med elevens tillatelse.

Videoretting from Bjørn Helge Græsli on Vimeo.

Lærerhverdag #9 - sensur

2010-12-10T01:17:00.000+01:00

Ok, dette har jeg blogget om før, men det bør gjentas. Jeg sitter om dagen og sensurerer eksamen, denne gang hovedmål. Såvidt jeg har forstått skal eksamen sikre en uhildet, rettferdig sluttvurdering av elevene. To eksterne sensorer skal vurdere elevene ut fra et felles sett med kriterier.
Dette systemet har ett stort, gapende hull: tekstene er anonymisert ved hjelp av kandidatnummer, men sensorene får vite hvilken skole besvarelsene kommer fra. Dette siste mener jeg er unødvendig og uheldig av en rekke årsaker, her illustrert ved st par scenarier som er langt fra urealistiske:
Scenario A: sensor har venner eller familie som elev eller lærer ved en skole han eller hun sensurerer for.
Scenario B: sensor har et anstrengt forhold til skolen han eller hun sensurerer, f.eks etter en oppsigelse.
Man kan selvsagt velge å stole på at sensorene er hevet over slikt, men det synes noe naivt. Til det har jeg hørt for mange pussige uttalelser om enkeltskoler og studieretninger.

Jeg tror det må være relativt ukontroversielt (om enn ubehagelig) å si at det er relativt sannsynlig at dette skjer. Og bare det at det kan skje er grunn god nok for å bli bekymret. Men heldigvis er det ganske lett å gjøre noe med. Ved å anonymisere også skolene slik at sensorene ikke vet hvor elevene hører til, vil dette ikke lenger være noe problem. Dette mener jeg bør på plass for å sikre elevene mest mulig rettferdig vurdering - det er mange nok feilkilder om vi ikke skal luke bort dem vi kan.

Så får det bli en annen diskusjon om eksamen i det hele tatt er gunstig for elevenes læring, eller om de økonomiske og menneskelige ressursene som går med i det temmelig omfattende eksamenssystemet, ikke kunne ha blitt brukt mer effektivt på andre måter.

Lærerhverdag #8 - nynorskheldag med nett

2010-12-03T15:33:00.000+01:00

Heldagsprøven jeg skrev om her ble avviklet i dag. Kort oppsummert fikk elevene ti oppgaver i grammatikk, laget med testverktøyet i ItsLearning. I tillegg var det en kortsvarsoppgave på ca. 200 ord der de skulle vurdere egne ferdigheter i nynorsk. Elevene fikk bruke absolutt alle hjelpemidler og kunne chatte med hverandre og utenforstående. De fikk også bruke så mange forsøk de ville og kunne slik gjøre oppgavene på nytt til de var fornøyde. Hver oppgave ga 100 poeng. De ti grammatikkoppgavene var selvrettende, mens jeg manuelt leste og ga poeng til korttekstene. Resultat:
- intenst arbeid med ordbøker (både fysisk og digital)
- samarbeid og diskusjon via chat
- nesten alle gjorde flere forsøk og fikk dermed bøyningsmønstre inn i fingrene/hodet
- reflekterte og innsiktsfulle egenvurderinger skrevet med god nynorsk
- brukte sosiale medier til noe faglig (samtale/diskusjon om grammatikk, finne svar)
- positive tilbakemeldinger:

de opplevde mestring
de følte at de lærte mye av heldagsprøven
de ble roligere av å slippe karakterpresset
de følte at de fikk vist hva de kunne
god repretisjon av ting de har jobbet med før
åpent nett gjorde at flere kunne få hjelp og lære på sin måte

- småtrøblete gjennomføring teknisk med Test 2.0 i ItsLearning. De visuelt baserte oppgavetypene fungerer ikke godt nok - bl.a. er det dumt at det ikke er mulig å fjerne klikkpunkter etter at de er satt.
- det tar lang tid å lage en god test som har de nødvendige innstillingen satt rett, men den kan gjenbrukes
- rettingen går som en lek

Alt i alt føler jeg at dette var en meget velfungerende løsning, men som likevel har forbedrings- og utviklingspotensial. Jeg ser for meg mange mulige tilleggskomponenter som kan øke verdien for elevene og meg. Men det får bli en annen gang.

Lærerhverdag #7 - vurdering med nettilgang

2010-12-02T01:37:00.003+01:00

Inspirert av det danske forsøket med eksamen med full nettilgang og mitt eget ønske om å gi elevene så gode muligheter som mulig for å vise hva de kan, prøvde jeg å lage en heldagsprøve i hovedmål der elevene fikk tilgang til internett, men med beskjed om at kommunikasjon ikke er tillatt (for det er fortsatt en individuell prøve - full tilgang til alt er mulig å se for seg, men innebærer en rekke prinsippielle spørsmål som jeg ikke har gode nok svar på). Sanksjonen hvis det blir oppdaget at de bruker verktøy for kommunikasjon var bortvisning fra prøven og anmerkninger - lite å trakte etter, med andre ord, men ettersom vi fortsatt er i læringsfasen med undervegsvurdering var det liten grunn til å gjøre det. Såvidt jeg kunne se var det heller ingen som utnyttet denne muligheten.

MrJava CC: BY-NC-SA

Fordelene med å legge opp prøvesituasjonen på denne måten er mange, men det er selvsagt også reelle og potensielle utfordringer som det er interessant å reflektere over (og samle seg erfaringer om). Dette er også relevant for muligheten for å kjøre skriftlige eksamener etter samme prinsipp.

En gjennomgang av alle reelle og potensielle fordeler og utfordringer ved å ha slike hjelpemidler kan jeg tenke meg å komme tilbake til en annen gang. Her vil jeg bare kort skissere gjennomgøringen og de mest relevante fordelene og utfordringene.

Oppgavene laget jeg i Google Sites (vi bruker Google Apps på skolen) og kan sees her for interesserte. Besvarelsene ble levert i ItsLearning. Tilbakemeldingene undervegs og i etterkant var overveiende positive. Elevene opplevde det som befriende å stå fritt til å finne og bruke kilder de kjente fra før og/eller passet deres argumentasjon. Det er også enklere og raskere å bruke sitat, referanser og bilder i teksten.

For min del var det befriende og krevende på samme tid å forholde seg til denne oppgaveformen. Befriende fordi jeg kunne stille andre typer spørsmål og (selv om jeg ikke utnyttet dette fullt ut denne gangen) involvere flere sjangre, inkludert sammensatte tekster. Reklamer, musikkvideoer, kortfilmer, tidslinjer, visualiseringer, videoer av forsøk, kart og diverse annet interaktivt innhold blir plutselig tilgjengelig både for lærer og elever. Krevende fordi jeg må designe oppgaver som lar elevene vise ulike kompetanser og som ikke gjør det mulig og/eller attraktivt å kopiere eller benytte ulovlige hjelpemidler.

Jeg har stor tro på at dette er en farbar veg å gå som en av flere mulige vurderingsformer. Hver vurderingssituasjon har sitt særpreg og egner seg for vurdering av ulike ferdigheter og kompetanser. Denne er skolebasert og gjør derfor muligheten for innblanding fra foreldre og andre mindre. Samtidig åpner den for mulighetene nevnt over. Spørsmålet om juks er der selvsagt, men vil i stor grad vær ubetydelig i undervegsvurdering. Det vil også hjelpe at vi understreker at all undervegsvurdering handler om øving, mestring og å skaffe grunnlag for videre målsetting og arbeid. Jeg tar selvsagt høyde for forskjeller mellom fag, selv om jeg i min relative uvitenhet tror det kan være mulig å benytte flere og åpnere vurderingsformer i de fleste fag.

Jeg tror vi har kommet et stykke når:
- elevene ikke opplever det som stressende med vurdering
- elevene opplever mange ulike vurderingsformer
- elevene opplever at vurderingsformene ligner arbeidsformene som i sin tur ligner arbeidsformer i livet ellers
- elevene kan vise kompetanse også i ferdigheter og metoder, ikke bare faginnhold

Lærerhverdag #6 - forventninger

2010-11-22T22:57:00.000+01:00

Bilde: D'Arcy Norman - CC - BY

Hvilke forventninger har vi til elevene? Og har vi de samme forventningene til alle elevene? Forskning (Rosenthal, R., & Jacobs, L. (1968). Pygmalion in the classroom. (som jeg snublet over via Twitter)) og (må jeg vel ærlig innrømme) egen erfaring viser at vi som lærere danner oss ulike forventninger til elevenes faglige prestasjoner og så forholder oss til elevene basert på disse forventningene. Dette skjer nok både bevisst og ubevisst, og jeg mistenker at vi lager oss slike forventnigner selv om vi prøver å unngå det. Forskning fra Harvard viser at vi ubevisst kategoriserer mennesker ved førsteinntrykk raskere enn hjerne er i stand til å innhente og vurdere relevante data:

Though snap judgments get no respect, they are not so much a bad habit as a fact of life. Our first impressions register far too quickly for any nuanced weighing of data: “Within less than a second, using facial features, people make what are called ‘spontaneous trait inferences,’” says Amy Cuddy. (http://harvardmagazine.com/2010/11/the-psyche-on-automatic)

Jeg tror altså dette er tilfelle også i forholdet mellom lærere og elever. Vi gjør oss opp meninger om elevenes ulike evner og muligheter både ubevisst og over tid ut fra observasjon. På mange måter er det jo til og med noe vi etterstreber - å finne frem til en enkeltes nivå og tilpasse undervisningen deretter.

Problemet er jo at forventninger om ulike presatsjoner manifester seg i ord og ikke minst handling. Robert J. Marzano mener at

Students quickly recognize this differential treatment and begin to act in accordance with the expectations that the treatment implies. (Educational Leadership)

Denne ulike behandlingen manifesterer seg i tonefall, ordbruk, kroppsspråk og dette er vi neppe klar over. Selvfølgelig klarer vi ikke å stenge ute det faktum at vi på pauserommet fem minutter før undervisningsøkta har snakket med kollegaer om hvor vanskelig eller lite engasjert en elev er. Så profesjonelle tror jeg ikke noen klarer å være. Geir Maribu er inne på noe av det samme når han sprø seg om ikke relasjonen mellom elev og lærer i elevstyrt undervisning påvirker lærerens vurdering av elevene.

Så hvis vi tar for gitt at våre forventninger til elevene påvirker hvordan de presterer og vi er villige til å innrømme at vi ikke har full kontroll over signalene vi sender til elevene, kan det hende at vi må erkjenne at det er grunnlag for å reflektere over hvordan vi møter elevene i klasserommet. Marzano peker på fire viktige skritt på vegen til å stille høye forventnigner til alle elever:
1. Identifiser elevene du har lavere forventninger til.
2. Identifiser eventuelle likheter mellom disse elevene (har de felles karakteristika som gjør at du oppfatter at de har lavere potensial; kjønn, sosial bakgrunn, klær, språkbruk osv)
3. Identifiser hvordan du møter disse elevene
4. Endre adferd slik at alle møtes likt og opplever høye forventninger

Jeg er ikke sikker på at vi skal sette alle lærere på et slikt firepunkts kurs, men jeg tror vi alle kan gjøre lurt i å ta en ærlig runde med oss selv for å reflektere over om vi kanskje ikke alltid signaliserer høye forventninger til alle elevene våre. Kanskje skal vi sette opp et videokamera i en time eller to for å studere oss selv - eller invitere inn en kollega for å observere. Eller kanskje vi skal spørre elevene selv. Vi ber dem evaluere seg selv, klassemiljøet, læringssituasjonen og kanskje også vår undervisning. Men spør vi dem de viktige spørsmålene?
- føler du deg sett? opplever du at jeg har tro på deg? synes du at du får vist hva du kan? hvilke tanker tror du jeg gjør meg om deg? Kanskje de interessante svarene kommer da?

Lærerhverdag #5 - vurdering av innsats?

2010-11-22T00:31:00.000+01:00

Søndag formiddag gikk med til å diskutere vurdering på Twitter. Ikkeno' merkelig med den setningen. Utgangspunktet var en artikkel i Aftenposten der det ble problematisert at innsats ikke teller med i vurderingen i fag og at det fører til at "det eneste som betyr noe, er formaliserte tester og prøver". Kirsti Slettevoll korrigerte betimelig dette på Twitter: "Det er kompetansemålene som er grunnlag for karaktersetting". Dette er viktig, for det at innsasts i seg selv ikke teller i sluttvurderingen betyr ikke av prøver og tester er alt som betyr noe. Det er fullt mulig å legge opp til vurderingssituasjoner som krever jevn innsats av elevene; mappevurdering, logg, prosjekter osv.

Bilde: Yish CC-BY-NC-SA

Henning Fjørtoft ilte til og kom med betimelige poengteringer: "Alle gyldige bevisformer for kompetanse teller, men antall håndsopprekninger/svar osv. er ikke gyldig bevis for kompetanse" og "Viktig at #vurdering skjer på mange måter, ikke bare prøver pga validitet i vurderingen". Altså: innsats i seg selv (om det enn kan være både ønskelig, hyggelig og positivt) er ikke noe mål på faglig kompetanse. Du kan være en røver i matte uten å rekke opp hånda en eneste gang. Er man da en dårligere eller dårligere matematiker enn en med middels evner og stor innsats? Skal den aktive 4-eren og den inaktive 6-eren møtes på samme karakter?

Det store spørsmålet er hva innsats egentlig er et mål på. Trynefaktor? Motivasjon? Personlighet? Læringsstil? Vilje? Og ikke minst: hvordan vi måler det? Hva slags innsats er synlig? Hva slags innsats legger læreren merke til? Hvordan skiller vi aktiv deltakelse fra markeringsbehov? (Edit: Jeg ser i etterkant at Henning Lund skriver godt om dette på bloggen sin). Faktum er at Kunnskapsløftet setter et vanntett skott mellom innsats målt etter uklare kriterier og fagkarakteren. Dårlig innsats skal gi utslag på karakteren i orden og adferd i form av anmerkninger for manglende deltakelse i timene, manglende innleveringer osv.

Diskusjonen under Aftenpostens artikkel viser at dette spørsmålet er egnet til å lokke fram mye rart fra både nåtidige og tidligere lærere og elever. Den avslører misforståelser, motvilje, dårlig praksis og feiltolkinger. Kulturjournalist Joachim Lund i Aftenposten går så langt som å si at fjerningen av innsats som komponent i vurderingen er "å rendyrke en brutal vinnerkultur". Han ønsker seg lærere som "verdsetter hederlig innsats, gode holdninger, real oppførsel og fellesskapstenkning". Men er det virkelig vurderingen av innsats som har ivaretatt dette?

Her er mitt problem:
- hvis frykten for dårlig karakter er årsaken til innsats i form av håndsopprekning og lekselesing - hva slags læring er det?
- hvis vi må holde fagkarakteren som gissel for å skape (tilsynelatende) faglig engasjement - hva sier det om undervisningen?
- hvis elevene får sitte på FaceTube hele timene - hva sier det om klasseledelsen?
- hvis elevene kan lese seg opp til prøven kvelden før og likevel gjøre det bra - hva sier det om oppgavene?

Hvis man mener at innsats/motivasjon osv er viktige faktorer å få kartlagt, må man komme på banen med tydelige krav og kriterier. En mulig løsning er å innføre en egen vurdering i dette på tvers av fagene (som orden/oppførsel) der alle faglærerne kommer med sin vurdering - da slipper man mye av trynefaktor-problematikken, samtidig som en får synliggjort arbeidsinnsats.
Men det viktigste er likevel følgende:
- å skape læringssituasjoner som gjør det interessant og attraktivt å følge med og bidra
- å lage vurderingssituasjoner som krever aktiv deltakelse og faglig innsats over tid for å vise kompetanse
- å lage vurderingssituasjoner som krever refleksjon og vurderingsevne, ikke bare gjengivelse av fakta

Det vi ønsker oss er elever med ekte engasjement som involverer seg aktivt i egen læringsprosess ut fra vitebegjærlighet. Som Leif er jeg ikke flink nok til å lage rammer for at alle elevene skal komme dit. Men jeg tror ikke gjeninnføringen av et ullent innsats-begrep er vegen å gå. Det er derimot hardt arbeid for å involvere elevene, gi dem reell innflytelse innenfor tydelige rammer og å hjelpe dem å gjøre læringen relevant for seg selv.

Lærerhverdag #4 - å gjøre stas på elevene

2010-11-19T13:23:00.000+01:00

I dag arrangerte jeg og en kollega kortfilmfestival i en dobbeltøkt før lunsj som avslutning på kortfilm-prosjektet vi har hatt gående de siste ukene. Vi tok på oss finstasen og tok imot elevene i auditoriet med Mozell i stettglass, musikk og dempet belysning. I tillegg inviterte vi andre skuelystne til å være sammen med oss. Deretter ønsket vi velkommen "Oscers-style" før vi viste filmene en etter en, med en kort (positiv) uttalelse fra juyen mellom hver film. Til slutt organiserte vi en enkel avstemming for å dele ut publikumsprisen og delte ut pris for beste adaptasjon og juryens ærespris - den gyldne nynorskordliste :-)

Det var stor stemning og jeg tror alle syntes det var stas at vi gjorde litt ut av visningen av filmene. I alle fall hadde alle gjort veldig godt arbeid. Flere av filmene holdt svært høy kvalitet og alle var forseggjorte og interessante. Som vanlig var det lyden de fleste hadde slitt mest med å få klar nok, men både virkemiddelbruk, skuespill og filming vare virkelig en fryd for norsklærerøyet.

Alt i alt ble det en veldig hyggelig seanse - med svært enkle midler. Jeg tror elevene setter stor pris på at vi gjør stas på dem og viser i handling at vi setter pris på at de gjør godt arbeid. I alle fall gjør ikke jeg det ofte nok. Det er en form for undervegsvurdering det også - og kanskje en som når bedre inn enn alskens forseggjorte framovermeldinger.

Så spørsmålet er: hvordan kan vi vise dette med enkle grep i skolehverdagen? Forslag?

Lærerhverdag #3 - karakterløs læring

2010-11-18T13:28:00.000+01:00

Dette året prøver jeg ut en (for meg) svær annerledes måte å strukturere læringen på. Vi baserer oss nesten utelukkende på elevdrevet læring, metarefleksjon og egenvurdering. Vi holder på med gruppearbeid med fritt valg av metode (men avklart mål), rollespill, diskusjoner, dramatisering og bruk av digitale verktøy. Elevene får kun veiledning og fremovermeldinger, og karakterene får de stor innflytelse på selv - de må de begrunne selv ut fra omforente kriterier og kjennetegn, samt veiledning og undervegsvurdering. Læringen er i størst mulig grad prosessbasert og målstyrt. Full tilgang på alle hjelpemidler er en selvfølge. Opplegget handler (tror jeg) lite om meg og mye om ansvar og meningsfulle/utfordrende oppgaver. Vi bruker tid på og gjør stas på læringsproduktene og bruker tid på felles og individuell refleksjon over læringsutbyttet.
Jeg har opplevd dette som svært spennende og lærerikt. Læringsøktene er mer inspirerende og jeg har hatt inntrykk av at elevene også har gått til verket med større glede enn før. Det var derfor med glede jeg kunne lese dette ut av evalueringen de ga:

Vi lærer når ting blir lagt fram på en spennende og interressant måte, og vi må tenke litt nytt om ting. Det er også viktig å forstå hvorfor vi lærer det vi lærer, slik at det ikke føles meningsløst.

Vi diskuterer og snakker mye om forskjellige temaer, enn at vi har mange prøver hvor vi pugger og glemmer. Vi får komme med innspill og våre meninger

Vi får mer innblikk i sakene uten å åpne læreboka. Dette er ganske utrolig.

Vi har ikke åpnet boka, men lært mer enn vanlig

Slike tilbakemeldinger gjør meg lykkelig, glad og stolt - ikke på egne, men på elevenes vegner. Dette er ikke en evaluering av meg, men av dem selv og deres læring.

Lærerhverdag #2 - lekser

2010-11-16T20:55:00.000+01:00

I ulike sammenhenger har jeg det siste året blitt utfordret på å tenke gjennom mitt forhold til lekser. Resultatet er at jeg så å si ikke bruker lekser i vanlig forstand lenger. Muligens er det ettergivenhet, men jeg vil likevel hevde at det er gode grunner til å revurdere lekser (i alle fall i mine fag). Jeg opplever at det er relativt få elever som får et utbytte av lekselesing som står i forhold til tiden de har brukt (unntatt de som ikke gjør lekser, da). Det kan være flere grunner til dette: leksene er gitt litt tilfeldig, elevene har for dårlig studieteknikk, leksene oppleves lite motiverende, elevene prioriterer dem ned (til fordel for f.eks. større prøver) eller at leksene ikke forklares godt nok. Jeg mener at eventuelle lekser bør møte tre kriterier:
a) de bør være motiverende
b) de bør utvide læringssituasjonen i klasserommet
c) de bør utnytte muligheter vi ikke har i klasserommet

a) kan løses ved å gi elevene mulighet til selv å velge hvordan de vil nå målet med arbeidet.
b) leksene bør motivere for og forberede til neste undervisningsøkt, samt sette i gang tanker om formålet med leæringsarbeidet. En mulighet er å spille inn en kort videosekvens eller se en youtube-film - dette tar kort tid, men kan være svært effektivt.
c) oppgavene bør utnytte de uformelle læringsarenaene de tar del i utenfor skolen og/eller legge til rette for selvstendig arbeid med kilder eller innsamling av opplysninger.

Hvordan bruker du lekser? Hva fungerer godt? Er det forskjeller mellom fag? Er kriteriene mine urealistiske?

Lærerhverdag #1 - tekstoppfølging

2010-11-15T21:31:00.000+01:00

CC-lisensiert av Mr Tea.

Når vi jobber med lengre tekster, ber jeg elevene opprette dokumenter i Google docs som de deler med megog gir meg redigeringsrettigheter i. Med 60 elever i innspurten av arbeid med fordypningsoppgaver og fagtekster, er det godt å registrere at dette fungerer godt. Elevene gir uttrykk for at de opplever å få god veiledning og jeg synes det er høyst overkommelig og ikke minst meningsfullt å følge opp tekstene deres på denne måten. Jeg kan lese og kommentere tekster på forespørsel, følge opp individuelt tekstarbeid og ikke minst få et inntrykk av hvordan elevene arbeider med tekst. Jeg kan også føre samtaler med elevene direkte i tekstene. Veiledningen blir dokumentert i historikken. Så langt har jeg ikke funnet bedre måter å jobbe med tekst på. Den muliggjør tett oppfølging, dialog og tekstbasert veiledning.

Bloggserien #lærerhverdag

2010-11-13T20:20:00.000+01:00

Etter å ha studert blogghistorikken min, har jeg innsett at jeg ikke er helt fornøyd med få og lange innlegg. Dette vil jeg gjøre noe med. Derfor har jeg tenkt å begynne et prosjekt daglige _korte_ innlegg om tema som på twitter ville fått hashtaggen #lærerhverdag. Jeg vil skrive om
- undervisningsopplegg (mislykkede og vellykkede)
- planlegging (kortsiktig og langsiktig)
- lekser (hvorfor og hvorfor ikke)
- klasseledelse (god og dårlig)
- bruk av teknologi (når og hvorfor)
- utfordringer (og forhåpentligvis løsninger)
- vurdering (undervegs og slutt)
- eksamen og sensur (oppgaver og gjennomføring)
- tidsbruk (effektiv og frustrerende)
- individuell tilpasning (suksess og fiasko)
- tverrfaglig samarbeid (hvordan og hvordan ikke)
- motivasjon (min egen og elevenes)
- læreplan (generell og spesiell)
- læringsplattform og administrasjonssystem (muligheter og irritasjonsmomenter)
- PLN og kollegaveiledning (utvikling og ressurser)
- lærerutdanning/PPU (utfordringer og muligheter)
- og sikkert litt annet.

Målet er å reflektere jevnlig over alle de tingene som til sammen utgjør lærergjerningen - mye for min egen del, men forhåpentligvis kan andre få noe ut av det også - en idè til undervisningen, trøst i at andre deler en frustrasjon - eller noe annet.

Mål:
- refleksjon
- deling
- ca 100 ord
- daglig (hverdager :-)
- nytteverdi

Håper du vil lese innimellom!

Skolen i digital utvikling 2010

2010-11-13T16:04:00.000+01:00

Jeg var på skolelederkonferansen SDU på Lillestrøm 11.-12. november. Her er konferansen oppsummert i ti punkter; først en kortversjon for de utålmodige, så en lengre for dem som vil ha mer :-)

1. Det er fortsatt stor avstand mellom ambisjoner og realiteter til tross for (stadig felre) hederlige unntak. Signalene fra entralt hold er imidlertid sprikende.
2. Eksamen drar en annen vei enn læreplanen. Vurderingspraksisen må endres før vi vil se store forandringer i klasserommene, men det virker ikke som det er sannsynlig på mange år.
3. Vi må bli mer bevisste på hva teknologien skal gjøre for oss - og hva vi heller skal gjøre.
4. Mer IKT (både på skolen og i samfunnet) gjør personvern til et viktig spørsmål som skolen må være bevisst på og bevisstgjøre om.
5. Tydelige ledelse (i alle ledd) er avgjørende for at endring skal skje.
6. IKT-bruken må (i større grad?) være faglig forankret. Da er personlige og kollektive læringsnettverk avgjørende, slik at skolene blir lærende organisasjoner.
7. Digitale læringsformer kan utvide klasserommet og læringssituasjonene.
8. Elevene må i større grad føle at skolen er relevant for at den skal fortsette å være et relevant sted for læring.
9. Konferansen om skolens digitale utvikling var ikke overraskende, men beklagelig lite digital. Presentasjonene var ofte preget av envegskommunikasjon og overfylte slides. Stikkontaktdekningen var på ca. 1% og det var først på dag 2 at det ble oppfordret til å følge twitterstrømmen (#sdu10) og livereferatet.
10. Det sosiale var som alltid bra. Tweetup, uformelle samtaler og erfaringsutveksling IRL er verdifullt!

----

1. Det er ambisjoner og visjoner fra sentralt hold og (deler av) forskerstanden om å skape en skole der nye læringsformer har en sentral plass. Det er bra. Samtidig er det stor avstand fra ambisjoner og visjoner til gjennomsnittsklasserommet og gjennomsnittsskolen. Det er lang veg fram til jevnt over tilstrekkelig høy IKT-kompetanse og ikke minst utstyrsnivå til at ambisjonene kan bli en klasseromsrealitet. Dette har flere årsaker:
- mange har en grunnleggende skepsis til om utstrakt bruk av IKT i skolen er positivt. Av disse vil nok mange aldri komme over den.
- en del skoler (barneskole/ungd.skoler) har så begrenset med utstyr og infrastruktur at en gjennomført IKT-nær pedagogikk virker langt unna. Konkret eksempel: min sønns skole hadde inntil i høst ingen bærbare PCer, ikke trådløst nettverk og et mindretall (dårlige) stasjonære PCer.
- Dårlig pedagogikk/metodikk + teknologi = minst like dårlig ped/met (sliter man med/blåser man i å få elevenes oppmerksomhet, blir ikke det bedre av PCer.

2. Kontrasten mellom dansk og norsk tilnærming til eksamen var slående og nedslående. Som man roper på eksamen, får man svar. "Eksamen skal speile læringen" sa Steen Jessen. Per i dag fremstår ikke norsk eksamen som noen ubetinget suksess:
- mangelen på retningslinjer om gjennomføring fra Utdanningsdirektoratet gjør at tilgangen på hjelpemidler og andre rammebetingelser varierer en god del
- muligheten for juks/utilbørlig bruk av hjelpemidler er i høyeste grad til stede i dag også
- ulike elementer ved sensur gjør at den ikke fremstår som så pålitelig, at en annen eksamensform blir et uheldig eksperiment i forhold

I samtalesesjonen i etterkant var det heldigvis noen som pekte på elefanten i rommet - må vi ha en felles, sentralgitt eksamen i det hele tatt? Hvilken funksjon har den? Skal den teste elevene eller kontrollere lærerne? Med tanke på omkostningene ved gjennomføringen, er det i det minste interessant å spørre hva annet man kunne fått for disse pengene.

3. George Siemens (@gsiemens) pekte betimelig på at vi må tenke nøye gjennom hva teknologi gjør bedre enn mennesker og hva mennesker gjør bedre enn teknologi for å utnytte teknologien på en best mulig måte. Teknologiens rolle bør være å bryte ned barrierer (åpne klasserommene mot lokalsamfunn/verden) - dermed bør vi ikke bruke energien vår på å sette opp stengsler. For å nå fram må vi bruke andre strategier, eller fornye eksisterende strategier.

4. Bjørn Erik Thon henledet oppmerksomheten mot en rekke viktige personvernsproblemstillinger. Det er viktig for lærere å være bevisst på slike spørsmål og drøfte dem med elevene.

5. Ove Erstad var tydelig på at vurderingssysteme er en svært sentral faktor når fremtidens skole skal utformes. Han gikk langt i å antyde at mappevurdering kunne være et godt alternativ til tradisjonell testing, blant annet fordi det gir et helhetlig bilde av elevens kompetanse innen ulike kompetanser. Det at noe er krevende å vurdere (kreativitet) betyr ikke at vi ikke skal gjøre det. Han stilte spørsmålet om det er tilstrekkelig tid til innovasjon og om skolene klarer å holde endringstrykket oppe når nasjonale satsinger fases ut. Tydelig ledelse er avgjørende for at nødvendige endringer skal skje. Jeg antar at dette også bør gjelde ledelsen sentralt (dept/udir), ikke bare lokalt (skoleeier/rektor).

6. Krumsvik snakket om klasseledelse i digitaliserte klasserom og pekte særlig på digitale skiller både blant elever, blant lærerne og mellom lærere og elever. Mange lærere opplever at egen digital kompetanse er dårlig, noe som kan føre til usikker klasseledelse. Sentralt: elevinvolvering, god planlegging, god infrastruktur, tydelige mål. Konklusjonene hans var:
- Klasselsedelse og digital kompetanse viktig
- Avklare forventninger (om IKT-bruk)
- God planlegging i alle faser.
- Legge vekt på en faglig IKT-bruk.
- En lærende organisasjon.
Dette var kanskje det nyttigste foredraget, med bredt fokus, tydelige, forskningsbaserte anbefalinger og relativt praksisnær forankring.

7. Arne Olav Nygard gjentok sin kritikk av dagens eksamenssystem som han mener er anakronistisk og lite virkelighetsnært.

8. Ole Petter Nyhaug (@fremsikt) gjentok budskapet at nye teknologier og oppvekstrammer gjør at skolen må endre seg for å oppleves som relevant. Ved å forstå elevene (særlig de "vanskelige") bedre, kan vi nå ut til dem på en bedre måte. Skolen må benytte seg av deres kompetanse og ta deres verden på alvor. Selv om jeg tror han overvurderer gjennomsntittselevens digitale kompetanse, har han absolutt han har et poeng i at skolen kan og bør bli bedre til å forstå at verden har endret seg.

9. Konferansen om skolens digitale utvikling var ikke overraskende, men beklagelig lite digital. Presentasjonene var ofte preget av envegskommunikasjon og overfylte slides. Stikkontaktdekningen var på ca. 1% og det var først på dag 2 at det ble oppfordret til å følge twitterstrømmen (#sdu10) og livereferatet.
Det er litt beklemmende at budskapet (nye læringsformer og evaluering) i så liten grad ble fulgt opp i praksis (nevnte presentasjonsform + evaluering på papir). Det er sikkert gode grunner til at det ble slik det ble, men en blir litt ... forundret.

10. Det sosiale var som alltid bra. Tweetup, uformelle samtaler og erfaringsutveksling IRL er verdifullt! Det blir trolig flere positive resultater av dette fremover.

Heldagsprøve i sidemål med test 2.0 i ItsLearning

2010-11-07T13:21:00.000+01:00

På vg1 norsk har vi i år valgt å ha bare en heldagsprøve. Dels for å redusere rettebelastningen i norsk, dels fordi det virker lite hensiktsmessig med eksamenstrening så lenge før eksamen.
Heldagsprøven i sidemål (hos oss nynorsk) har jeg tenkt å lage i ItsLearning sitt testverktøy. Målet med heldagsprøven er todelt:
a) å jobbe videre med repetisjon og innlæring av sentral og (for bokmålsbrukere) problematisk grammatikk.
b) å gi elevene en opplevelse av læring og mestring
c) at elevene skal få umiddelbar tilbakemelding
d) at "sidemålsheldag" ikke skal oppleves som et ork (for mange er det årets verste dag)

Testverktøyet i ItsLearning har mange oppgavetyper som egner seg godt. Jeg lager 6 oppgaver + en kortsvarsoppgave.

I oppgaven klikkpunkt legger jeg inn et bilde av en tekst der elevene skal identifisere steder i teksten der det er skrevet feil og klikke på dem.
Fyll ut blank egner seg godt for å legge inn ulike bøyingsoppgaver
Flervalgsoppgaven passer til å finne tilsvarende ord på den andre målformen.
Flere svar kan brukes til å finne alternative tillatte måter å uttrykke des samme på.
En annen oppgave er at elevene skal velge rett grammatisk regel ved å studere et sett med data (f.eks ulike bøyinger av substantiv).

For slike oppgaver legger jeg inn at en viss svarprosent må oppnås og gir et ubegrenset antall forsøk. Målet er å få elevene til å perfeksjonere, slå opp, sjekke og finne rett svar. I kortsvarsoppgaven til slutt skal elevene skrive fritt om et gitt tema, eller basert på en tekst, for eksempel denne eller denne, men begrenset oppad til 400 ord.

Karakteren setter elevene selv basert på kriterier vi blir enige om på forhånd.

Kortfilm

2010-11-05T09:24:00.000+01:00

I norsk Vg1 har jeg og en kollega slått sammen klassene for å gjennomføre et kortfilmprosjekt. Vi bruker en fagdag (6x40 min) og to dobbelttimer (80min) på prosjektet. Elevene danner ti grupper á seks-sju. Vi har valgt ut fem korte tekster som skal være utgangspunktet for en adaptasjon. Gruppene får utdelt et ark med mål og kjennetegn på gode produkter og skal lage en kortfilm av god kvalitet på 3-5 minutter. I tillegg skal de skrive et kort refleksjonsnotat i etterkant der de vurderer prosess og produkt.

Prosjektet avsluttes med en kortfilmfestifval med visning av filmene og utdeling av priser (juryens ærespris, beste adaptrasjon og publikumsprisen).

Innsatsen har vært upåklagelig, og det var inspirerende å overhøre nærlesingen i gruppene. Elevene er godt fornøyd med prosjektet, og vi få både arbeidet med tekster, sammensatte tekster, adaptasjon og elevene får jobbe på tvers av klassene.

Hvis noen ønsker flere detaljer, er det bare å ta kontakt.

Tettere på

2010-09-18T16:00:00.000+02:00

Utgangspunkt:

Vg1 norsk. Standard norskundervisning, lesing, skriving tolking osv, ispedd litt blogging, sammensatte tekster og enkelte andre ting. Erfaring: mye tid (15-30 timer pr. innlevering) går til retting og skriftlig veiledning som de færreste av elevene har synlig nytte av når de får den tilbake etter +/- tre uker. Lite rom for tilrettelegging for den enkelte, for lite tid til reell oppfølging.

Nytt opplegg:

Jeg "slutter å rette". Isteden har elevene en stor innlevering i 1. termin, fagtekst om selvvalgt tema med klare kriterier og prosessorientert skriveprosess. Tekstene skrives i google docs og de legger til meg som samarbeidspartner med skrivetilgang. Elevene får kontinuerlig veiledning (når de er motivert) og jeg kan gi oppgaver knyttet til skrivingen som er individuelt tilpasset den enkelte. Jeg kan til og med følge med mens de skriver for å observere og hjelpe til i skriveprosessen, om de skulle ønske det. Elevene gir også veiledning til hverandre. Sluttproduktet blir såpass godt at elevene kan være stolt av det. Karakteren settes av eleven selv ut ifra gitte kriterier, min veiledning og kommentar og elevenes egne oppfatning av prosessen og produktet. Tiden som frigjøres ved at jeg ikke retter 2-3 tekster i terminen kan heller brukes på slik oppfølging.
I tillegg har vi en heldagsprøve i den andre målformen, i en annen sjanger, og elevene blogger med ujevne mellomrom for å få skrivetrening.
Ved terminoppgjøret setter elevene selv karakteren ut fra veiledning, framovermeldinger, samtaler og egen vurderinger av måloppnåelse, og må begrunne den.

Fordeler:
- reell elevinvolvering og ansvarliggjøring
- "real-time" veiledning
- elevene får hjelp når de trenger det (ulikt for ulike elever)
- mer umiddelbare framovermeldinger
- perfeksjonering av en (viktig) sjanger
- mestringsfølelse
- mer kvalitet i produktet (istedenfor mange "siste liten"-produkter)
- jeg komemr tettere på elevene i skrivesituasjonen
- mer tilfredsstillende tidsbruk
- reell og relevant bruk av IKT til noe produktivt
- mindre tid går med til for- og etterarbeid

Ulemper:
- mindre vurderingsgrunnlag (?)
- mindre skrivetrening i klassiske sjangre
- mer slitsomme timer for meg (mye veiledning, samtaler, konsentrerte foredrag (maks 15 minutter))
- krever aktiv oppfølging av elevtekstene, en får ikke inn "en bunke"

Bilde: Questions & Answers av Lars Kristian Flem CC-BY-NC

Veiledning

2010-08-30T22:54:00.000+02:00

Som første del av tettere på-veiledningen min på vg3 norsk, har jeg nå gjennomført samtaler med samtilge mens resten av klassen har lest Gjengangere. Elevene tok utgangspunkt i et oversikt over samtlige kompetansemål for vg2 og 3 der de skulle rangere seg selv i et av tre kompetansenivåer. I tillegg skulle de si noe om målsetting og hva de vil gjøre for å nå den.
Fire ting slår meg etter å ha snakket med (nesten) alle:
- elevene har eget god selvinnsikt og virker absolutt kapable til å vurdere seg selv
- det tar laang tid å snakke med en gruppe på 30 elever. Selv med kort tid pr samtale, tok det 3 x 80 minutter. Da er det avgjørende at arbeidsdisiplinen i gruppa er god.
- elevene setter pris på slike samtaler
- det meste av det elevene ønsker å bli bedre til, kan trolig oppnås gjennom a) samtale/diskusjon/presentasjon i mindre grupper istedenfor i plenum og b) veiledet prosess-skriving der jeg kan være tettere på i skriveprosessen.

Jeg synes det er godt å snakke med elevene og slik kunne skape en bedre faglig dialog med dem - jeg tror det er langt mer verdifullt enn at jeg bruker mye tid på nitid retting av tekster.

On the road again.

2010-08-28T13:19:00.000+02:00

Skoleåret er i gang, og i år har jeg følgende mål/prosjekter:
- Vg1 norsk skal få sette sine egne karakterer basert på veiledning og måloppnåelsesskjema.
- Vg1 norsk skal jobbe konkret og prosessorientert med enkeltsjangre. Fokus på digital kompetanse, muntlige presentasjoner og samtaler i mindre grupper.
- Vg1 samfunnsfag skal få sette sine egne karakterer til første termin.
- Vg2 samfunnsfag skal jobbe med konkrete, relevante prosjekter innen de ulike temaene. Refleksjon i blogg.
- Vg3 nosk skal følges opp tettere med flere samtaler og heller kortere skriftlige tilbakemeldinger
- Vg3 norsk fordypningsoppgaven skal skrives i Google-docs med 1-1 veiledning i skriveprosessen

Gjennomgangstemaet er mindre tid til retting, mer til 1 til 1-samtaler med elevene. Mindre 1 til mange- kommuniksjon, mer mange til mange-kommunikasjon.
Jeg håper og tror dette er mer inspirerende for elevene og meg, samt gjør at elevene får bedre utbytte av veiledning.

Eksamen/sensur

2010-06-25T13:39:00.000+02:00

I etterkant av årest skriftlige eksamen med påfølgende sensur, har jeg lyst til å kommentere en del forhold - og tilby noen forslag - helt gratis:-)

1 Oppgavene elevene får er i mange tilfeller ikke tydelige nok. Det er et tankekors når man i sensoveiledningen stiller krav til besvarelsen som ikke fremgår entydig fra oppgaveteksten (mer om dette her). At elever som leverer gode besvarelser får 2 eller endog stryker på grunn av at de ikke har forstått hva de som har laget oppgavene er ute etter, er lite rimelig.

Åpne formuleringer av typen "ta utgangspunkt i" er i utgangspunktet svært åpne, men kravet som stilles i etterkant er gjerne mer konkret. Enten må man godta alle rimelige tolkninger, eller så må man bli tydeligere.

Burde ikke elevene egentlig få (deler av) sensorveiledningen? Der står de reelle vurderingskriteriene, det de skal måles etter.

2 Besvarelsene som sensorene får, er merket med skolens navn. Jeg forstår ikke hvorfor det er nødvendig, og det skaper uheldige muligheter:

Case 1: En av mine slektninger går på en skole som jeg har fått i oppgave å sensurere.

Case 2: En lokal konkurrerende skole ligger i bunken min.

Case 3: En skole der faglæreren er en god venn av meg, ligger i bunken min.

Her finnes det flere muligheter, og samtlige ville vært unngått hvis skolene ble anonymisert vha et nummer. Ettersom en funksjonene til sentralt gitt skriftlig eksamen er å være en nøytral vurdering av sluttkompetanse, burde en gjøre så mye som mulig for å unngå nettopp det. Selvfølgelig kan en si at dette må vi stole på at sensorene forholder seg profesjonelt til, men det virker unødvendig å ha muligheten en gang.

3 PAS var latterlig tregt i år. Det burde være unødvendig. Selv om mange skal inn i samme system på kort tid, burde det være mulig å få på plass et system som ikke kollapset på sensurdagen. Jeg regner med at noen er på den saken.

4 Betal bedre. En såpass stor ekstrajobb midt oppe i muntligperioden, karaktersetting osv er krevende. Det går også med to døgn til sensorskolering og fellessensur (=6 timer for- og etterarbeid???).

POST NKUL

2010-05-07T23:15:00.000+02:00

NKUL 2010 (livereferat her) hadde fokus på sosiale medier i utdanning og læring og kunne skilte med en rekke sentrale foredragsholdere og et rikt utvalg tilbydere av hardware og software på utstillingsplass og i sesjoner. Som vanlig er NKUL lagt opp med en god del luft mellom programpostene, slik at det er godt med "fjestid"; networking, diskusjon, besøk av stands osv. Dette synes jeg er en styrke, for mange andre konferanser kjører tettere program.

Fortsatt er konferanser innen denne sjangeren preget av at de fleste ledd i utdannings-Norge trår vannet i møtet med de store endringene som delvis har skjedd, men som framfor alt ligger foran oss. Som flere kommenterte på Twitter mot slutten av konferansen preges mange innlegg (både på NKUL og ellers) av en tilsynelatende presis diagnose, mens vegen videre fortsatt synes relativt tåkelagt. Det skorter verken på visjonene eller onelinerne, men det konkrete, gjennomførbare og systematiske er fortsatt totalt sett anekdotisk av natur (selv om det i mange sammenhenger (bl.a. Dei gode døma, Kongsbergkonferansen, Rikt, http://ikthovs0910.blogspot.com/ ) gjøres godt arbeid for å løfte frem gode eksempler).

Det er nok av propper i systemet. Eksamensordningen, uklare læreplaner, copyright-lover, tradisjonen, infrastruktur og mangel på bred endringsvilje er bare noen av hindringene som står mellom oss og en ny skolehverdag tilpasset nye realiteter. Her og der ser vi imidlertid viktig og spennende nybrottsarbeid som ser ut til å være en farbar veg, noe vi fikk flere eksempler på på NKUL.

Jeg har lyst til å løfte fram noen momenter jeg tror blir viktige i det videre arbeidet mot velfungerende IKT-klasserom og -metodikk. Alt dette er sikkert sagt og tenkt før, men jeg føler at jeg ser konturene av en "pakke" som vil fungere godt.

Arbeidsformer: samarbeid, variasjon, deling, avklarte roller og bevissthet om læringsprosessen.
Samarbeid, delingskultur og læring i alle ledd: i klasserommet, på lærerrommet og på nett.
Relevans: skape relevans gjennom involvering, medbestemmelse, tilrettelegging og motivasjon.
Fokus på mål: ansvarliggjøre elevene på bevisste metodevalg og ansvar for måloppnåelse (i økt/periode)
Vurdering: fokus på vurdering for læring, ikke sluttvurdering. Tydelige mål og kriterier for måloppnåelse, helst utarbeidet i fellesskap. Åpenhet i arb.prosessen skaper bedre muligheter for ulike former for vurdering.
Skaperglede: lage kunnskapsprodukter elevene kan være stolte av og ønsker å vise fram.
Digital kompetanse: forståelse for og ferdigheter innen det å bruke IKT til læring, produksjon, formidling og samarbeid.
Mestring: "Alle skal med" - gi elevene flere mestringsopplevelser og forsikre om forståelse tidlig i prosessen.
Kartlegging: tidligst mulig kartlegge hva som trigger elevens læring og vedvarende interesse.
Tilpasning: Legge til rette for ulike veger til målet, tilpasset ulike læringsstiler.
Åpne klasserom: åpne klasserommet mot nærmiljø, næringsliv, andre klasser, andre skoler og andre land.
Teknologi: God og reflektert bruk av IKT med god opplæring i og gjennomført bruk av en begrenset pakke verktøy (lagring, deling, produksjon, presentasjon, samarbeid)
Kildebruk og -bevissthet: Konsekvent, tverrfaglig fokus på redelig omgang med og gode vurderinger av kilder.
Lekser: færre men mer relevante lekser som følges opp/bygges videre på.
Kompetanseheving: bevisst, målrettet arbeid med utvikling av ferdigheter og forståelse blant elever og lærere basert på minstekrav.
Evaluering: Martin kommenterte behovet for systematisk evaluering og forbedring - det burde selvsagt vært med! (Takk!)

Enkelt, ikke sant? Vel, mulig i alle fall. Jeg tot det aller viktigste er å komme i gang, å komme videre, å fortsette å dele og vise fram, å bygge opp og videreutvikle. Bare slik kan vi vise at PCer i klasserommet er en ressurs, ikke en trussel og distraksjon. At deling og samarbeid i nettverk gir gode resultater. At skolen kan være en relevant arena for kunnskapsformidling også i en digital verden og at elevenes kompetanse kan utnyttes til læring også i skolen. It's time.

Innspill mottas med takk - bør lista konkretiseres? Bør noe bort/legges til?

Onenote for kontaktlærere

2010-04-29T14:23:00.000+02:00

Som mange andre synes jeg Microsofts OneNote er en lite kraftpakke av et program. Etter at jeg begynte å bruke det (takket være @ghveem og @turboluth), har jeg fort oppdaget at det har mange nyttige bruksområder for meg som lærer. I denne omgang vil jeg vise hvordan det kan brukes av kontaktlærere for dokumentasjon og administrasjon. Som kontaktlærer er det mye en skal holde styr på - adresser, karakterer, uttalelser fra faglærere, ev. søknad om/innvilgelse av tilretteleggingstiltak og info om/notater fra kontaktsamtaler.

OneNote er et effektivt verktøy for å holde orden på alt dette. Jeg kommer til å ta det for gitt at du som leser dette har en viss kjennskap til OneNote, men jeg håper også andre kan ha nytte av det.

Først oppretter jeg en notatblokk som jeg kaller Kontaktelever 09/10. Deretter oppretter jeg en inndeling for hver elev, med elevens navn. Da har jeg en "mappe" på hver elev.

I den første elevens mappe begynner jeg så å lage sider. Her vil sikkert den enkelte ha ulike behov, men dette kan jo være et eksempel.

Når du er fornøyd med sidene du har laget, kopierer du disse til de andre elevene (merk den øverste, klikk den nederste mens du holder inne shift-tasten) + Ctrl C + Ctrl V når du har neste elev/inndeling åpen. (Helst skulle det vært mulig å kopiere hele inndelinger for å gjøre det enda mer effektivt, men det ser det ikke ut til å være mulig å gjøre.)

I disse mappene kan en enkelt samle all relevant info om eleven:
- skrive inn notater fra, ev gjøre lydopptak av elevsamtaler (tips fra @ghveem)
- sette inn elevens timeplan
- lime inn skjermbilder av fravær/karakterer
- lime inn elev/foresattes adresseinfo
- skrive ned læringsmål/-avtaler man inngår med eleven
- lime inn faglæreres kommentarer om eleven
- gjøre egne opptak med evalueringer/vurderinger (for å slippe å skrive)
- legge/scanne inn søknader/brev/fraværsdokumentasjon etc.

I tillegg kan man dele inndelingen (eller hele notatblokka) ved samarbeid med f.eks. spes.ped/rådgiver eller hvis ny lærer tar over en eller flere elever.

Vurdering av noe

2010-03-24T13:07:00.000+01:00

I etterkant av LNUs landskonferanse, en diskusjon i etterkant av Henning Fjørtofts kurs på jobben min og tanker jeg har gjort meg om vurdering av tekster, fikk jeg lyst til å skrive noen ord om (primært) skjønnlitterære og sammensatte tekster. Hvordan skal vi vurdere disse. Vi har selvsagt den verktøykassa vi alltid har hatt: hva sise og hvordan sies det? I tillegg har vi den vanskelig beskrivbare komponenten som er sakens kjerne: magefølelesen - om teksten fungerer - om teksten berører/engasjerer - noe.

Det er gode grunner til å stille spørsmål ved om dette er noe som bør med i vurderingen - han det operasjonaliseres? Kan det bli objektivt? Er det rimelig å forvente at elevene kan forholde seg til slik taus kunnskap? Kan det læres bort? Fra et vurderingsståsted vil det være gunstig å unngå det slik at vi kan holde oss til det observerbare, objektive og beskrivelige. Er sjangertrekkene der? Er det brukt virkemidler? Svarer eleven på oppgaven? Er grammatikken slik vi ønsker? Det er nok å ta tak i og beherske.

Men er det ikke reduktivt å definere tekst som en gruppe konkrete elementer som skal settes sammen som lego? Er ikke det å utelate kanskje den viktigste kvaliteten ved en tekst - om den kommuniserer godt? Om den berører, engasjerer, aktiviserer, motiverer, ryster eller irriterer? Det er ikke vanskelig å se for seg tekster der alle komponentene er på plass, men som likevel ikke er gode. Og motsatt: gnistrende gode tekster som bryter med alt vi forventer. Bør ikke denne dimensjonen med? Og kan den i så fall gjøres til en objektiv størrelse?

Kan det være at vi må leve med at kreative tekster i skolen måles etter kvaliteter og kompetanser som ikke lar seg rubrisere eller beskrive på noen meningsfull måte? Går det an å få en god karakter hvis du skriver korrekte tekster - men uten nerve? Jeg erkjenner gjerne at jeg ofte mangler ord i møte med elever som har skrevet tekster: joda, det er mye bra der, faktisk lite å sette fingeren på, men likevel -. Noe mangler. En glød, en nerve, en intensitet, et engasjement. Noe. For en vil tekstens pathos være ypperlig, for en annen kvalmende. Er pathos kvantifiserbart?

Noen er fortellere, formidlere, andre i mindre grad. Hvis denne dimensjonen av tekster skal vurderes, har jeg vanskelig for å se noen veg til objektiv vurdering. Det er ikke mulig å få alle til å enes om hvilken bok som er årets, tiårets eller hundreårets beste. Og enda verre er det å beskrive presist hva som gjør at Don Quixote er bedre enn Prosessen eller at Askildsen skriver bedre noveller enn Lønn. Noe er det. Men hva?

Tanker, anyone?

Skolen i digital utvikling 09, dag 2

2009-11-13T21:02:00.000+01:00

Først: (nesten) fullt referat fra konferansen finner du her. Det er en pdf av fellesreferatet forfattet av flere med Etherpad. I tillegg er det mange gode kommentarer på twitter her. Det burde sikkert vært ryddet opp litt i det for å gjøre det mer leservennlig, men den jobber er like morsom som å rydde opp etter en fest.

Noen kulepunkt fra dag 2:

Det finnes mange flinke elever - på konferansen så/hørte vi flere. Veldig bra, men en spør seg hvor representative de er.
Til tross for at det ikke alltid virker sånn, er vi tross alt ikke kommet så galt av gårde i Norge sammenlignet med mange land.
The art of listening, learning and sharing er kjernen i web 2.0 - mange muligheter hvis man vil se dem.
Ledelsen avgjørende for endring: (konkrete mål, handling, oppfølging, evaluering/læring).
Prosjektarbeid krevende, forutsetter tydelig ledelse og å ta elvene på alvor
Feil oftere for å lykkes raskere
Alt elevene er interessert i kan brukes for å skape relevans.

Noen ytteligere refleksjoner.
Visjonene kræsjer ofte med skolehverdagen. Med tidspress, dokumentasjons og vurderingskrav etc føles digitale løft kanskje for tunge. Konkret. Målrettet. Lsve skuldre. Tett veiledning.

Mangel på kaosstrategier. Det vi har gjort før er kjent, og man vet hva man skal gjø-re hvis noe ikke stemmer. Feilkildene i digitale opplegg er ofte ukjente og løsningene ikke like automatisert. Det gjør det sårbart. Infrastruktur må strømlinjeformes og kompetanse må opp.

Og litt til som jeg kommer tilbake til :-)

Skolen i digital utvikling 09. dag 1

2009-11-12T20:26:00.000+01:00

Lang dag, mye å tenke på. Noen hovedstikkord:

- Ny minister, mange poenger, men savnet sammenheng.
- Systematisk arbeid i kollektive prosesse avgjørende for fremgang og læring i organisasjonen.
- Etablerte sannheter om skole og læring må utfordres
- Det er viktig å etablere tydelige, kollektive mål og handlinger for å nå dem.
- Det må være risikovilje slik at nye preksiser kan prøves ut, men også viktig at det ikke bare er entusiastene som prøver ut.
- IKT er ingen enkel løsning, men et verktøy på lik linje med andre metoder og læremiddel.
- IKT setter nye krav til læreren, men kan være en stor ressurs hvis brukt rett
- For å lykkes må det være kraftig fokus på kompetanse for alle aktører.
- Elevene må med!
- Det må etableres gode, kollektive skolekulturer som bygger suksess gjennom mestring

Markin II

2009-10-27T07:44:00.000+01:00

MERK! Markin støtter ikke koden jeg har skrevet inn ved importering, så hvis du bruker fila leg la ut, vil ikke Markin klare å lese den igjen. Jeg beklager dette og håper ingen får altfor store problemer av det. Lenke til originalfila ligger ute for dem som vil tilbake. Jeg skal se mer på saken og komme tilbake med en versjon uten bugs senere. Igjen: beklager!
Orginalfila

Har brukt litt mer tid på å dissekere Markin for å komme fram til en bedre konfigurasjon. Jeg har nå satt sammen to ulike utseender på output-fila som elevene får.

Det kan være hensiktsmessig å gi en kort forklaring på hvordan Markin lager kommentarfilene basert på det du som lærer lager inne i programmet. Basert på sine annotasjoner, kommentarer etc. i Markin, bruker programmet en rekke ulike filer (stort sett CSS og JavaScript) for å gjøre om dette til noe som kan leses i en nettleser. Resultatet er en relativt omfattende HTML-fil der disse CSS og JS-filene er lagt til for å sørge for at interaksjonen mellom annotasjoner, forklaringer og sluttnoter fungerer som det skal, at statistikken blir rett, og at teksten ser ut som den skal. Dermed kan man ved å gjøre endringer i CSS og JS endre denne interaksjonen og formateringen.

For at du skal få Markin til å lage kommentarfiler som ser ut som templatene under, må du derfor klikke på Tittelen til malen over bildet og laste ned og lagre fila i mappa på din PC som sannsynligvis heter noe sånt som C:\Program Files\Markin4\templates. Fila med samme navn som allerede ligger der, vil da overskrives og erstattes av den nye. Det skal gjøre susen.

Markin

2009-10-15T23:02:00.000+02:00

Har prøvd ut Markin til retting i høst. Mange (f.eks. Leif og Marita) har vært positive til det og en kan se for seg at det kan være tidsbesparende å slippe å skrive de mange standardformuleringene som nødvendigvis er vanlige i de fleste fag. Selv ser jeg særlig potensial i fremmedspråk og sidemål, der standardfeil er vanligere enn f.eks. hovedmål. Når jeg retter sistnevnte føler jeg at Markin ikke tilbyr funksjonaliteten jeg trenger, og foretrekker heller retting med tablet/håndskrift.
Men selv på innleveringer der Markin kan være arbeidsbesparende, har jeg ikke blitt helt fortrolig med formatet på kommentarer og statistikk. Noen justeringer er mulig i menyene i programmet, men ikke nok til at jeg var helt fornøyd. Jeg så på hjelpesidene at det skulle være mulig å justere template-filene for å skreddersy htm-fila som Markin produserer. Det krever imidlertid noe over grunnleggende kunnskap om XML, CSS og Javascript.

Etter en del prøving og feiling fant jeg ut hvordan jeg kunne få til en del av det jeg ville og fikk til følgende kommentarfelt:
Det er langt ryddigere, synes jeg, og lettere for elevene å forholde seg til. Vurderingskriterier/rubrukker legges greit til ved å klippe dem ut av et word-dokument og lime inn i kommentarfeltet.

Jeg er fortsatt ikke helt fornøyd med hvordan annotasjoner og forklaringer vises i selve teksten, men det kan forhåpentligevis noen javascript-kyndige hjelpe meg med :-) Kommer tilbake med en mer grundig veiledning i hvordan man kan få dette til på et senere tidspunkt. Gi gjerne tilbakemeldinger om mulige forbedringer og ev ønsker.

Stop motion animasjon

2009-10-08T22:45:00.000+02:00

Via NRKBeta fikk jeg tips om gratisprogrammer for å lage stop-motion-filmer. Det virket både enkelt og kult - og jeg ser for meg flere mulige bruksområder i skolen: tolkninger, adaptasjoner, fortelling, illustrasjon, forklaring. Lego og legofigurer egner seg godt, men nesten alt kan "bli levende" med denne teknikken. Konkretisering kommer når jeg har fått prøvd det ut i klasserommet.

Del og bruk - 09 oppsummering

2009-10-07T20:56:00.000+02:00

Er vel hjemme etter en lang dag t/r Trondheim-Sandvika. Det var en flott konferanse, selv om jeg gjerne skulle hatt noe mer tid i hver "ende" til å snakke med folk.
Her er hovedinntrykkene jeg sitter igjen med etter konferansen.
-For å trekke fram en kuriositet først: jeg ble imponert over avslutningen. Et enkelt "Vel hjem" etter siste innslag (Torgersen). Det var befriende å slippe å sitte gjennom klamme oppsummeringer og takksigelser. Bra!
-Plenumsinnleggene var bra. Jeg får litt en følelese av vekkelsesmøte - men det er kanskje litt av det og. Det var spennende å høre store navn "live", kanskje særlig Richardson.
-Sesjonen med ItsLearning viste at man der i gården virkelig er på rett veg. Bra.
-Fagsesjonen som jeg var på, engelsk, var fin og konkret og pekte på delingsarenaer og arbeidsmetoder.
-Sist men ikke minst var det hyggelig å hilse på (det var dessverre stort sett alt jeg rakk) Jørn (les for øvrig hans gode oppsummering her), Ingunn, Margreta, Liv Kristin, Kirsti og Guttorm. I tillegg så jeg fler andre kjente fjes. Jeg setter stor pris på dem og alle de andre engasjerte, interesserte og delevillige jeg etter hvert har blitt kjent med i nettverket mitt på nettet.

Det jeg savener, det jeg er klar for nå, er litt mindre anekdote og mer kompleksitet. Richardson snakket om at en må komme burt fra "ja, men" og heller sette i gang, men det er ikke til å komme bort fra et det er en del men å ta hansyn til.

- i motsetning til det Krokan hevdet, er det ikke så enkelt som å si at kompetansen finnes (på den andre siden av kateteteret) og at det handler om organisering. Ja, elevene er mer vant med å bruke Pc og en del programvare enn mange lærere/andre voksne er, men kompetansen er ganske smal. Flertallet er lite oppdatert på hva som finnes av muligheter, er knapt bedre på office-programmer enn lærerne er og har begrenset evne til å finne kreative løsninger på åpne utfordringer/oppgaver. I vgs kan vi ikke skru på en bryter og si at "nå skal vi bli sosialkonstruktivistiske" - elevene har 10 års skolegang (som regel uten den kompetansen som fremtidsrettede web2.0-opplegg krever). Det er stort strekk i feltet og mange hensyn å ta. Blant annet derfor opplever mange at IKT-baserte opplegg tar uforholdsmessig mye tid. Kompetansen må bygges, og det tar tid. #nettfaget må bli mer enn en tag - jeg tror det må bli en realitet.

- jeg synes at "bevisene" for at en sosialkonstruktivistisk tilnærming til læring blir for anekdotiske. Det blir for enkelt og for uetterrettelig å peke på enkeltstående tilfeller som sannhetsvitner - det må forskes. Gir virkelig 1-1-dekning av PCer og omfattende IKT-basert undervisning økøt læringsutbytte. Er det ikke en fare for at vi går for langt? For å bli oppegående mennesker i framtide tror jeg faktisk det er nødvendig å kunne og huske ganske mye - mobilen/twitter/wikipedia er absolutt verdifulle verktøy, men for å bruke dem hensiktsmessig må man ha kunnskaper i bunnen. Og hvem vil vel ha en sykepleier som må sjekke video-tutorialen for å ta en blodprøve? Jeg ønsker å se vellykkede opplegg over tid, resultater.

- til slutt: jo, rammebetingelsene ligger der og må tas hensyn til. Ikke minst spøker det en eksamen i den andre enden.

I første omgang håper jeg vi kan løfte blikket ut av klasserommet. Det er neste steg. Samarbeid på tvers av klasser og skoler. Da begynner det å ligne noe.

D&B09 - Wim Veen

2009-10-07T13:54:00.000+02:00

"New concepts and strategies for ICT enhanced learning”

Viser eks fra onlinespill, samarbeidsarenaer, sosial omgang.
Viser fram Livemocha
Hva gjør spill så attraktive?
- du bestemmer
- krever at du har en startegi
- du skaper
- det er gøy
- motiverenge
- målrettet
- oppslukende
- personalisert læring

Læring handler ikke om å lære isolerte fakta, men å combinere og maipulere dem.

Industriens krav: profesjonell ekspertise, funkjsjonell fleksibilitet, innovasjon og kunnskapshåndtering, mobilisering av HR, internasjonal orientering.

Kvaliteten på båndene mellom folk avgjør en organisasjons styrke.

-> Facebook er ikke bare tidsfordriv.

MAsseforbruk av tjenester, individuell tilpasning > gamle medier sliter.

Etikken til utviklere: lidenskap, frihet, aktivitet og omsorg, kreativitet, utfordring, sosial verdighet.

Relasjoner blir stadig viktigere. (Eks fra nederlandsk forsikringsselskap som ga kundene tillit)
Teknologoi reduserer knapphet på informasjon og kommunikasjon, jobber med knapphet på tilstedeværelse.
Virtuelle miljøer blir en vare.

Hva er konsekvensene for læring?
Før: enveis, forelesning.
Hvem er det da som lærer rangering, integrering, kategorisering, anvendelse, abstrahering og strukturering. Elevene eller læreren?
Viser video av ny teknologi som vil bli kommersielt tilgjengelig. Nye metoder for imformasjonshåndtering. Finnes allerede.

Hva er digital læring?
. deling
. prosumption
. nettverk
. samle og distribuere informasjon

Nye lærerroller:
koreografere
samle informasjon
(gjen)skape informasjon
inspirere
veilede
motivere
(flere)

Går fort nå.

Kort oppsummering
(applaus)

D&B09 - Engelsk

2009-10-07T12:50:00.000+02:00

Om deling innen faget. (ved @lkhogvold og Anne Johnsrud)

Del og bruk.
Oppfordring til å dele opplegg på D&B - engelsk

Litt om engelskressurser på NDLA

Om hvordan en kan undervise uten lærebok, hvordan strukturere læringsplattformen.

GoogleDocs: Lettere å lage planer, dokumenter som skal oppdateres. Slipper å laste opp nye versjoner.

Eksempler på gode oppgaver.

Hvor kan vi dele/bruke?
slideshare.net
egen blogg (se lenker øverst)

D&B09 - ItsL

2009-10-07T12:18:00.000+02:00

Om Itslearing - Nils Hjelmervik (@nilshj)

Våren 2009
Ny mentorrolle
IUP (Individuelle utviklingsplaner)
Overføringer til SkoleArena

Ny plattform:
Ny kode i bunnen gjør det mulig å være mer fleksibel.
Konsekvenser:
ItsL: planlegging, vurdering, engasjere, læring
-> åpne for implementering av andre ressurser, større åpenhet
Eks: integrasjon med Google, SDK (Software development kit) - API, deling av bibliotek med enkeltp, organisasjonen
Utvidet mentor-ordning, o.a.

Hva er fordelen?
Nytt system for fagsideorganisering. Flyttbare blokker med innhold. Separate panel for ulike funksjoner.

D&B09 - NDLA

2009-10-07T11:27:00.000+02:00

NDLA

- Fakta om NDLA
Mål: gratis fagarenena for alle fag i vgs

Status og planer for 2010:
Nå: mange ulike fag på VG1, noen få på VG2
Stadig nye fag kommer til, noe er outsourcet.

Faktisk bruk:
N-T, Nordland, Vestfold, Buskerud i toppen.
106000 unike brukere i høst, dobling fra i fjor.
Størst økning i de første fagene, mindre i de nye (pga usikkerhet, ufullstendig osv)

Hvordan utvide? Bredde eller dybde? Mange fag og nivå på blokka. Avgjøres nærmeste uker av styret i NDLA.

Litt om prosessen: utlysning til fylkene, søknader, intervju, tilsetting, oppstart (jan 2010)
Oppfordrer til å engasjere seg i redaksjonsarbeidet, melde interesse til fylket.

Mer ros til D&B. NDLAs Lag 2: delingsarena kommer i økende grad. På sikt arena også for elever?

(applaus)

D&B09 - Vitensenteret

2009-10-07T11:14:00.000+02:00

Opprinnelig programpost Lindwert kunne ikke komme, Vitensenteret (twitter: @viten_no) presenterer viten.no isteden.
Ser bra ut, mange gode ressurser.

Refererer ikke ut over dette, mest praktisk visning, særlig av seksjonen om nordlys, men mange andre gode ress.

D&B09 - Arne Krokan

2009-10-07T10:19:00.000+02:00

Deling og sosial web

Dette handler om å endre arbeidsprosesser.
Hvordan endrer teknologien samfunnet?
"Most eGovernment projects fails (sic!)" R. Heeks

Hvordan skape effektive organisasjoner?
- hva er begrensningene?
effektive kommunikasjon var DYRT --> hierarkiet (morsom tegning)
lite og kontrollert info -> tjenestevei (Max Weber)
IKT har konsekvenser på mange måter og mange nivåer. Men -> endring? I liten grad.

1. nye medier.
e-boka (kindle): forlagene frykter utviklingen -> hindrer endring.
Produsentene unngår innholdsleverandører (Gilde gir ut kokebøker for nedlasting)
Hvordan blir forlagenes nye forretningsmodeller? Forlagene trår vannet.

2. overflod av muligheter

3. ny kommunikativ kompetanse
skolen har ikke et kompetanseproblem, men et org.problem. Elevene kan [dette kan diskuteres!]

4. nye organisasjonsformer: enterprise 2.0 (bok)

Hva betyr dette for skolen?
Hvor raskt skal endringene skje?
Teknologi = pedagogikk
Skolens mål er å utvikle kompetanse (=kunnskap, ferdigheter, holdninger - alle tre trengs)
Skolen/lærerne må kunne noe om/forholde seg til de nye teknologiene for å være relevant.
Må stille spørsmålet: hvorfor?
Kunnskapen er ikke lenger bare i klasserommet - den er over alt.

Læringsteorier.
- Adferd (Skinner, Pavlov)
- Kognitiv (mindmapping, concept mapping)
- sosialkonstruktivistisk (Piaget, vygotsky) nye ressurser, nye oppgavetyper, ny vurdering

- Konnektivisme: nettverk er nå (kostnads)effektivt - den beste modellen.

Netterk: noder og relasjoner(lenker)
Nettverksteori: varme og kalde forbindelser, svake og sterke bånd, tetthet, clustre/kanter/isolerte enheter, hvordan visualiser nettverket

Hvordan kan nettverk brukes i skolen? HVa er konsekvensene?

IKT -> tre typer endringer.
- endrede læremidler - nettverk
- endrede læreprosesser - nettverk
- endrede kommunikasjonsprosesser - nettverk

Lærer -> veileder, coach

3 typer samarbeid:
- deling
- gjensidig koordinering (jobbe paralellt)
- kollektive handlinger (gjøre jobben sammen)

Læremidler i nettverk
- noder og lenker
- remix og kontinuerlig forandring
- virtuelle læringsarenaer

Hvordan skal vi organisere dette?

Alle har de samme mulighetene.

Skolen som nettverk
- nye noder
- nye arenaer

Hva er det viktigste som har skjedd i skole det siste halve året? Del og bruk
Vi må strekke oss.
(applaus)

D&B09 - Will Richardson (redigert)

2009-10-07T09:16:00.000+02:00

The tools of the read/write web in Schools - Will Richardson
(blogger på engelsk)

How do we make sense of the students' digital competence.
Shows video "help with bowdrill set"
Next 24 hours: enormous amount of videos - will anybody help him?
The boy is smart - asks for help, remains unidentifiable.
10 helpful responses (look in on the early responses) - bizarre names, useful tips.
Lesson: everybody has access to knowledge
Here comes everybody (Clay Shirky): the ability to connect: "techtonic shift": more important than Gutenberg. "Gutenberg on steroids".
All the tools are simple. Anybody can participate.
In spite of all the junk on the web, it's still valuable.
People come together - including schools.
The school structure is bound to change: children push the culture boundaries.

New discussions because of the new technologies.
New connections -> passion-driven learning.
What changes with 24hour access? How do we deal with it?
In schools: we disallow new tools - mobile phones, etc.
Reason: teachers and curriculi limit - not ready for it?
We have to see opportunities, not obstacles, threats.
The web opens for global conversations.
WR objects to schools preparing kids for yeasterday or today, not for the future. Convinced that the world will change fundamentally.

Information is accessible in a new way: newspapers are dying, old media has not been sufficiently open for change -> don't survive.
Shows surfthechannel.com: they argue they don't break the law because they only provide a service and because they are in Sweden.
Shows United breaks guitars - UA gets in trouble because of mishandling luggage - through a video posted on youtube - new way of complaining...

Schools have to understand these changes: learning and knoweledge is something else.
Children are already using these tools - hopefully not like this: http://www.abc.net.au/news/stories/2009/09/07/2678945.htm

Children use tools interest-drive: http://www.macfound.org/site/c.lkLXJ8MQKrH/b.4773437/
Teachers/schools must help kids make the connections.
Kids are hyperconnected, hypertransparent.
We must help them connect, make the right chioces.
Shows his blog: http://weblogg-ed.com/2009/dont-dont-dont-vs-do-do-do/ Comments that he disapproves of negative rules.
Expresses his amazement at peoples willingness to comment and interact.
Shows a map of where people come from to visit his blog. All over the world.
Wants kids to learn with people in this way - connected.

Networks:
Shows image of his network - he's one step away from a huge network of knowledge. But only if he connects to it and interacts. Learning takes place on FaceBook, DelIciOus etc. Everywhere.
What is a network in learning? The network strengthens the node: not social networks, learning networks.
We must show them ethics, safety, methods. The remix culture provides new challenges.

Shows fanficton.net
Creates a lot of writing, a lot of creativity. Users can write new books7episodes of their favourite boooks/shows etc. Other users review, comment, criticize. Imagine how engaging it is to write for an audience. This does not happen in schools... Why?

Shows MySpace page - nightmare version: private images from a girl who is not conscious of potential effects.
We must help kids with reputation managament...
Still: What's worse: too much information or no information? Will it be bad if nothing turns up when you're googled? WR humoristically comments that youths today may be granted a grace period since no-one really knows what to do with the web now.

Shows NCTE website.
Reevaluate what children should learn. Synthesize/edit/develop proficiency/build relationships online/design and share information/manage, analyze multiple streams of information/ create, critique, analyze multimedia texts. New literacy. We must do what books/authors have done for us.

Shows how Diigo works (WR's profile). Makes online discussion of texts online: annotations, comments, links.

Shows http://www.sciencedaily.com/releases/2009/01/090128092341.htm
Ridicules standardized testing - why can't children use e.g. their phone to answer?
Argues the cellphones are going to be central in children's learning - do we teach how to use them?

MIT offers online courses in anything - how will that affect learning? Everything is available online: videotutorials, tests, readings etc. Shouldn't we teach students how to access all the available knowledge, become independent learners. Students hawe little power over their own learning.

Information is not static anymore - why do children carry heavy (outdated) textbooks around - wikipedia is always updated. Do we teach wikipedia?

Social construction of truth.
Long tail relationship users/contributors on Wikipedia. 6 mins = 600 changes... Ongoing, updated...
What about errors? Shows example of errata list in the textbook. Many but uneditable. Online it can be edited. We can make our own textbooks with the students.

Internet connection = possibility
Example: scratch. Found someone who could teach is children how via skype. The children learned that knowledge is "out there"...

We must do something about the paper. Less effective than online texts - inflexible.
Plays a 1stgrader podcast #24: http://millard.esu3.org/willow/radio/shows/Willowcast24.html
What do children learn from this? geography (ip-adresses), maths (no of downloads), science (about ants) etc. Better than writing a paper? Paper is not going to be the dominant medium in the future.

2009 horizon report.

The world changes:
Many "Yes, BUT":
- school/system
- technology
- time
- must pass existing tests
Understandable objections, but the changes happen anyway.

Extraordinary to be a teacher/learner today. Challenge: forget the obstacles, the buts and engage in the changes anyway. Show your student how to learn in the new way. Seize the moment - it''s an amazing place to be.
(applause)

Digigal læring

2009-09-04T16:17:00.000+02:00

Det har kokt litt på Twitter og i bloggosfæren den siste tiden. bakgrunnen er en ganske sammensatt diskusjon om IKT i skolen som innbefatter PC-bruk i skolen, bruk av digitale læremidler, IKT-basert pedagogikk og verdien av elektroniske tekster. Selv om det forsåvidt er positivt at diskusjonen går, er det uheldig at den er blitt så unyansert og skyttergravspreget som den har. Årsaken til all støyen er at mange i diskusjonen har en åpenbar økonomisk eller ideologisk agenda, og at like mange har en mer ullen agenda. Forlagene, skoleeierne, departementet, fagforeningene, leseforskere, bibliotekene, IKT-leverandørene, programvareprodusenter, lærere av ulike slag og journalister har alle gitt sitt mer eller mindre nyanserte bidrag til debatten. Dessverre er den i ferd med å spore av.

Det er etter hvert vanskelig både å holde styr på hvem som mener hva. Jeg har mye pent å si om at alle kan si sin mening på nettet, men det gjr det unektelig vanskeligere å beholde oversikten. Det skal heller ikke stikkes under en stol at Twitter innimellom kan bidra til å øke temperaturen mer enn det som godt er. En konsekvens av alt dette er at nyansene fort forsvinner. I en meningsutveksling på bloggen til Elisabeth Engum møttes journalisten bak denne BT-artikkelen og mange av edubloggerne han tirret på seg med den. Da blir synspunktene nyansert, og det hele kokte ned til en uenighet om vinklingen som overskriften representerte.

Synspunktene som kommer fram vitner om en relativt tydelig splittelse i mange lærerrom mellom IKT-entusiaster og - la oss kalle dem - tradisjonalister. Forløpig kan det virke som om gapet mellom pionerer og resten er i ferd med å øke. Begge gruppene tar artikler og forskning som peker i den ene eller andre retning til inntekt for sitt syn. Det hele virker litt lite konstruktivt. Det virker også som om mye av diskusjonen bygger på ådet jeg mener er en misforståelse: at IKT må gjøre timene mer effektive. Hvorfor det?

Her er fakta:
Læreplanen krever at elevene har fagrelevant kompetanse innen IKT
Samfunnet baserer seg i økende grad på ulike former for IKT-løsninger
Skolen har en plikt til å forberede elevene til studier og arbeidsliv

Her er tilleggsfaktorer:
Mange IKT-metoder er lite hensiktsmessige
Elevene skal ha kompetanse i IKT, men ikke bare IKT
Mange elever presterer bedre uten penn og papir
Mange elever er mer motivert når de for utfolde seg på en PC.
PC-bruk er altfor sentralt i unge menneskers liv til at skolen kan la være å birdra til trygg og god bruk.
Det er forskjell på elever.

Her er konsekvensene:
Skolene må legge til rette for hensiktsmessig og effektiv bruk av IKT (infrastruktur, hardware, software)
Lærerne må sørge for å skaffe seg en viss minimumskompetanse.
Alle lærere må følge opp læreplanen.
Noen lærere bør (få) jobbe med å finne frem til god IKT-metodikk som andre senere kan kopiere og videreutvikle.
PC-bruk må (på lik linje med tavle, gruppearbeid, oppgaveløsning, dramatisering, prosjektarbeid osv) være pedagogisk forankret og krever god metodikk.
Undervisningen bør så langt råd er være individuelt tilpasset.
Undervisningen må være basert på lærerens kunnskaper og spisskompetanse. Gode fortellere skal ikke knebles med en USB-kabel. Men gode IKT-pedagoger skal heller ikke slås i hodet med en bok. (Det er selvfølgelig mulig å være begge deler.)

Jeg tror vi er på rett veg, men interessekonflikter og sviktende kommunikasjon hindrer raskere fremdrift.

NKUL revisited

2009-05-15T23:47:00.000+02:00

NKUL - oppsummering

NKUL er historie og det er tid for å oppsummere litt. Hvis jeg skal velge et ord for å sammenfatte inntrykkene, må det bli FAMLENDE. Jeg føler at den er mange og stadig flere som ønsker å lære og bruke mer IKT. Det er mange spennende arenaer, verktøy og muligheter, men vi vet ikke helt hva vi skal gjøre med dem. Ikke minst er det langt igjen til vi vet nok om verdien og konsekvensene. Vi trenger mer forskning og mer samtale/erfatingsutveksling. Elevene må på banen. Vi må finne balansen mellom sunn teknologiskepsis og innovativ utprøving. Vi må finne de gode løsningene som gir økt læring for alle uten å ta for mye tid. For øyeblikket famler vi, aner konturene av noe spennende, men klarer ikke helt finne ut hvor vi bør gå. Noe stikkord:
- Del og bruk vokser kraftig og er en flott (lavterskel)arena - vil delingen fungere godt nok?
- NDLA begynner å bli noe helt annet enn før - bredere både mtp antall fag og innholdsmessig.
- Solhjell har positive tanker - har de grobunn i departement og direktorat?
- IKT må brukes slik at flere elever (særlig de som faller utenfor i dag) kommer på banen.
- Verktøy som ITUMentor o.l. kan bidra til kompetanseheving og god planlegging.
- Presset om økt IKT må komme fra skoleledelsen - støttet av entusiasme fra ildsjelene - top-down OG bottom-up
- Ofte er alternativer basert på åpen kildkode bedre - men er mer krevende å gå i gang med.
- Digital dannelse (solhjell) må stå i fokus - men klarer vi å få alle til å forstå hvorfor wiki/skole er bedre enn MSN/FB/...?
- Debatten kontroll/firhet mtp styring av elevPCer går fortsatt - digital dannelse handler vel fremfor alt om å styre egen bruk?

Men fremfor alt vare det svært hyggelig å treffe twitrere, bloggere etc. IRL og oppdage at de er like fine mennesker som de gir inntrykk av på nett. Slike kontakter er berikende og tilfører blogging/twitring en ny dimensjon.
Dessuten var det overmåte interessant å prøve ut liveblogging, twitring og samskriving i etherpad ifm sesjoner. Vanligvis ser jeg etter nødutgangene 10 minutter ut i foredrag, men den løpende dialogen med andre bidro meget positivt til utbyttet. Det skapte en metarefleksjon, en felles stream of consciousness, som økte utbyttet sterkt. Å få andres kommentarer, lenker til nevnte eller relaterte nettsteder, spørsmål, oppsummeringer osv, samt å skrive egne, tilførte en ny dimenson. Nå ser jeg at det trolig er et stykke veg å gå før elevene utnytter slike muligheter hvis de får frie tøyler, men potensialet er der.

Takk for hyggelige dager i Trondheim - mange krefter vil i noenlunde samme retning - og det er bra. Så får tiden vise hvilken retning det faktisk blir.

NKUL - IKT i engelskundervisningen

2009-05-14T14:04:00.000+02:00

S2A: IKT i engelskopplæringen

Minner om at overføringsverdien til andre språk er god.

KArin D Pettersen og Berit H Blå fra Fremmedspråksenteret

Innhold: Wikiprosjekt på 4. trinn (Hjortsberg skole), wiki på 9. trinn (Bardu u.skole), wiki fra lærerutdanningen (UIT)

Teorier om fremmedspråkslæring

- Det lingvistiske perspektivet (fokus på det systemiske)

- Det kognitive perspektivet

- Det sosiokulturelle perspektivet (interaksjon, kulturelt fokus)

Wiki som læringsverktøy

Mange spørsmål vedr. kultur for deling, vurdering etc.

- eleven ses på som en deltaker i et spr.fellesskap der han/hun drar nytte av sos. ressurser (medelever), materiell (PC, nettv erk, apps), semiotiske ressurser (bildeuttrykk etc) A shift from learning within minds to learning as a process between minds.

WIKI vs LMS

WIKI - en kontinuerlig prosess

Mål:

Vise hvordan IKT kan ivareta språklæring med vekt på de gr.leggende ferdighetene

- skrive

- kunne

- lese

- dig. verktøy

Hva er digital kompetanse? ITU (Digital skole hver dag): ferdigheter, kunnskaper, kreativitet, og holdninger.

Engelsk: redskapsfag og dannelsesfag

Saksing fra læreplanen - autentisk bruk: wiki mer autentisk enn andre tekster? større publikum.

Ser på hvordan digital kompetanse er gjennomgående i hele læreplanen (fra 2. årstrinn til vg1)

HVA ER

- effektiv bruk av dig. tekn.?

- kreativ bruk av digital teknologi?

- klok bruk av dig.teknologi?

Hvorfor bruker vi IKT? Gunstig?

Hva er målet? Hva skal læres?

Hvilket verktøy kann elevene håndtere?

Beskriver NML: mer bruk av ikt, men ikke nødvendigvis avansert.

Digital natives vs. digital immigrants.

Hjortsberg wiki (repr. ved søte 4.klassinger :-) http://hjortsberg.wikispaces.com

- Engelsk bilde/skrift/lyd-ordbok:Daily routines

- Diskusjonsforum på engelsk: weekly routines

- Hørespill på engelsk: little red ridinghood

Elevene gir uttrykk for at det var gøy å jobbe i wikien og med digitalee verktøy. Synes det er litt skummelt at alle kan se den, "men vi er jo anonyme, da". :-)

via @mortenoddvik: Multimediaopplsagsverk http://is.gd/zKIC Lærer tilrettelegger og redigerer, elever fyller med innhold, fokus på forståelse.

Bardu wiki

Gøy å jobbe med wiki

Felles wiki for skolens tre 9.klasser

utgangspunkt - to tema fra klassens periodeplan

Is reading good for you

- Arbeid med litterære begreper (literature)

Oppgave på wikien. beskrive et bilde - adjektiver til adjective banketter

- Digital bildefortelling (tolking av poptekst/dikt) (lyrics)

lagde intervjuer/television programmes (tekniske problemer)

PhotoStory i undervisninga:

- innføring: velge sang, så bilder som illustrerer (Flickr) [becvissthet om lisens?]

- likte kombinasjon mtl/skr. Trygt, godt å få redigere til det ble bra. Skapte bevissthet om uttale. Motiverende. Nytt, spennende. [hvor lenge er det det?] Skapte bevissthet om rettigheter.

Fint fremføringsverktøy - håper de kommer til å fortsette å bruke både wiki og PS3.

(9.klassingene er neimen ikke skvetne for å stå foran 100 lærere og snakke... takket være øving med PS?]

Snakker om samskriving (Ghost story) - tørre å miste kontrollen over eget produkt.

Bardu MAgazine

(via @mortenoddvik) elevene har fokus på innholdet fremfor teknologien. Det er læringsfremmende og skaper bevistgjøring rundt læring og samhandling

liker anonymiteten

Diskusjonforum - åpner for mer variert bruk av engelsk.

Viser fram verktøyene som er brukt i prosjekteene - alle gratis: PS, wikispaces, standard bildeprog, tux paint

Evaluering - spørreund. i Bardu:

utg.pkt i effektiov/kreativ/klok?

ped idè - bruke dig verktøy

likte det meste, glad i samskriving, ikke negative til publisering (men anonymt), brukt mye engelsk, men vet ikke om de har lært... [deltar de samme som ellers ville ha bidratt eller kommer nye til på banen?]

Litt reklame for Fremmedspråksenteret - materiell, nyhetsbrev - gratis.

Prosjekt: Digital storyline - UIT (Hilde Brox)

wiki og web 2.0 med engelskstud. i Tromsø

Storyline: temabasert rollespill, roller, utfordringer

Verktøy/platform: wikidot

http://wikiwoodsec.wikidot.com/

Opprettet Fiktive personer - studentene fyller med innhold.

Lenkes videre ved at nye elemenert som omtales - får nye sider. Andre tar over (lockingfarts :-)

Omfattende samfunn med mye tekstproduskjon, overskuddsprosjekt - inpirerer til kreativitet

NB - dette er lærerstud som har valgt engelsk - overførbart til lavere nivå?

Litt mye tomgang nå - festlige eks på skriving, men lite substans.

OK: koblet seg opp mot en italiensk storyline

- sendte "bestilling" til den fiktive bedriften dotndot

Fikk tre serier med foreslag til reklamekampanjer for en fiktiv serie av toalettprodukter. Italienerne har virkelig tatt oppdraget på alvor - gjensidig inspirerende!

Måtte sette ord på visuelle virkemidler som ble brukt. Italienerne (17) har dårlig engelsk.

Vinnerforslag ble kåret via nettmøte. Alle bidrag ble kommentert live (alle var da "in character"). Inntil da trodde de italienske elevene at det var læreren som hadde funnet på det hele og at de norske ikke fantes :-)

Må da være morsomt å være lærer også når man kan holde på slik!

Sesjonen følges opp med verksted senere på dagen. Kanskje noen får skrevet derfra?

NKUL - NDLA

2009-05-13T14:35:00.000+02:00

Øyvind Høines om NDLA i ny ham

//ndla.no
//deling.fag.utdanning.no

offentlig eid
arena for frie digitale læremidler - for alle
arena for deltakelse, deling

Kongstanke:
gode, åpne digitale læremidler
elever og lærere i aktivt og deltakende læringsarbeid

Historikk

I dag: NDLA - et ambisiøst initiativ

Unikt i norsk og int. sammenheng
- skolenes eget prosjekt
- åpent og demokratiserende
- direkte innvirkning på læremidler
- innkjøp
- produksjon
- presentasjon
Vet ikke selv hvordan det ender.

Snakker om sammenhenger - ikke lenger bare teknologi, også pedagogikk og lærerkompetanse. Også: arkitektur, ledelse, organisering, økonomi, læremidler, delingskultur

Snakker om analoge strukturer i skolen, bl.a. boka-er den alltid god læring?
Er IKT et læremiddel eller en læringsressurs?

Digitale læringsressurser har vært vanskelig tilgjengelig - NDLA vil endre dette.

To lag: 1 Fagredaksjonelt(kvalitetssikret, kjøpt, tilpasset og/eller utviklet), 2 Delingsarena (i dynamisk utvikling)

Fagredaksjonen kjernen i NDLA - ulike roller:
- produsent
- innkjøper
- kvalitetssikrer
- hoggestabbe
- misjonær
= (viser bilde av supermann/supergirl)...

Hvordan jobber en fagredaksjon?
- flere veier til målet - ønske om valgfrihet

Hvem leverer innhold?
- ulike kilder forlag/mediehus til enkeltpersoner

Flere fag kommer - mange i Beta.

Også miniredaksjoner for å dekke opp flere fag.
Litt om brukerstatistikk.
Store fylkesvise forskjeller - mye sporadisk bruk.

Evalueringer av NDLA gjennomført og på gang.

(Endelig) nylansering av NDLA
- nytt design, ny teknisk løsning og nye fag

Går gjennom struktur og oppbygning.

Mål for NDLA fremover: yrkesretting.

Lag 2/deling: Del og Bruk har fått til mer
LongTail-kurve - få bidrar med mye
Hvordan komme videre?
- fjerne terskler

Hva med jussen?
særlig problematisk på elevbasis
- mindreåriges personvern (det meste er konfidensielt)
- mindreåriges opphavsrett (hvem eier hva? - uklart lovverk)
- foreldres rett til innsyn (ja og nei)
- organisatoriske problemstillinger
=> deling må skje utenfor skolen, på uorganiserte arenaer

Film fra Kongsberg vgs - brudd på opphavsrett - problematisk for læring.

NKUL - Demokrati 0.9

2009-05-13T12:25:00.000+02:00

NKUL – Demokrati 0.9
Et prosjekt om ungdoms deltakelse og sosiale medier.
Ny trend, pol. Bruker sos. medier.
Synkende valgdeltakelse blant ungdom (18-21), 55% 2005
Horfor?
ikke bryr seg?
Valg betyr lite?
Hvor er ungdommen? – på nettet, statistikk fra ITU.
1,5 mill nordmenn på Facebook
Twitter økte med 753% i 2008 - Fra informasjon til konversasjon
Engasjement? Ungdom stiller opp i enkeltsaker.
Prosjekt demokrati 0.9
Kan sos medier brukes til å skape arenaer for deltakelse?
- før under og etter stortingsvalget 2009
UNG i Møre og Romsdal
3-årig program
Skal synliggjøre muligheter for ungdom i fylket – øke reell medbestemmelse for ungdom
Skape kulturer hvor ungdom opplever at de utgjør en forskjell – gir mening å engasjere seg.
”Politikk” kontra enkeltsaker.
Skal øke engasjementet – dem.09
Bredt sammensatt prosjektgruppe.
MOBILISERING!
hva trenger de ulike gruppene?
Hvem er målgruppene?
Hvilke verktøy trengs?
Ulike nivå, lavterskel.
Umiddelbar tilbakemelding
Politikerne er lette å mobilisere
Ser fort resultat, når viktig målgruppe
http://ungweb.no/ lavterskel. Alle IT-ansv på dei vidaregåande skulane kan denne plattformen. Åpen standard.
Mange innganger – web – mms – sms
veien videre for demokrati 0.9: debatter, valgvake,5 på gata, spør en politiker, elevenes valgside – og presentasjon av partiene, min side.

Forslag - avholde valg på skolene, på lik linje med sykehjem etc. (Men handler det om deltakelse og engasjement? Er deltakelse overordnet alt? Vil vi at elever som ikke er engasjert nok til å komme seg til et lokale skal være med på å bestemme all verdens?)

NKUL - Solhjell

2009-05-13T10:13:00.000+02:00

Fra teknologiprofeti til digital dannelse.

Unnskulder at han ikke har vært på Gløshaugen før :-) Løser opp med en anekdote. Snakker om teknologioverganger: lydfilm, farge-tv (Førde). Statsråden viser videoklipp fra 1967, shopping from home - framtidsvisjon. Snakker om framtidsvisjoner. Fremtidsvisjon - transport: fra fire til 100 hester foran vogna - endring = mer av det samme?

Teknologi og IKT kommer til å handle om menneskelig kommunikasjon og relasjoner. Store mennekslige og sosiale konsekvenser. Internett: mange kommuniserer sammen, ikke enveis.

Det sentrale spørsmålet: fra teknologisk spørsmål/verktøy til digital dannelse.
Hvorfor viktig?
1 dig verktøy må være en grunnleggende ferdighet fordi det vil bli viktig del av arb.metoder
2 er med på å gjøre skolen mer virkelighetsnær - hvis ikke mister skolen relevans
3 sos medier har med en egen kultur for deltakelse og deling som elevene må ha med seg fra skolen - innholdsproduksjon, forbedring, deling av info.

Solhjell pusher #delogbruk

Ironiserer over #Sponheom (er ikke på facebook, er på Stortinget) [Stortinget det fortsatt viktigst, synes jeg. Hvorfor skal pol. på Facebook? - minner om teknologi for teknologiens skyld)

Historikk over datamaskinens utvikling.

Utstyrsløft i grunnopplæringa - hva med bruk/metodikk/kompetanse/utvikling?

Hva er viktig?
- Lærerkompetanse: Betydningen av den gode læreren; autoritet, se alle, faglig styrke. Deling avgjørende. Skolene paradoksalt nok minst dyktig til å være lærende organisasjoner.

- Tidlig innsats: mer til forebygging, mindre reparasjon. Ta tak tidlig! "Vi var der da det ikke skjedde", Natteravnene. Digital dannelse på alvor med en gang vesentlig.
VIKTIG! Nettet brukes som mottakere, ikke for deltakelse pr i dag. IKT skal integreres fullt ut i lærerutdanninga. Mer midler til etterutdanning. IKT mer inn i individvurdering - nasjonal prøve i digitale ferdigheter. NDLA relansert i juni. Delte oppfatninger om NDLA - viktig diskusjon. Men det off må være en aktør. Må være konkurranse på kvalitet på læremidlene.
NRKSkole - jussen på plass, mange klipp tilgjengeliggjøres nå - store muligheter!

- Skole for alle talenter: ble ikke utdypet separat

Digital dannelse mye større enn verktøyskompetanse, men bidrar til at nettet blir en arena for deltakelse, ikke envegskomm.

Nevner VG-historien: "Vil forby Facebook i skolen"

Oppsummerer: IKT = dannelse, ikke primært teknologi

NKUL - Innledning

2009-05-13T10:06:00.000+02:00

Rektor Digernes snakker om endringer som resultat av teknologiutvikling. Nevner #spørSolhjell. Snakker om egen praksis, blogg. Fører til krav om økt tilgjengelighet. Dagens ungdom har stor digital kompetanse. Ungdomskultur endres pga nye teknologier. Utfordring å ta inn over seg konsekvenser og utnytte det i utdanningsøyemed. Derfor fokus gjennom NKUL er viktig.
Om NTNUs tilnærming. ItsLearning - distribuering, bruker i økende grad streaming av undervisning (bygger opp under skippertak??, hvorfor gå på forelesningen real time?)
800 påmeldte, lærere, skoleledere, leverandører - en møteplass.

Digitale fortellinger

2009-03-16T20:26:00.000+01:00

Jeg satte i gang to prosjekter der elevene skulle lage digitale fortellinger (det ene sammen med en kollega), og begge er i sluttfasen. I 2. klasse norsk hadde vi de første presentasjonene av Ibsen-fortellinger, og resultatet var tidvis svært oppløftende. En gruppe hadde laget en dans som illustrerte sentrale scener i Vildanden, med dertil passende (moderne) musikk. Det hele opplevdes faktisk som en fornyer. Diskusjoner om Vildanden dreier seg ofte om Relling og Werles kamp om sannheten om Ekdal og andre idèrelaterte spørsmål. Denne fortellingen klarte imidlertid å minne om de sterke følelsene som ligger i stykket - avvisning, offervilje, stolthet. Sterkt. JEg tror ikke en skriftlig analyse av stykket ville klart å gjøre like sterkt inntrykk. De andre fortellingene (film, glogster, mashup, mm) var også veldig gode - gøy å se!

kart og terreng

2009-03-16T20:06:00.001+01:00

Det er fortsatt lengre mellom innleggene enn jeg egentlig hadde tenkt, men det blir vel. Det er såpass spennende å lese (og kommentere) alt det glupe andre har å komme med at jeg aldri kommer helt i hakk med å skrive selv. Jeg har brukt mye tid på edublogger og D&B i det siste og har vært og skal på en god del kurs ut over vården. Det er veldig mye spennende som skjer, og jeg har tidvis problemer med å se vegen videre. På den ene siden har jeg det daglige arbeidet i klasserommene som på rusler og går hver dag og bærer i seg sine mange små og store utfordringer. Samtidig prøver mange å spenne opp et stort lerret som er like spennende og inspirerende som det er avskrekkende. Av og til er det vanskelig å holde fokus. Det er liten tvil om at det må skje en del endringer, men når og hvordan er mindre opplagt. Til det er rammebetingelsene for sprikende:
- mye godt tankegods peker i retning av at vi må satse på å bygge opp elevenes digitale kompetanse.
- læreplanene søker å utvide kompetansebegrepet for å fange opp noen av disse nye trendene
- vi møtes med krav om (i praksis) administrative oppgaver som kontakt- og faglærere som spiser mye tid
- klassene er i mange tilfeller for store
- eksamen er den store prøvesteinen ved endt kurs, men klarar i liten grad å åpne for nytenkning. Jeg vil lære elevene at tekstarbeid er en prosess som gjerne innebærer samarbeid og meningsutveksling, i tillegg til en sunn bruk av kilder. Eksamne i norsk er en 5 timers skriveøkt i et åndelig vakuum: you are alone.
- grasrotbevegelser ønsker seg samarbeid, men møter motstand blant annet fra Lærerforbundet - forstå det den som kan.
- elevenes ansvar for å følge opp privilegiet det er å motta gratis utdanning, overføres ukritisk til lærerne - som om det er for vår skyld at de er der.
Vegen blir visst til mens man går, heter det, men tidvis er det ikke helt opplagt å finne vegen gjennom tett vilniss med et kart som bare dekker noen meter framover til enhver tid.

Pusterom

2009-02-13T23:03:00.000+01:00

Til tross for at det ikke er all verdens tid siden forrige undervisningsfrie periode (nekter å kalle det ferie ettersom jeg alltid jobber en god del), kjennes det greit at vi neste uke tar fatt på vinterferie. Forhåpentligvis kommer jeg ut i andre enden med mange nye ideer og tålelig a jour med retting. Jeg gleder meg til å rulle ut to IKT-baserte prosjekter som innebærer digitale fortellinger. I 1. klasse samfunnsfag (stsp) skal vi presentere konflikter, mens jeg og en kollega skal slå sammen klassene våre i tre uker for å lage en Ibsen-wiki. Jeg gleder meg som en unge til å se hva elevene greier å koke i hop. Jeg har bedt dem tenke stort...

Ellers har gloselæringsverktøyet quizlet.com vist seg å være en gedigen suksess. Elevene elsker det og det har åpenbare pedagogiske fordeler framfor gloseboka. Takk til Jørn P for tipset.

Denne uka kastet jeg meg for øvrig over Ingunns initiativ for økt deling blant digifile pedagoger. Anbefales!

Av og til kjenner jeg litt på bekymringen for å bli slave av fremskrittet - det er spennende å suse rundt på edublogger i små kveldstimer, prøve ut nye verktøy og web2.0ifisere mye jeg før har gjort analogt, men av og til er det nødvendig å se hvor det bærer. Vinterferien virker som en fin anledning til å gjøre nettopp det!

Nye prosjekter

2009-02-05T23:02:00.000+01:00

Det er spennede å prøve ut nye prosjekter, særlig når de innebærer web 2.0. Dette er tross alt relativt upløyd mark, og nye verktøy både for elevene og delvis meg. Det som slår meg er at elevene ofte kan mindre nn jeg tror - eller kanskje heller at det har mindre oversikt. Joda, de er gode på facebook o.l., men ut over sine spesialinteresser er det tynt. På en måte er det litt betryggende, for det betyr at jeg kan legge av meg litt av "frykten" for at elevene skal være med totalt overlegen og at jeg skal fremstå som en webosaur. Samtidig understreker det viktigheten av at vi som lærere hiver oss utpå og hjelper elevene med å få oversikt over muligheter og utfordringer. Dette er en altfor viktig arena til at vi skal lene oss tilbake og la ungdommen styre butikken.

Pågående prosjekter:
Har gjort forsøk med å bruke yackpack i språkundervisningen, men det endte med mageplast. De kunne virke som om programmet kun var i drift noen timer i døgnet - midt på natten. Det reduserte jo verdien en del hakk. Hvis noen har prøvd dette med hell eller vet om gode alternativer, mottas forslag med takk.
I samfunnsfagsklassen min skal vi sparke i gang et prosjekt om konfliktområder rundt om i verden. De skal lage en digital fortelling som presenterer sin konflikt, og jeg har planer om å lage til et klikkbart verdenskart med lenker til de ulike prosjektene. Gruppene er små for at flest mulig skal bli involvert i det tekniske og for at deltakelsen skal bli mest mulig gjennomsiktig. Ettersom jeg også har klassen i norsk blir prosjektet evaluert også der. Jeg har bedt elevene om å tenke stort. Gruppene er bestemt og konfliktområdene tildelt, så de har tid på seg til å finne på kule ting. Så får vi se hva vi kan få til. :-)
I samme klasse skal vi om en knapp uke ha en tverrfaglig fagdag med tema urettferdig verden. Som avslutning på dagen tenkte jeg de skulle få lage en veggavis med glogster. Jeg er spent på hva de får til på kort tid.
Norskklassen min (2. klasse) utsette for tiden for tvangsblogging. Det er gøy å se mye sprudlende skriveglede, alt fra fiktive feider i beste Ari Behn-ånd til engasjerte innlegg om alt fra selvskading til ekteskapet. Håpet var at bloggen skulle bli en arena der de som ikke alltid føler at de får til "skolestilen" kunne finne et format som passet dem bedre, men så langt ser det ut til at det stort sett er de som allerede liker å skrive, som får mest ut av bloggingen. Men vi fortsetter ufortrødent og ser om ting skjer.

Fremover har jeg lyst til å prøve ut flere ting. litteraturhistorie med Dipity, mer blogging, mer vurdering i form av sammensatte tekster, produksjon av screencasts i grammatikkemner - og sikekrt et par ting til jeg kommer på etter hvert. Det kommer med tid og stunder en wiki i tilknytning til denne bloggen der jeg legger ut opplegg, filmer og annet som forhåpentligvis kan bli til nytte for andre. Etter å har dratt store veksler på folk som Leif, Ingunn og LK, så jeg håper dette er et skritt på vegen til å bidra inn i et større nettverk av ressurser.

Man, interrupted!

2009-01-11T18:40:00.000+01:00

Ja, du verden. Innleggshistorikken viser jo gode forsetter, men lite handling. Heldigvis har jeg praktisert mer enn ejg har preket - og det skal visst være bra. En liten oppsummering:
- har gjennomført prosjekt i 2. klasse norsk der PhotoStory var et av flere mulige presentasjonsmeider. Ellers brukte noen Powerpoint, noen blogg og noen lagde webside. Stor kreativitet. PhotoStory har uten tvil det største potensialet for å skape de sterkeste presentasjonene og vil bli brukt igjen senere.
- blogging i klassen er i sin spede begynnelse, alle elevene har nå opprettet en blogg, og den vil vi bruke helevårhalvåret - i første omgang. Hvis det er vellykket, vil jeg sette i gang 1- klassen jeg har i år allerede fra høsten. Jeg har store forhåpninger til at dette kan bliet nyttig supplement - ikke minst for å nå fram til en del av dem som ikke setter skriving høyest.
- jeg har begynt å bruke yackpack i en 2. klasse engelsk, men det er foreløpig belemret med en del tekniske bugs. Det er synd hvis vi ikke får mer fart på oppkobling og innlesning av meldinger, for pr. nå er det ikke bra nok til å bruke. Jeg sier synd, for det er i sine beste stunder et utmerket verkøy. Jeg må se meg om etter noe lignende hvis det ikke fungerer.

På arbeidsplassen min, KVT, skal vi denne våre sette fokus på dette med digitale verktøy. Målet er å finne den rette balansen mellom å se på data i klasserommet som et potensielt problem og å se på det som det eneste saliggjørende. Med god PC-dekning, nyttige verktøy og stadige drypp av kursing i nye applikasjoner, har jeg stor tro på at vi kan komme dit.

Det er uhyre inspirerende å følge med på andre læreres gode blogger om dette emnet, og det er inspirerende å se så mange som arbeider etter "delingsmodellen". Ikke alle trenger å finne opp hjulet hele tiden - i alle fall ikke det samme hjulet. I en arbeidsdag som for de fleste som arbeider med disse tingene, neppe preges av utpreget lediggang, tror jeg den riktige vegen å gå er å automatisere eller sambruke en del ting. Vi er alle gode til noe, og de fleste kan styre entusiasmen for andre. Hva er vel da bedre enn å hjelpe hverandre ved å legge ut opplegg, presentasjoner osv. til glede for andre lærere.

Planen er å jobbe enda mer intensivt med utprøving (gjerne i dokumentert form) av verktøy og produksjon av faglig materiale som kan være til nytte for flere enn meg. Så får vi de om tiden strekker til...

2008-08-05T10:43:00.000+02:00

IKT, ja. Web 2.0. Twitter, PhotoStory, blogging, delicious. Det å skulle orientere seg i det nye digitale landskapet er ikke uten videre enkelt. Trøsten er at heller ikke de fleste elebene er durkdrevne når det gjelder dette. Vi liker å tro at de kan alt, men erfaring tilsier at de kan mye om litt. Faktisk er det slik at behovet for opplæring og oppfølging underveis ikke må undervurderes.

Foran neste skoleår har jeg ambisjoner om å gjøre ganske radikal endringer i måten jeg underviser på. Nei, selvfølgelig skal ikke alle gamle koster kastes, men det å ta spranget ut i digitale læringsarenaer føles litt revolusjonerende. Heldigvis finnes det flere suksesshistorier og andre lærere deler villig sine erfaringer og opplegg (se f.eks. under godbiter i høyre marg).

2008-08-04T20:00:00.000+02:00

Blogg, ja. Den bølgen hedde jeg tenkt å la passere i fred i trygg forvissning om at det ville komme nye, men sånn kan det altså gå.